Cytostatikum.

ATC-nr.: L01B B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Merkaptopurin 20 mg, aspartam (E 951), natriumetyl- og natriummetylparahydroksybenzoat (E 214 og E 218), sukrose. Bringebærsmak.


Indikasjoner

Behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hos voksne, ungdom og barn.

Dosering

Behandlingen bør overvåkes av lege eller annet helsepersonell med erfaring fra behandling av ALL-pasienter.
Voksne, ungdom og barn: Dosen styres av nøye overvåket hematotoksisitet, og må justeres forsiktig og individuelt i samsvar med anvendt behandlingsprotokoll. Avhengig av behandlingsfase varierer start- og vedlikeholdsdosene vanligvis mellom 25-75 mg/m2 kroppsoverflateareal (BSA) pr. dag, men bør være betydelig lavere ved redusert eller manglende tiopurinmetyltransferaseaktivitet (TPMT), se Forsiktighetsregler.
25 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,29

6

0,3

0,30-0,36

8

0,4

0,37-0,43

10

0,5

0,44-0,51

12

0,6

0,52-0,60

14

0,7

0,61-0,68

16

0,8

0,69-0,75

18

0,9

0,76-0,84

20

1,0

0,85-0,99

24

1,2

1,0-1,16

28

1,4

1,17-1,33

32

1,6

1,34-1,49

36

1,8

1,50-1,64

40

2,0

1,65-1,73

44

2,2

50 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,23

10

0,5

0,24-0,26

12

0,6

0,27-0,29

14

0,7

0,30-0,33

16

0,8

0,34-0,37

18

0,9

0,40-0,44

20

1,0

0,45-0,50

24

1,2

0,51-0,58

28

1,4

0,59-0,66

32

1,6

0,67-0,74

36

1,8

0,75-0,82

40

2,0

0,83-0,90

44

2,2

0,91-0,98

48

2,4

0,99-1,06

52

2,6

1,07-1,13

56

2,8

1,14-1,22

60

3,0

1,23-1,31

64

3,2

1,32-1,38

68

3,4

1,39-1,46

72

3,6

1,47-1,55

76

3,8

1,56-1,63

80

4,0

1,64-1,70

84

4,2

1,71-1,73

88

4,4

75 mg/m2:

BSA (m2)

Dose (mg)

Volum (ml)

0,20-0,23

16

0,8

0,24-0,26

20

1,0

0,27-0,34

24

1,2

0,35-0,39

28

1,4

0,40-0,43

32

1,6

0,44-0,49

36

1,8

0,50-0,55

40

2,0

0,56-0,60

44

2,2

0,61-0,65

48

2,4

0,66-0,70

52

2,6

0,71-0,75

56

2,8

0,76-0,81

60

3,0

0,82-0,86

64

3,2

0,87-0,92

68

3,4

0,93-0,97

72

3,6

0,98-1,03

76

3,8

1,04-1,08

80

4,0

1,09-1,13

84

4,2

1,14-1,18

88

4,4

1,19-1,24

92

4,6

1,25-1,29

96

4,8

1,30-1,35

100

5,0

1,36-1,40

104

5,2

1,41-1,46

108

5,4

1,47-1,51

112

5,6

1,52-1,57

116

5,8

1,58-1,62

120

6,0

1,63-1,67

124

6,2

1,68-1,73

128

6,4

Veksling mellom tablett og mikstur: Merkaptopurin er også tilgjengelig i tablettform. Mikstur og tablett er ikke bioekvivalente med tanke på maks. plasmakonsentrasjon, og grundigere hematologisk overvåkning anbefales ved veksling mellom formuleringer. Kombinasjon med xantinoksidasehemmere: Allopurinol og andre xantinoksidasehemmere reduserer metabolismen av merkaptopurin. Ved samtidig bruk av allopurinol skal kun 1/4 av normal merkaptopurindose administreres. Andre xantinoksidasehemmere bør unngås.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Farmakokinetikk er ikke studert ved nedsatt leverfunksjon, og spesifikke doseanbefalinger kan ikke gis. Redusert startdose bør vurderes pga. potensiell redusert merkaptopurineliminering. Pasienten bør overvåkes nøye for doserelaterte bivirkninger. Merkaptopurin er hepatotoksisk. Nedsatt nyrefunksjon: Farmakokinetikk er ikke studert ved nedsatt nyrefunksjon, og spesifikke doseanbefalinger kan ikke gis. Redusert startdose bør vurderes pga. langsommere eliminering av merkaptopurin og dets metabolitter, og dermed større kumulativ effekt. Pasienten bør overvåkes nøye for doserelaterte bivirkninger. Eldre: Spesifikke studier er ikke utført. Overvåkning av lever- og nyrefunksjon anbefales, og dosereduksjon bør vurderes ved nedsatt funksjon.
Tilberedning/Håndtering: Miksturen må redispergeres før administrering ved å riste kraftig i 30 sekunder. 2 doseringssprøyter (én lilla sprøyte gradinndelt til 1 ml og én hvit sprøyte gradinndelt til 5 ml) er vedlagt i pakningen for nøyaktig oppmåling av dosen. Lege eller sykepleier bør vise pasient eller omsorgsperson hvilken sprøyte som skal brukes for å sikre riktig volum.
Administrering: Tas oralt. Bør tas om kvelden, pga. døgnvariasjon i farmakokinetikk og effekt. Tas konsekvent med eller uten mat. Skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter inntak av melk eller andre meieriprodukter. Pasienten bør drikke vann etter inntak, for å sikre nøyaktig og konsistent dosetilførsel.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Samtidig bruk av gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Omsorgspersoner bør unngå at miksturen kommer i kontakt med hud eller slimhinner. Ved kontakt med hud eller slimhinner, må området vaskes umiddelbart og grundig med såpe og vann. Cytotoksisitet og hematologisk overvåkning: Behandling gir benmargssuppresjon med leukopeni og trombocytopeni og, i sjeldnere tilfeller, anemi. Hematologiske parametre bør overvåkes nøye under behandlingen. Leukocytt- og trombocyttnivå fortsetter å falle etter at behandlingen stanses, og behandlingen bør avbrytes umiddelbart ved første tegn på unormalt stort fall. Benmargssuppresjonen er reversibel ved tidlig nok seponering. Arvelig mangel på TPMT-enzymaktivitet: Pasienter med nedarvet liten eller ingen TPMT-aktivitet har risiko for alvorlig toksisitet (rask utvikling av benmargssuppresjon) ved tradisjonelle merkaptopurindoser, og stor dosereduksjon er vanligvis nødvendig. TPMT-genotyping eller -fenotyping kan brukes til å identifisere fraværende eller redusert TPMT-aktivitet. TMPT-testing er ikke påvist å identifisere alle risikopasienter, og nøye hematologisk overvåkning er derfor nødvendig. Optimal startdose ved homozygot mangel er ikke påvist. Problemet med redusert TPMT-aktivitet kan forsterkes ved samtidig administrering av TPMT-hemmere, som olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin. Mulig sammenheng mellom redusert TPMT-aktivitet og sekundær leukemi og myelodysplasi er rapportert ved bruk av merkaptopurin i kombinasjon med andre cytotoksika. Immunsuppresjon: Immunisering ved vaksinering med levende organismer kan gi infeksjon hos immunkompromitterte verter, og immunisering med levende vaksiner er derfor ikke anbefalt. Hepatotoksisitet: Merkaptopurin er hepatotoksisk, og leverfunksjonstester bør overvåkes ukentlig. Hyppigere overvåkning kan være nødvendig ved eksisterende leversykdom, eller ved samtidig bruk av annen potensielt hepatotoksisk terapi. Pasienten bør informeres om å seponere merkaptopurin umiddelbart ved tegn på gulsott. Nyretoksisitet: Under remisjonsinduksjon, når det oppstår rask cellelyse, må urinsyrenivåene i blod og urin overvåkes, da hyperurikemi og/eller hyperurikosuri kan utvikles, med risiko for urinsyrenefropati. Hydrering og urinalkalisering kan minimere potensielle nyrekomplikasjoner. Mutagenitet og karsinogenitet: Økning i kromosomavvik i perifere lymfocytter er sett hos leukemipasienter, hos én pasient med nyrecellekarsinom, og hos pasienter med kronisk nyresykdom behandlet med doser på 0,4-1,0 mg/kg/dag. Merkaptopurin er potensielt karsinogent. Teoretisk risiko for karsinogenese bør vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder aspartam som er fenylalaninkilde. Kan være skadelig ved fenylketonuri. Inneholder også natriumetyl- og natriummetylparahydroksybenzoat, som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinkede). Inneholder sukrose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltoseinsuffisiens. Langtidsbruk øker faren for karies og tilstrekkelig tannhygiene er viktig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B B02
Administrering sammen med mat kan gi redusert systemisk eksponering, men det er lite trolig at dette har klinisk signifikans. Tas i standardisert relasjon til måltid. Melk eller andre meieriprodukter inneholder xantinoksidase, som metaboliserer merkaptopurin. Miksturen skal derfor ikke tas sammen med melk eller andre meieriprodukter. Samtidig administrering av gulfebervaksine er kontraindisert, pga. risikoen for dødelig sykdom hos immunkompromitterte. Vaksinasjon med andre levende vaksiner anbefales ikke til immunkompromitterte. Hemming av antikoagulanteffekten til warfarin er rapportert. Grundigere overvåkning av INR anbefales når orale antikoagulanter administreres samtidig med merkaptopurin. Cytotoksiske midler kan redusere fenytoinabsorpsjonen i tarm. Nøye overvåkning av serumnivået av fenytoin anbefales. Det er mulig at nivåene av andre antiepileptika også kan endres. Serumnivåene av antiepileptika bør overvåkes nøye under behandling med merkaptopurin, og dosejusteringer foretas som nødvendig. Allopurinol reduserer metabolismen av merkaptopurin via xantinoksidase. Ved samtidig bruk av allopurinol skal kun 1/4 av normal merkaptopurindose administreres. Andre xantinoksidasehemmere, som febuksostat, kan også hemme merkaptopurinmetabolismen, og samtidig administrering anbefales ikke, pga. utilstrekkelige data vedrørende dosereduksjon. Aminosalisylatderivater (f.eks. olsalazin, mesalazin eller sulfasalazin) hemmer TPMT-enzymet, og bør administreres med forsiktighet ved samtidig bruk av merkaptopurin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Evidensen for teratogenisitet hos mennesker er tvetydig. Både seksuelt aktive menn og kvinner bør bruke effektiv prevensjon under behandling, og i minst 3 måneder etter siste dose. Dyrestudier antyder embryotoksiske og embryoletale effekter. Bør ikke gis ved graviditet, eller til kvinner som kan bli gravide, uten grundig nytte-risikovurdering. Premature fødsler og lav fødselsvekt er rapportert etter eksponering av moren. Medfødte misdannelser og spontanaborter er rapportert etter eksponering av mor eller far. Multiple medfødte misdannelser er rapportert etter merkaptopurinbehandling av moren i kombinasjon med andre kjemoterapimidler. En nyere epidemiologisk rapport tyder på at det ikke er økt risiko for tidlig fødsel, lav fødselsvekt ved termin eller medfødte misdannelser etter eksponering under graviditeten. Nyfødte barn eksponert for merkaptopurin under graviditeten bør følges opp mht. forstyrrelser i hematologi og immunsystem.
Amming: Merkaptopurin er identifisert i colostrum og morsmelk ved azatioprinbehandling, og kvinner som får merkaptopurin bør derfor ikke amme.
Fertilitet: Effekten på fertiliteten er ukjent, men det finnes rapporter om vellykket unnfangelse (for både menn og kvinner) etter at pasienten har fått behandling som barn eller ungdom. Forbigående omfattende oligospermia er rapportert etter eksponering i kombinasjon med kortikosteroider.
Merkaptopurin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Benmargssuppresjon, leukopeni og trombocytopeni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Stomatitt, diaré, oppkast, kvalme. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt1, munnsår. Immunsystemet: Artralgi, hudutslett, legemiddelfeber. Lever/galle: Hepatisk nekrose. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Alopesi. Immunsystemet: Ansiktsødem. Kjønnsorganer/bryst: Forbigående oligospemi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Sårdannelse i tarmen. Svulster/cyster: Sekundær leukemi og myelodysplasi. 1Rapportert ved ikke anbefalt behandling av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Gastrointestinale effekter, inkl. kvalme, oppkast og diaré, kan være tidlige symptomer på overdose. Størst toksisk effekt på benmargen, noe som fører til myelosuppresjon. Hematologisk toksisitet vil trolig være mer uttalt ved kronisk overdose enn ved ett enkelt inntak. Leverdysfunksjon og gastroenteritt kan også oppstå. Risikoen for overdose øker når xantinoksidasehemmere gis samtidig med merkaptopurin.
Behandling: Blodbildet bør overvåkes nøye og generelle støttetiltak, sammen med egnet blodoverføring, igangsettes om nødvendig. Aktive tiltak (som bruk av aktivt kull eller ventrikkeltømming) er muligens ikke effektive, med mindre prosedyren kan gjennomføres innen 60 minutter etter inntak.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01B B02

Egenskaper

Klassifisering: Purinanalog.
Virkningsmekanisme: Merkaptopurin er et inaktivt prodrug som virker som en purinantagonist, men krever celleopptak og intracellulær anabolisme til tioguaninnukleotider for cytotoksisitet. Merkaptopurinmetabolitter hemmer de novo-purinsyntesen og purinnukleotide interkonversjoner. Tioguaninnukleotidene er også innlemmet i nukleinsyrer, og bidrar til cytotoksisk effekt. Kryssresistens finnes vanligvis mellom merkaptopurin og tioguanin.
Absorpsjon: Biotilgjengeligheten viser betydelig individuell variasjon, noe som trolig skyldes førstepassasjemetabolisme. Ved sammenligning av mikstur og tabletter er formuleringene bioekvivalente mht. AUC, men ikke Cmax. Gjennomsnittlig Cmax for mikstur er 39% (22-58%) høyere enn for tabletter.
Fordeling: Det går lite merkaptopurin over i cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Merkaptopurin: 90 ± 30 minutter. Aktive metabolitter: Ca. 5 timer.
Metabolisme: Den intracellulære anabolismen av merkaptopurin katalyseres av flere enzymer, og det dannes til slutt tioguaninnukleotider (TGN), men en rekke mellomstadier av TGN dannes underveis.
Utskillelse: Tilsynelatende clearance er 4832 ± 2562 ml/minutt/m2. Den inaktive metabolitten 6-tiourinsyre utskilles i urin. Ca. 7% utskilles uendret innen 12 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter anbrudd: 56 dager.

Sist endret: 05.03.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xaluprine, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml100 ml (flaske)
164324
H-resept
-
2540,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

all (akutt lymfatisk leukemi): Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.