Ventoline

Adrenergikum, selektiv β₂-stimulator.

Salbutamol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Miljørisiko i Norge

R03A C02

Salbutamol

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av salbutamol kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Salbutamol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Salbutamol er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Hver dose inneh.: Salbutamol. sulf. aeqv. salbutamol. 0,1 mg, norfluran. (1,1,1,2-tetrafluoroethan.) q.s. Freonfri drivgass.

INHALASJONSPULVER 0,2 mg/dose i Diskus: Hver dose inneh.: Salbutamol. sulf. aeqv. salbutamol. 0,2 mg, lactos. (som inneh. melkeprotein) q.s.

INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Hver dose inneh.: Salbutamol. sulf. aeqv. salbutamol. 1,25 mg, resp. 2,5 mg og 5 mg, natr. chlorid., acid. sulfuric. ad pH 4, aqua steril. ad 2,5 ml.

INHALASJONSVÆSKE 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Salbutamol. sulf. aeqv. salbutamol. 5 mg, benzalkon. chlorid., acid. sulfuric. q.s., aqua purif. ad 1 ml.

Indikasjoner

Astma: Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor hos voksne, unge og barn. Se Dosering mht. rett valg av legemiddelform indisert til de ulike aldersgruppene.

Dosering

Akutt bronkospasme hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsaerosol: 0,1-0,2 mg opptil 3-4 ganger daglig. Ved alvorlig obstruksjon kan dosen økes til 0,6 mg opptil 4 ganger daglig i samråd med lege. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2-0,4 mg ved behov.
Akutt bronkospasme hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Vanligvis 0,1 mg. Kan økes til 0,2 mg ved behov. Maks. 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg ved behov. Maks. 4 ganger daglig.
Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsearosol: 0,1-0,2 mg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2 mg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse.
Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Vanligvis 0,1 mg før eksponering eller anstrengelse. Kan økes til 0,2 mg ved behov. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg før eksponering eller anstrengelse.
Kronisk behandling hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsaerosol: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2 mg 4 ganger daglig.
Kronisk behandling hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg 4 ganger daglig.
Rutinebehandling av kronisk bronkospasme (ikke-responderbar til vanlig behandling) og behandling av akutt alvorlig astma (status asthmaticus) hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Startdose 2,5 mg ev. økende til 5 mg 1-4 ganger daglig etter behov. Høyere doser, opptil 40 mg daglig, kan gis under nøye medisinsk overvåkning ved behandling av alvorlig luftveisobstruksjon på sykehus. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Intermitterende behandling kan gis inntil 4 ganger daglig.
Rutinebehandling av kronisk bronkospasme (ikke-responderbar til vanlig behandling) og behandling av akutt alvorlig astma (status asthmaticus) hos barn <12 år: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Passende startdose er inntil 2,5 mg. Kan økes opptil 5 mg for barn >18 måneder. Behandlingen kan gis inntil 4 ganger daglig. Klinisk effekt hos barn <18 måneder er ukjent. For barn <4 år kan andre legemiddelformer være mer passende. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Vanlig dose er 0,5 ml (2,5 mg) som skal fortynnes til 2 eller 2,5 ml med sterilt saltvann (0,9%). Noen barn >18 måneder kan trenge høyere dose, og dosen kan da økes til 5 mg. Intermitterende behandling kan gis inntil 4 ganger daglig. Klinisk effekt hos barn <18 måneder er ukjent. Da forbigående hypoksi kan forekomme bør oksygen som tilleggsbehandling vurderes. For barn <4 år kan andre legemiddelformer være mer passende.

Tilberedning/Håndtering: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Er bruksklar, men kan fortynnes med sterilt saltvann (0,9%) hvis ønskelig. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Kan brukes ufortynnet ved intermitterende administrering eller fortynnes med sterilt saltvann. Den fortynnede væsken inhaleres med forstøverapparat inntil aerosoldannelsen avtar.

Administrering: Se pakningsvedlegget til hvert preparat for nærmere instruksjoner for bruk. Inhalasjonsaerosol: Skal kun inhaleres. For barn <5 år anbefales bruk sammen med et inhalasjonskammer med ansiktsmaske. Pasienter som har koordineringsproblemer ved bruk av inhalasjonsaerosol bør bruke et inhalasjonskammer som hjelpemiddel. Pasienten bør instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Før bruk skal innsiden og utsiden av inhalatoren, inkl. munnstykket, sjekkes for løse gjenstander. Inhalasjonsteknikken må kontrolleres. Barn krever ofte oppsyn av en voksen for å sikre riktig teknikk. Inhalasjonspulver: Diskus skal kun brukes til inhalasjon. Inhalasjonsteknikk bør kontrolleres. Inhalasjonsvæske: Skal ikke injiseres eller svelges. Skal kun inhaleres vha. nebulisator. Innholdet i nebulisatoren må fornyes daglig. Administrering kan gjøres via ansiktsmaske, T-piece eller via endotrakeal intubasjon. Ved risiko for anoksi pga. hyperventilering bør oksygen legges til ventilert luft.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Diskus: Alvorlig melkeproteinallergi.

Forsiktighetsregler

Tyreotoksikose. Hypertensjon og hjerteinsuffisiens. Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering vil kunne være assosiert med bivirkninger. Kardiovaskulære effekter kan sees ved bruk av sympatomimetiske legemidler, inkl. salbutamol. Det er noen holdepunkter for at salbutamol er forbundet med myokardiskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller alvorlig hjertesvikt), bør informeres om å rådføre seg med lege ved brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Særlig oppmerksomhet anbefales ved vurdering av symptomer som dyspné og brystsmerter, ettersom de kan ha enten respiratorisk eller kardial opprinnelse. Potensielt alvorlig hypokalemi kan opptre ved β₂-agonist terapi, i hovedsak etter bruk av forstøvervæske. Hypoksi eller samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika kan forverre hypokalemien. I slike tilfeller bør serumkaliumnivået følges. β₂-agonister kan indusere en reversibel metabolsk forandring, f.eks. økning i blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for denne endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig administrering av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Dersom pasienten må øke forbruket av β₂-agonister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å starte eller øke kortikosteroidterapi. Inhalasjonsaerosol og inhalasjonspulver: Hvis effekten varer mindre enn 3 timer, kontaktes lege. Inhalasjonsvæsker: Pasienter som har fått store doser av andre sympatomimetika. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten ved hjemmebruk, bør lege kontaktes. Melkesyreacidose er rapportert svært sjeldent ved høye terapeutiske doser av forstøvet behandling, hovedsakelig hos pasienter med akutt astmaforverring. Økning i laktatnivå kan gi dyspné og kompensatorisk hyperventilering som kan feiltolkes som et tegn på astmabehandlingssvikt, og dermed føre til en uheldig intensivering av behandling med korttidsvirkende betaagonister. Pasienten bør monitoreres for utvikling av forhøyet serumlaktat, og påfølgende metabolsk acidose. Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver og inhalasjonsvæsker: Det er mulighet for at paradoksal bronkospasme kan oppstå som en umiddelbar økning i hvesing etter inntak. Dette bør behandles umiddelbart med en alternativ legemiddelform eller en annen hurtigvirkende inhalasjonsbronkodilatator, dersom det er tilgjengelig. Preparatet skal øyeblikkelig seponeres, og om nødvendig, en annen hurtigvirkende bronkodilatator startes for videre bruk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A C02

Liste over interaksjoner (4 treff):

	Selektive beta-2-agonister R03A C - Selektive beta-2-agonister R03A C02 - Salbutamol R03A C03 - Terbutalin R03A C04 - Fenoterol R03A C05 - Rimiterol R03A C06 - Heksoprenalin R03A C07 - Isoetarin R03A C08 - Pirbuterol R03A C09 - Tretokinol R03A C10 - Karbuterol R03A C11 - Tulobuterol R03A C12 - Salmeterol R03A C13 - Formoterol R03A C14 - Klenbuterol R03A C15 - Reproterol R03A C16 - Prokaterol R03A C17 - Bitolterol R03A C18 - Indakaterol R03A C19 - Olodaterol R03A K - Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre legemidler, ekskl. antikolinergika R03A K01 - Adrenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K02 - Isoprenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K04 - Salbutamol og natriumkromoglikat R03A K05 - Reproterol og natriumkromoglikat R03A K06 - Salmeterol og flutikason R03A K07 - Formoterol og budesonid R03A K08 - Formoterol og beklometason R03A K09 - Formoterol og mometason R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat R03A K11 - Formoterol og flutikason R03A K12 - Salmeterol og budesonid R03A K13 - Salbutamol og beklometason R03A L - Adrenergika i kombinasjon med antikolinergika inkludert trippelkombinasjoner med kortikoseteroider R03A L01 - Fenoterol og ipratropiumbromid R03A L02 - Salbutamol og ipratropiumbromid R03A L03 - Vilanterol og umeklidiniumbromid R03A L04 - Indakaterol og glykopyrroniumbromid R03A L05 - Formoterol og aklidinbromid R03A L06 - Olodaterol og tiotropiumbromid R03A L07 - Formoterol og glykopyrronbromid R03A L08 - Vilanterol, umeklidinbromid og flutikasonfuroat R03A L09 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason R03C C - Selektive beta-2-agonister R03C C02 - Salbutamol R03C C03 - Terbutalin R03C C04 - Fenoterol R03C C05 - Heksoprenalin R03C C06 - Isoetarin R03C C07 - Pirbuterol R03C C08 - Prokaterol R03C C09 - Tretokinol R03C C10 - Karbuterol R03C C11 - Tulobuterol R03C C12 - Bambuterol R03C C13 - Klenbuterol R03C C14 - Reproterol R03C C53 - Terbutalin, kombinasjoner R03C C63 - Klenbuterol og ambroksol Karvedilol C07A G02 - Karvedilol C07F X06 - Karvedilol og ivabradin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt bronkodilatasjon av beta-2-agonister, økt sannsynlighet for terapisvikt. Karvedilol er kontraindisert ved astma/kols. Interaksjonsmekanisme Karvedilol er en ikke-selektiv betareseptorantagonist og kan blokkere for beta-2-agonister i bronkiene Dosetilpasning Karvedilol er kontraindisert hos pasienter med astma eller kols (SPC Carvedilol) og bør generelt unngås ved behandling med beta-2-agonister Legemiddelalternativer Atenolol, bisoprolol og metoprolol er beta-1-selektive antagonister ved lave/moderate doser Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Greefhorst AP, et al. Ventilatory and haemodynamic effects of terbutaline infusion during beta 1-selective blockade with metoprolol and acebutolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1982;23:203-8 Lammers JW, et al. Ventilatory effects of beta 1-receptor-selective blockade with bisoprolol and metoprolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1984;27:141-5 SPC Carvedilol Thiringer G, et al. Interaction of orally administered metoprolol, practolol and propranolol with isoprenaline in asthmatics. Eur J Clin Pharmacol 1976;10:163-70 Tivenius L. Effects of muliple doses of metoprolol and propranolol on ventilatory function in patients with chronic obstructive lung disease. Scand J Respir Dis 1976;57:190-6
	Selektive beta-2-agonister R03A C - Selektive beta-2-agonister R03A C02 - Salbutamol R03A C03 - Terbutalin R03A C04 - Fenoterol R03A C05 - Rimiterol R03A C06 - Heksoprenalin R03A C07 - Isoetarin R03A C08 - Pirbuterol R03A C09 - Tretokinol R03A C10 - Karbuterol R03A C11 - Tulobuterol R03A C12 - Salmeterol R03A C13 - Formoterol R03A C14 - Klenbuterol R03A C15 - Reproterol R03A C16 - Prokaterol R03A C17 - Bitolterol R03A C18 - Indakaterol R03A C19 - Olodaterol R03A K - Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre legemidler, ekskl. antikolinergika R03A K01 - Adrenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K02 - Isoprenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K04 - Salbutamol og natriumkromoglikat R03A K05 - Reproterol og natriumkromoglikat R03A K06 - Salmeterol og flutikason R03A K07 - Formoterol og budesonid R03A K08 - Formoterol og beklometason R03A K09 - Formoterol og mometason R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat R03A K11 - Formoterol og flutikason R03A K12 - Salmeterol og budesonid R03A K13 - Salbutamol og beklometason R03A L - Adrenergika i kombinasjon med antikolinergika inkludert trippelkombinasjoner med kortikoseteroider R03A L01 - Fenoterol og ipratropiumbromid R03A L02 - Salbutamol og ipratropiumbromid R03A L03 - Vilanterol og umeklidiniumbromid R03A L04 - Indakaterol og glykopyrroniumbromid R03A L05 - Formoterol og aklidinbromid R03A L06 - Olodaterol og tiotropiumbromid R03A L07 - Formoterol og glykopyrronbromid R03A L08 - Vilanterol, umeklidinbromid og flutikasonfuroat R03A L09 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason R03C C - Selektive beta-2-agonister R03C C02 - Salbutamol R03C C03 - Terbutalin R03C C04 - Fenoterol R03C C05 - Heksoprenalin R03C C06 - Isoetarin R03C C07 - Pirbuterol R03C C08 - Prokaterol R03C C09 - Tretokinol R03C C10 - Karbuterol R03C C11 - Tulobuterol R03C C12 - Bambuterol R03C C13 - Klenbuterol R03C C14 - Reproterol R03C C53 - Terbutalin, kombinasjoner R03C C63 - Klenbuterol og ambroksol Labetalol C07A G01 - Labetalol C07B G01 - Labetalol og tiazider C07C G01 - Labetalol og andre diuretika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt bronkodilatasjon av beta-2-agonister, økt sannsynlighet for terapisvikt. Labetalol er kontraindisert ved alvorlig obstruktiv lungesykdom. Interaksjonsmekanisme Labetalol er en ikke-selektiv betareseptorantagonist og kan blokkere for beta-2-agonister i bronkiene. Dosetilpasning Labetalol er kontraindisert hos pasienter med alvorlig obstruktiv lungesykdom (SPC Trandate) og bør generelt unngås ved behandling med beta-2-agonister. Legemiddelalternativer Atenolol, bisoprolol og metoprolol er beta-1-selektive antagonister ved lave/moderate doser. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Greefhorst AP, et al. Ventilatory and haemodynamic effects of terbutaline infusion during beta 1-selective blockade with metoprolol and acebutolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1982;23:203-8 Lammers JW, et al. Ventilatory effects of beta 1-receptor-selective blockade with bisoprolol and metoprolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1984;27:141-5 SPC Trandate Thiringer G, et al. Interaction of orally administered metoprolol, practolol and propranolol with isoprenaline in asthmatics. Eur J Clin Pharmacol 1976;10:163-70 Tivenius L. Effects of muliple doses of metoprolol and propranolol on ventilatory function in patients with chronic obstructive lung disease. Scand J Respir Dis 1976;57:190-6
	Selektive beta-2-agonister R03A C - Selektive beta-2-agonister R03A C02 - Salbutamol R03A C03 - Terbutalin R03A C04 - Fenoterol R03A C05 - Rimiterol R03A C06 - Heksoprenalin R03A C07 - Isoetarin R03A C08 - Pirbuterol R03A C09 - Tretokinol R03A C10 - Karbuterol R03A C11 - Tulobuterol R03A C12 - Salmeterol R03A C13 - Formoterol R03A C14 - Klenbuterol R03A C15 - Reproterol R03A C16 - Prokaterol R03A C17 - Bitolterol R03A C18 - Indakaterol R03A C19 - Olodaterol R03A K - Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre legemidler, ekskl. antikolinergika R03A K01 - Adrenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K02 - Isoprenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K04 - Salbutamol og natriumkromoglikat R03A K05 - Reproterol og natriumkromoglikat R03A K06 - Salmeterol og flutikason R03A K07 - Formoterol og budesonid R03A K08 - Formoterol og beklometason R03A K09 - Formoterol og mometason R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat R03A K11 - Formoterol og flutikason R03A K12 - Salmeterol og budesonid R03A K13 - Salbutamol og beklometason R03A L - Adrenergika i kombinasjon med antikolinergika inkludert trippelkombinasjoner med kortikoseteroider R03A L01 - Fenoterol og ipratropiumbromid R03A L02 - Salbutamol og ipratropiumbromid R03A L03 - Vilanterol og umeklidiniumbromid R03A L04 - Indakaterol og glykopyrroniumbromid R03A L05 - Formoterol og aklidinbromid R03A L06 - Olodaterol og tiotropiumbromid R03A L07 - Formoterol og glykopyrronbromid R03A L08 - Vilanterol, umeklidinbromid og flutikasonfuroat R03A L09 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason R03C C - Selektive beta-2-agonister R03C C02 - Salbutamol R03C C03 - Terbutalin R03C C04 - Fenoterol R03C C05 - Heksoprenalin R03C C06 - Isoetarin R03C C07 - Pirbuterol R03C C08 - Prokaterol R03C C09 - Tretokinol R03C C10 - Karbuterol R03C C11 - Tulobuterol R03C C12 - Bambuterol R03C C13 - Klenbuterol R03C C14 - Reproterol R03C C53 - Terbutalin, kombinasjoner R03C C63 - Klenbuterol og ambroksol Propranolol C07A A05 - Propranolol C07B A05 - Propranolol og tiazider C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt bronkodilatasjon av beta-2-agonister, økt sannsynlighet for terapisvikt. Propranolol er kontraindisert ved astma/kols. Interaksjonsmekanisme Propranolol er en ikke-selektiv betareseptorantagonist og kan blokkere for beta-2-agonister i bronkiene Dosetilpasning Propranolol er kontraindisert hos pasienter med astma eller kols (SPC Inderal) og bør generelt unngås ved behandling med beta-2-agonister Legemiddelalternativer Atenolol, bisoprolol og metoprolol er beta-1-selektive antagonister ved lave/moderate doser Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Greefhorst AP, et al. Ventilatory and haemodynamic effects of terbutaline infusion during beta 1-selective blockade with metoprolol and acebutolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1982;23:203-8 Lammers JW, et al. Ventilatory effects of beta 1-receptor-selective blockade with bisoprolol and metoprolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1984;27:141-5 SPC Inderal Retard Thiringer G, et al. Interaction of orally administered metoprolol, practolol and propranolol with isoprenaline in asthmatics. Eur J Clin Pharmacol 1976;10:163-70 Tivenius L. Effects of muliple doses of metoprolol and propranolol on ventilatory function in patients with chronic obstructive lung disease. Scand J Respir Dis 1976;57:190-6
	Selektive beta-2-agonister R03A C - Selektive beta-2-agonister R03A C02 - Salbutamol R03A C03 - Terbutalin R03A C04 - Fenoterol R03A C05 - Rimiterol R03A C06 - Heksoprenalin R03A C07 - Isoetarin R03A C08 - Pirbuterol R03A C09 - Tretokinol R03A C10 - Karbuterol R03A C11 - Tulobuterol R03A C12 - Salmeterol R03A C13 - Formoterol R03A C14 - Klenbuterol R03A C15 - Reproterol R03A C16 - Prokaterol R03A C17 - Bitolterol R03A C18 - Indakaterol R03A C19 - Olodaterol R03A K - Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre legemidler, ekskl. antikolinergika R03A K01 - Adrenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K02 - Isoprenalin og andre midler ved obstruktiv lungesykdom R03A K04 - Salbutamol og natriumkromoglikat R03A K05 - Reproterol og natriumkromoglikat R03A K06 - Salmeterol og flutikason R03A K07 - Formoterol og budesonid R03A K08 - Formoterol og beklometason R03A K09 - Formoterol og mometason R03A K10 - Vilanterol og flutikasonfuroat R03A K11 - Formoterol og flutikason R03A K12 - Salmeterol og budesonid R03A K13 - Salbutamol og beklometason R03A L - Adrenergika i kombinasjon med antikolinergika inkludert trippelkombinasjoner med kortikoseteroider R03A L01 - Fenoterol og ipratropiumbromid R03A L02 - Salbutamol og ipratropiumbromid R03A L03 - Vilanterol og umeklidiniumbromid R03A L04 - Indakaterol og glykopyrroniumbromid R03A L05 - Formoterol og aklidinbromid R03A L06 - Olodaterol og tiotropiumbromid R03A L07 - Formoterol og glykopyrronbromid R03A L08 - Vilanterol, umeklidinbromid og flutikasonfuroat R03A L09 - Formoterol, glykopyrroniumbromid og beklometason R03C C - Selektive beta-2-agonister R03C C02 - Salbutamol R03C C03 - Terbutalin R03C C04 - Fenoterol R03C C05 - Heksoprenalin R03C C06 - Isoetarin R03C C07 - Pirbuterol R03C C08 - Prokaterol R03C C09 - Tretokinol R03C C10 - Karbuterol R03C C11 - Tulobuterol R03C C12 - Bambuterol R03C C13 - Klenbuterol R03C C14 - Reproterol R03C C53 - Terbutalin, kombinasjoner R03C C63 - Klenbuterol og ambroksol Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt bronkodilatasjon av beta-2-agonister, økt sannsynlighet for terapisvikt. Sotalol er kontraindisert ved astma/kols. Interaksjonsmekanisme Sotalol er en ikke-selektiv betareseptorantagonist og kan blokkere for beta-2-agonister i bronkiene Dosetilpasning Sotalol er kontraindisert hos pasienter med astma eller kols (SPC Sotalol) og bør generelt unngås ved behandling med beta-2-agonister Legemiddelalternativer Atenolol, bisoprolol og metoprolol er beta-1-selektive antagonister ved lave/moderate doser Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Greefhorst AP, et al. Ventilatory and haemodynamic effects of terbutaline infusion during beta 1-selective blockade with metoprolol and acebutolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1982;23:203-8 Lammers JW, et al. Ventilatory effects of beta 1-receptor-selective blockade with bisoprolol and metoprolol in asthmatic patients. Eur J Clin Pharmacol 1984;27:141-5 SPC Sotacor Thiringer G, et al. Interaction of orally administered metoprolol, practolol and propranolol with isoprenaline in asthmatics. Eur J Clin Pharmacol 1976;10:163-70 Tivenius L. Effects of muliple doses of metoprolol and propranolol on ventilatory function in patients with chronic obstructive lung disease. Scand J Respir Dis 1976;57:190-6

Ikke-kardioselektive betablokkere vil redusere eller blokkere effekten av salbutamol og kardioselektive betablokkere bør bare brukes med forsiktighet. Det er rapportert tilfeller av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol inhalasjonsvæske.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte premature etter β₂-agonist-behandling av moren. Økning av fosterets hjertefrekvens er påvist ved i.v. administrering av β₂-stimulatorer i behandling av premature rier. Salbutamol i store doser vil kunne hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har vist at β₂-agonister har gitt typiske klasse-effekter hos fosteret (forlenget drektighet, ganespalte, forsinket forbening). Lang klinisk erfaring har ikke gitt holdepunkter for at dette har betydning ved terapeutiske doser. Preparatet kan brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

Amming: Salbutamol utskilles i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes i terapeutiske doser.

Fertilitet: Ingen informasjon hos mennesker. Det er ikke sett uønskede effekter hos dyr.

Salbutamol

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Hjerte	Takykardi
Nevrologiske	Hodepine, tremor
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Irritasjon i munn og svelg
Hjerte	Palpitasjoner
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Kar	Perifer vasodilatasjon
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi (potensielt alvorlig)
Svært sjeldne<1/10 000
Hjerte	Arytmier (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og sirkulatorisk kollaps)
Luftveier	Paradoksal bronkospasme
Nevrologiske	Hyperaktivitet
Stoffskifte/ernæring	Laktacidose¹Kun inhalasjonsvæsker
Ukjent frekvens
Hjerte	Hjerteiskemi

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Irritasjon i munn og svelg
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Takykardi
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Palpitasjoner
Svært sjeldne	Arytmier (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Ukjent frekvens	Hjerteiskemi
Immunsystemet
Svært sjeldne	Overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og sirkulatorisk kollaps)
Kar
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Perifer vasodilatasjon
Luftveier
Svært sjeldne<1/10 000	Paradoksal bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hodepine, tremor
Svært sjeldne<1/10 000	Hyperaktivitet
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hypokalemi (potensielt alvorlig)
Svært sjeldne<1/10 000	Laktacidose¹Kun inhalasjonsvæsker

¹Kun inhalasjonsvæsker

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: De vanligste symptomene på overdosering er forbigående farmakologiske effekter som f.eks. tremor, hodepine og takykardi. Hypokalemi kan oppstå og kaliumnivå i serum bør monitoreres. Melkesyreacidose er rapportert etter bruk av høye terapeutiske doser eller etter overdose. Serumlaktat bør overvåkes (spesielt ved vedvarende eller forverring av takypné til tross for andre tegn på bronkospasme slik som hvesing).

Behandling:

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R03C C02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på β₂-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Virketid: Ved inhalasjon, bronkodilaterende effekt etter få minutter. Virkningens varighet minst 4 timer.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet ved oral administrering 50%. Mat reduserer absorpsjonshastigheten kun i ubetydelig grad, slik at biotilgjengeligheten av salbutamol ikke påvirkes. Ved inhalasjon vil 10-20% av administrert dose nå nedre luftveier. Resterende deponeres i inhalasjonsaerosol og munn/svelg. Den del av legemidlet som svelges absorberes fra mage-tarmkanalen og er gjenstand for en betydelig first pass-metabolisme.

Proteinbinding: Ca. 10%.

Halveringstid: 3-5 timer.

Metabolisme: Både inhalert og svelget legemiddel metaboliseres i lever.

Utskillelse: Delvis som uomdannet salbutamol og inaktiv metabolitt (4'-0-sulfat) hovedsakelig via nyrene. Størstedelen utskilles i løpet av 72 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Inhalasjonsaerosol: Etter bruk skal beskyttelseshetten påsettes munnstykket igjen. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Hvis metallbeholderen er kald ved bruk, kan virkningen reduseres. Inhalasjonspulver: Beskyttes mot frost og direkte sollys. Inhalasjonsvæske: Beskyttelse mot lys. 5 mg/ml: Når flasken er åpnet, må innholdet brukes innen 1 måned. Innholdet i nebulisatoren må fornyes daglig. Endosebeholdere: Holdbare i 3 måneder etter at folien er åpnet.

Sist endret: 09.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.11.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Ventoline, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,1 mg/dose	200 doser 490540	Blå resept Byttegruppe	67,10	C	SPC_ICON

Ventoline, INHALASJONSPULVER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,2 mg/dose i Diskus	60 doser 124347	Blå resept Byttegruppe	81,20	C	SPC_ICON

Ventoline, INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,5 mg/ml	60 × 2,5 ml 478461	Blå resept -	154,10	C	SPC_ICON
1 mg/ml	60 × 2,5 ml 536896	Blå resept -	154,10	C	SPC_ICON
2 mg/ml	60 × 2,5 ml 476606	Blå resept -	167,10	C	SPC_ICON

Ventoline, INHALASJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg/ml	20 ml (flaske m/gradert pipette) 059378	Blå resept -	72,70	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.