Veyvondi

Baxalta

Antihemoragikum, von Willebrand-faktor.

ATC-nr.: B02B D10

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B02B D10
Von Willebrands faktor
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 650 IE og 1300 IE: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Vonikog alfa (rekombinant human von Willebrand-faktor (rVWF)) 650 IE, resp. 1300 IE, natriumsitrat, glysin, trehalosedihydrat, mannitol, polysorbat 80. Inneh. spormengder av human rekombinant koagulasjonsfaktor VIII (≤0,01 IE FVIII/IE VWF:RCo). II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 5 ml, resp. 10 ml. Etter rekonstituering: Inneh. ca. 130 IE/ml vonikog alfa. Spesifikk aktivitet er ca. 110 IE VWF:RCo/mg protein.


Indikasjoner

Til voksne (≥18 år) med von Willebrands sykdom (VWD) når behandling med desmopressin (DDAVP) alene ikke er tilstrekkelig eller ikke er indisert for behandling av blødning og kirurgisk blødning og forebygging av kirurgisk blødning. Skal ikke brukes til behandling av hemofili A.

Dosering

Preparatnavn og produksjonsnr. skal registreres tydelig for å bedre sporbarhet. Behandling bør overvåkes av lege med erfaring innen behandling av hemostaseforstyrrelser. Dosering og administreringsfrekvens tilpasses individuelt basert på klinisk vurdering og vekt, type og alvorlighetsgrad av blødningsepisode/kirurgisk inngrep, samt overvåkning av egnede kliniske og laboratoriemessige parametre. Under- eller overvektige kan kreve dosejustering. Generelt øker 1 IE/kg vonikog alfa VWF:RCo i plasma med 0,02 IE/ml (2%). Hemostase kan ikke sikres før faktor VIII-koagulantaktiviteten (FVIII:C) er minst 0,4 IE/ml (≥40% av normal aktivitet). Avhengig av pasientens baseline FVIII:C-nivåer vil en enkelt infusjon med rekombinant von Willebrand-faktor (rVWF) hos de fleste gi en økning til ≥40% i endogen FVIII:C-aktivitet innen 6 timer, og føre til at nivået opprettholdes i opptil 72 timer etter infusjon. Dose og behandlingsvarighet avhenger av klinisk tilstand, type blødning og blødningens alvorlighetsgrad, samt nivå av både VWF:RCo og FVIII:C. Hvis baseline FVIII:C-plasmanivå er <40% eller ukjent, og i alle situasjoner der rask korrigering av hemostase må oppnås, må et rekombinant faktor VIII (rFVIII)-preparat gis med den 1. infusjonen av vonikog alfa for å oppnå et hemostatisk plasmanivå av FVIII:C. Hvis umiddelbar FVIII:C-økning er unødvendig, eller FVIII:C-baselinenivå er tilstrekkelig for å sikre hemostase, kan samtidig administrering av rFVIII ved 1. infusjon utelates. Ved større blødningsepisoder eller større kirurgiske inngrep som krever gjentatte, hyppige infusjoner, anbefales overvåkning av FVIII:C-nivå for å avgjøre om rFVIII er nødvendig for å unngå for høy stigning i FVIII:C.
Behandling av blødningsepisoder (behandling etter behov):

Blødning

Første dose
(IE VWF:RCo/kg kroppsvekt)

Påfølgende dose

Mindre (f.eks. epistakse, oral blødning, menoragi)

40-50 IE/kg

40-50 IE/kg hver 8.-24. time (eller så lenge klinisk nødvendig).

Større (f.eks. alvorlig eller refraktær epistakse, menoragi, gastrointestinal blødning, traume på CNS, hemartrose eller traumatisk blødning)

50-80 IE/kg

40-60 IE/kg hver 8.-24. time i ca. 2-3 dager (eller så lenge klinisk nødvendig). Bunnivå av VWF:RCo >50% opprettholdes så lenge som nødvendig.

Erstatningsnivå av VWF:RCo >0,6 IE/ml (60%) og FVIII:C >0,4 IE/ml (40%) bør oppnås. Hvis FVIII:C-nivå er <40% eller ukjent, bør det også gis rFVIII for å kontrollere blødning. rFVIII-dosen skal beregnes ut fra differansen mellom baseline FVIII:C-plasmanivå og ønsket FVIII:C-toppnivå for å oppnå passende FVIII:C-plasmanivå, basert på ca. gjennomsnittlig økning på 0,02 (IE/ml)/(IE/kg). Hele dosen vonikog alfa skal gis, fulgt av rFVIII innen 10 minutter. Doseberegning: Veyvondi-dose [IE] = dose [IE/kg] × vekt [kg].
Profylakse mot blødning og behandling ved elektiv kirurgi: Før kirurgi: Ved utilstrekkelig FVIII-nivå skal en dose på 40-60 IE/kg gis 12-24 timer før det elektive inngrepet startes, for å sikre et preoperativt endogent FVIII-nivå på ≥0,4 IE/ml (for mindre inngrep) eller ≥0,8 IE/ml (for større inngrep). For profylakse mot sterk blødning ved elektiv kirurgi skal FVIII:C-nivå vurderes innen 3 timer før kirurgisk prosedyre startes. Hvis FVIII:C-nivå er på anbefalt målnivå på ≥0,4 IE/ml (for mindre og oralt kirurgisk inngrep) eller ≥0,8 IE/ml (for større inngrep), skal en dose med kun vonikog alfa gis innen 1 time før prosedyren. Hvis FVIII:C-nivå ikke er ved anbefalt mål, skal rFVIII gis i tillegg til vonikog alfa for å heve VWF:RCo og FVIII:C innen 1 time før inngrepet. Dose avhenger av VWF- og FVIII-nivå, type blødning og forventet alvorlighetsgrad av blødningen.
Anbefalt høyeste plasmamålnivå som skal oppnås før kirurgisk inngrep:

Type kirurgisk inngrep

VWF:RCo
Høyeste målnivå i plasma

FVIII:C
Høyeste målnivå i plasmaa

Beregning av rVWF-dose (skal gis innen 1 time før inngrepet) (IE VWF:RCo som kreves)

Mindre

0,5-0,6 IE/ml

0,4-0,5 IE/ml

bVWF:RCo × kroppsvekt (kg)/IRc

Større

1 IE/ml

0,8-1 IE/ml

bVWF:RCo × kroppsvekt (kg)/IRc

aYtterligere rFVIII kan være nødvendig for å oppnå anbefalte høyeste FVIII:C-målnivå i plasma. Doseringsveiledning skal gjøres basert på IR. b∆ = Høyeste VWF:RCo-målnivå i plasma - baseline VWF:RCo i plasma. cIR = Incremental recovery (inkrementell bedring) målt hos pasienten. Hvis IR ikke er tilgjengelig, antas en IR på 0,02 IE/ml pr. IE/kg.
Under og etter kirurgiske inngrep: Etter igangsetting av kirurgisk inngrep skal plasmanivå av VWF:RCo og FVIII:C overvåkes, og intra- og postoperativt substitusjonsregime tilpasses individuelt ut fra PK-resultat, intensitet og varighet av den hemostatiske utfordringen og institusjonens behandlingsstandard. Generelt skal doseringsfrekvensen for postoperativ substitusjon være fra 2 ganger daglig til hver 48. time.

Type kirurgisk inngrep

VWF:RCo
Laveste målnivå i plasma

FVIII:C
Laveste målnivå i plasma

Korteste behandlings-
varighet

Doserings-
frekvens

 

<72 timer etter kirurgisk inngrep

>72 timer etter kirurgisk inngrep

<72 timer etter kirurgisk inngrep

>72 timer etter kirurgisk inngrep

Mindre

≥0,3 IE/ml

-

>0,4 IE/ml

-

48 timer

Hver 12.-24. time/annenhver dag

Større

>0,5 IE/ml

>0,3 IE/ml

>0,5 IE/ml

>0,4 IE/ml

72 timer

Hver 12.-24. time/annenhver dag

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom (0-18 år): Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstituert legemiddel skal undersøkes visuelt før bruk. Oppløsning skal være klar, fargeløs og uten partikler. For beskrivelse av rekonstituering og bruk, se pakningsvedlegget.
Administrering: Til i.v. bruk. Administreringshastigheten bør være maks. 4 ml/minutt. Observer for ev. umiddelbare reaksjoner. Oppstår en reaksjon, f.eks. takykardi, skal infusjonshastigheten reduseres eller stoppes. Hvis rVWF og rFVIII gis samtidig, kan de ferdigblandes i en enkelt sprøyte til ønsket dose. Innholdet av hvert hetteglass med rVWF og rFVIII kan trekkes opp i en enkelt sprøyte vha. en separat, ubrukt rekonstitueringsenhet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent allergisk reaksjon på muse- eller hamsterprotein.

Forsiktighetsregler

Ved aktiv blødning anbefales et samtidig FVIII-preparat som førstelinjebehandling, avhengig av FVIII-aktivitetsnivået. Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylakse): Kan forekomme. Egnet medisinsk behandling skal være tilgjengelig for umiddelbar bruk ved potensiell anafylaktisk reaksjon. Pasient/omsorgspersoner skal informeres om tidlige tegn som bl.a. takykardi, tetthet i brystet, pipende pust og/eller akutt åndenød, hypotensjon, generell urticaria, kløe, rhinokonjunktivitt, angioødem, letargi, kvalme, brekninger, parestesi og uro som kan utvikle seg til anafylaktisk sjokk. Sjokk skal behandles i samsvar med gjeldende retningslinjer. Pasienten overvåkes og observeres nøye mtp. ev. symptomer i infusjonsperioden. Skal seponeres umiddelbart ved tegn/symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner, og egnet støttebehandling igangsettes. Inneh. spormengder av IgG fra mus og hamsterprotein (≤2 ng/IE), overfølsomhetsreaksjoner mot disse kan forekomme. Inneh. spormengder av rFVIII. Trombose og embolisme: Risiko for trombotiske hendelser, særlig ved kjente kliniske eller laboratoriemessige risikofaktorer for trombose, inkl. lavt ADAMTS13-nivå. Pasient med risiko må overvåkes og profylaktiske tiltak iverksettes. Ved hyppige doser i kombinasjon med rFVIII, bør plasmanivået for FVIII:C-aktivitet overvåkes for å unngå for høyt nivå av FVIII:C-plasma i lengre tid. Ev. FVIII som gis samtidig skal være et rent FVIII-preparat. Kombinasjon med et FVIII-preparat som inneholder VWF, gir økt risiko for trombotiske hendelser. Nøytraliserende antistoffer (inhibitorer): Hos pasienter med VWD, særlig type 3, kan nøytraliserende antistoffer mot VWF utvikles. Hvis VWF:RCo i plasma ikke når forventet nivå, eller blødning ikke blir kontrollert, skal egnet analyse utføres for å bestemme om en hemmer av VWF er til stede. Ved høyt nivå av anti-VWF-antistoffer er behandling med VWF kanskje ikke effektiv, og andre behandlingsalternativer bør vurderes. Behandling av VWD-pasienter som har bindende antistoffer med høy titer, kan kreve høyere dose. Slike pasienter kan behandles klinisk ved å gi høyere doser vonikog alfa basert på PK-dataene for hver enkelt pasient. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass à 650 IE og 1300 IE inneh. hhv. 5,2 mg og 10,4 mg natrium, tilsv. 2,2% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak på 2 g natrium for en voksen, med kroppsvekt 70 kg og en dose på 80 IE/kg. Dette må tas hensyn til ved natriumkontrollert diett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B02B D10
Ingen kjente interaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring mangler. Bør kun gis ved helt klare indikasjoner, tatt i betraktning at fødsel gir forhøyet risiko for blødning.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Bør kun gis ved helt klare indikasjoner. Potensiell risiko må avveies og forskrivning gjøres kun ved behov.
Fertilitet: Ikke fastslått.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Brekninger, kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, dyp venetrombose, hypertensjon, hetetokter. Hud: Generalisert pruritus. Nevrologiske: Svimmelhet, vertigo, dysgeusi, skjelving. Undersøkelser: T-bølgeinversjoner på EKG, økt puls. Øvrige: Ubehag i brystet, parestesi på infusjonsstedet. Ukjent frekvens: Risiko for utvikling av overfølsomhet eller allergiske reaksjoner (inkl. angioødem, svie og stikking på infusjonsstedet, frysninger, hetetokter, rhinokonjunktivitt, generell urticaria, hodepine, elveblest, hypotensjon, letargi, kvalme, uro, takykardi, tetthet i brystet, kribling, brekninger, pipende pust) som i noen tilfeller kan utvikle seg til alvorlig anafylaksi (inkl. sjokk). Ved VWD, særlig type 3, kan det i svært sjeldne tilfeller utvikles nøytraliserende antistoffer (inhibitorer) mot VWF, som kommer til uttrykk som utilstrekkelig klinisk respons. Slike antistoffer kan oppstå i nær tilknytning til overfølsomhet/anafylaktiske reaksjoner. Derfor bør pasienter som opplever overfølsomhet eller anafylaktiske reaksjoner, testes og evalueres for forekomst av en inhibitor. Det anbefales i slike tilfeller å kontakte sykehusavdeling spesialisert innen hemofili. Det er risiko for trombotiske hendelser, særlig ved kjente kliniske eller laboratoriemessige risikofaktorer, inkl. lavt ADAMTS13-nivå. Infusjonsrelatert reaksjon klinisk manifestert med symptomene takykardi, hetetokter, utslett, dyspné og uklart syn er sett.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte hendelser. Tromboemboliske hendelser kan forekomme ved omfattende overdosering.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker på samme måte som endogen VWF. Gjenoppretter plateadhesjonen til det vaskulære subendotelet på stedet med karskade og gir primær hemostase, i form av forkortet blødningstid. Gir forsinket korreksjon av den assosierte FVIII-mangelen. Bindes til endogen FVIII ved i.v. administrering, og ved å stabilisere denne faktoren unngås rask degradering. Normaliserer FVIII:C-nivået som sekundær effekt. Etter 1. infusjon stiger FVIII:C til >40% innen 6 timer, og når høyeste nivå innen 24 timer hos de fleste, avhengig av baselinenivået av FVIII:C. Se SPC for ytterligere egenskaper.

Oppbevaring og holdbarhet

Pulver: Oppbevares ved høyst 30°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter rekonstituering: 3 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Andre opplysninger

Et separat administreringssett er beregnet for administrering av rekonstituert oppløsning; følg beskrivelsen i pakningsvedlegget.

Sist endret: 02.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Veyvondi, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
650 IE1 sett (Mix2Vial + 5 ml oppløsningsvæske)
569223
H-resept
-
8507,20CSPC_ICON
1300 IE1 sett (Mix2Vial + 10 ml oppløsningsvæske)
453328
H-resept
-
16978,10CSPC_ICON
Administreringssett for Veyvondi
891066
-
-
*
For nødvendig utstyr, se Andre opplysninger.

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

von willebrands sykdom: Blødersykdom med slimhinneblødninger som vanligste symptom.