Jernpreparat.

ATC-nr.: B03A C-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




INJEKSJONSVÆSKE/KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Jernhydroksid-sukrosekompleks tilsv. Fe3+ 20 mg, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Hver ampulle på 5 ml inneholder Fe3+ 100 mg.


Indikasjoner

Jernmangel hvor det er klinisk nødvendig med rask jerntilførsel, hos pasienter som ikke tåler peroral jernterapi eller ved sviktende etterlevelse eller ved aktiv inflammatorisk tarmsykdom hvor perorale jernpreparater er ineffektive eller ved kronisk nyresykdom når orale jernpreparater er mindre effektivt. Diagnosen jernmangel må være basert på laboratorieprøver (f.eks. Hb, serumferritin, TSAT, serumjern osv.). (Hb-hemoglobin, TSAT-transferrinmetning).

Dosering

Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjon under og etter hver administrering. Skal kun administreres når personell som er opplært i å vurdere og behandle anafylaktiske reaksjoner er i umiddelbar nærhet, og når komplett gjenopplivningsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør observeres for bivirkninger i minst 30 minutter etter hver administrering.
Doseberegning: Total kumulativ dose, tilsv. total jernmangel (mg), bestemmes ut fra hemoglobinverdi (Hb) og kroppsvekt. Venofer-dosen må beregnes individuelt gjennom beregning av total jernmangel etter Ganzoniformelen: Total jernmangel (mg) = Kroppsvekt (kg) × (mål-Hba - aktuell Hb) (g/dl) × 2,4b + jernlager (mg)c. aKroppsvekt <35 kg: Mål-Hb = 13 g/dl. Kroppsvekt ≥35 kg: Mål-Hb = 15 g/dl. bFaktor 2,4 = 0,0034 (jerninnhold av Hb = 0,34%) × 0,07 (blodvolum = 7% av kroppsvekt) × 1000 (konversjon av g til mg) × 10. cKroppsvekt <35 kg: Jernlager = 15 mg/kg kroppsvekt. Kroppsvekt ≥35 kg: Jernlager = 500 mg.

Total mengde Venofer som skal administreres (i ml) =

Total jernmangel (mg)

 

20 mg jern/ml

 

Total mengde Venofer som skal administreres basert på kroppsvekt, aktuelt Hb-nivå og mål-Hb-nivåd:

Kropps-
vekt (kg)

Totalt antall ampuller og tilsvarende total mengde i ml som skal administreres (1 ampulle = 5 ml)

 

Hb 6 g/dl

Hb 7,5 g/dl

Hb 9 g/dl

Hb 10,5 g/dl

30

9,5 (= 47,5 ml)

8,5 (= 42,5 ml)

7,5 (= 37,5 ml)

6,5 (= 32,5 ml)

35

12,5 (= 62,5 ml)

11,5 (= 57,5 ml)

10 (= 50 ml)

9 (= 45 ml)

40

13,5 (= 67,5 ml)

12 (= 60 ml)

11 (= 55 ml)

9,5 (= 47,5 ml)

45

15 (= 75 ml)

13 (= 65 ml)

11,5 (= 57,5 ml)

10 (= 50 ml)

50

16 (= 80 ml)

14 (= 70 ml)

12 (= 60 ml)

10,5 (= 52,5 ml)

55

17 (= 85 ml)

15 (= 75 ml)

13 (= 65 ml)

11 (= 55 ml)

60

18 (= 90 ml)

16 (= 80 ml)

13,5 (= 67,5 ml)

11,5 (= 57,5 ml)

65

19 (= 95 ml)

16,5 (= 82,5 ml)

14,5 (= 72,5 ml)

12 (= 60 ml)

70

20 (= 100 ml)

17,5 (= 87,5 ml)

15 (= 75 ml)

12,5 (= 62,5 ml)

75

21 (= 105 ml)

18,5 (= 92,5 ml)

16 (= 80 ml)

13 (= 65 ml)

80

22,5 (= 112,5 ml)

19,5 (= 97,5 ml)

16,5 (= 82,5 ml)

13,5 (= 67,5 ml)

85

23,5 (= 117,5 ml)

20,5 (= 102,5 ml)

17 (= 85 ml)

14 (= 70 ml)

90

24,5 (= 122,5 ml)

21,5 (= 107,5 ml)

18 (= 90 ml)

14,5 (= 72,5 ml)

dKroppsvekt <35 kg: Mål-Hb = 13 g/dl. Kroppsvekt ≥35 kg: Mål-Hb = 15 g/dl. For å endre Hb (mM) til Hb (g/dl) multipliseres førstnevnte med 1,6. Dersom totaldosen overskrider høyeste tillatte enkeltdose, må administreringen deles.
Voksne: 5-10 ml Venofer (100-200 mg jern) 1-3 ganger/uke, ikke oftere enn hver 2. dag. For administreringstid og fortynningsforhold, se Tilberedning/Håndtering.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Tilberedning/Håndtering: Hver ampulle er kun til engangsbruk. I.v. infusjon: 1 ampulle fortynnes med maks. 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Fortynning til lavere konsentrasjoner må av stabilitetsårsaker unngås. Oppløsningen skal være brun og klar. Skal kun fortynnes med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml. Ingen andre i.v. oppløsningsmidler eller legemidler skal brukes pga. risiko for utfelling og/eller interaksjon. Kompatibilitet med andre beholdere enn glass, polyetylen og PVC er ikke dokumentert.

Venoferdose
(mg jern)

Venoferdose
(ml Venofer)

Maks. fortynningsvolum av steril
9 mg/ml NaCl-oppløsning

Korteste infusjonstid

100 mg

5 ml

100 ml

15 minutter

200 mg

10 ml

200 ml

30 minutter

Administrering: Skal ikke gis i.m. eller s.c. Skal bare gis i.v. som infusjon, langsom injeksjon eller direkte inn i dialyseapparatets veneslange. I.v. infusjon: Fortynning skal foretas umiddelbart før infusjon og oppløsningen administreres som følger: 100 mg jern gis over minimum 15 minutter. 200 mg jern gis over minimum 30 minutter. I.v. injeksjon: Preparatet kan gis som langsom i.v. injeksjon med en hastighet på 1 ml ufortynnet oppløsning pr. minutt og med høyst 2 ampuller pr. injeksjon. Injeksjon inn i dialyseapparats veneslange: Preparatet kan under hemodialysebehandling gis direkte inn i veneslangen på dialyseapparatet ved samme betingelse som for i.v. injeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent alvorlig overfølsomhet for andre parenterale jernpreparater. Anemier som ikke skyldes jernmangel. Tegn på jernoverbelastning eller arvelige forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Parenteralt administrerte jernpreparater kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner etter tidligere bivirkningsfrie doser av parenterale jernkomplekser, inkl. jernsukrose, er sett. Venofer er kontraindisert ved kjent alvorlig overfølsomhet for andre parenterale jernpreparater. Risikoen for overfølsomhetsreaksjoner er økt ved kjente allergier (inkl. legemiddelallergi), herunder tidligere alvorlig astma, eksem eller annen atopisk allergi. Pasienter med immunitets- eller inflammatoriske tilstander (f.eks. systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt) har også økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Venofer skal kun administreres når personell som har fått opplæring i å vurdere og behandle anafylaktiske reaksjoner er i umiddelbar nærhet, og når komplett gjenopplivningsutstyr er tilgjengelig. Pasienten bør observeres for bivirkninger i minst 30 minutter etter hver injeksjon. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administreringen. Utstyr for hjerte-/åndedrettsgjenopplivning og utstyr for håndtering av akutte anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner skal være tilgjengelig, inkl. en injiserbar 1:1000-adrenalinoppløsning. Ytterligere behandling med antihistamin og/eller kortikosteroid skal gis ved behov. Leverdysfunksjon: Ved leverdysfunksjon skal parenteralt jern kun gis etter nøye nytte-/risikovurdering. Parenteral administrering av jern skal unngås hos pasienter med leverdysfunksjon der overbelastning med jern er en fremmende faktor, spesielt gjelder dette porphyria cutanea tarda (PCT). Grundig overvåkning av jernstatus anbefales for å unngå overbelastning med jern. Infeksjon: Parenteralt jern bør brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Det anbefales at administrering av Venofer stoppes ved bakteriemi. Ved kronisk infeksjon bør det foretas en nytte-/risikoanalyse. Ekstravasal lekkasje: Må unngås, da det kan føre til smerte, inflammasjon og brun misfarging av huden.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B03A C
Bør ikke gis samtidig med perorale jernpreparater, da dette vil redusere absorpsjonen av peroralt jern. Peroral jernterapi bør derfor tidligst starte 5 dager etter siste injeksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk i 1. trimester. Bruk av Venofer (303 graviditeter) i 2. og 3. trimester viste ingen sikkerhetsproblemer for mor/nyfødt barn. En grundig nytte-/risikovurdering er påkrevd før bruk under graviditet, og preparatet skal kun brukes hvis strengt nødvendig. Jernmangelanemi som oppstår i 1. trimester kan i mange tilfeller behandles med oralt jern. Bruk av Venofer bør begrenses til 2. og 3. trimester hvis fordelen anses å oppveie potensiell risiko for både mor og foster. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjon.
Amming: Begrensede data om utskillelse i morsmelk. I en studie fikk 10 friske ammende mødre med jernmangel 100 mg jern i form av jernsukrose. 4 dager etter behandling hadde jerninnholdet i morsmelken ikke økt. Det kan ikke utelukkes at nyfødte/spedbarn kan eksponeres for jern fra Venofer via morsmelk, og nytte/risiko skal derfor vurderes. Det er ikke sannsynlig at ikke-metabolisert jernsukrose går over i morsmelk. Hos diegivende rotter ble det sett lav sekresjon av jern til melk og overføring av jern til avkommet.
Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet eller paringsevne hos rotter.
Jern III-verdig til parenteral administrasjon

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon. Nevrologiske: Dysgeusi. Øvrige: Reaksjoner på injeksjons-/infusjonsstedet1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Rødme, flebitt. Hud: Pruritus, utslett. Immunsystemet: Overfølsomhet. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi, artralgi, smerter i ekstremiteter, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi, hypoestesi. Undersøkelser: Økt γ-GT, økt ALAT, økt ASAT, økt serumferritin. Øvrige: Frysninger, asteni, tretthet, perifert ødem, smerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Rødme. Nevrologiske: Synkope, søvnighet. Undersøkelser: Økt LDH i blod. Øvrige: Brystsmerter, feber, hyperhidrose. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, sirkulasjonssvikt, tromboflebitt. Hud: Urticaria, erytem. Immunsystemet: Angioødem, anafylaktoide reaksjoner. Luftveier: Bronkospasme. Nevrologiske: Nedsatt bevissthetstilstand, forvirringstilstand, bevissthetstap, angst, skjelvinger. Øvrige: Kaldsvetting, sykdomsfølelse, blekhet, influensalignende sykdom (debut kan variere fra et par timer til flere dager). 1Hyppigst rapportert er smerter, ektravasasjon, irritasjon, reaksjon, misfarging, hematom og pruritus.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi jernoverbelastning, som kan vise seg som hemosiderose.
Behandling: Overdosering behandles, dersom det anses nødvendig, med en jernchelaterende substans eller iht. standard medisinsk praksis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For jern III-verdig, injeksjonspreparater B03A C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Jernsukrose består av en polynukleær jern(III)-hydroksidkjerne omgitt av et stort antall ikke-kovalentbundne sukrosemolekyler. Den polynukleære jernkjernen har en struktur tilsvarende kjernen til ferritin. Den polynukleære jernkjernen fra komplekset tas opp hovedsakelig av retikuloendotelialsystemet (RES) i lever, milt og benmarg. I neste trinn brukes jernet til syntese av Hb, myoglobin og andre jernholdige enzymer, eller det lagres primært i lever i form av ferritin.
Absorpsjon: Etter i.v. injeksjon av 100 mg jernsukrose hos friske ble maks. total serumjernkonsentrasjon oppnådd 10 minutter etter injeksjon, med en gjennomsnittlig konsentrasjon på 538 µmol/liter.
Fordeling: Vd ca. 3 liter.
Utskillelse: Nyreutskillelse av jern, som forekommer de første 4 timene etter injeksjon av en Venoferdose på 100 mg jern, er <5% av dosen. Etter 24 timer er total serumjernkonsentrasjon redusert til nivå før dosering. Nyreutskillelse av sukrose er ca. 75% av dosen.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen. Skal ikke fryses. Åpnede ampuller: Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes straks etter åpning. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 25°C. Bør brukes umiddelbart etter fortynning. Dersom det ikke brukes umiddelbart er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk, vanligvis ikke >24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 22.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Venofer, INJEKSJONSVÆSKE/KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml5 × 5 ml (amp.)
001599
-
Byttegruppe
648,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemosiderose: Tilstand med overskudd av jern i kroppsvevet, blant annet i lever, uten påvisbare vevsskader.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

jernmangel: Mangel på jern kan føre til jernmangelanemi.

jernmangelanemi: Anemi som skyldes lave eller nedsatte jernlagre i kroppen. Jern er nødvendig for at det skal dannes hemoglobin i de røde blodcellene. Hemoglobin binder til seg oksygen i lungene og frakter det rundt til cellene i kroppen med blodet. For lite hemoglobin kan derfor føre til for lite oksygen for kroppens behov.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).