Von Willebrands faktor og koagulasjonsfaktor VIII.

ATC-nr.: B02B D06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B02B D02
Koagulasjonsfaktor VIII
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 B02B D10
Von Willebrands faktor
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 IE/500 IE og 1000 IE/1000 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Von Willebrands faktor (human) (VWF) 500 IE, resp. 1000 IE, koagulasjonsfaktor VIII (human) (FVIII) 500 IE, resp. 1000 IE, natriumklorid, glysin, sukrose, natriumsitrat, kalsiumklorid. II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker med 0,1% polysorbat 80. Aktivitet etter rekonstituering med 5 ml, resp. 10 ml oppløsningsvæske er ca. 100 IE/ml VWF og 100 IE/ml FVIII. Spesifikk aktivitet er ca. ≥67 IE VWF:RCo/mg protein og ca. ≥67 IE FVIII:C/mg protein.


Indikasjoner

Von Willebrands sykdom: Forebygging og behandling av blødning eller blødning i forbindelse med kirurgi ved von Willebrands sykdom, når behandling med desmopressin (DDAVP) alene ikke har effekt eller er kontraindisert. Hemofili A: Behandling og profylakse av blødning hos pasienter med hemofili A (medfødt FVIII-mangel).

Dosering

Navn og batchnr. bør registreres hver gang preparatet gis. Behandling bør finne sted under tilsyn av lege med erfaring i behandling av koagulasjonssykdommer.
Von Willebrands sykdom: Forholdet mellom VWF:RCo og FVIII:C er ca. 1:1. 1 IE/kg kroppsvekt VWF:RCo og FVIII:C gir generelt en økning i plasmanivå på 1,5-2% av normalaktivitet for det respektive proteinet. Vanligvis er ca. 20-50 IE Wilate/kg kroppsvekt nødvendig for adekvat hemostase. Dette forhøyer VWF:RCo og FVIII:C med ca. 30-100%. En startdose på 50-80 IE pr. kg kan være nødvendig, spesielt ved von Willebrands sykdom type 3, der opprettholdelse av adekvate plasmanivåer kan kreve høyere doser enn ved andre typer von Willebrands sykdom. Forebygging av blødning ved kirurgi/alvorlige traumer: Gis 1-2 timer før det kirurgiske inngrepet. Nivåene bør være VWF:RCo ≥60 IE/dl (≥60%) og FVIII:C ≥40 IE/dl (≥40%). En adekvat dose bør readministreres hver 12.-24. time. Dose og behandlingsvarighet avhenger av klinisk tilstand, blødningstype og alvorlighetsgrad, samt VWF:RCo- og FVIII:C-nivå. Ved forhøyet nivå av FVIII i plasma bør dosereduksjon og/eller forlenget doseintervall vurderes, ev. bruk av VWF-preparater med lavt FVIII-innhold. Langvarig profylakse: Doser på 20-40 IE/kg gis 2-3 ganger pr. uke. I enkelte tilfeller, f.eks. ved gastrointestinal blødning, kan høyere doser være nødvendig.
Hemofili A: Dose og behandlingsvarighet avhenger av hvor alvorlig FVIII-mangelen er, blødningsomfang, lokalisering, samt klinisk tilstand. 1 IE FVIII-aktivitet er ekvivalent med mengden FVIII i 1 ml normalt humant plasma. Behandling ved behov: Beregning av ønsket FVIII-dose er basert på empiriske data som viser at 1 IE FVIII:C/kg kroppsvekt øker plasmanivået med 1,5-2% av normal aktivitet. Beregning av nødvendig dose: Nødvendig dose IE = kroppsvekt (kg) × ønsket økning i FVIII (%) (IE/dl) × 0,5 IE/kg. Mengde og doseringshyppighet bør alltid vurderes individuelt iht. klinisk effekt. Veiledning for dosering ved blødninger og kirurgi: Ved følgende blødningstilstander bør FVIII:C ikke komme under angitt plasmanivå i den aktuelle perioden:

Grad av blødning/type kirurgisk inngrep

FVIII-nivå som kreves (%) (IE/dl)

Doseringshyppighet/behandlingsvarighet

Blødning:

 

 

Tidlig hemartrose, muskelblødning eller oral blødning

20-40

Gjenta hver 12.-24. time. Minst 1 dags behandling, inntil blødningsepisoden (indikert ved smerte) har opphørt eller tilstanden er leget.

Mer omfattende hemartrose, muskelblødning eller hematom

30-60

Gjenta infusjon hver 12.-24. time i 3-4 dager eller mer, inntil smerte og funksjonsnedsettelse har opphørt.

Livstruende blødninger

60-100

Gjenta infusjon hver 8.-24. time inntil den livstruende tilstanden har opphørt.

Kirurgi:

 

 

Mindre inngrep, inkl. tanntrekking

30-60

Gjenta hver 24. time, minst 1 dags behandling, inntil tilstanden er leget.

Større inngrep

80-100 (pre- og postoperativt)

Gjenta infusjon hver 8.-24. time inntil tilfredsstillende sårheling. Fortsett deretter behandlingen i minst 7 dager for å opprettholde en FVIII-aktivitet på 30-60% (IE/dl).

Langvarig profylakse mot blødninger ved alvorlig hemofili A: 20-40 IE/kg bør gis med 2-3 dagers intervall. I noen tilfeller, spesielt hos yngre, kan høyere doser/hyppigere dosering være nødvendig. Kontinuerlig infusjon: Clearance bør estimeres ved farmakokinetikkanalyse før kirurgisk inngrep. Beregning av initial infusjonshastighet: Infusjonshastighet (IE/kg/time) = clearance (ml/kg/time) × ønsket steady state-nivå (IE/ml). Etter de 24 første timene med kontinuerlig infusjon bør clearance beregnes på nytt vha. steady state-ligningen med målt nivå og kjent infusjonshastighet. FVIII:C bør måles under behandlingen for å bestemme dose og hyppighet av gjentatte infusjoner. Spesielt ved større kirurgiske inngrep kreves nøye oppfølging vha. koagulasjonsanalyser (FVIII:C). Det kan være individuell variasjon i respons på behandlingen (forskjeller i t1/2 og hvor mye som gjenfinnes (recovery)).
Spesielle pasientgrupper: Barn <6 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres i medfølgende oppløsningsvæske, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler eller administreres sammen med andre preparater via samme infusjonssett. Bruk kun medfølgende injeksjons-/infusjonssett. Rekonstituert oppløsning bør brukes umiddelbart. Kun til engangsbruk. Hele innholdet bør administreres.
Administrering: Se pakningsvedlegg. Rekonstituert oppløsning gis som i.v. injeksjon. Injeksjons-/infusjonshastighet bør ikke overskride 2-3 ml/minutt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Pasienten må overvåkes nøye og observeres mht. symptomer på ev. allergiske overfølsomhetsreaksjoner under hele infusjonen. Pasienten bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generalisert urticaria, sammensnøring i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylaksi, og rådes til å avbryte behandlingen umiddelbart og kontakte lege ved slike symptomer. Ved sjokk skal medisinsk behandling for sjokk igangsettes. Kan inneholde spor av andre proteiner. Infeksjoner pga. overføring av smittestoffer kan ikke utelukkes fullstendig, men risikoen er redusert ved utvelgelse av blodgivere, testing av hver tapping og plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører. Metoder for inaktivering/fjerning av ev. virus under produksjonsprosessen er effektive mht. inaktivering av hiv, hepatitt A, B og C, men kan ha begrenset effekt mot parvovirus B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig for gravide (fosterinfeksjon) og ved immunsvikt eller økt erytropoese (f.eks. hemolytisk anemi). Ved gjentatt/regelmessig bruk bør vaksinering mot hepatitt A og B vurderes. Von Willebrands sykdom: Kontinuerlig behandling kan gi kraftig økning i FVIII:C. Plasmanivået av FVIII:C bør overvåkes for å unngå vedvarende for høyt plasmanivå av FVIII:C, noe som kan øke risikoen for trombotiske episoder, spesielt ved kjente kliniske og laboratoriemessige risikofaktorer. Pasienter i risikogruppen må derfor overvåkes for tidlige tegn på trombose. Profylakse mot venetrombose bør igangsettes i samsvar med gjeldende anbefalinger. Pasienter med von Willebrands sykdom, spesielt type 3, kan utvikle nøytraliserende antistoffer mot VWF. Hvis forventet VWF:RCo-plasmaaktivitet ikke nås, eller blødningen ikke kan kontrolleres med adekvat dose samt ved anafylaktiske reaksjoner, bør det testes for antistoffer. Ved høyt antistoffnivå kan VWF-behandlingen være uten effekt, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hemostatisk sykdom. Hemofili A: Dannelse av inhibitorer (nøytraliserende antistoffer) mot FVIII er kjent komplikasjon. Inhibitorene er vanligvis immunglobulin G rettet mot FVIIIs prokoagulerende aktivitet, kvantifisert i Bethesda-enheter (BE)/ml plasma. Risiko for inhibitorutvikling korrelerer med sykdommens alvorlighetsgrad samt eksponering for FVIII, og er størst de 20 første eksponeringsdagene. I sjeldne tilfeller kan inhibitorer dannes etter de 100 første eksponeringsdagene. Tilbakevendende inhibitorer (lavt titer) er sett etter bytte av FVIII-preparat hos tidligere behandlede pasienter med >100 eksponeringsdager, og som tidligere har utviklet inhibitorer. Nøye overvåking anbefales etter bytte av preparat. Klinisk relevans av inhibitorutvikling avhenger av titer. Inhibitorer med lavt titer (midlertidig eller vedvarende) utgjør en mindre risiko for utilstrekkelig klinisk respons enn inhibitorer med høyt titer. Generelt bør alle som behandles med FVIII overvåkes nøye for utvikling av inhibitorer vha. hensiktsmessig klinisk observasjon og laboratorietester. Hvis forventet FVIII-aktivitet i plasma ikke nås, eller blødning ikke kontrolleres med passende dose, skal det testes for FVIII-inhibitor. Ved høye inhibitornivåer vil behandling med FVIII muligens ikke ha effekt, og annen behandling må vurderes. Behandling av slike pasienter skal ledes av leger med erfaring i behandling av hemofili og FVIII-inhibitorer. Erfaring hos tidligere ubehandlede pasienter er begrenset. Ved kontrollert natriumdiett må natriuminnholdet tas i betraktning (inntil 2,55 mmol (58,7 mg) pr. hetteglass for 500 IE/500 IE, inntil 5,1 mmol (117,3 mg) pr. hetteglass for 1000 IE/1000 IE).

Graviditet, amming og fertilitet

Erfaring mangler. Bør kun brukes under graviditet og amming hvis det er helt nødvendig. Det bør tas i betraktning at fødsel medfører økt blødningsrisiko.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: FVIII-inhibering (hos tidligere ubehandlede pasienter). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: FVIII-inhibering (hos tidligere behandlede pasienter). Immunsystemet: Overfølsomhets- og allergiske reaksjoner, inkl. angioødem, brennende/stikkende følelse på infusjonsstedet, frysninger, flushing, generalisert urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, rastløshet, takykardi, sammensnøring i brystet, kribling, oppkast, hvesing. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Feber. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: VWF-inhibering, oppstår i nær forbindelse med anafylaktiske reaksjoner. Ved anafylaktiske reaksjoner bør det testes for antistoffer. Sykehus spesialisert innen hemofili bør kontaktes. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ikke rapportert. Tromboemboliske hendelser kan forekomme ved betydelig overdosering.

Egenskaper

Klassifisering: Koagulasjonsfaktorene FVIII og VWF i kombinasjon.
Virkningsmekanisme: Von Willebrands sykdom: Virker som endogent FVIII/VWF. VWF gjenoppretter plateadhesjon til vaskulært subendotel der det er karskade og gir primær hemostase i form av kortere blødningstid. VWF gir i tillegg forsinket korreksjon av FVIII-mangelen ved at FVIII stabiliseres og unngår rask degradering. Hemofili A: Virker som endogent FVIII/VWF.
Fordeling: Ved hemofili A forblir ca. 2/3-3/4 FVIII i sirkulasjonen. Nivået av FVIII:C som nås i plasma bør være 80-120% av forventet FVIII:C. FVIII:C i plasma reduseres etter 2-fasisk eksponentiell modell. I initiell fase fordeles FVIII mellom intravaskulært rom og kroppsvæsker med t1/2 i plasma på 3-6 timer.
Halveringstid: T1/2 i den 2. fasen er gjennomsnittlig 15 timer (8-18 timer), tilsv. biologisk t1/2.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Kan oppbevares ved romtemperatur (høyst 25°C) i 2 måneder. Hetteglass oppbevares i ytterkartongen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 06.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Wilate, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 IE/500 IE1 sett (hettegl.)
417307
H-resept
-
3543,10CSPC_ICON
1000 IE/1000 IE1 sett (hettegl.)
407358
H-resept
-
6976,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

venetrombose (veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.