Vermox

Anthelmintikum, middel mot nematoder.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

P02C A01

Mebendazol

PNEC: 0,088 μg/liter

Salgsvekt: 61,8282 kg

Miljørisiko: Bruk av mebendazol gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Mebendazol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mebendazol er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 21.03.2018) er utarbeidet av Janssen.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, suspensjon 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Mebendazol 20 mg, sukrose, mikrokrystallinsk cellulose, natriumkarboksymetylcellulose, metylcellulose, metylparahydroksybenzoat (E 218), natriumlaurylsulfat, propylparahydroksybenzoat (E 216), sitronsyremonohydrat, renset vann. Sukkerholdig. Banansmak.

TABLETTER 100 mg: Hver tablett inneh.: Mebendazol 100 mg, natriumsakkarinat, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje (E 110).

Indikasjoner

Småmark (Enterobius/oxyuris), spolorm (Ascaris), piskeorm (Trichuris), hakeorm (Ancylostomum og Necator), trådorm (Strongyloides stercoralis). Forsøksvis ved bendelorm (Taenia spp.) og Echinococcus spp.

Reseptfri bruk: Behandling av småmark hos voksne og barn >2 år.

Dosering

Småmark: Voksne og barn >1 år: 1 tablett/5 ml. Behandlingen bør gjentas etter 2 uker. Hele husstanden bør behandles.
Spolorm, piskeorm, hakeorm og blandingsinfeksjoner: Voksne og barn >1 år: 1 tablett/5 ml morgen og kveld i 3 dager. Ved spolorm bør behandlingen gjentas etter 12-14 dager.
Bendelorm og strongyloides stercoralis: Voksne: 2 tabletter/10 ml morgen og kveld i 3 dager. Barn >1 år: 1 tablett/5 ml morgen og kveld i 3 dager.
Echinococcus spp.: Se spesiallitteratur.

Spesielle pasientgrupper: Barn <1 år: Preparatet bør ikke gis (se Forsiktighetsregler).

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Mikstur: Ristes godt før bruk. Tabletter: Svelges med litt væske. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Barn: Kramper hos barn, inkl. spedbarn <1 år, er rapportert i sjeldne tilfeller. Mebendazol bør bare gis til spedbarn dersom orminfeksjonen interfererer med barnets ernæringstilstand og normal fysisk utvikling. Svelgevansker: Til små barn og andre som ikke klarer å svelge tabletter bør mikstur vurderes. Ekinokokkose: Forsiktighet bør utvises ved langtidsbehandling med høye doser og samtidig alvorlig leversykdom og/eller benmargsdepresjon. Det bør gis tett oppfølging med hematologiske undersøkelser og lever- og nyrefunksjonsprøver. Seponering bør vurderes ved unormale verdier av klinisk betydning.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se P02C A01

Liste over interaksjoner (6 treff):

	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % basert på en studie med andre kraftige induktorer). Interaksjonsmekanisme Barnbiturater øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med barbiturater. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.
	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % i en studie). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.
	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % basert på en studie med andre kraftige induktorer). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med johannesurt. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. I stedet for å øke dosen, vil det i mange tilfeller være enklere å ikke ta johannesurt i den perioden behandlingen pågår. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres. Legemiddelalternativer Det kan være det enkleste å seponere johannesurt. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.
	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % i en studie). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.
	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % basert på en studie med andre kraftige induktorer). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Luder PJ, Siffert B, Witassek F et al. Treatment of hydatid disease with high oral doses of mebendazole. Long-term follow-up of plasma mebendazole levels and drug interactions. Eur J Clin Pharmacol 1986; 31: 443–8.
	Mebendazol P02C A01 - Mebendazol P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (40-50 %). Interaksjonsmekanisme Ritonavir øker metabolismen av mebendazol. Dosetilpasning Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med ritonavir når systemiske infeksjoner skal behandles. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Corti N, Heck A, Rentsch K. Effect of ritonavir on the pharmacokinetics of the benzimidazoles albendazole and mebendazole: an interaction study in healthy volunteers. Eur J Clin Pharmacol 2009; 65: 999-1006.

Samtidig behandling med cimetidin inhiberer metabolismen av mebendazol i lever. Dette medfører økte plasmakonsentrasjoner av mebendazol, spesielt ved langvarig behandling. Samtidig bruk av metronidazol bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Mebendazol har vist reproduksjonstoksiske effekter i dyreforsøk. Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt.

Amming: Mebendazol har lav systemisk absorpsjon. Små mengder går over i morsmelk. Forsiktighet bør utvises ved bruk under amming.

Mebendazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, diaré, flatulens, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Svimmelhet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Nøytropeni. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, eksantem, angioødem, urticaria, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet inkl. anafylaktisk og anafylaktoid reaksjon. Lever/galle: Hepatitt, unormale leverfunksjonsprøver. Nevrologiske: Kramper.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Følgende er sett i sjeldne tilfeller ved behandling med doser vesentlig høyere enn anbefalt, eller i lengre perioder om gangen: Alopesi, reversible forstyrrelser i leverfunksjonen, hepatitt, agranulocytose, nøytropeni og glomerulonefritt. Med unntak av agranulocytose og glomerulonefritt er disse bivirkningene også rapportert hos pasienter behandlet med standarddose mebendazol.

Symptomer: Tilfeldig overdose kan medføre abdominale kramper, kvalme, oppkast og diaré.

Behandling: Aktivt kull kan ev. gis. Symptomatisk behandling.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: P02C A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker lokalt i tarmlumen ved å påvirke cellulær tubulindannelse i parasittens tarm. Forstyrrer parasittenes glukoseopptak og energiomsetning i så stor grad at en autolytisk prosess inntreffer.

Absorpsjon: <10%. T_max 2-4 timer. Utstrakt first pass-metabolisme.

Proteinbinding: 90-95%.

Fordeling: Vd: 1-2 liter/kg.

Halveringstid: 3-6 timer.

Metabolisme: Primært i lever. Plasmakonsentrasjonen av hovedmetabolittene (hydrolyserte og reduserte former av mebendazol) er høyere enn konsentrasjonen av mebendazol. Nedsatt leverfunksjon, nedsatt metabolisme og redusert galleutskillelse kan gi høyere plasmakonsentrasjoner av mebendazol.

Utskillelse: Mebendazol, de konjugerte formene av mebendazol og dets metabolitter gjennomgår til en viss grad enterohepatisk resirkulasjon og blir utskilt via nyrer og galle.

Pakninger uten resept

Inntil 30 ml mikstur og 6 stk. tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 17.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.01.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Vermox, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	30 ml 062058	- -	*	F	SPC_ICON

Vermox, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
100 mg	6 stk. (blister) 062047	- -	*	F	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

bendelorm: Parasitt som gir infeksjon i tarmkanalen, den kan bli flere meter lang.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

hakeorm: Rundorm som lever i tarmsystemet, men som sjelden sees i Norge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

spolorm (ascariasis, ascaridosis): Spolorm er en type rundorm som forårsaker innvollsorminfeksjon.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002