Votrient

Novartis

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E11

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X E11
Pazopanib
 
PNEC: 16 μg/liter
Salgsvekt: 16,776 kg
Miljørisiko: Bruk av pazopanib gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Pazopanib har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Pazopanib er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.04.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg og 400 mg: Hver tablett inneh.: Pazopanib (som hydroklorid) 200 mg, resp. 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 200 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 400 mg: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Nyrecellekarsinom: Førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) hos voksne, og til pasienter som tidligere har fått cytokinbehandling for avansert sykdom. Bløtvevssarkom: Behandling av voksne pasienter med spesifikke undergrupper av avansert bløtvevssarkom (STS) og som tidligere har fått kjemoterapi for metastatisk sykdom, eller som har hatt sykdomsprogresjon innenfor de siste 12 måneder etter (neo)adjuvant behandling. Effekt og sikkerhet er kun vist ved enkelte histologiske tumorundergrupper av STS.

Dosering

Alle pasienter skal gjennomgå leverfunksjonstester for å avklare om det foreligger nedsatt leverfunksjon før oppstart og under behandling.
Voksne: 800 mg 1 gang daglig. Dosejusteringer (reduksjon eller økning) skal gjøres trinnvis med 200 mg. Pazopanibdosen skal ikke overskride 800 mg.
Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. manglende data.
Eldre >65 år: Kun begrensede data. Klinisk erfaring har ikke vist forskjeller mellom eldre og yngre, men høyere sensitivitet kan ikke utelukkes hos eldre.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat nedsatt leverfunksjon (økning i bilirubin >1,5-3 × ULN uavhengig av ALAT) reduseres dosen til 200 mg 1 gang daglig. Lette avvik i leverfunksjonstester krever ingen dosejustering (normal bilirubin samt økning i ALAT, eller økning i bilirubin (>35% direkte) opp til 1,5 × ULN uavhengig av ALAT). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved ClCR >30 ml/minutt. Forsiktighet utvises ved ClCR <30 ml/minutt.
Administrering: Skal tas enten minst 1 time før eller minst 2 timer etter mat, pga. økt AUC og Cmax. Bør tas hele med vann. Bør ikke deles eller knuses, pga. økt biotilgjengelighet og absorpsjonsrate.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Behandling bør initieres av lege med erfaring fra administrering av kreftlegemidler. Levereffekter: Administrering ved moderat nedsatt leverfunksjon må gjøres med forsiktighet og tett oppfølging. Pazopanib er ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >3 × ULN uavhengig av ALAT-nivå). Eksponering ved en dose på 200 mg er markant redusert, men varierer sterkt hos disse pasientene, med verdier som anses som utilstrekkelige til å gi klinisk relevant effekt. Det er observert økninger i serumtransaminaser (ALAT, ASAT) og bilirubin. I de fleste tilfellene er det isolerte økninger av ALAT og ASAT uten samtidig økning av alkalisk fosfatase eller bilirubin. Pasienter >60 år kan ha større risiko for lett (>3 × ULN) til alvorlig (>8 × ULN) økning av ALAT. Bærere av HLA-B*5701 allelet har også økt risiko for pazopanibassosiert ALAT-økning. Leverfunksjonen bør monitoreres hos alle pasienter, uavhengig av genotype eller alder. Kombinasjon med simvastatin øker risiko for stigning av ALAT og må overvåkes nøye. Leverfunksjonsundersøkelser skal utføres før oppstart av behandling og ved uke 3, 5, 7 og 9, og deretter ved måned 3 og 4, med tilleggstester som klinisk indisert. Regelmessig testing bør fortsette etter måned 4. Se tabell 1 for veiledning om dosejustering hos pasienter med utgangsverdi av total bilirubin ≤1,5 × ULN, og ASAT og ALAT ≤2 × ULN. Tabell 1: Dosejustering for legemiddelindusert levertoksisitet.

Leververdier

 

Dosejustering

Transaminaseøkning mellom 3 og 8 × ULN

 

Fortsett behandling med ukentlig monitorering av leverfunksjon til transaminaseverdien returnerer til grad 1 eller utgangsverdi.

Transaminaseøkning >8 × ULN

 

Avbryt behandling til transaminaseverdien returnerer til grad 1 eller utgangsverdi. Dersom den potensielle nytten med å fortsette behandlingen vurderes å oppveie for risikoen for levertoksisitet, kan pazopanib gjenopptas med redusert dose på 400 mg daglig og leverfunksjonstester tas ukentlig i 8 uker. Pazopanib skal permanent seponeres ved økning i transaminaseverdien på >3 × ULN etter at pazopanib er gjenopptatt.

Transaminaseøkning >3 × ULN samtidig med bilirubinøkning >2 × ULN

 

Seponeres permanent. Pasienten monitoreres til grad 1 eller utgangsverdi er nådd. Mild, indirekte (ukonjugert) hyperbilirubinanemi kan forekomme hos pasienter med Gilberts syndrom. Pasienter som kun har mild indirekte hyperbilirubinanemi, kjent eller mistenkt Gilberts syndrom, og økt ALAT >3 × ULN skal behandles iht. anbefalingene gitt for isolert ALAT-økning.

Hypertensjon: Hypertensjon og hypertensive kriser er sett i studier. Blodtrykk bør være godt kontrollert før oppstart av behandling. Pasienten bør monitoreres for hypertensjon tidlig etter behandlingsstart (ikke senere enn 1 uke etter oppstart av pazopanib) og deretter hyppig for å sikre blodtrykkskontroll. Hypertensjon (systolisk ≥150 mm Hg eller diastolisk ≥100 mm Hg) oppstår tidlig i behandlingsforløpet (ca. 40% før dag 9 og ca. 90% oppstår de første 18 ukene). Blodtrykket bør monitoreres og behandles raskt ved en kombinasjon av antihypertensiv behandling og dosejustering av pazopanib (avbrudd og reinitiering ved redusert dose basert på klinisk vurdering). Pazopanib skal seponeres dersom der er tegn på hypertensiv krise eller dersom hypertensjonen er alvorlig og vedvarer til tross for blodtrykksbehandling og dosereduksjon. Behandling kan gjenopptas når hypertensjonen er tilstrekkelig kontrollert. Posterior reversibel encefalopatisyndrom (PRES)/reversibel posterior leukoencefalopatisyndrom (RPLS): Har forekommet. Symptomer kan være hodepine, hypertensjon, krampeanfall, letargi, forvirring, blindhet samt andre visuelle og nevrologiske forstyrrelser, og kan være dødelig. Pazopanib skal seponeres permanent ved utvikling av PRES/RPLS. Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt: Er rapportert, kan være dødelig. Pasienter med lungesymptomer som indikerer ILD/pneumonitt skal overvåkes, og ved utvikling av ILD eller pneumonitt skal behandlingen avsluttes. Hjertedysfunksjon/hjertesvikt: Risiko og fordeler av pazopanib bør vurderes før behandling startes opp ved kjent hjertedysfunksjon. Sikkerhet og farmakokinetikk av pazopanib ved moderat til alvorlig hjertesvikt, eller pasienter med venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) under normalnivå, er ukjent. Tidligere antrasyklin-behandling kan være en risikofaktor for hjertedysfunksjon. Hvis klinisk indisert, bør avbrudd av pazopanib og/eller dosereduksjon kombineres med behandling av hypertensjon hos pasienter med signifikant redusert LVEF. Pasienter bør monitoreres nøye for kliniske tegn og symptomer på kongestiv hjertesvikt. Baseline og periodisk evaluering av LVEF anbefales ved risiko for hjertedysfunksjon. QT-forlengelse og torsades de pointes: Har forekommet. Pazopanib bør brukes med forsiktighet ved historie med forlengelse av QT-intervallet, hos pasienter som tar antiarytmika eller andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet, og ved preeksisterende hjertesykdom. Periodisk monitorering av EKG og vedlikehold av elektrolytter (f.eks. kalsium, magnesium og natrium) innenfor normalområdet er anbefalt. Aterotrombotiske hendelser: Det er observert hjerteinfarkt, myokardial iskemi, iskemisk hjerneslag og transitorisk iskemisk anfall. Fatale tilfeller er observert. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har økt risiko for trombotiske hendelser eller som tidligere har hatt trombotiske hendelser. Pazopanib har ikke blitt studert hos pasienter som har hatt en slik hendelse de siste 6 måneder. Venøse tromboemboliske hendelser: Er observert i studier (inkl. venøs trombose og fatal lungeemboli). Forekomsten var høyere i STS-populasjonen (5%) sammenlignet med RCC-populasjonen (2%). Trombotisk mikroangiopati (TMA): Er sett ved bruk av pazopanib som monoterapi, i kombinasjon med bevacizumab og i kombinasjon med topotekan. Pazopanib skal seponeres permanent ved utvikling av TMA. Reversering av TMA-effektene er sett etter seponering. Pazopanib er ikke godkjent for bruk sammen med andre legemidler. Hemoragiske hendelser: Er rapportert. Fatale tilfeller har forekommet. Pazopanib er ikke studert hos pasienter som har hatt en historie med hemoptyse, hjerneblødning, eller klinisk signifikant gastrointestinalblødning i løpet av de siste 6 månedene. Bør brukes med forsiktighet ved signifikant risiko for blødning. Gastrointestinale (GI) perforasjoner og fistler: Det har forekommet hendelser med GI-perforasjon eller fistler, inkl. fatale perforasjonstilfeller. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for dette. Sårtilheling: Det er ikke gjennomført studier som undersøker effekten på sårtilheling. Siden VEGF-hemmere kan redusere sårtilheling, bør pazopanibbehandling seponeres minst 7 dager før kirurgi. Beslutning om å gjenoppta behandlingen skal baseres på klinisk vurdering av tilstrekkelig sårtilheling. Skal seponeres ved sårruptur. Hypotyreoidisme: Er rapportert. Baseline laboratoriemålinger av thyreoideafunksjon er anbefalt og pasienter med hypotyreoidisme skal behandles iht. standard medisinsk praksis før oppstart av pazopanib. Alle pasienter bør følges nøye for tegn og symptomer på thyreoideadysfunksjon under behandling. Laboratoriemonitorering av thyreoideafunksjon bør utføres jevnlig og behandles iht. standard medisinsk praksis. Proteinuri: Er rapportert. Baseline og periodiske urinanalyser er anbefalt under behandling, og pasienter bør monitoreres for forverret proteinuri. Skal seponeres dersom pasienten utvikler nefrotisk syndrom. Pneumothorax: Tilfeller er observert i studier med pazopanib ved avansert STS. Pasienter bør observeres nøye for tegn og symptomer på pneumothorax. Infeksjoner: Infeksjoner (med eller uten nøytropeni) er rapportert, og noen tilfeller har vært fatale. Kombinasjon med andre systemiske kreftbehandlinger: Studier av pazopanib i kombinasjon med pemetrexed og lapatinib ble tidlig avsluttet grunnet bekymring for økt toksisitet og/eller dødelighet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E11
Pazopanib er et substrat for CYP3A4, P-gp og BCRP. Samtidig administrering med den sterke CYP3A4- og P-gp-hemmeren ketokonazol øker gjennomsnittlig AUC og Cmax til pazopanib og bør unngås. Ved samtidig administrering vil en dosereduksjon av pazopanib til 400 mg daglig resultere i en eksponering som tilsvarer 800 mg daglig. Administrering sammen med andre sterke CYP3A4-hemmere, P-gp eller BCRP bør også unngås pga. risiko for økt eksponering av pazopanib. Dersom det ikke finnes annet medisinsk akseptabelt alternativ til en sterk CYP3A4-hemmer, bør pazopanibdosen reduseres til 400 mg daglig. Samtidig behandling med CYP3A4-induktorer skal unngås pga. risiko for redusert eksponering av pazopanib. Tilfeller av hyperglykemi ved samtidig behandling med ketokonazol er observert. Samtidig administrering av UGT1A1-substrater må gjøres med forsiktighet siden pazopanib hemmer UGT1A1. Grapefruktjuice må unngås. Lapatinib er en potent BCRP-hemmer og dermed øker AUC og Cmax til pazopanib. In vitro hemmer pazopanib CYP1A2, 3A4, 2B6, 2C8, 2C9, 2C19 og 2E1. Potensiell induksjon av human CYP3A4 er vist. Pazopanib har ingen klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til koffein (CYP1A2-substrat), warfarin (CYP2C9-substrat), eller omeprazol (CYP2C19-substrat) hos kreftpasienter. Pazopanib gir en økning på omtrent 30% i AUC og Cmax for midazolam (CYP3A4-substrat) og en økning på 33-64% i dekstrometorfan - dekstrofan-ratio i urin etter oral administrering av dekstrometorfan (CYP2D6-substrat). Kombinasjonen pazopanib 800 mg 1 gang daglig og paklitaksel 80 mg/m2 (CYP3A4- og CYP2C8-substrat) 1 gang ukentlig gir en gjennomsnittlig økning i AUC på 26% og økning i Cmax på 31% for paklitaksel. Videre kan det ikke utelukkes at pazopanib hemmer BCRP og P-gp i gastrointestinaltractus. Det må utvises forsiktighet når pazopanib gis sammen med andre orale BCRP- og P-gp-substrater. Samtidig bruk med simvastatin øker forekomsten av forhøyet ALAT. Dersom dette forekommer ved denne kombinasjonen må simvastatin seponeres og retningslinjer for dosering av pazopanib følges. Kombinasjon med andre statiner må gjøres med forsiktighet da tilsvarende påvirkning ikke kan utelukkes. Samtidig administrering av pazopanib og esomeprazol reduserer biotilgjengeligheten til pazopanib med ca. 40% (AUC og Cmax). Samtidig bruk av legemidler som øker gastrisk pH bør derfor unngås. Dersom samtidig bruk av en protonpumpehemmer (PPI) er nødvendig, bør pazopanib tas 1 gang daglig om kvelden uten mat sammen med PPI. Dersom samtidig bruk av en H2-reseptorantagonist er nødvendig, bør pazopanib tas uten mat minst 2 timer før eller minst 10 timer etter H2-reseptorantagonisten. Pazopanib skal tas minst 1 time før eller 2 timer etter korttidsvirkende antacida.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Kvinner i fertil alder skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 2 uker etter den siste dosen med pazopanib, og unngå å bli gravide. Mannlige pasienter (inkl. de som har fått utført vasektomi) skal bruke kondom ved samleie under behandling med pazopanib, og i minst 2 uker etter den siste dosen med pazopanib, for å unngå potensiell legemiddeleksponering til gravide partnere og kvinnelige partnere i fertil alder.
Amming: Sikker bruk under amming er ikke etablert. Det er uvisst om pazopanib eller dens metabolitter utskilles i human brystmelk. Det er ingen data fra dyr på utskillelse av pazopanib i melk. Amming skal opphøre under behandling med pazopanib.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer at mannlig og kvinnelig fertilitet kan påvirkes av behandling med pazopanib.
Pazopanib

Bivirkninger

Nyrecellekarsinom: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Endring i hårfarge, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, alopesi, utslett. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, stomatitt, sår i munnen, munntørrhet. Hjerte/kar: Varmefølelse. Hud: Depigmentering av hud, erytem, hyperhidrose, hypopigmentering av huden, pruritus, tørr hud. Infeksiøse: Infeksjoner (med eller uten nøytropeni). Lever/galle: Hyperbilirubinemi, unormal leverfunksjon. Luftveier: Dysfoni, epistakse, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi, artralgi. Nevrologiske: Letargi, parestesi, svimmelhet, perifer sensorisk nevropati. Stoffskifte/ernæring: Hypofosfatemi, dehydrering. Undersøkelser: Vektreduksjon, økt blodkreatinin, økt bilirubin i blod, redusert konsentrasjon av hvite blodceller, økt lipase, økt blodtrykk, økt thyreoideastimulerende hormon i blod, økt γ-GT, økt amylase, økt urea i blod, unormal leverfunksjonstest. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Asteni, brystsmerter, mucosainflammasjon, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Polycytemi. Gastrointestinale: Blodig oppkast, blødning i munnen, blødning i øsofagus, enterokutan fistel, gastrointestinal blødning, hematochezi, hemoroidal blødning, ileusperforasjon, melena, pankreatitt, peritonitt, rektal blødning, retroperitoneal blødning, tykktarmsperforasjon, økt tarmaktivitet, øvre gastrointestinalblødning, analblødning, hematemese. Hjerte/kar: Blødning, bradykardi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hypertensiv krise, myokardiskemi, rødming, hjertedysfunksjon (inkl. venstre ventrikkel dysfunksjon, hjertesvikt og restriktiv kardiomyopati), venøs tromboembolisk hendelse (inkl. dyp venetrombose, lungeembolisme og trombose). Hud: Eksfoliasjon av hud, fotosensitivitetsreaksjon, erytematøst utslett, generalisert pruritus, generalisert utslett, kløende utslett, makulært utslett, papulært utslett, plantar erytem, vesikuløst utslett, neglforstyrrelser, hudforstyrrelser. Infeksiøse: Gingivalinfeksjon, infeksiøs peritonitt. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, metroragi, vaginal blødning. Lever/galle: Gulsott, hepatitt, hepatotoksisitet, leversvikt, legemiddelindusert leversvikt. Luftveier: Hemoptyse, pulmonal blødning, rhinoré, pneumothorax. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerter. Nevrologiske: Iskemisk hjerneslag, hjerneblødning, hypoestesi, transitorisk iskemisk anfall, somnolens. Nyre/urinveier: Blødning i urinveiene. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Svulster/cyster: Tumorsmerter. Undersøkelser: QT-forlengelse i EKG, redusert glukose i blod, unormal thyreoideafunksjonstest, økt diastolisk blodtrykk, økt systolisk blodtrykk, økt transaminase, økte leverenzymer. Øye: Netthinneløsning, rift i netthinnen, misfarging av øyevipper. Øvrige: Slimhinneforstyrrelser, frysninger. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombotisk mikroangiopati (inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom). Luftveier: Interstitiell lungesykdom/pneumonitt. Nevrologiske: Posterior reversibel encefalopati/reversibel posterior leukoencefalopatisyndrom. Nøytropeni, trombocytopeni og palmar-plantar erytrodysestesisyndrom er observert oftere hos pasienter med østasiatisk opprinnelse. Bløtvevssarkom: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, abdominale smerter, stomatitt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Endring i hårfarge, hypopigmentering av huden, eksfoliativt utslett. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, hypoalbuminemi. Svulster/cyster: Tumorsmerter. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Anal blødning, abdominal distensjon, munntørrhet, dyspepsi, blødning i munnen, flatulens. Hjerte/kar: Hjertedysfunksjon (inkl. hjertesvikt, restriktiv kardiomyopati), venstre ventrikkel-dysfunksjon, bradykardi, venøse tromboemboliske hendelser (inkl. dyp venetrombose, lungeemboli og trombosetermer), varmefølelse, rødme. Hud: Alopesi, hudlidelse, tørr hud, hyperhidrose, neglesykdom, pruritus, erytem. Infeksiøse: Gingival infeksjon. Luftveier: Epistakse, dysfoni, dyspné, hoste, pneumotoraks, hikke, pulmonal blødning. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-skjelettsmerter, myalgi, muskelspasmer. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Unormale øre-, nese- og halsundersøkelser, økt ALAT, unormal blodkolesterol, økt ASAT, økt gammaglutamyltransferase. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Ødem (inkl. perifert ødem, ødem i øyelokk), brystsmerter, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombotisk mikroangiopati, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura og hemolytisk uremisk syndrom. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, rektal blødning, enterokutan fistel, blødning i magen, melena, blødning i øsofagus, peritonitt, retroperitoneal blødning, øvre gastrointestinal blødning, ileusperforasjon. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, blødning. Hud: Sår i huden, utslett, papulært utslett, fotosensitivitets-reaksjon, Palmar-plantar erytrodysestesi syndrom. Kjønnsorganer/bryst: Vaginal blødning, menoragi. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Orofaryngeal smerte, bronkial blødning, rhinoré, hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Somnolens, parestesi, hjerneblødning. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Undersøkelser: Økt bilirubin i blod, redusert antall blodplater, QT-forlengelse vist på EKG. Øvrige: Inflammasjon i mucosa (inkl. mukositt), asteni. Nøytropeni, trombocytopeni og palmar-plantar erytrodysestesisyndrom er observert oftere hos pasienter med østasiatisk opprinnelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Interstitiell lungesykdom/pneumonitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Doser av pazopanib opptil 2 g er evaluert i kliniske studier. Grad 3 tretthet (dosebegrensende toksisitet) og grad 3 hypertensjon er observert hver for seg hos 1 av 3 pasienter med doser på hhv. 2 g og 1 g daglig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent multi-target tyrosinkinasehemmer (TKI) som hemmer VEGFR-1, -2, og -3, PDGFR-α og -β, og c-KIT.
Absorpsjon: Cmax nås etter median 3,5 timer. Ingen konsekvent økning i AUC eller Cmax ved doser >800 mg. Administrering sammen med fettrikt eller fettfattig måltid resulterer i omtrent fordobling av AUC og Cmax. Ved å knuse tabletten øker AUC med 46% og Cmax med omtrent 2 ganger, og Tmax reduseres med omtrent 2 timer.
Proteinbinding: >99%.
Halveringstid: 30,9 timer etter administrering av 800 mg.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4, med mindre bidrag fra CYP1A2 og CYP2C8.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces, <4 % via urin.

Sist endret: 26.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Votrient, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg90 stk. (boks)
093072
H-resept
-
26248,70CSPC_ICON
400 mg60 stk. (boks)
093083
H-resept
-
34986,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (ppes, hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagus: Spiserør