DISPERGERBARE TABLETTER 2 mg, 3 mg og 5 mg: Hver dispergerbar tablett inneh.: Everolimus 2 mg, resp. 3 mg og 5 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Tabletter: Behandling av voksne med nyreangiomyolipom assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med risiko for komplikasjoner (basert på faktorer som tumorstørrelse eller tilstedeværelse av aneurisme, eller tilstedeværelse av multiple eller bilaterale tumorer), men som ikke krever umiddelbar operasjon. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i totalt angiomyolipomvolum. Dispergerbare tabletter: Behandling av pasienter ≥2 år hvis refraktære partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, er assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC). Dispergerbare tabletter og tabletter: Behandling av pasienter med subependymal gigantcelleastrocytom (SEGA) assosiert med tuberøs sklerosekompleks (TSC) med behov for terapeutisk intervensjon, men som ikke kan opereres. Dokumentasjonen er basert på analyser av endringer i SEGA-volum.Dosering
Behandling bør initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med TSC og terapeutisk legemiddelmonitorering. Behandlingen bør fortsette så lenge man ser en klinisk nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet.Nyreangiomyolipom assosiert med TSC: Anbefalt dose 10 mg 1 gang daglig.
SEGA assosiert med TSC: Forsiktig dosetitrering kan være nødvendig for å oppnå optimal terapeutisk effekt. Tolererbar og effektiv dose vil variere fra pasient til pasient. Samtidig behandling med antiepileptika vil kunne påvirke everolimusmetabolismen og bidra til variasjon. Individuell dosering basert på kroppsoverflate (BSA) ved hjelp av Dubois-formel, der benevningen for vekt (W) er kg og for høyde (H) er cm: BSA = (W0,425 × H0,725) × 0,007184. Anbefalt startdose for voksne og barn ≥3 år er 4,5 mg/m2. En høyere startdose på 7 mg/m2 er anbefalt for barn 1-<3 år. Ulike styrker kan kombineres for å oppnå ønsket dose. Tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod bør måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 2,5 mg for å oppnå den ønskede bunnkonsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan baseres på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 2,5 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå ønsket konsentrasjon >nedre Cmin-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 5 mg (økning på 2,5 mg fra nåværende daglige dose). I de tilfeller hvor den endrede dosen ikke er et multiplum av 2,5 mg, bør det avrundes til neste tilgjengelige tablettstyrke. Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet. Ved stabil dose bør bunnkonsentrasjoner monitoreres så lenge behandlingen varer, hver 3.-6. måned ved endringer i kroppsoverflate, eller hver 6.-12. måned ved stabil kroppsoverflate. Dispergerbare tabletter: Bunnkonsentrasjoner av everolimus i fullblod måles minst 1 uke etter behandlingsstart. Dosen bør titreres til en bunnkonsentrasjon på 5-15 ng/ml. Dosen kan økes for å oppnå høyere bunnkonsentrasjon innenfor målkonsentrasjonen for optimal effekt, sett i forhold til tolerabilitet. Individuell dosering bør titreres ved å øke dosen trinnvis med 1-4 mg for å oppnå den ønskede konsentrasjonen for optimal klinisk respons. Effekt, sikkerhet, samtidig behandling og nåværende bunnkonsentrasjon bør vurderes når dosetitrering planlegges. Individuell dosetitrering kan basered på enkel beregning: Ny everolimusdose = nåværende dose × (ønsket konsentrasjon/nåværende konsentrasjon). F.eks., en pasients nåværende dose basert på BSA er 4 mg med en steady state-konsentrasjon på 4 ng/ml. For å oppnå en ønsket konsentrasjon >nedre Cmin-grense på 5 ng/ml (f.eks. 8 ng/ml), vil ny everolimusdose være 8 mg (økning på 4 mg fra nåværende daglige dose). Doseanbefalinger er tilsvarende for barn og voksne med SEGA, unntatt barn 1-<3 år og ved nedsatt leverfunksjon. SEGA-volum bør evalueres etter ca. 3 måneder, og påfølgende dosejusteringer må ta hensyn til endringer i SEGA-volum, tilhørende bunnkonsentrasjon og tolerabilitet.
TSC med refraktære anfall: Anbefalt startdose for behandling av anfall:
Alder |
Startdose uten samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor |
Startdose med samtidig administrering med CYP3A4-/P-gp-induktor |
---|---|---|
<6 år |
6 mg/m2 |
9 mg/m2 |
≥6 år |
5 mg/m2 |
8 mg/m2 |
Bytte av legemiddelform: Tabletter og dispergerbare tabletter kan ikke brukes om hverandre, og skal ikke kombineres for å oppnå ønsket dose. Ved bytte av legemiddelform skal dosen justeres til nærmeste styrke i mg for den nye legemiddelformen, og bunnkonsentrasjonen av everolimus bør måles minst 1 uke senere.
Dosejustering ved bivirkninger: Dosereduksjon og/eller midlertidig doseavbrudd kan være nødvendig for å håndtere alvorlige eller ikke‑tolererbare bivirkninger. Ved grad 1-bivirkninger er dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Ved dosereduksjon er anbefalt dose ca. 50% lavere enn forutgående daglig dose. For dosereduksjoner under laveste tilgjengelige styrke bør dosering annenhver dag vurderes. Anbefalinger ved dosereduksjon ved spesifikke bivirkninger:
Bivirkning |
Dosejustering |
---|---|
Ikke-infeksiøs pneumonitt: |
|
Grad 21 |
Vurder å avbryte behandlingen inntil symptomene forbedres til grad ≤1. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Seponer behandlingen ved manglende forbedring innen 4 uker. |
Grad 31 |
Behandlingsavbrudd inntil symptomer forbedres til grad ≤1. Vurder restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår, vurder seponering. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Stomatitt: |
|
Grad 21 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis stomatitten går tilbake til grad 2, avbryt dosen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Andre ikke-hematologiske toksisiteter (unntatt metabolske hendelser): |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig ved tolererbar toksisitet. Ved utolererbar toksisitet, midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Start opp igjen med samme dose. Hvis toksisiteten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til forbedring til grad ≤1. Restart med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1. Vurder å starte opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. Dersom toksisitet av grad 3 gjenoppstår må seponering vurderes. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Metabolske hendelser (f.eks. hyperglykemi, dyslipidemi): |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Trombocytopeni: |
|
Grad 21 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose. |
Grad 31 og 41 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤1 (≥75 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Nøytropeni: |
|
Grad 21 |
Ingen dosejustering nødvendig. |
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med samme dose. |
Grad 41 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1 × 109/liter). Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Febril nøytropeni: |
|
Grad 31 |
Midlertidig doseavbrudd til forbedring til grad ≤2 (≥1,25 × 109/liter) og ingen feber. Start opp igjen med ca. 50% lavere daglig dose enn den gitt tidligere. |
Grad 41 |
Seponer preparatet. |
Terapeutisk monitorering: Terapeutisk monitorering av everolimusblodkonsentrasjonen vha. en validert metode kreves hos pasienter som behandles for SEGA og bør vurderes for pasienter som behandles for TSC. Bunnkonsentrasjonen bør måles minst 1 uke etter 1. dose, etter hver doseendring, etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-hemmere eller etter enhver forandring i leverfunksjon (Child-Pugh). Bunnkonsentrasjoner bør måles 2-4 uker etter oppstart eller endring av samtidig administrerte CYP3A4-induktorer.
Forsiktighetsregler
Ikke-infeksiøs pneumonitt: Tilfeller av ikke-infeksiøs pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom) er svært vanlig hos pasienter som bruker everolimus ved langtkommet nyrecellekarsinom (RCC). Noen alvorlige, og i sjeldne tilfeller med fatalt utfall. Diagnosen ikke-infeksiøs pneumonitt bør vurderes ved uspesifikke respiratoriske symptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner, neoplastiske eller andre ikke-legemiddelrelaterte årsaker er ekskludert. Dersom ikke-infeksiøs pneumonitt er en differensialdiagnose bør opportunistiske infeksjoner, som pneumocystis jiroveci (carinii), utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt og få eller ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate symptomer bør behandlingsavbrudd vurderes inntil symptombedring. Bruk av kortikosteroider kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere. Ved alvorlige symptomer på ikke-infeksiøs pneumonitt bør behandlingen avbrytes. Bruk av kortikosteroider inntil kliniske symptomer forsvinner, kan være indisert. Behandling kan gjenopptas med en daglig dose som er ca. 50% lavere enn det som ble gitt tidligere, avhengig av individuelle kliniske omstendigheter. Infeksjoner: Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller pneumocystis jiroveci (carinii) pneumoni (PJP/PCP) og virusinfeksjoner, inkl. reaktivering av hepatitt B-virus er sett. Noen infeksjoner har vært alvorlige og i noen tilfeller fatale. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og avbrudd eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før everolimusbehandling igangsettes. Dersom invasiv systemisk soppinfeksjon diagnostiseres, bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. Det er sett tilfeller av PJP/PCP, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk av kortikosteroider eller andre immunsuppressiver. PJP-/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider/andre immunsuppressiver. Hypersensitivitetsreaksjoner: Er sett. Stomatitt: Stomatitt, inkl munnsår og oral mukositt, er vanlig. Alkoholfritt munnvann med kortikosteroid gitt profylaktisk (hos voksne) og/eller terapeutisk, kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de 8 første ukene. Preparater som inneholder alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør unngås, da disse kan forverre tilstanden. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Monitorering og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt hos pasienter som behandles med steroider. Blødning: Alvorlige tilfeller av blødninger, noen med fatalt utfall, er rapportert for everolimus under onkologibehandling. Forsiktighet anbefales, spesielt ved samtidig behandling med virkestoff kjent for å påvirke blodplatefunksjonen eller som kan øke risikoen for blødning, samt hos pasienter med tidligere blødningssykdommer. Vær på vakt for tegn eller symptomer på blødning gjennom hele behandlingsperioden, spesielt ved flere risikofaktorer for blødning. Nyrefunksjon og nyresvikt: Økt serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er sett. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urinen eller serumkreatinin, anbefales før behandlingsstart og deretter periodisk. Tilfeller av nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt, noen med fatalt utfall, er sett. Nyrefunksjon bør monitoreres, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risikoen for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Blodglukose: Hyperglykemi er sett. Måling av fastende serumglukose anbefales før behandlingsstart og deretter periodisk. Hyppigere målinger anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll nås før behandlingsstart. Blodlipider: Dyslipidemi er sett. Måling av blodkolesterol og triglyserider før behandlingsstart og deretter regelmessig, i tillegg til administrering av dertil egnet medisinsk behandling er anbefalt. Hematologiske parametre: Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er sett. Fullstendig blodtelling anbefales før behandlingsstart og deretter periodisk. Komplikasjoner med sårheling: Forsiktighet bør utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon, pga. svekket sårheling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør informeres om å være forsiktig ved bilkjøring eller ved bruk av maskin dersom fatigue oppleves under behandling.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Vanlige | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, oppkast, stomatitt (inkl. sår i munnen, aftøs stomatitt, leppesår, sår på tungen, gingival smerte, glossitt) |
Vanlige | Abdominalsmerter, flatulens, forstoppelse, gastritt, kvalme, orale smerter |
Generelle | |
Svært vanlige | Fatigue, feber |
Hud | |
Svært vanlige | Akne, utslett (inkl. erytematøst utslett, erytem, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett) |
Vanlige | Akneiform dermatitt, alopesi, kløe, tørr hud |
Mindre vanlige | Angioødem |
Immunsystemet | |
Vanlige | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Faryngitt, nasofaryngitt, pneumoni (inkl. pneumocystis jirovecii-pneumoni), sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Cellulitt, gingivitt, otitis media, streptokokkfaryngitt, viral gastroenteritt |
Mindre vanlige | Herpes zoster, sepsis, viral bronkitt |
Kar | |
Svært vanlige | Hypertensjon |
Vanlige | Lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | |
Svært vanlige | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
Vanlige | Menoragi, ovariecyste, vaginalblødning |
Mindre vanlige | Forsinket menstruasjon |
Luftveier | |
Svært vanlige | Hoste |
Vanlige | Epistakse, pneumonitt |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Mindre vanlige | Dysgeusi |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Proteinuri |
Psykiske | |
Vanlige | Aggresjon, insomni, irritabilitet |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Vanlige | Hyperglykemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert vekt, økt LDH i blod, økt LH i blod |
Mindre vanlige | Økt FSH i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, oppkast, stomatitt (inkl. sår i munnen, aftøs stomatitt, leppesår, sår på tungen, gingival smerte, glossitt) |
Generelle | Fatigue, feber |
Hud | Akne, utslett (inkl. erytematøst utslett, erytem, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, makuløst utslett) |
Infeksiøse | Faryngitt, nasofaryngitt, pneumoni (inkl. pneumocystis jirovecii-pneumoni), sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon |
Kar | Hypertensjon |
Kjønnsorganer/bryst | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
Luftveier | Hoste |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Hyperkolesterolemi, redusert appetitt |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, flatulens, forstoppelse, gastritt, kvalme, orale smerter |
Hud | Akneiform dermatitt, alopesi, kløe, tørr hud |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Infeksiøse | Cellulitt, gingivitt, otitis media, streptokokkfaryngitt, viral gastroenteritt |
Kar | Lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | Menoragi, ovariecyste, vaginalblødning |
Luftveier | Epistakse, pneumonitt |
Nyre/urinveier | Proteinuri |
Psykiske | Aggresjon, insomni, irritabilitet |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | Redusert vekt, økt LDH i blod, økt LH i blod |
Mindre vanlige | |
Hud | Angioødem |
Infeksiøse | Herpes zoster, sepsis, viral bronkitt |
Kjønnsorganer/bryst | Forsinket menstruasjon |
Muskel-skjelettsystemet | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | Dysgeusi |
Undersøkelser | Økt FSH i blod |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Votubia, DISPERGERBARE TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe |
Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
2 mg | 30 stk. (blister) 399306 |
H-resept - |
12612,70 | C | |
3 mg | 30 stk. (blister) 467959 |
H-resept - |
18931,10 | C | |
5 mg | 30 stk. (blister) 047018 |
H-resept - |
30654,00 | C |
Votubia, TABLETTER:
Sist endret: 03.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
25.08.2020