Uromitexan

Baxter


Uroprotektor.

V03A F01 (Mesna)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Mesna 100 mg, dinatriumedetat 0,25 mg, natriumhydroksid til pH 7,5, vann til injeksjonsvæsker.


TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Mesna 400 mg, resp. 600 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Forebygging av urinveistoksisitet i forbindelse med administrering av oxazafosforiner (syklofosfamid, ifosfamid).

Dosering

Behandlingen må pågå like lenge som behandlingen med oxazafosforinene samt tiden det tar til metabolittene er under toksisk nivå. Dette tar normalt 8-12 timer fra avsluttet behandling med oxazafosforiner, men kan variere avhengig av behandlingsskjema. Ved doseberegning for oral behandling skal dosen rundes av ned til nærmeste hele tablett. En urinutskillelse på 100 ml/time må opprettholdes, og urinen må analyseres mtp. hematuri og proteinuri under hele behandlingsperioden. Sammenlignet med i.v. administrering er den totale mengden som utskilles i urinen etter oral administrering ca. 50%. Utskillelsen i urinen er forsinket med opptil 2 timer, men varer lenger enn etter i.v. dosering.
Ved intermitterende oxazafosforinbehandling: Injeksjonsvæske: Skal gis i.v. i en dose tilsvarende 20% av ifosfamid- eller syklofosfamiddosen umiddelbart før denne gis (time 0). Samme dose gis ved 4. og 8. time (totalt 60% av oxazafosforindosen). Tabletter: Skal gis oralt i en dose tilsvarende 40% (w/w) av oxazafosforindosen ved hvert doseringstilfelle, avrundet nedover til nærmeste hele tablett. Dosen skal tas 2 timer før, og 2 og 6 timer etter oxazafosforinbehandling (totalt 120% av oxazafosforindosen). Den 1. dosen kan erstattes av en i.v. dose (20% av oxazafosforindosen). Denne dosen skal gis samtidig som oxazafosforindosen.
Når ifosfamid 5000 mg/m2 gis som 24 timers infusjon: Injeksjonsvæske: Mesna gis i treveiskran i samme dose som ifosfamid over 24 timer. Deretter gis ytterligere 2500 mg/m2 inntil time 36. Den totale dosen (7500 mg/m2) fordeles jevnt hver 4. time fra time 0 til time 36. Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter at den kombinerte infusjonen med ifosfamid og mesna er avsluttet. Dosene skal være 50% (w/w) av ifosfamiddosen nedrundet til nærmeste hele tablett. Eks.: Ved en dose på 5 g/m2 ifosfamid skal samme dose mesna gis parenteralt samtidig. Deretter gis tabletter i doser tilsvarende 50% av ifosfamiddosen etter 2 timer og 50% etter 6 timer.
Når ifosfamid gis som kontinuerlig infusjon over lang tid: Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter at den kombinerte infusjonen med ifosfamid og mesna er avsluttet. Begge doser skal være 50% (w/w) av den totale 24 timers-dosen av ifosfamid nedrundet til nærmeste hele tablett. Eks.: Ved ifosfamid 14 g/m2 i løpet av 7 dager blir daglig dose 2 g/m2. Den orale mesnadosen baseres på døgndosen av ifosfamid, 2 g/m2, hvorav 50% gis etter 2 timer og 50% gis etter 6 timer.
Når oxazafosforin gis i forbindelse med benmargstransplantasjon: Injeksjonsvæske: Ved kondisjonering med syklofosfamid i forbindelse med benmargstransplantasjon skal dosen økes, samt tidsintervallet reduseres. Mesna gis i en dose av 20% time 0, 1, 3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen).
Spesielle pasientgrupper: Barn: Injeksjonsvæske: Ved høyere doser oxazafosforiner, inkl. ved benmargstransplantasjon, kan det være nødvendig å redusere intervallet mellom dosene og/eller øke antall doser. Mesna gis i en dose av 20% time 0, 1, 3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen). Tabletter: Ved høyere doser oxazafosforiner kan det være nødvendig å redusere intervallet mellom dosene og/eller øke antall doser. Dersom mesna gis parenteralt sammen med ifosfamid kan oralt mesna gis i en dose tilsvarende 40% av ifosfamiddosen 1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet ifosfamidbehandling. Eldre: Dosering bør generelt fastsettes med varsomhet, mht. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, og samtidig sykdom eller medikamentell behandling. Forholdet mellom oxazafosforiner og mesna bør være uendret. Pasienter med spesiell risiko: Inkluderer pasienter med skader i urinlederne pga. stråling av bekkenet, pasienter med hemoragisk cystitt etter ifosfamid- eller syklofosfamidbehandling og pasienter med en sykehistorie med urinveisobstruksjon. Ved infusjon av oxazafosforin gis mesna parenteralt i samme dose. Etter at den kombinerte infusjonen er avsluttet, skal det etterbehandles med mesna. Tablettdosen skal tilsvare 50% (w/w) av oxazafosforindosen, f.eks. 1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet infusjon.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Kan blandes i 25 ml sterilt vann og deretter med infusjonsvæsken, f.eks. natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml eller Ringer-laktat. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Oppløsning som er misfarget, uklar eller inneholder synlige partikler bør ikke brukes.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis i.v. Uforenlig in vitro med cisplatin, karboplatin og sennepsanaloger. Skal ikke gis i samme infusjonsoppløsning som cisplatin/karboplatin pga. gulfarging. Kan gis i samme behandlingsregime forutsatt at det administreres gjennom separate innganger eller på ulike tidspunkter. Kan blandes i samme drypp som ifosfamid og syklofosfamid. Blanding av mesna og epirubicin fører til inaktivering av epirubicin og bør unngås. Tabletter: Tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller forbindelser som inneholder tiol.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner er sett, se Bivirkninger. Pga. muligheten for anafylaktiske reaksjoner må adekvat akutt medisinsk behandling være tilgjengelig. Økt forekomst av pseudoallergiske reaksjoner er sett ved autoimmun sykdom behandlet med syklofosfamid og mesna. Mesnabehandling for å beskytte urinveiene må foregå under medisinsk overvåkning ved autoimmune sykdommer, og etter nøye nytte-/risikovurdering. Anafylaksi har forekommet og kan være livstruende. Alvorlige og mindre alvorlige reaksjoner er sett ved bruk ved alvorlige, systemiske, autoimmune sykdommer og malignitet. Reaksjoner har oppstått under eller etter 1. behandling, etter flere uker eller først etter flere måneder. Forekomst og/eller alvorlighetsgrad kan variere med dosen. Gjentatte reaksjoner, også med økende alvorlighetsgrad, er sett ved reeksponering. Noen pasienter med tidligere mistenkt reaksjon har vist positivt resultat på forsinket-type hudtest. En negativ forsinket reaksjon utelukker imidlertid ikke overfølsomhet for mesna. Positive reaksjoner på umiddelbar-type hudtest har forekommet ved tidligere overfølsomhetsreaksjon, og kan være relatert til konsentrasjonen av mesnaoppløsningen som brukes for testing. I noen tilfeller ligner overfølsomhetsreaksjoner det kliniske bildet på sepsis, og ved autoimmune sykdommer har de lignet en forverring av underliggende sykdom. Tiolforbindelser: Mesna er en tiolforbindelse og kan vise noen likheter i bivirkningsprofil, inkl. potensial til å fremkalle alvorlige hudreaksjoner. Det er uklart hvorvidt pasienter med en negativ reaksjon på mesna har økt risiko for reaksjoner på en annen tiolforbindelse. Når påfølgende bruk av en annen tiolforbindelse vurderes hos slike pasienter, må det tas hensyn til muligheten for økt risiko. Mesna reduserer risikoen for hemoragisk cystitt forårsaket av oxazafosforin, og vil ikke forebygge eller lindre noen av de andre bivirkningene eller toksiske effekter forbundet med oxazafosforinbehandling. Forebygger ikke hemoragisk cystitt hos alle pasienter og de må følges opp individuelt. Morgenurin må undersøkes for hematuri hver dag i forkant av oxazafosforinbehandling. Hvis hematuri utvikles når mesna gis sammen med oxazafosforin iht. anbefalt dosering, kan en dosereduksjon eller opphør av oxazafosforinbehandlingen gjøres, avhengig av alvorlighetsgraden av hematuri. Oral mesna må erstattes av i.v. mesna ved brekninger eller gastrointestinal kirurgi. Dette kan også være nødvendig ved strålebehandling over hele kroppen kombinert med høy dose syklofosfamid. Laboratorieprøver: Kan føre til falske positive reaksjoner i nitroprussidnatrium-baserte urinprøver (inkl. dipstick-tester) for ketonlegemer, og falske positive eller falske negative reaksjoner av dipstick-tester for erytrocytter i urinen. Fargereaksjonen for ketoner blir rødlig lilla i stedet for lilla, den er mindre stabil og blekner umiddelbart ved tilsetning av konsentrert eddiksyre. For å kunne bestemme tilstedeværelsen av erytrocytter i urinen anbefales urinmikroskopi. Kan forårsake falske positive reaksjoner i Tillmans reagens-baserte urinscreeningtester for askorbinsyre. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæske: Inneholder ca. 59 mg natrium pr. 400 mg mesna, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger (inkl. f.eks. synkope, ørhet, utmattelse, svimmelhet og tåkesyn) kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Beslutningen om å kjøre bil eller bruke maskiner bør tas på individuell basis.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Påvirker ikke systemisk effekt av oxazafosforiner. Kliniske studier viser at overdose av mesna ikke reduserer akutt toksisitet, subakutt toksisitet, leukotoksisk aktivitet og immunsuppressiv effekt av oxazafosforiner. Dyrestudier med isofosfamid og syklofosfamid på ulike tumorer viser at mesna ikke interfererer med deres antineoplastiske aktivitet. Påvirker heller ikke antineoplastisk effekt av andre cytostatika (f.eks. doksorubicin, BCNU, metotreksat, vinkristin), og heller ikke terapeutisk effekt av andre legemidler som f.eks. digitalisglukosider. Kan forsterke effekten av warfarin. Dette er rapportert i isolerte tilfeller med samtidig behandling med ifosfamid. Det anbefales nøye kontroll av koagulasjonsparametrene. Kan påvirke resultatet av visse laboratorieprøver, se Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

Utilstrekkelige data vedrørende bruk hos gravide og ammende. Risiko/fordel for hver enkelt pasient bør nøye vurderes. Bruk under graviditet og amming er avhengig av kriteriene for typen cytostatikabehandling.
Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier har ikke vist embryotoksiske eller teratogene effekter. Negative resultater fra dyrestudier betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane foster. Dersom pasienten behandles med oxazafosforiner under graviditet bør mesna gis.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

 

Bivirkninger

Ettersom mesna brukes i kombinasjon med oxazafosforiner eller oxazafosforinholdig kjemoterapi, er det ofte vanskelig å skille bivirkninger som kan skyldes mesna fra de som er forårsaket av samtidig administrert cytostatika.
Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige Lymfadenopati
Ukjent frekvens Eosinofili, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige Abdominalsmerte/kolikk, diaré, kvalme
Vanlige Flatulens, forstoppelse, gingival blødning, oppkast, slimhinneirritasjon1, sviende smerte (substernalt/epigastrisk)
Ukjent frekvens Stomatitt, vond smak
Generelle
Svært vanlige Feber, influensalignende sykdom, reaksjoner på infusjonsstedet (pruritus, utslett)
Vanlige Brystsmerte, fatigue, malaise, reaksjoner på infusjonsstedet (smerte, erytem, urticaria, hevelse), rigor
Mindre vanlige Irritabilitet, reaksjoner på infusjonsstedet (veneirritasjon)
Sjeldne Pseudoallergisk reaksjon
Ukjent frekvens Ansiktsødem, reaksjoner på infusjonsstedet (tromboflebitt)
Hjerte
Vanlige Palpitasjoner
Mindre vanlige Takykardi
Ukjent frekvens Unormalt EKG
Hud
Svært vanlige Utslett2
Vanlige Hyperhidrose, kløe
Ukjent frekvens Angioødem, eksudativ erythema multiforme, erytem, fast lokalisert utbrudd, fototoksisk (forårsaket av) utslett, legemiddelindusert hypersensitivitetssyndrom3, Stevens-Johnsons syndrom, svie, sår og/eller blemmer/vabler4, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvens Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
Svært vanlige Flushing
Mindre vanlige Hypotensjon
Ukjent frekvens Hypertensjon
Lever/galle
Vanlige Økte transaminaser
Luftveier
Vanlige Bronkospasme, dyspné, epistakse, hoste, larynksubehag, munntørrhet, pleuralsmerte, tett nese
Ukjent frekvens Hemoptyse, takypné
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Artralgi, kjevesmerte, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Mindre vanlige Muskelutmattelse
Nevrologiske
Svært vanlige Hodepine, letargi/somnolens, ør i hodet
Vanlige Hyperestesi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svimmelhet, synkope
Ukjent frekvens Krampeanfall
Nyre/urinveier
Vanlige Dysuri
Ukjent frekvens Tegn på nedsatt nyrefunksjon
Psykiske
Vanlige Insomni, mareritt
Mindre vanlige Depresjon
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Følelse av dehydrering, redusert appetitt
Undersøkelser
Ukjent frekvens Forlenget APTT, forlenget protrombintid, laboratorierverdier forenlig med disseminert intravaskulær koagulasjon
Øye
Vanlige Fotofobi, konjunktivitt, tåkesyn
Ukjent frekvens Periorbitalt ødem

Overfølsomhet: Isolerte tilfeller av delvis organrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner i hud og slimhinner med varierende omfang og alvorlighetsgrad, lokal hevelse i vev og konjunktivitt, se Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon. Svært sjeldne tilfeller av hypotensjon forbundet med sirkulatoriske reaksjoner og økt puls til >100/minutt (takykardi), så vel som økt respirasjonsfrekvens (takypné) forbundet med alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner), hypertensjon, ST-segmenthevning, myalgi og også en forbigående økning i visse leverfunksjonstester (f.eks. transaminaser), er rapportert. Reaksjoner på infusjonsstedet (gjelder kun i.v. mesna): Hos enkelte pasienter som opplevde lokale hudreaksjoner på infusjonsstedet ga påfølgende mesnaeksponering en hudreaksjon i andre områder. Veneirritasjon kan reduseres ved fortynning med sterilt vann hos særlig følsomme pasienter. Hud-/slimhinnereaksjoner: Forekommer både etter i.v. og oral mesna. Inkluderte bl.a. utslett, pruritus, flushing, slimhinneirritasjon, pleuralsmerte og konjunktivitt. Ca. 1/4 av pasientene som opplevde en uønsket hendelse fikk hud-/slimhinnereaksjoner i forbindelse med andre symptomer, inkl. dyspnéfeber, hodepine, gastrointestinale symptomer, fatigue, malaise, myalgi og influensalignende symptomer.

Frekvens Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale Abdominalsmerte/kolikk, diaré, kvalme
Generelle Feber, influensalignende sykdom, reaksjoner på infusjonsstedet (pruritus, utslett)
Hud Utslett2
Kar Flushing
Nevrologiske Hodepine, letargi/somnolens, ør i hodet
Vanlige
Blod/lymfe Lymfadenopati
Gastrointestinale Flatulens, forstoppelse, gingival blødning, oppkast, slimhinneirritasjon1, sviende smerte (substernalt/epigastrisk)
Generelle Brystsmerte, fatigue, malaise, reaksjoner på infusjonsstedet (smerte, erytem, urticaria, hevelse), rigor
Hjerte Palpitasjoner
Hud Hyperhidrose, kløe
Lever/galle Økte transaminaser
Luftveier Bronkospasme, dyspné, epistakse, hoste, larynksubehag, munntørrhet, pleuralsmerte, tett nese
Muskel-skjelettsystemet Artralgi, kjevesmerte, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske Hyperestesi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svimmelhet, synkope
Nyre/urinveier Dysuri
Psykiske Insomni, mareritt
Stoffskifte/ernæring Følelse av dehydrering, redusert appetitt
Øye Fotofobi, konjunktivitt, tåkesyn
Mindre vanlige
Generelle Irritabilitet, reaksjoner på infusjonsstedet (veneirritasjon)
Hjerte Takykardi
Kar Hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet Muskelutmattelse
Psykiske Depresjon
Sjeldne
Generelle Pseudoallergisk reaksjon
Ukjent frekvens
Blod/lymfe Eosinofili, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale Stomatitt, vond smak
Generelle Ansiktsødem, reaksjoner på infusjonsstedet (tromboflebitt)
Hjerte Unormalt EKG
Hud Angioødem, eksudativ erythema multiforme, erytem, fast lokalisert utbrudd, fototoksisk (forårsaket av) utslett, legemiddelindusert hypersensitivitetssyndrom3, Stevens-Johnsons syndrom, svie, sår og/eller blemmer/vabler4, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar Hypertensjon
Luftveier Hemoptyse, takypné
Nevrologiske Krampeanfall
Nyre/urinveier Tegn på nedsatt nyrefunksjon
Undersøkelser Forlenget APTT, forlenget protrombintid, laboratorierverdier forenlig med disseminert intravaskulær koagulasjon
Øye Periorbitalt ødem

Overfølsomhet: Isolerte tilfeller av delvis organrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner i hud og slimhinner med varierende omfang og alvorlighetsgrad, lokal hevelse i vev og konjunktivitt, se Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon. Svært sjeldne tilfeller av hypotensjon forbundet med sirkulatoriske reaksjoner og økt puls til >100/minutt (takykardi), så vel som økt respirasjonsfrekvens (takypné) forbundet med alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner), hypertensjon, ST-segmenthevning, myalgi og også en forbigående økning i visse leverfunksjonstester (f.eks. transaminaser), er rapportert. Reaksjoner på infusjonsstedet (gjelder kun i.v. mesna): Hos enkelte pasienter som opplevde lokale hudreaksjoner på infusjonsstedet ga påfølgende mesnaeksponering en hudreaksjon i andre områder. Veneirritasjon kan reduseres ved fortynning med sterilt vann hos særlig følsomme pasienter. Hud-/slimhinnereaksjoner: Forekommer både etter i.v. og oral mesna. Inkluderte bl.a. utslett, pruritus, flushing, slimhinneirritasjon, pleuralsmerte og konjunktivitt. Ca. 1/4 av pasientene som opplevde en uønsket hendelse fikk hud-/slimhinnereaksjoner i forbindelse med andre symptomer, inkl. dyspnéfeber, hodepine, gastrointestinale symptomer, fatigue, malaise, myalgi og influensalignende symptomer.

1Oral, rektal.

2Inkluderer ikke-kløende, kløende, erytem/erytematøst, eksematøst, papuløst og/eller makuløst utslett.

3Utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS).

4Mukokutane, kutane, mukosale, orale, vulvovaginale, anorektale.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, magesmerte/kolikk, diaré, hodepine, kaldsvette, skjelving, utmattelse, smerter i lemmer og ledd, utslett, rødme, blekhet, anuri, hypotensjon, takykardi, parestesi, feber og dyspné hos voksne. Betydelig økt forekomst av kvalme, brekninger og diaré er også sett hos oxazafosforinbehandlede pasienter som fikk ≥80 mg mesna pr. kg pr. dag i.v., sammenlignet med de som fikk lavere doser eller kun væskebehandling.
Behandling: Se Forsiktighetsregler.

Egenskaper

Klassifisering: Forebygger urinveistoksisitet forårsaket av oxazafosforiner (syklofosfamid, ifosfamid).
Virkningsmekanisme: Binder seg til den toksiske oxazafosforinmetabolitten akrolein og danner en ikke-toksisk forbindelse. Bidrar til en langsommere nedbrytning av 4-hydroksymetabolitter, som reduserer dannelsen av akrolein i urinen.
Absorpsjon: Etter oral administrering absorberes mesna i tarmen og toppkonsentrasjonen av frie tioler i urinen sees 2-4 timer etter dosering.
Halveringstid: I eliminasjonsfasen ca. 1,2 timer.
Metabolisme: Etter injeksjon omdannes >90% raskt i serum til inaktivt dimesna (t1/2 ca. 17 minutter). Etter glomerulær filtrering reabsorberes dimesna i nyretubuli og spaltes til aktivt mesna vha. enzymet glutationreduktase. Biologisk tilgjengelighet i urin etter peroral administrering er 45-80%.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, mesteparten etter 8 timer. Etter 24 timer gjenfinnes 65-75% av dosen i urinen som modersubstans og metabolitt. Urinutskillelsen er proporsjonal med gitt dose opptil 2400 mg.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæske/tabletter: Oppbevares ved <30°C. Injeksjonsvæske: Skal ikke fryses. Injeksjonsvæske, ferdige blandinger: Kjemisk og fysisk stabilitet er påvist i 24 timer ved høyst 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Om de ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for å følge instruksjoner vedrørende holdbarhet og oppbevaring. 24 timer ved høyst 25°C skal ikke overskrides.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Uromitexan, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
100 mg/ml 15 × 4 ml (amp.)
138739
-
-
825,60 C
10 × 10 ml (amp.)
522728
-
-
1351,80 C

Uromitexan, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
400 mg 10 stk. (endose)
411966
H-resept
-
380,00 C
20 stk. (endose)
467017
H-resept
-
723,80 C
600 mg 20 stk. (endose)
434499
H-resept
-
1705,00 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.08.2020