Varivax

Vaksine mot vannkopper (levende).

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J07B K01

Varicella, levende svekket

Miljørisiko: Bruk av vaksiner gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 18.05.2017) er utarbeidet av MSD.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon: 1 sett inneh.: I) Hetteglass: Levende, svekket varicellavirus av Oka-/Merck-stammen, 1 dose = ≥1350 «plaque forming units» (PFU), sukrose, hydrolysert gelatin, urea, natriumklorid, mononatrium-L-glutamat, vannfritt dinatriumfosfat, kaliumdihydrogenfosfat, kaliumklorid. II) Oppløsningsvæske i ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Vaksinasjon mot vannkopper for personer ≥12 måneder. Kan gis til barn ≥9 måneder under spesielle omstendigheter (som for å overholde nasjonale vaksinasjonsprogram eller i situasjoner med utbrudd). Kan også gis til mottakelige personer som har vært utsatt for smitte. For disse kan vaksinasjon innen 3 dager forhindre klinisk infeksjon eller mildne infeksjonsforløpet, og vaksinasjon innen 5 dager kan mildne infeksjonsforløpet.

Dosering

1 dose = 0,5 ml. Det bør gis 2 doser. Merk at gjeldende offisielle anbefalinger kan variere mht. behovet for 1 eller 2 doser og ev. tidsintervall. Seronegative personer: Før en periode med planlagt eller mulig fremtidig immunsuppresjon (f.eks. organtransplantasjon eller remisjon fra en malign sykdom) bør det ved bestemmelse av tidspunkt for vaksinasjon tas hensyn til tiden det tar fra 2. dose er gitt til maks. beskyttelse kan forventes.
Barn 9-12 måneder: Dosene bør gis med minst 3 måneders mellomrom.
Barn 12 måneder-12 år: Dosene bør gis med minst 1 måneds mellomrom. Ved asymptomatisk hiv-infeksjon med aldersspesifikk CD4+ T-lymfocyttprosent ≥25% bør dosene gis med 12 ukers mellomrom.
Personer ≥13 år: Dosene bør gis med 4-8 ukers mellomrom, dersom mellomrommet er >8 uker skal 2. dose gis snarest mulig.

Spesielle pasientgrupper: Barn <9 måneder: Skal ikke brukes. Eldre: Ingen data angående beskyttende effekt eller immunrespons hos seronegative personer >65 år.

Tilberedning/Håndtering: Alt innholdet i sprøyten med oppløsningsvæske injiseres inn i hetteglasset med frysetørret vaksine (pulveret), og ristes forsiktig slik at det blandes godt. Trekk alt innholdet inn i en sprøyte for injeksjon. Unngå kontakt med desinfeksjonsmidler. Bruk separate kanyler til rekonstituering og administrering av vaksinen. Ferdigblandet vaksine skal være klar, fargeløs til svakt gulfarget. Bruk ikke vaksinen dersom den inneholder partikler eller hvis utseendet er annerledes enn beskrevet ovenfor. Vaksinen skal ikke blandes med andre legemidler i samme sprøyte. Se pakningsvedlegg/SPC for ytterligere instruksjon.

Administrering: Skal injiseres i.m. eller s.c. fortrinnsvis i anterolateralt område av låret hos yngre barn, og i deltoidmuskelområdet hos eldre barn, ungdom og voksne. Injiseres s.c. hos pasienter med trombocytopeni eller koagulasjonsforstyrrelser. Skal ikke injiseres i.v.

Kontraindikasjoner

Tidligere hypersensitivitetsreaksjon overfor varicellavaksine. Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sporstoffene (f.eks. neomycin og gelatin). Bloddyskrasi, leukemi, lymfomer av alle typer, andre maligne neoplasmer som påvirker blod- og lymfesystemet. Personer som gjennomgår immunsuppressiv behandling (deriblant høye kortikosteroiddoser). Alvorlig humoral eller cellulær (primær eller ervervet) immunsvikt, f.eks. alvorlig kombinert immunsvikt, agammaglobulinemi, aids eller symptomatisk hiv-infeksjon. Aldersspesifikk CD4+ T-lymfocyttprosent hos barn <12 måneder: CD4+ <25%, barn 12-35 måneder: CD4+ <20%, barn 36-59 måneder: CD4+ <15%. Familiær sykehistorie som omfatter medfødt eller arvelig immunsvikt, med mindre immunkompetanse er påvist hos potensiell mottaker av vaksinen. Aktiv ubehandlet tuberkulose. Sykdom med feber >38,5°C. Graviditet (inkl. 1 måned etter vaksinering).

Forsiktighetsregler

Medisinsk behandling og overvåkning må alltid være tilgjengelig i tilfelle en anafylaktisk reaksjon oppstår etter vaksineringen. Risiko for hypersensitivitetsreaksjoner overfor innholds-, eller sporstoffene (bl.a. hydrolysert gelatin og neomycin). Vaksinen gir ikke alltid fullstendig beskyttelse mot naturlig ervervede vannkopper. Vaksinering kan vurderes ved enkelte typer immunsvikt hvor nytten oppveier risikoen (f.eks. asymptomatiske hiv-pasienter, IgG subklassedefekt, medfødt nøytropeni, kronisk granulomatøs sykdom og defekt i komplementsystemet). Immunkompromitterte kan respondere dårligere enn immunkompetente pasienter, og disse kan bli smittet av vannkopper til tross for riktig vaksinering, og bør overvåkes nøye for tegn til vannkopper. Vaksinevirus kan i sjeldne tilfeller overføres fra friske vaksinerte personer til friske mottakelige personer, inkl. gravide og immunsupprimerte. Tett kontakt med mottakelige personer i høyrisikogruppen bør unngås i opptil 6 uker etter vaksinasjon. Dersom det ikke kan unngås, bør risikoen for overføring av vaksinevirus veies opp mot risikoen for å bli smittet av og overføre naturlig forekommende varicellavirus. Mottakelige i høyrisikogruppen omfatter: Immunkompromitterte, gravide og nyfødte av mødre uten dokumentert sykehistorie med vannkopper eller laboratoriebekreftet tidligere infeksjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J07B K01

Liste over interaksjoner (9 treff):

	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X C33 - Cemiplimab L01X C37 - Polatuzumabvedotin L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X X62 - Ivosidenib L01X X63 - Glasdegib L01X X64 - Entinostat L01X X65 - Alpelisib L01X X66 - Selineksor L01X X67 - Tagraksofusp L01X X68 - Belotekan L01X X71 - Tisagenlekleucel L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Justering av doseringstidspunkt Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det cytostatiske midlet er seponert. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Dimetylfumarat N07X X09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme Dimetylfumarat hemmer aktiveringen av immunceller og reduserer antallet lymfocytter. Dosetilpasning Produsenten av dimetylfumarat anbefaler at levende vaksiner ikke gis til pasienter som behanles med dimetylfumarat, hvis ikke den potensielle risikoen anses bli oppveid av risikoen for ikke å la seg vaksinere, og da bare i unntakstilfeller. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tecfidera
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Glukokortikoider H02A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Som en tommelfingerregel kan man regne med at systemiske doser på mindre enn 20 mg prednisolon per dag ikke påvirker immunsystemet og derfor er forenlig med vaksinasjon også når steroidbehandlingen er gitt i over 2 uker. Imidlertid bør en individuell vurdering alltid gjøres. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Shapiro L. Questions and Answers. Live virus vaccine and corticosteroid therapy. JAMA 1981; 246: 2075–6.
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Immunsuppressive midler L04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Justering av doseringstidspunkt Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det immunsuppressive midlet er seponert. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Albumin B05A A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun blodprodukter som stammer fra humane donorer, ikke rekombinant produserte preparater. Gjelder også kun levende vaksiner som injiseres, ikke levende vaksiner som gis peroralt (som rotavirusvaksine). Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vaksinen. Interaksjonsmekanisme Antistoffer mot sykdommen det vaksineres mot kan bli overført sammen med blodproduktet og nøytralisere den vaksinen som blir gitt. Dermed oppnås det ingen (eller kun en redusert) effekt av vaksinen. Dosetilpasning Optimalt sett bør det - uavhegig av hva som gis først - gå tre måneder mellom tilførsel av antistoffholdige blodprodukter og injeksjon med vaksinen. Hvis det er nødvedig å gi en vaksine kortere tid enn tre måneder etter blodproduktet, eller det er nødvendig å gi et blodprodukt kortere tid enn tre måneder etter vaksinen, kan effekten av vaksinen bli redusert. I så tilfelle anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eventuelt følge opp med måling av antistoff i serum mot sykdommen det er vaksinert mot. Ved vaksinasjon mot gulfeber er risikoen for nedsatt effekt i praksis liten, siden det er få bloddonorer i vår del av verden som har antistoff mot gulfeber. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstiuttet: Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell
	Vaksiner J07 Allergenekstrakter V01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for endret immunrespons. Interaksjonsmekanisme Den immunologiske reaksjonen på allergenet kan interferere med reaksjonen på vaksinen. Justering av doseringstidspunkt Følgende generelle anbefalinger kan gis ut fra teoretiske betraktninger: Det bør gå minst en uke fra siste injeksjon med et allergenekstrakt til en vaksine gis, hvis ikke indikasjojnen er essensiell. Neste injeksjon med allergenekstraktet kan deretter gis tre uker etter vaksinasjonen. I noen tilfeller anbefales det at neste dose av allergenekstraktet i tillegg reduseres med ett dosetrinn. Preparatomtalen for det aktuelle ekstrakt-preparatet bør konsulteres i hvert enkelt tilfelle. Potensielt livsnødvendige vaksiner (for eksempel hepatitt B- og stivkrampevaksine etter mulig eksponering) skal gis som vanlig uavhengig av siste dose med allergenekstrakt. Ved bruk av smeltetabeletter er risikoen for interaksjoner med vaksiner vurdert som svært liten. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstiuttet: Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell SPC Alutard SQ Bjørk
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Andre plasmaproteinfraksjoner B05A A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun blodprodukter som stammer fra humane donorer, ikke rekombinant produserte preparater. Gjelder også kun levende vaksiner som injiseres, ikke levende vaksiner som gis peroralt (som rotavirusvaksine). Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vaksinen. Interaksjonsmekanisme Antistoffer mot sykdommen det vaksineres mot kan bli overført sammen med blodproduktet og nøytralisere den vaksinen som blir gitt. Dermed oppnås det ingen (eller kun en redusert) effekt av vaksinen. Dosetilpasning Optimalt sett bør det - uavhegig av hva som gis først - gå tre måneder mellom tilførsel av antistoffholdige blodprodukter og injeksjon med vaksinen. Hvis det er nødvedig å gi en vaksine kortere tid enn tre måneder etter blodproduktet, eller det er nødvendig å gi et blodprodukt kortere tid enn tre måneder etter vaksinen, kan effekten av vaksinen bli redusert. I så tilfelle anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eventuelt følge opp med måling av antistoff i serum mot sykdommen det er vaksinert mot. Ved vaksinasjon mot gulfeber er risikoen for nedsatt effekt i praksis liten, siden det er få bloddonorer i vår del av verden som har antistoff mot gulfeber. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstiuttet: Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Blodkoagulasjonsfaktorer B02B D Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun blodprodukter som stammer fra humane donorer, ikke rekombinant produserte preparater. Gjelder også kun levende vaksiner som injiseres, ikke levende vaksiner som gis peroralt (som rotavirusvaksine). Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vaksinen. Interaksjonsmekanisme Antistoffer mot sykdommen det vaksineres mot kan bli overført sammen med blodproduktet og nøytralisere den vaksinen som blir gitt. Dermed oppnås det ingen (eller kun en redusert) effekt av vaksinen. Dosetilpasning Optimalt sett bør det - uavhegig av hva som gis først - gå tre måneder mellom tilførsel av antistoffholdige blodprodukter og injeksjon med vaksinen. Hvis det er nødvedig å gi en vaksine kortere tid enn tre måneder etter blodproduktet, eller det er nødvendig å gi et blodprodukt kortere tid enn tre måneder etter vaksinen, kan effekten av vaksinen bli redusert. I så tilfelle anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eventuelt følge opp med måling av antistoff i serum mot sykdommen det er vaksinert mot. Ved vaksinasjon mot gulfeber er risikoen for nedsatt effekt i praksis liten, siden det er få bloddonorer i vår del av verden som har antistoff mot gulfeber. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstiuttet: Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell
	Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket J07B X02 - Ebolavirus, levende, svekket Immunglobulin, normal human J06B A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun blodprodukter som stammer fra humane donorer, ikke rekombinant produserte preparater. Gjelder også kun levende vaksiner som injiseres, ikke levende vaksiner som gis peroralt (som rotavirusvaksine). Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vaksinen. Interaksjonsmekanisme Antistoffer mot sykdommen det vaksineres mot kan bli overført sammen med blodproduktet og nøytralisere den vaksinen som blir gitt. Dermed oppnås det ingen (eller kun en redusert) effekt av vaksinen. Dosetilpasning Optimalt sett bør det - uavhegig av hva som gis først - gå tre måneder mellom tilførsel av antistoffholdige blodprodukter og injeksjon med vaksinen. Hvis det er nødvedig å gi en vaksine kortere tid enn tre måneder etter blodproduktet, eller det er nødvendig å gi et blodprodukt kortere tid enn tre måneder etter vaksinen, kan effekten av vaksinen bli redusert. I så tilfelle anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eventuelt følge opp med måling av antistoff i serum mot sykdommen det er vaksinert mot. Ved vaksinasjon mot gulfeber er risikoen for nedsatt effekt i praksis liten, siden det er få bloddonorer i vår del av verden som har antistoff mot gulfeber. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstiuttet: Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Hvis varicellavaksine ikke gis samtidig med levende mesling/kusma/røde hunder-vaksine, bør det gå 1 måned mellom de 2 vaksinene. Vaksinasjon bør utsettes i minst 5 måneder etter blod- eller plasmaoverføring, behandling med normalt (humant) immunglobulin eller immunglobulin mot vannkopper (VZIG). Injeksjon av blodprodukter med antistoffer mot varicellavirus bør unngås i inntil 1 måned etter vaksinasjon, da disse kan redusere immunresponsen på vaksinen. Salisylater bør unngås i 6 uker.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Skal ikke gis til gravide. Graviditet må unngås 1 måned etter vaksinering.

Amming: Bør ikke brukes under amming.

Fertilitet: Ingen data.

Vaksiner

Bivirkninger

Alvorlige bivirkninger rapportert etter vaksinasjon av friske barn i alderen 12 måneder-12 år (2 doser med ≥3 måneders mellomrom): Diaré, feberkrampe, feber, post-infeksiøs artritt, oppkast. Bivirkninger for alle aldersgrupper: Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Feber, erytem på injeksjonsstedet², sårhet² og hevelse². Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Utslett¹, mesling-/røde hunder-lignende utslett¹, vannkoppelignende utslett. Infeksiøse¹: Infeksjon i øvre luftveier. Psykiske¹: Irritabilitet. Øvrige: Erytem på injeksjonsstedet¹, utslett på injeksjonsstedet², utslett¹, smerte¹, ømhet¹, sårhet¹, hevelse¹, kløe², vannkoppelignende utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale¹: Diaré, oppkast. Hud¹: Kontakteksem, bleieutslett, erytem, miliaria rubra, kløe, urticaria. Infeksiøse¹: Influensa, gastroenteritt, ørebetennelse, betennelse i mellomøret, faryngitt, vannkopper, viralt eksantem, virusinfeksjon. Luftveier¹: Hoste, nesetetthet, tetthet i luftveiene, snue. Nevrologiske¹: Hodepine, søvnighet. Psykiske¹: Gråt, søvnløshet, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring¹: Anoreksi. Øye¹: Konjunktivitt. Øvrige: Asteni/tretthet¹, ekkymose på injeksjonsstedet, hematom, indurasjon, ubehag¹, nummenhet², varme². Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe¹: Lymfadenopati, lymfadenitt, trombocytopeni. Gastrointestinale¹: Abdominalsmerter, kvalme, flatulens, blod i avføringen, munnsår. Hjerte/kar¹: Ekstravasasjon. Hud¹: Rødhet, vesikler, atopisk eksem, eksem, kviser, herpes simplex, elveblestlignende utslett, kontusjon, dermatitt, medikamentutslett, impetigo, hudinfeksjon, meslinger, solbrenthet. Infeksiøse¹: Candidiasis, influensalignende sykdom, ikke-giftig bitt/stikk. Luftveier¹: Sinusitt, nysing, lungestuvning, neseblod, rhinitt, gisping, bronkitt, respiratorisk infeksjon, lungebetennelse. Muskel-skjelettsystemet¹: Smerter i muskler og skjelett, myalgi, smerter i hofte, ben eller nakke, stivhet. Nevrologiske¹: Apati, nervøsitet, opphisselse, hypersomni, unormale drømmer, emosjonelle forandringer, unormal gange, feberkrampe, tremor. Øre¹: Øresmerter. Øye¹: Akutt konjunktivitt, tåreflod, ødem i øyelokket, irritasjon. Øvrige: Eksem på injeksjonsstedet¹, klumpdannelse¹, varme¹, elveblestlignende utslett¹, misfarging¹, inflammasjon¹, stivhet, traume¹, grov/tørr hud¹, ødem/hevelse¹, varmefølelse¹, varme ved berøring¹, blødning på venepunksjonssted¹, leppeforandringer¹, tunghet², hyperpigmentering². Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Aplastisk anemi, trombocytopeni (inkl. idiopatisk trombocytopenisk purpura), lymfadenopati. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, Henoch-Schönleins purpura, sekundære bakterieinfeksjoner i hud og bløtvev inkl. impetigo og cellulitt. Immunsystemet: Anafylaksi (deriblant anafylaktisk sjokk) og relaterte symptomer som angionevrotisk ødem, ansiktsødem og ødem i ekstremiteter, anafylaksi hos personer med eller uten kjent allergi. Infeksiøse: Encefalitt, faryngitt, pneumoni, vannkopper (vaksinestamme), herpes zoster, aseptisk meningitt. Nevrologiske: Hjerneblødning, feberkramper og ikke-feberutløste kramper, Guillain-Barrés syndrom, transvers myelitt, Bells paralyse, ataksi, svimmelhet, parestesi. Øye: Nekrotiserende retinitt hos personer med nedsatt immunforsvar. Øvrige: Irritabilitet. ¹Rapportert hos friske barn 12 måneder-12 år (1 dose). ²Rapportert hos friske personer ≥13 år (de fleste fikk 2 doser med 4-8 ukers mellomrom).

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

I tilfeller hvor mer enn anbefalt dose er injisert, er det rapportert rødhet på injeksjonsstedet, sårhet, inflammasjon, irritabilitet, gastrointestinale plager (dvs. hematemese, fekal emese, gastroenteritt med oppkast og diaré), hoste og virusinfeksjon. Ingen av disse tilfellene hadde langtidssekvele.

Egenskaper

Klassifisering: Frysetørret vaksine mot vannkopper (varicella) produsert i humane diploide celler (MRC-5).

Virkningsmekanisme: Klinisk effekt etter 6-7 år (etter 2 doser til personer ≥13 år) er ca. 80-100%. Etter 2 doser til personer ≥13 år, er serokonversjonsgrad 97-100%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Ferdigblandet vaksine må brukes umiddelbart. Kast vaksinen hvis den ikke brukes innen 30 minutter etter rekonstituering.

Sist endret: 12.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.01.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Varivax, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
	1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 576856	- -	475,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feberkramper: Krampeanfall ved feber. En vanlig tilstand som rammer 2-5% av alle barn i alderen 3 måneder til 5 år.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

idiopatisk trombocytopenisk purpura (immunologisk trombocytopeni, itp, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

impetigo (brennkopper): Bakterieinfeksjon som skyldes stafylokokker eller hemolytiske streptokokker. Typiske symptomer er små blemmer som sprekker og dekkes av en gulaktig skorpe. Sees oftest i ansiktet, særlig rundt nese og munn, og på armer/ben.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk granulomatøs sykdom (cgd): En gruppe sykdomstilstander som gir nedsatt funksjon i en type hvite blodceller (nøytrofiler) som vanligvis dreper bakterier og sopp. Dette fører til at det lettere oppstår infeksjoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

røde hunder (rubella): Røde hunder

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.