Uromitexan

Uroprotektor.

Står ikke på WADAs dopingliste

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Mesna 100 mg, dinatriumedetat 0,25 mg, natriumhydroksid til pH 7,5, vann til injeksjonsvæsker.

TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Mesna 400 mg, resp. 600 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Forebygging av urinveistoksisitet i forbindelse med administrering av oxazafosforiner (syklofosfamid, ifosfamid).

Dosering

Behandlingen må pågå like lenge som behandlingen med oxazafosforinene samt tiden det tar til metabolittene er under toksisk nivå. Dette tar normalt 8-12 timer fra avsluttet behandling med oxazafosforiner, men kan variere avhengig av behandlingsskjema. Ved doseberegning for oral behandling skal dosen rundes av ned til nærmeste hele tablett. En urinutskillelse på 100 ml/time må opprettholdes, og urinen må analyseres mtp. hematuri og proteinuri under hele behandlingsperioden. Sammenlignet med i.v. administrering er den totale mengden som utskilles i urinen etter oral administrering ca. 50%. Utskillelsen i urinen er forsinket med opptil 2 timer, men varer lenger enn etter i.v. dosering.
Ved intermitterende oxazafosforinbehandling: Injeksjonsvæske: Skal gis i.v. i en dose tilsvarende 20% av ifosfamid- eller syklofosfamiddosen umiddelbart før denne gis (time 0). Samme dose gis ved 4. og 8. time (totalt 60% av oxazafosforindosen). Tabletter: Skal gis oralt i en dose tilsvarende 40% (w/w) av oxazafosforindosen ved hvert doseringstilfelle, avrundet nedover til nærmeste hele tablett. Dosen skal tas 2 timer før, og 2 og 6 timer etter oxazafosforinbehandling (totalt 120% av oxazafosforindosen). Den 1. dosen kan erstattes av en i.v. dose (20% av oxazafosforindosen). Denne dosen skal gis samtidig som oxazafosforindosen.
Når ifosfamid 5000 mg/m² gis som 24 timers infusjon: Injeksjonsvæske: Mesna gis i treveiskran i samme dose som ifosfamid over 24 timer. Deretter gis ytterligere 2500 mg/m² inntil time 36. Den totale dosen (7500 mg/m²) fordeles jevnt hver 4. time fra time 0 til time 36. Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter at den kombinerte infusjonen med ifosfamid og mesna er avsluttet. Dosene skal være 50% (w/w) av ifosfamiddosen nedrundet til nærmeste hele tablett. Eks.: Ved en dose på 5 g/m² ifosfamid skal samme dose mesna gis parenteralt samtidig. Deretter gis tabletter i doser tilsvarende 50% av ifosfamiddosen etter 2 timer og 50% etter 6 timer.
Når ifosfamid gis som kontinuerlig infusjon over lang tid: Tabletter: Tas 2 og 6 timer etter at den kombinerte infusjonen med ifosfamid og mesna er avsluttet. Begge doser skal være 50% (w/w) av den totale 24 timers-dosen av ifosfamid nedrundet til nærmeste hele tablett. Eks.: Ved ifosfamid 14 g/m² i løpet av 7 dager blir daglig dose 2 g/m². Den orale mesnadosen baseres på døgndosen av ifosfamid, 2 g/m², hvorav 50% gis etter 2 timer og 50% gis etter 6 timer.
Når oxazafosforin gis i forbindelse med benmargstransplantasjon: Injeksjonsvæske: Ved kondisjonering med syklofosfamid i forbindelse med benmargstransplantasjon skal dosen økes, samt tidsintervallet reduseres. Mesna gis i en dose av 20% time 0, 1, 3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen).

Spesielle pasientgrupper: Barn: Injeksjonsvæske: Ved høyere doser oxazafosforiner, inkl. ved benmargstransplantasjon, kan det være nødvendig å redusere intervallet mellom dosene og/eller øke antall doser. Mesna gis i en dose av 20% time 0, 1, 3, 6, 9 og 12 (totalt 120% av oxazafosforindosen). Tabletter: Ved høyere doser oxazafosforiner kan det være nødvendig å redusere intervallet mellom dosene og/eller øke antall doser. Dersom mesna gis parenteralt sammen med ifosfamid kan oralt mesna gis i en dose tilsvarende 40% av ifosfamiddosen 1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet ifosfamidbehandling. Eldre: Dosering bør generelt fastsettes med varsomhet, mht. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, og samtidig sykdom eller medikamentell behandling. Forholdet mellom oxazafosforiner og mesna bør være uendret. Pasienter med spesiell risiko: Inkluderer pasienter med skader i urinlederne pga. stråling av bekkenet, pasienter med hemoragisk cystitt etter ifosfamid- eller syklofosfamidbehandling og pasienter med en sykehistorie med urinveisobstruksjon. Ved infusjon av oxazafosforin gis mesna parenteralt i samme dose. Etter at den kombinerte infusjonen er avsluttet, skal det etterbehandles med mesna. Tablettdosen skal tilsvare 50% (w/w) av oxazafosforindosen, f.eks. 1, 3, 6 og 9 timer etter avsluttet infusjon.

Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Kan blandes i 25 ml sterilt vann og deretter med infusjonsvæsken, f.eks. natriumklorid 9 mg/ml, glukose 50 mg/ml eller Ringer-laktat. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Oppløsning som er misfarget, uklar eller inneholder synlige partikler bør ikke brukes.

Administrering: Injeksjonsvæske: Gis i.v. Uforenlig in vitro med cisplatin, karboplatin og sennepsanaloger. Skal ikke gis i samme infusjonsoppløsning som cisplatin/karboplatin pga. gulfarging. Kan gis i samme behandlingsregime forutsatt at det administreres gjennom separate innganger eller på ulike tidspunkter. Kan blandes i samme drypp som ifosfamid og syklofosfamid. Blanding av mesna og epirubicin fører til inaktivering av epirubicin og bør unngås. Tabletter: Tas med eller uten mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller forbindelser som inneholder tiol.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner er sett, se Bivirkninger. Pga. muligheten for anafylaktiske reaksjoner må adekvat akutt medisinsk behandling være tilgjengelig. Økt forekomst av pseudoallergiske reaksjoner er sett ved autoimmun sykdom behandlet med syklofosfamid og mesna. Mesnabehandling for å beskytte urinveiene må foregå under medisinsk overvåkning ved autoimmune sykdommer, og etter nøye nytte-/risikovurdering. Anafylaksi har forekommet og kan være livstruende. Alvorlige og mindre alvorlige reaksjoner er sett ved bruk ved alvorlige, systemiske, autoimmune sykdommer og malignitet. Reaksjoner har oppstått under eller etter 1. behandling, etter flere uker eller først etter flere måneder. Forekomst og/eller alvorlighetsgrad kan variere med dosen. Gjentatte reaksjoner, også med økende alvorlighetsgrad, er sett ved reeksponering. Noen pasienter med tidligere mistenkt reaksjon har vist positivt resultat på forsinket-type hudtest. En negativ forsinket reaksjon utelukker imidlertid ikke overfølsomhet for mesna. Positive reaksjoner på umiddelbar-type hudtest har forekommet ved tidligere overfølsomhetsreaksjon, og kan være relatert til konsentrasjonen av mesnaoppløsningen som brukes for testing. I noen tilfeller ligner overfølsomhetsreaksjoner det kliniske bildet på sepsis, og ved autoimmune sykdommer har de lignet en forverring av underliggende sykdom. Tiolforbindelser: Mesna er en tiolforbindelse og kan vise noen likheter i bivirkningsprofil, inkl. potensial til å fremkalle alvorlige hudreaksjoner. Det er uklart hvorvidt pasienter med en negativ reaksjon på mesna har økt risiko for reaksjoner på en annen tiolforbindelse. Når påfølgende bruk av en annen tiolforbindelse vurderes hos slike pasienter, må det tas hensyn til muligheten for økt risiko. Mesna reduserer risikoen for hemoragisk cystitt forårsaket av oxazafosforin, og vil ikke forebygge eller lindre noen av de andre bivirkningene eller toksiske effekter forbundet med oxazafosforinbehandling. Forebygger ikke hemoragisk cystitt hos alle pasienter og de må følges opp individuelt. Morgenurin må undersøkes for hematuri hver dag i forkant av oxazafosforinbehandling. Hvis hematuri utvikles når mesna gis sammen med oxazafosforin iht. anbefalt dosering, kan en dosereduksjon eller opphør av oxazafosforinbehandlingen gjøres, avhengig av alvorlighetsgraden av hematuri. Oral mesna må erstattes av i.v. mesna ved brekninger eller gastrointestinal kirurgi. Dette kan også være nødvendig ved strålebehandling over hele kroppen kombinert med høy dose syklofosfamid. Laboratorieprøver: Kan føre til falske positive reaksjoner i nitroprussidnatrium-baserte urinprøver (inkl. dipstick-tester) for ketonlegemer, og falske positive eller falske negative reaksjoner av dipstick-tester for erytrocytter i urinen. Fargereaksjonen for ketoner blir rødlig lilla i stedet for lilla, den er mindre stabil og blekner umiddelbart ved tilsetning av konsentrert eddiksyre. For å kunne bestemme tilstedeværelsen av erytrocytter i urinen anbefales urinmikroskopi. Kan forårsake falske positive reaksjoner i Tillmans reagens-baserte urinscreeningtester for askorbinsyre. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæske: Inneholder ca. 59 mg natrium pr. 400 mg mesna, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger (inkl. f.eks. synkope, ørhet, utmattelse, svimmelhet og tåkesyn) kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Beslutningen om å kjøre bil eller bruke maskiner bør tas på individuell basis.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V03A F01
Påvirker ikke systemisk effekt av oxazafosforiner. Kliniske studier viser at overdose av mesna ikke reduserer akutt toksisitet, subakutt toksisitet, leukotoksisk aktivitet og immunsuppressiv effekt av oxazafosforiner. Dyrestudier med isofosfamid og syklofosfamid på ulike tumorer viser at mesna ikke interfererer med deres antineoplastiske aktivitet. Påvirker heller ikke antineoplastisk effekt av andre cytostatika (f.eks. doksorubicin, BCNU, metotreksat, vinkristin), og heller ikke terapeutisk effekt av andre legemidler som f.eks. digitalisglukosider. Kan forsterke effekten av warfarin. Dette er rapportert i isolerte tilfeller med samtidig behandling med ifosfamid. Det anbefales nøye kontroll av koagulasjonsparametrene. Kan påvirke resultatet av visse laboratorieprøver, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Utilstrekkelige data vedrørende bruk hos gravide og ammende. Risiko/fordel for hver enkelt pasient bør nøye vurderes. Bruk under graviditet og amming er avhengig av kriteriene for typen cytostatikabehandling.

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier har ikke vist embryotoksiske eller teratogene effekter. Negative resultater fra dyrestudier betyr nødvendigvis ikke fravær av skadelige effekter på humane foster. Dersom pasienten behandles med oxazafosforiner under graviditet bør mesna gis.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Mesna

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Ettersom mesna brukes i kombinasjon med oxazafosforiner eller oxazafosforinholdig kjemoterapi, er det ofte vanskelig å skille bivirkninger som kan skyldes mesna fra de som er forårsaket av samtidig administrert cytostatika.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Lymfadenopati
Ukjent frekvens	Eosinofili, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Abdominalsmerte/kolikk, diaré, kvalme
Vanlige≥1/100 til <1/10	Flatulens, forstoppelse, gingival blødning, oppkast, slimhinneirritasjon¹ ¹Oral, rektal. , sviende smerte (substernalt/epigastrisk)
Ukjent frekvens	Stomatitt, vond smak
Generelle
Svært vanlige≥1/10	Feber, influensalignende sykdom, reaksjoner på infusjonsstedet (pruritus, utslett)
Vanlige≥1/100 til <1/10	Brystsmerte, fatigue, malaise, reaksjoner på infusjonsstedet (smerte, erytem, urticaria, hevelse), rigor
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Irritabilitet, reaksjoner på infusjonsstedet (veneirritasjon)
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Pseudoallergisk reaksjon
Ukjent frekvens	Ansiktsødem, reaksjoner på infusjonsstedet (tromboflebitt)
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Palpitasjoner
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Takykardi
Ukjent frekvens	Unormalt EKG
Hud
Svært vanlige≥1/10	Utslett²
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hyperhidrose, pruritus
Ukjent frekvens	Angioødem, eksudativ erythema multiforme, erytem, fast lokalisert utbrudd, fototoksisk (forårsaket av) utslett, legemiddelindusert hypersensitivitetssyndrom³, Stevens-Johnsons syndrom, svie, sår og/eller blemmer/vabler⁴, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar
Svært vanlige≥1/10	Flushing
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypotensjon
Ukjent frekvens	Hypertensjon
Lever/galle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økte transaminaser
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bronkospasme, dyspné, epistakse, hoste, larynksubehag, munntørrhet, pleuralsmerte, tett nese
Ukjent frekvens	Hemoptyse, takypné
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Artralgi, kjevesmerte, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskeltretthet
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Hodepine, letargi/somnolens, ør i hodet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hyperestesi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svimmelhet, synkope
Ukjent frekvens	Krampeanfall
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dysuri
Ukjent frekvens	Tegn på nedsatt nyrefunksjon
Psykiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Insomni, mareritt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Depresjon
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Følelse av dehydrering, nedsatt appetitt
Undersøkelser
Ukjent frekvens	Forlenget aktivert partiell tromboplastintid, forlenget protrombintid, laboratorierverdier forenlig med disseminert intravaskulær koagulasjon
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Fotofobi, konjunktivitt, tåkesyn
Ukjent frekvens	Periorbitalt ødem

Overfølsomhet: Isolerte tilfeller av delvis organrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner i hud og slimhinner med varierende omfang og alvorlighetsgrad, lokal hevelse i vev og konjunktivitt, se Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon. Svært sjeldne tilfeller av hypotensjon forbundet med sirkulatoriske reaksjoner og økt puls til >100/minutt (takykardi), så vel som økt respirasjonsfrekvens (takypné) forbundet med alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner), hypertensjon, ST-segmenthevning, myalgi og også en forbigående økning i visse leverfunksjonstester (f.eks. transaminaser), er rapportert. Reaksjoner på infusjonsstedet (gjelder kun i.v. mesna): Hos enkelte pasienter som opplevde lokale hudreaksjoner på infusjonsstedet ga påfølgende mesnaeksponering en hudreaksjon i andre områder. Veneirritasjon kan reduseres ved fortynning med sterilt vann hos særlig følsomme pasienter. Hud-/slimhinnereaksjoner: Forekommer både etter i.v. og oral mesna. Inkluderte bl.a. utslett, pruritus, flushing, slimhinneirritasjon, pleuralsmerte og konjunktivitt. Ca. ¹/₄ av pasientene som opplevde en uønsket hendelse fikk hud-/slimhinnereaksjoner i forbindelse med andre symptomer, inkl. dyspné, feber, hodepine, gastrointestinale symptomer, fatigue, malaise, myalgi og influensalignende symptomer.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Abdominalsmerte/kolikk, diaré, kvalme
Generelle	Feber, influensalignende sykdom, reaksjoner på infusjonsstedet (pruritus, utslett)
Hud	Utslett²
Kar	Flushing
Nevrologiske	Hodepine, letargi/somnolens, ør i hodet
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Lymfadenopati
Gastrointestinale	Flatulens, forstoppelse, gingival blødning, oppkast, slimhinneirritasjon¹ ¹Oral, rektal. , sviende smerte (substernalt/epigastrisk)
Generelle	Brystsmerte, fatigue, malaise, reaksjoner på infusjonsstedet (smerte, erytem, urticaria, hevelse), rigor
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Hyperhidrose, pruritus
Lever/galle	Økte transaminaser
Luftveier	Bronkospasme, dyspné, epistakse, hoste, larynksubehag, munntørrhet, pleuralsmerte, tett nese
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, kjevesmerte, myalgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Hyperestesi, hypoestesi, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svimmelhet, synkope
Nyre/urinveier	Dysuri
Psykiske	Insomni, mareritt
Stoffskifte/ernæring	Følelse av dehydrering, nedsatt appetitt
Øye	Fotofobi, konjunktivitt, tåkesyn
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Generelle	Irritabilitet, reaksjoner på infusjonsstedet (veneirritasjon)
Hjerte	Takykardi
Kar	Hypotensjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskeltretthet
Psykiske	Depresjon
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Generelle	Pseudoallergisk reaksjon
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Eosinofili, leukopeni, lymfopeni, pancytopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Stomatitt, vond smak
Generelle	Ansiktsødem, reaksjoner på infusjonsstedet (tromboflebitt)
Hjerte	Unormalt EKG
Hud	Angioødem, eksudativ erythema multiforme, erytem, fast lokalisert utbrudd, fototoksisk (forårsaket av) utslett, legemiddelindusert hypersensitivitetssyndrom³, Stevens-Johnsons syndrom, svie, sår og/eller blemmer/vabler⁴, toksisk epidermal nekrolyse, urticaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Hemoptyse, takypné
Nevrologiske	Krampeanfall
Nyre/urinveier	Tegn på nedsatt nyrefunksjon
Undersøkelser	Forlenget aktivert partiell tromboplastintid, forlenget protrombintid, laboratorierverdier forenlig med disseminert intravaskulær koagulasjon
Øye	Periorbitalt ødem

Overfølsomhet: Isolerte tilfeller av delvis organrelaterte overfølsomhetsreaksjoner, reaksjoner i hud og slimhinner med varierende omfang og alvorlighetsgrad, lokal hevelse i vev og konjunktivitt, se Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon. Svært sjeldne tilfeller av hypotensjon forbundet med sirkulatoriske reaksjoner og økt puls til >100/minutt (takykardi), så vel som økt respirasjonsfrekvens (takypné) forbundet med alvorlige akutte overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner), hypertensjon, ST-segmenthevning, myalgi og også en forbigående økning i visse leverfunksjonstester (f.eks. transaminaser), er rapportert. Reaksjoner på infusjonsstedet (gjelder kun i.v. mesna): Hos enkelte pasienter som opplevde lokale hudreaksjoner på infusjonsstedet ga påfølgende mesnaeksponering en hudreaksjon i andre områder. Veneirritasjon kan reduseres ved fortynning med sterilt vann hos særlig følsomme pasienter. Hud-/slimhinnereaksjoner: Forekommer både etter i.v. og oral mesna. Inkluderte bl.a. utslett, pruritus, flushing, slimhinneirritasjon, pleuralsmerte og konjunktivitt. Ca. ¹/₄ av pasientene som opplevde en uønsket hendelse fikk hud-/slimhinnereaksjoner i forbindelse med andre symptomer, inkl. dyspné, feber, hodepine, gastrointestinale symptomer, fatigue, malaise, myalgi og influensalignende symptomer.

¹Oral, rektal.

²Inkluderer ikke-kløende, kløende, erytem/erytematøst, eksematøst, papuløst og/eller makuløst utslett.

³Utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS).

⁴Mukokutane, kutane, mukosale, orale, vulvovaginale, anorektale.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, magesmerte/kolikk, diaré, hodepine, kaldsvette, skjelving, utmattelse, smerter i lemmer og ledd, utslett, rødme, blekhet, anuri, hypotensjon, takykardi, parestesi, feber og dyspné hos voksne. Betydelig økt forekomst av kvalme, brekninger og diaré er også sett hos oxazafosforinbehandlede pasienter som fikk ≥80 mg mesna pr. kg pr. dag i.v., sammenlignet med de som fikk lavere doser eller kun væskebehandling.

Behandling: Se Forsiktighetsregler.

Egenskaper

Klassifisering: Forebygger urinveistoksisitet forårsaket av oxazafosforiner (syklofosfamid, ifosfamid).

Virkningsmekanisme: Binder seg til den toksiske oxazafosforinmetabolitten akrolein og danner en ikke-toksisk forbindelse. Bidrar til en langsommere nedbrytning av 4-hydroksymetabolitter, som reduserer dannelsen av akrolein i urinen.

Absorpsjon: Etter oral administrering absorberes mesna i tarmen og toppkonsentrasjonen av frie tioler i urinen sees 2-4 timer etter dosering.

Halveringstid: I eliminasjonsfasen ca. 1,2 timer.

Metabolisme: Etter injeksjon omdannes >90% raskt i serum til inaktivt dimesna (t_¹/₂ ca. 17 minutter). Etter glomerulær filtrering reabsorberes dimesna i nyretubuli og spaltes til aktivt mesna vha. enzymet glutationreduktase. Biologisk tilgjengelighet i urin etter peroral administrering er 45-80%.

Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, mesteparten etter 8 timer. Etter 24 timer gjenfinnes 65-75% av dosen i urinen som modersubstans og metabolitt. Urinutskillelsen er proporsjonal med gitt dose opptil 2400 mg.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæske/tabletter: Oppbevares ved <30°C. Injeksjonsvæske: Skal ikke fryses. Injeksjonsvæske, ferdige blandinger: Kjemisk og fysisk stabilitet er påvist i 24 timer ved høyst 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Om de ikke brukes umiddelbart, er brukeren ansvarlig for å følge instruksjoner vedrørende holdbarhet og oppbevaring. 24 timer ved høyst 25°C skal ikke overskrides.

Sist endret: 05.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.06.2016

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Uromitexan, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
100 mg/ml	15 × 4 ml (amp.) 138739	- -	825,60	C	SPC_ICON
100 mg/ml	10 × 10 ml (amp.) 522728	- -	1351,80	C	SPC_ICON

Uromitexan, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
400 mg	10 stk. (endose) 411966	- -	380,00	C	SPC_ICON
400 mg	20 stk. (endose) 467017	- -	723,80	C	SPC_ICON
600 mg	20 stk. (endose) 434499	- -	1705,00	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kolikk: Man snakker om kolikk når et spedbarn - daglig eller nesten daglig og ofte på samme tidspunkt av døgnet - gråter utrøstelig i flere timer. Symptomene starter i løpet av barnets første levemåned, og går over av seg selv når barnet er omkring 3 måneder gammelt. Tilstanden kalles derfor også tremåneders-kolikk. Årsaken til kolikk er ukjent.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002