Ventoline

Adrenergikum, selektiv β₂-stimulator.

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Hver dose inneh.: Salbutamolsulfat tilsv. salbutamol 0,1 mg, norfluran (1,1,1,2-tetrafluoroetan). Freonfri drivgass.

INHALASJONSPULVER 0,2 mg/dose i Diskus: Hver dose inneh.: Salbutamolsulfat tilsv. salbutamol 0,2 mg, laktose (som inneh. melkeprotein).

INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Hver dose inneh.: Salbutamolsulfat tilsv. salbutamol 1,25 mg, resp. 2,5 mg og 5 mg, natriumklorid, svovelsyre til pH 4, renset vann til 2,5 ml.

INHALASJONSVÆSKE 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Salbutamolsulfat tilsv. salbutamol 5 mg, benzalkoniumklorid, svovelsyre, renset vann til 1 ml.

Indikasjoner

Astma: Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor hos voksne, unge og barn. Se Dosering mht. rett valg av legemiddelform indisert til de ulike aldersgruppene.

Dosering

Akutt bronkospasme hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsaerosol: 0,1-0,2 mg opptil 3-4 ganger daglig. Ved alvorlig obstruksjon kan dosen økes til 0,6 mg opptil 4 ganger daglig i samråd med lege. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2-0,4 mg ved behov.
Akutt bronkospasme hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Vanligvis 0,1 mg. Kan økes til 0,2 mg ved behov. Maks. 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg ved behov. Maks. 4 ganger daglig.
Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsearosol: 0,1-0,2 mg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2 mg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse.
Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Vanligvis 0,1 mg før eksponering eller anstrengelse. Kan økes til 0,2 mg ved behov. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg før eksponering eller anstrengelse.
Kronisk behandling hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsaerosol: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus: 0,2 mg 4 ganger daglig.
Kronisk behandling hos barn <12 år: Inhalasjonsaerosol: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig. Inhalasjonspulver i Diskus (indisert for barn 6-11 år): 0,2 mg 4 ganger daglig.
Rutinebehandling av kronisk bronkospasme (ikke-responderbar til vanlig behandling) og behandling av akutt alvorlig astma (status asthmaticus) hos voksne og barn ≥12 år: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Startdose 2,5 mg ev. økende til 5 mg 1-4 ganger daglig etter behov. Høyere doser, opptil 40 mg daglig, kan gis under nøye medisinsk overvåkning ved behandling av alvorlig luftveisobstruksjon på sykehus. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Intermitterende behandling kan gis inntil 4 ganger daglig.
Rutinebehandling av kronisk bronkospasme (ikke-responderbar til vanlig behandling) og behandling av akutt alvorlig astma (status asthmaticus) hos barn <12 år: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Passende startdose er inntil 2,5 mg. Kan økes opptil 5 mg for barn >18 måneder. Behandlingen kan gis inntil 4 ganger daglig. Klinisk effekt hos barn <18 måneder er ukjent. For barn <4 år kan andre legemiddelformer være mer passende. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Vanlig dose er 0,5 ml (2,5 mg) som skal fortynnes til 2 eller 2,5 ml med sterilt saltvann (0,9%). Noen barn >18 måneder kan trenge høyere dose, og dosen kan da økes til 5 mg. Intermitterende behandling kan gis inntil 4 ganger daglig. Klinisk effekt hos barn <18 måneder er ukjent. Da forbigående hypoksi kan forekomme bør oksygen som tilleggsbehandling vurderes. For barn <4 år kan andre legemiddelformer være mer passende.

Tilberedning/Håndtering: Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Er bruksklar, men kan fortynnes med sterilt saltvann (0,9%) hvis ønskelig. Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Kan brukes ufortynnet ved intermitterende administrering eller fortynnes med sterilt saltvann. Den fortynnede væsken inhaleres med forstøverapparat inntil aerosoldannelsen avtar.

Administrering: Se pakningsvedlegget til hvert preparat for nærmere instruksjoner for bruk. Inhalasjonsaerosol: Skal kun inhaleres. For barn <5 år anbefales bruk sammen med et inhalasjonskammer med ansiktsmaske. Pasienter som har koordineringsproblemer ved bruk av inhalasjonsaerosol bør bruke et inhalasjonskammer som hjelpemiddel. Pasienten bør instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Før bruk skal innsiden og utsiden av inhalatoren, inkl. munnstykket, sjekkes for løse gjenstander. Inhalasjonsteknikken må kontrolleres. Barn krever ofte oppsyn av en voksen for å sikre riktig teknikk. Inhalasjonspulver: Diskus skal kun brukes til inhalasjon. Inhalasjonsteknikk bør kontrolleres. Inhalasjonsvæske: Skal ikke injiseres eller svelges. Skal kun inhaleres vha. nebulisator. Innholdet i nebulisatoren må fornyes daglig. Administrering kan gjøres via ansiktsmaske, T-piece eller via endotrakeal intubasjon. Ved risiko for anoksi pga. hyperventilering bør oksygen legges til ventilert luft.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Diskus: Alvorlig melkeproteinallergi.

Forsiktighetsregler

Tyreotoksikose. Hypertensjon og hjerteinsuffisiens. Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering vil kunne være assosiert med bivirkninger. Kardiovaskulære effekter kan sees ved bruk av sympatomimetiske legemidler, inkl. salbutamol. Det er noen holdepunkter for at salbutamol er forbundet med myokardiskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller alvorlig hjertesvikt), bør informeres om å rådføre seg med lege ved brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Særlig oppmerksomhet anbefales ved vurdering av symptomer som dyspné og brystsmerter, ettersom de kan ha enten respiratorisk eller kardial opprinnelse. Potensielt alvorlig hypokalemi kan opptre ved β₂-agonist terapi, i hovedsak etter bruk av forstøvervæske. Hypoksi eller samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika kan forverre hypokalemien. I slike tilfeller bør serumkaliumnivået følges. β₂-agonister kan indusere en reversibel metabolsk forandring, f.eks. økning i blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for denne endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig administrering av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Dersom pasienten må øke forbruket av β₂-agonister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å starte eller øke kortikosteroidterapi. Inhalasjonsaerosol og inhalasjonspulver: Hvis effekten varer mindre enn 3 timer, kontaktes lege. Inhalasjonsvæsker: Pasienter som har fått store doser av andre sympatomimetika. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten ved hjemmebruk, bør lege kontaktes. Melkesyreacidose er rapportert svært sjeldent ved høye terapeutiske doser av forstøvet behandling, hovedsakelig hos pasienter med akutt astmaforverring. Økning i laktatnivå kan gi dyspné og kompensatorisk hyperventilering som kan feiltolkes som et tegn på astmabehandlingssvikt, og dermed føre til en uheldig intensivering av behandling med korttidsvirkende betaagonister. Pasienten bør monitoreres for utvikling av forhøyet serumlaktat, og påfølgende metabolsk acidose. Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver og inhalasjonsvæsker: Det er mulighet for at paradoksal bronkospasme kan oppstå som en umiddelbar økning i hvesing etter inntak. Dette bør behandles umiddelbart med en alternativ legemiddelform eller en annen hurtigvirkende inhalasjonsbronkodilatator, dersom det er tilgjengelig. Preparatet skal øyeblikkelig seponeres, og om nødvendig, en annen hurtigvirkende bronkodilatator startes for videre bruk. Hjelpestoffer: Inhalasjonsvæske 5 mg/ml: Inneholder benzalkoniumklorid som kan forårsake hvesing og bronkospasmer. Inhalasjonsvæske 0,5 mg/ml, 1 mg/ml og 2 mg/ml: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ikke-kardioselektive betablokkere vil redusere eller blokkere effekten av salbutamol og kardioselektive betablokkere bør bare brukes med forsiktighet. Det er rapportert tilfeller av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol inhalasjonsvæske.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Forbigående hypoglykemi er rapportert hos nyfødte premature etter β₂-agonist-behandling av moren. Økning av fosterets hjertefrekvens er påvist ved i.v. administrering av β₂-stimulatorer i behandling av premature rier. Salbutamol i store doser vil kunne hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har vist at β₂-agonister har gitt typiske klasse-effekter hos fosteret (forlenget drektighet, ganespalte, forsinket forbening). Lang klinisk erfaring har ikke gitt holdepunkter for at dette har betydning ved terapeutiske doser. Preparatet kan brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

Amming: Salbutamol utskilles i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes i terapeutiske doser.

Fertilitet: Ingen informasjon hos mennesker. Det er ikke sett uønskede effekter hos dyr.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Mindre vanlige	Irritasjon i munn og svelg
Hjerte
Vanlige	Takykardi
Mindre vanlige	Palpitasjoner
Svært sjeldne	Arytmier (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Ukjent frekvens	Hjerteiskemi
Immunsystemet
Svært sjeldne	Overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og sirkulatorisk kollaps)
Kar
Sjeldne	Perifer vasodilatasjon
Luftveier
Svært sjeldne	Paradoksal bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, tremor
Svært sjeldne	Hyperaktivitet
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hypokalemi (potensielt alvorlig)
Svært sjeldne	Laktacidose¹

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hjerte	Takykardi
Nevrologiske	Hodepine, tremor
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Irritasjon i munn og svelg
Hjerte	Palpitasjoner
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Sjeldne
Kar	Perifer vasodilatasjon
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi (potensielt alvorlig)
Svært sjeldne
Hjerte	Arytmier (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og sirkulatorisk kollaps)
Luftveier	Paradoksal bronkospasme
Nevrologiske	Hyperaktivitet
Stoffskifte/ernæring	Laktacidose¹
Ukjent frekvens
Hjerte	Hjerteiskemi

¹Kun inhalasjonsvæsker

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: De vanligste symptomene på overdosering er forbigående farmakologiske effekter som f.eks. tremor, hodepine og takykardi. Hypokalemi kan oppstå og kaliumnivå i serum bør monitoreres. Melkesyreacidose er rapportert etter bruk av høye terapeutiske doser eller etter overdose. Serumlaktat bør overvåkes (spesielt ved vedvarende eller forverring av takypné til tross for andre tegn på bronkospasme slik som hvesing).

Behandling:

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på β₂-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Virketid: Ved inhalasjon, bronkodilaterende effekt etter få minutter. Virkningens varighet minst 4 timer.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet ved oral administrering 50%. Mat reduserer absorpsjonshastigheten kun i ubetydelig grad, slik at biotilgjengeligheten av salbutamol ikke påvirkes. Ved inhalasjon vil 10-20% av administrert dose nå nedre luftveier. Resterende deponeres i inhalasjonsaerosol og munn/svelg. Den del av legemidlet som svelges absorberes fra mage-tarmkanalen og er gjenstand for en betydelig first pass-metabolisme.

Proteinbinding: Ca. 10%.

Halveringstid: 3-5 timer.

Metabolisme: Både inhalert og svelget legemiddel metaboliseres i lever.

Utskillelse: Delvis som uomdannet salbutamol og inaktiv metabolitt (4'-0-sulfat) hovedsakelig via nyrene. Størstedelen utskilles i løpet av 72 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Inhalasjonsaerosol: Etter bruk skal beskyttelseshetten påsettes munnstykket igjen. Beskyttes mot frost og direkte sollys. Hvis metallbeholderen er kald ved bruk, kan virkningen reduseres. Inhalasjonspulver: Beskyttes mot frost og direkte sollys. Inhalasjonsvæske: Beskyttelse mot lys. 5 mg/ml: Når flasken er åpnet, må innholdet brukes innen 1 måned. Innholdet i nebulisatoren må fornyes daglig. Endosebeholdere: Holdbare i 3 måneder etter at folien er åpnet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Ventoline, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/dose	200 doser 490540		Blå resept Byttegruppe	67,10	C

Ventoline, INHALASJONSPULVER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,2 mg/dose i Diskus	60 doser 124347		Blå resept -	85,90	C

Ventoline, INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,5 mg/ml	60 × 2,5 ml 478461	Blå resept -	154,10	C
1 mg/ml	60 × 2,5 ml 536896	Blå resept -	154,10	C
2 mg/ml	60 × 2,5 ml 476606	Blå resept -	178,00	C

Ventoline, INHALASJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg/ml	20 ml (flaske m/gradert pipette) 059378		Blå resept -	75,10	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 18.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Sykdommen kan ofte innebære høyt trykk inne i øyet. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Lav blodglukose. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.