Votubia

Proteinkinasehemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

L01X E10

Everolimus

PNEC: 0,0014 μg/liter

Salgsvekt: 0,75681 kg

Miljørisiko: Bruk av everolimus gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Everolimus har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Everolimus brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 17.01.2017) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg, 3 mg og 5 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Everolimus 2 mg, resp. 3 mg og 5 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.

TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Tabletter: Behandling av voksne med nyreangiomyolipom assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med risiko for komplikasjoner (basert på faktorer som tumorstørrelse eller tilstedeværelse av aneurisme, eller tilstedeværelse av multiple eller bilaterale tumorer), men som ikke krever umiddelbar operasjon. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i totalt angiomyolipomvolum. Dispergerbare tabletter: Behandling av pasienter ≥2 år hvis refraktære partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, er assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC). Dispergerbare tabletter og tabletter: Behandling av pasienter med subependymal gigantcelleastrocytom (SEGA) assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med behov for terapeutisk intervensjon, men som ikke kan opereres. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i SEGA-volum.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med TSC og terapeutisk legemiddelmonitorering. Behandlingen bør fortsette så lenge man ser en klinisk nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet.
Nyreangiomyolipom assosiert med TSC: Anbefalt dose 10 mg 1 gang daglig.
SEGA assosiert med TSC: Forsiktig dosetitrering kan være nødvendig for å oppnå optimal terapeutisk effekt. Tolererbar og effektiv dose vil variere fra pasient til pasient. Samtidig behandling med antiepileptika vil kunne påvirke everolimusmetabolismen og bidra til variasjon. Individuell dosering basert på kroppsoverflate (BSA) ved hjelp av Dubois-formel, der benevningen for vekt (W) er kg og for høyde (H) er cm: BSA = (W^0,425 × H^0,725) × 0,007184. Anbefalt startdose for voksne og barn ≥3 år er 4,5 mg/m². En høyere startdose på 7 mg/m² er anbefalt for barn 1-<3 år. Ulike styrker kan kombineres for å oppnå ønsket dose. Tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod bør måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 2,5 mg for å oppnå den ønskede bunnkonsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan baseres på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 2,5 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå ønsket konsentrasjon >nedre C_min-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 5 mg (økning på 2,5 mg fra nåværende daglige dose). I de tilfeller hvor den endrede dosen ikke er et multiplum av 2,5 mg, bør det avrundes til neste tilgjengelige tablettstyrke. Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet. Ved stabil dose bør bunnkonsentrasjoner monitoreres så lenge behandlingen varer, hver 3.-6. måned ved endringer i kroppsoverflate, eller hver 6.-12. måned ved stabil kroppsoverflate. Dispergerbare tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 1-4 mg for å oppnå den ønskede konsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan basered på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 4 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå en ønsket konsentrasjon >nedre C_min-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 8 mg (økning på 4 mg fra nåværende daglige dose). Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet.
TSC med refraktære anfall: Anbefalt startdose for behandling av anfall:

Alder	Startdose uten samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor	Startdose med samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor
<6 år	6 mg/m²	9 mg/m²
≥6 år	5 mg/m²	8 mg/m²

Ulike styrker dispergerbare tabletter kan kombineres for å oppnå ønsket dose. Doseringsanbefalinger hos barn med anfall er de samme som hos voksne, bortsett fra i aldersgruppen 2-<6 år, og ved nedsatt leverfunksjon. Ved stabil dose hos pasienter som har TSC med refraktære anfall og SEGA bør bunnkonsentrasjoner monitoreres så lenge behandlingen varer, hver 3.-6. måned ved endringer i kroppsoverflate, eller hver 6.-12. måned ved stabil kroppsoverflate.
Bytte av legemiddelform: Tabletter og dispergerbare tabletter kan ikke brukes om hverandre, og skal ikke kombineres for å oppnå ønsket dose. Ved bytte av legemiddelform skal dosen justeres til nærmeste styrke i mg for den nye legemiddelformen, og bunnkonsentrasjonen av everolimus bør måles minst 1 uke senere.
Dosejustering ved bivirkninger: Dosereduksjon og/eller midlertidig doseavbrudd kan være nødvendig for å håndtere alvorlige eller ikke‑tolererbare bivirkninger. Ved grad 1-bivirkninger er dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Ved dosereduksjon er anbefalt dose ca. 50% lavere enn forutgående daglig dose. For dosereduksjoner under laveste tilgjengelige styrke bør dosering annenhver dag vurderes. Anbefalinger ved dosereduksjon ved spesifikke bivirkninger:

Bivirkning	Dosejustering
Ikke-infeksiøs pneumonitt:
Grad 2¹	Vurder å avbryte behandlingen inntil symptomene forbedres til grad ≤1. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Seponer behandlingen ved manglende forbedring innen 4 uker.
Grad 3¹	Behandlingsavbrudd inntil symptomer forbedres til grad ≤1. Vurder restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår, vurder seponering.
Grad 4¹	Seponer preparatet.
Stomatitt:
Grad 2¹	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis stomatitten går tilbake til grad 2, avbryt dosen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Grad 3¹	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Grad 4¹	Seponer preparatet.
Andre ikke-hematologiske toksisiteter (unntatt metabolske hendelser):
Grad 2¹	Ingen dosejustering nødvendig ved tolererbar toksisitet. Ved utolererbar toksisitet, midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis toksisiteten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Grad 3¹	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Vurder å starte opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår må seponering vurderes.
Grad 4¹	Seponer preparatet.
Metabolske hendelser (f.eks. hyperglykemi, dyslipidemi):
Grad 2¹	Ingen dosejustering nødvendig.
Grad 3¹	Midlertidig doseavbrudd. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Grad 4¹	Seponer preparatet.
Trombocytopeni:
Grad 2¹ (<75, ≥50 × 10⁹/liter)	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 10⁹/liter). Start opp igjen med samme dose.
Grad 3¹ og 4¹ (<50 × 10⁹/liter)	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 10⁹/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Nøytropeni:
Grad 2¹ (≥1 × 10⁹/liter)	Ingen dosejustering nødvendig.
Grad 3¹ (<1, ≥0,5 × 10⁹/liter)	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 10⁹/liter). Start opp igjen med samme dose.
Grad 4¹ (<0,5 × 10⁹/liter)	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 10⁹/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Febril nøytropeni:
Grad 3¹	Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1,25 × 10⁹/liter) og ingen feber. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere.
Grad 4¹	Seponer preparatet.

¹Gradering er basert på National Cancer Institute (NCI) sine felles kriterier for terminologi ved uønskede hendelser (CTCAE) v3.0.
Terapeutisk monitorering: Terapeutisk monitorering av everolimusblodkonsentrasjonen vha. en validert metode kreves hos pasienter som behandles for SEGA og bør vurderes for pasienter som behandles for TSC. Bunnkonsentrasjonen bør måles minst 1 uke etter 1. dose, etter hver doseendring, etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-hemmere eller etter enhver forandring i leverfunksjon (Child-Pugh). Bunnkonsentrasjoner bør måles 2-4 uker etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-induktorer.

Glemt dose: Ved glemt dose skal ikke dobbel dose tas, men den neste forskrevne dosen tas som vanlig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Nyreangiomyolipom assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke dokumentert. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): Anbefalt startdose er 7,5 mg. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): Anbefalt startdose er 5 mg. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom effekt oppveier risiko, maks. dose er 2,5 mg. Dosejustering bør gjøres dersom Child-Pugh-status endres. SEGA assosiert med TSC: Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Voksne >18 år: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): 75% av anbefalt startdose. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): 50% av anbefalt startdose. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun dersom mulig nytte oppveier risiko. 25% av anbefalt dose (avrundet til nærmeste styrke) skal ikke overskrides. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn: SEGA assosiert med TSC: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <1 år er ikke dokumentert. Potensial for forsinket vekst/utvikling ved langtidsbehandling er ukjent. TSC med refraktære anfall: Sikkerhet, effekt og farmakokinetisk profil hos barn <2 år er ikke dokumentert. Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering: Tas oralt 1 gang daglig til samme tid hver dag. Skal tas konsekvent med eller uten mat. Dispergerbare tabletter: Skal kun tas som suspensjon og skal ikke svelges hele, tygges eller knuses. Suspensjonen kan klargjøres i en oral sprøyte eller et lite glass og må administreres umiddelbart, se pakningsvedlegg. Dersom suspensjonen ikke gis innen 60 minutter etter klargjøring skal den kastes og en ny suspensjon klargjøres. Kun vann kan brukes som væske. Det er viktig at hele dosen inntas. Tabletter: Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges eller knuses. Pasienter med TSC som har SEGA og som ikke kan svelge tabletter kan løse opp tabletten(e) i et glass med ca. 30 ml vann ved å røre forsiktig til tabletten(e) er helt oppløst (ca. 7 minutter), og innta blandingen umiddelbart. Etter at oppløsningen er drukket opp skal enhver rest bli refordelt i samme vannmengde og drikkes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller rapamycinderivater.

Forsiktighetsregler

Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er svært vanlig hos pasienter som bruker everolimus ved langtkommet nyrecellekarsinom (RCC). Noen alvorlige, og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen ikke-infeksiøs pneumonitt bør vurderes ved uspesifikke respiratoriske symptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner, neoplastiske eller andre ikke-legemiddelrelaterte årsaker er ekskludert. Dersom ikke-infeksiøs pneumonitt er en differensialdiagnose bør opportunistiske infeksjoner, som pneumocystis jiroveci (carinii), utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få eller ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner, kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere, avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller pneumocystis jiroveci (carinii) pneumoni (PJP/PCP) og virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av hepatitt B-virus er sett. Noen infeksjoner har vært alvorlige og i noen tilfeller fatale. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og avbrudd eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før everolimusbehandling igangsettes. Dersom invasiv systemisk soppinfeksjon diagnostiseres, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. Det er sett tilfeller av PJP/PCP, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk av kortikosteroider eller andre immunsuppressiver. PJP-/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider/andre immunsuppressiver. Hypersensitivitetsreaksjoner er observert. Stomatitt, inkl munnsår og oral mukositt, er vanlig. Alkoholfritt munnvann med kortikosteroid gitt profylaktisk (hos voksne) og/eller terapeutisk, kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de 8 første ukene. Preparater som inneholder alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør unngås, da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Monitorering og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt hos pasienter som behandles med steroider. Økning av serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er rapportert. Alvorlige tilfeller av blødninger, noen med fatalt utfall, er rapportert for everolimus under onkologibehandling. Forsiktighet anbefales, spesielt ved samtidig behandling med virkestoff kjent for å påvirke blodplatefunksjonen eller som kan øke risikoen for blødning, samt hos pasienter med tidligere blødningssykdommer. Vær på vakt for tegn eller symptomer på blødning gjennom hele behandlingsperioden, spesielt ved flere risikofaktorer for blødning. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urinen eller serumkreatinin, anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Tilfeller av nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt, noen med fatalt utfall, er observert. Nyrefunksjonen bør monitoreres, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risikoen for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Hyperglykemi er rapportert. Måling av fastende serumglukose anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Hyppigere målinger anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll oppnås før behandlingsoppstart. Dyslipidemi er rapportert. Måling av blodkolesterol og triglyserider før oppstart av behandling og deretter regelmessig, i tillegg til administrering av dertil egnet medisinsk behandling er anbefalt. Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er rapportert. Fullstendig blodtelling anbefales før oppstart av behandling og deretter periodisk. Everolimus bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon, pga. svekket sårheling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E10
Everolimus er CYP3A4-substrat, substrat og moderat hemmer av P-gp. Absorpsjon og eliminasjon kan påvirkes av substanser som påvirker CYP3A4 og/eller P-gp. Samtidig behandling med potente CYP3A4-/P-gp-hemmere anbefales ikke. Dersom slik behandling er nødvendig, kan dosen reduseres til 5 mg eller 2,5 mg ved nyreangiomyolipom assosiert med TSC, og daglig everolimusdose reduseres med ca. 50% ved SEGA assosiert med TSC. Ytterligere dosereduksjon kan være nødvendig for å håndtere bivirkninger. Bunnkonsentrasjon av everolimus bør måles minst 1 uke etter oppstart av moderat CYP3A4-/P-gp-hemmer. Dersom behandling med moderat hemmer avsluttes, vurder en utvaskingsperiode på minst 2-3 dager (gjennomsnittlig elimineringstid for de vanligst brukte moderate hemmere) før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes minst 1 uke senere. Kombinasjon med grapefruktjuice eller annen mat som påvirker CYP3A4/P-gp bør unngås. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer bør unngås. Pasienter som samtidig behandles med potente CYP3A4-induktorer vil kunne behøve en høyere everolimusdose, og ved nyreangiomyolipom assosiert med TSC bør dosen økes til 20 mg med en økning på 5 mg om gangen (på dag 4 og 8). Ved SEGA assosiert med TSC bør dosen titreres opp til bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Ved konsentrasjon <5 ng/ml, kan daglig dose økes med 2,5 mg for tabletter og 1-4 mg for dispergerbare tabletter hver 2. uke, ved å sjekke bunnivå og vurdere tolerabiliteten før dosen økes. Pasienter med anfall som samtidig får sterke CYP3A4-induktorer har behov for en høyere everolimusstartdose for å oppnå bunnkonsentrasjoner på 5-15 ng/ml. Tillegg av en annen sterk CYP3A4-induktor samtidig krever ikke nødvendigvis ytterligere dosejustering. Vurder bunnivået av everolimus 2 uker etter oppstart av tilleggsinduktoren. Juster om nødvendig dosen trinnvis med 2,5 mg for tabletter eller 1-4 mg for dispergerbare tabletter, for å opprettholde ønsket bunnkonsentrasjon. Seponering av 1 eller flere sterke CYP3A4-induktorer krever ikke nødvendigvis ytterligere dosejustering. Vurder bunnivået av everolimus 2 uker etter seponering av 1 eller flere sterke CYP3A4-induktorer. Dersom behandling med alle potente CYP3A4-induktorer avsluttes, vurder en utvaskingsperiode på minst 3-5 dager før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Bunnkonsentrasjonen av everolimus bør sjekkes minst 2-4 uker senere. Johannesurt (prikkperikum) bør ikke brukes under everolimusbehandling. Dersom everolimus tas sammen med oralt administrerte CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu, bør pasienten monitoreres for uønskede hendelser som beskrevet i Felleskatalogteksten til det oralt administrerte CYP3A4-substratet. Ved samtidig bruk av antiepileptisk legemiddel med smalt terapeutisk vindu, bør pasienten monitoreres for uønskede hendelser som beskrevet i Felleskatalogteksten for antiepileptikumet, og dosejustering kan vurderes. Samtidig bruk med ACE-hemmere kan gi økt risiko for angioødem (f.eks. opphovning i luftveier eller tunge, med eller uten pustevansker). En tilleggseffekt på bivirkninger kan ikke utelukkes når everolimus gis i forbindelse med en ketogen diett. Bruk av levende vaksiner bør unngås. For barn med SEGA som ikke trenger øyeblikkelig behandling, anbefales det å fullføre barnevaksinasjonsprogrammet iht. lokale retningslinjer før oppstart av behandlingen.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske, inkl. embryotoksiske og føtotoksiske effekter.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming, og amming skal ikke startes før 2 uker etter siste dose.

Fertilitet: Om everolimus forårsaker sterilitet hos menn og kvinner er ukjent. Sekundær amenoré og assosiert ubalanse i LH/FSH er imidlertid observert hos kvinner. Fertile kvinner må bruke svært effektiv prevensjon under og inntil 8 uker etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter skal ikke forbys å forsøke å gjøre en kvinne gravid.

Everolimus

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Stomatitt, munnsår, aftøse sår, diaré, brekninger. Hud: Akne, utslett (erytematøst utslett). Infeksiøse: Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon, faryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, uregelmessig menstruasjon. Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, nedsatt appetitt. Øvrige: Pyreksi, fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, magesmerter, flatulens, munnsmerter, gastritt, sår på leppene, sår på tungen. Hjerte/kar: Hypertensjon, lymfeødem. Hud: Tørr hud, acneiform dermatitt, pruritus, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Mellomørebetennelse, cellulitt, streptokokkfaryngitt, viral gastroenteritt, gingivitt. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, vaginalblødning, ovariecyste. Luftveier: Neseblødning, pneumonitt. Nyre/urinveier: Proteinuri. Psykiske: Insomni, aggresjon, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hyperlipidemi, hypofosfatemi, hyperglykemi. Undersøkelser: Økning av laktatdehydrogenase i blod, LH-økning i blod, vekttap. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Smerter i tannkjøttet, glossitt. Hud: Angioødem, utslett (generalisert, makulopapuløst, flekkvist), erytem. Infeksiøse: Herpes zoster, sepsis, viral bronkitt. Kjønnsorganer/bryst: Forsinket menstruasjon. Luftveier: Pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Undersøkelser: FSH-økning i blod. Ukjent frekvens: Nyre/urinveier: Nyresvikt (inkl. fatalt), økt serumkreatinin. Øvrige: Hjertesvikt, lungeemboli, dyp venetrombose, svekket sårheling.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrensede data tilgjengelig. Støttende tiltak bør igangsettes. Det er svært viktig å undersøke blodnivået av everolimus ved mistanke om overdosering. Fjernes ikke via dialyse i relevant grad.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A18

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til det intracellulære proteinet FKBP-12 og danner et kompleks som hemmer aktiviteten av mTOR-kompleks-1 (mTORC1). Dette reduserer aktiviteten til S6 ribosomal proteinkinase (S6K1) og eukaryot elongeringsfaktor 4E-bindingsprotein (4EBP-1), og påvirker dermed translasjon av proteiner involvert i cellesyklus, angiogenese og glykolyse. Nivået av vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som potenserer angiogene prosesser i tumoren reduseres.

Absorpsjon: T_max 1-2 timer. Steady state nås innen 2 uker. Steady state kan oppnås tidligere hos pasienter <3 år. Måltider med høyt fettinnhold reduserer AUC og C_max med hhv. 22% og 54%. Måltider med lavt fettinnhold reduserer AUC med 32% og C_max med 42%.

Proteinbinding: Ca. 74%.

Fordeling: Blod-/plasmaratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseområdet 5-5000 ng/ml. Vd: 191 liter i sentralt kompartment og 517 liter i perifert kompartment.

Halveringstid: Ca. 30 timer.

Metabolisme: Everolimus er substrat for CYP3A4 og P-gp.

Utskillelse: 80% via feces, 5% via urin.

Sist endret: 28.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.06.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Votubia, DISPERGERBARE TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg	30 stk. (blister) 399306	H-resept -	12272,50	C	SPC_ICON
3 mg	30 stk. (blister) 467959	H-resept -	18320,70	C	SPC_ICON
5 mg	30 stk. (blister) 047018	H-resept -	27482,50	C	SPC_ICON

Votubia, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2,5 mg	30 stk. (blister) 068276	H-resept -	15346,90	C	SPC_ICON
5 mg	30 stk. (blister) 138514	H-resept -	27482,50	C	SPC_ICON
10 mg	30 stk. (blister) 549685	H-resept -	37544,70	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Effect of multiple-dose erythromycin on everolimus pharmacokinetics. Eur J Clin Pharmacol 2005
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre hemmere av CYP3A4, kan konstentrasjonen forventes å øke i størrelsesorden 2-3 ganger). Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak. Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av everoimus via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Afinitor SPC Certican Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Inaba T, et al. HIV protease inhibitors, saquinavir, indinavir and ritonavir: inhibition of CYP3A4-mediated metabolism of testosterone and benzoxazinorifamycin, KRM-1648, in human liver microsomes. Toxicol Lett 1997;93:215-9 Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Lam YW, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions of oral midazolam with ketoconazole, fluoxetine, fluvoxamine, and nefazodone. J Clin Pharmacol 2003;43:1274-82 Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av everolmus vil synke med 50-80 %. Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av everolimus via CYP3A4. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Afinitor SPC Certican Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kovarik JM, et al. Effect of multiple-dose erythromycin on everolimus pharmacokinetics. Eur J Clin Pharmacol 2005 Yeates RA, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interaction study between midazolam and the macrolide antibiotics, erythromycin, clarithromycin, and the azalide azithromycin. Int J Clin Pharmacol Ther 1997;35:577-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Anslagsvis 50-80% reduksjon av everolimus mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. SPC Noxafil www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Situasjonskriterium Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4-5 ganger). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Mange anti-HIV-midler induserer eller hemmer CYP3A4. Alternativer må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Lam YW, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions of oral midazolam with ketoconazole, fluoxetine, fluvoxamine, and nefazodone. J Clin Pharmacol 2003;43:1274-82 Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Amlodipin C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin C07F B12 - Nebivolol og amlodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C08C A01 - Amlodipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid C09D B01 - Valsartan og amlodipin C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Amlodipin kan hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Norvasc
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av everolimus via p-glykoprotein i tarmvegg/galle. I tillegg muligens nedsatt metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil kunne være minst 50 % lavere i kombinasjon med ciklosporin Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefunkjsonen og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin og everolimus. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brandhorst G, Tenderich G, Zittermann A et al. Everolimus exposure in cardiac transplant recipients is influenced by concomitant calcineurin inhibitor. Ther Drug Monit 2008; 30: 113–6. Kovarik JM, Kalbag J, Figueiredo J et al. Differential influence of two cyclosporine formulations on everolimus pharmacokinetics: a clinically relevant pharmacokinetic interaction. J Clin Pharmacol 2002; 42: 95–9.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT, et al. Dose of midazolam should be reduced during diltiazem and verapamil treatments. Br J Clin Pharmacol 1994;37:221-5 Kovarik JM, et al. Pharmacokinetic interaction between verapamil and everolimus in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005;60:434-7 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av everolimus bli mangedoblet. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning En dosereduksjon av everolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av everolimus. Serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 Venetoklaks L01X X52 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Pharmacokinetic interaction between verapamil and everolimus in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005;60:434-7
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Crizotinib L01X E16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrajon av everolimus. Interaksjonsmekanisme Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xalkori