Trusopt

Santen

Glaukommiddel, karboanhydrasehemmer.

ATC-nr.: S01E C03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



ØYEDRÅPER, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Dorzolamidhydroklorid tilsv. dorzolamid 20 mg, hydroksyetylcellulose, mannitol, natriumsitrat, benzalkoniumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


ØYEDRÅPER, oppløsning i endosebeholdere 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Dorzolamidhydroklorid tilsv. dorzolamid 20 mg, hydroksyetylcellulose, mannitol, natriumsitrat, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Behandling av forhøyet intraokulært trykk (IOP) ved åpenvinklet glaukom, ved pseudoeksfoliativt glaukom og ved intraokulær hypertensjon som tilleggsbehandling med betablokkere eller som monoterapi til pasienter som ikke responderer på betablokkere, eller når betablokkere er kontraindisert.

Dosering

Monoterapi: 1 dråpe i konjuntivalsekken til angrepet øye 3 ganger daglig.
Tilleggsbehandling til lokale betablokkere: 1 dråpe i konjuntivalsekken til angrepet øye 2 ganger daglig.
Erstatning for et annet antiglaukommiddel: Forrige glaukommiddel stoppes etter ordinær dosering den ene dagen og behandlingen med Trusopt påbegynnes neste dag.
Ved bruk sammen med andre øyedråper: Preparatene gis med ≥10 minutters mellomrom.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Begrensede kliniske data for administrering 3 ganger daglig.
Tilberedning/Håndtering: Endosebeholdere: Kun til engangsbruk. Inneholder nok til behandling av 2 øyne. Kastes etter bruk og ev. overskuddsvæske kastes.
Administrering: Hendene bør vaskes før bruk. Berøring av øyet/områdene rundt øyet med avdrypningsspissen må unngås. Pasienten bør informeres om korrekt bruk av flaskene og faren for øyeskade ved bruk av kontaminert oppløsning. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller hyperkloremisk acidose.

Forsiktighetsregler

Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt og bør derfor brukes med forsiktighet. Overfølsomhet: Seponeres ved tegn på overfølsomhet eller andre alvorlige reaksjoner. Ved allergisk reaksjon (f.eks. konjunktivitt og øyelokksreaksjoner) bør seponering overveies. Nyrer: Tidligere nyresten kan øke risikoen for urolitiasis. Enkelte tilfeller av urolitiasis er sett, men ikke syre-baseforstyrrelser. Øyelidelser: Ikke undersøkt ved akutt trangvinkelglaukom. Denne tilstanden krever annen behandling i tillegg til okulære hypotensive legemidler. Korneaødem og irreversibel korneaskade er sett ved kroniske korneadefekter og/eller intraokulære inngrep under behandlingen. Bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Tilfeller av koroidal avløsning samtidig med okulær hypotoni er sett etter grå stær-operasjoner ved bruk av midler som hemmer kammervannsproduksjonen. Kontaktlinser: Trusopt i flaske inneholder konserveringsmidlet benzalkoniumklorid som kan gi øyeirritasjon og misfarge kontaktlinser. Linser må fjernes før drypping og ikke gjeninnsettes før etter ≥15 minutter. Barn: Ikke undersøkt hos barn <1 uke og gestasjonsalder <36 uker. Barn med signifikant umodne nyretubuli bør kun få dorzolamid etter nøye nytte-/risikovurdering pga. mulig risiko for metabolsk acidose. Bilkjøring/maskinbruk: Kan gi bivirkninger som svimmelhet og synsforstyrrelser, som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E C03
Samtidig administrering med orale karboanhydrasehemmere anbefales ikke pga. risiko for additiv effekt av kjente systemiske effekter av karboanhydrasehemming. Forbindelse mellom dorzolamid og miotika og adrenerge agonister er ikke fullstendig evaluert ved glaukombehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier har vist teratogen effekt. Bør ikke brukes.
Amming: Anbefales ikke. Ukjent om dorzolamid går over i morsmelk. Hos diegivende rotter er det sett redusert vektøkning hos avkommet.
Dorzolamid

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Øye: Svie og brennende følelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, bitter smak. Nevrologiske: Hodepine. Øye: Overflatisk flekkvis keratitt, tåreflod, konjunktivitt, øyelokkinflammasjon/-irritasjon, okulær kløe, tåkesyn. Øvrige: Asteni/tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øye: Iridosyklitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Halsirritasjon, munntørrhet. Hud: Kontaktdermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Epistaksis. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesier. Nyre/urinveier: Urolitiasis. Øye: Irritasjon med rødhet, smerte, belegg på øyelokkene, forbigående nærsynthet (forsvinner ved seponering), corneaødem, okulær hypotoni, koroidal avløsning etter grå stær-operasjon. Øvrige: Hypersensitivitet: Tegn på lokal reaksjon (øyelokksreaksjon) og systemisk allergisk reaksjon inkl. angioødem, urticaria og pruritus, utslett, kortpustethet, sjelden bronkospasme. Ukjent frekvens: Luftveier: Dyspné. Øye: Følelse av å ha fremmedlegeme i øyet. Generelt: Dorzolamid inneholder en sulfonamidgruppe, som også finnes i sulfonamider, og absorberes systemisk selv om det brukes topikalt. Bivirkninger som kjennetegner sulfonamider kan ikke utelukkes.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset informasjon.
Symptomer: Oralt inntak: Søvnighet. Topikal bruk: Kvalme, svimmelhet, hodepine, tretthet, unormale drømmer og dysfagi.
Behandling: Symptomatisk og understøttende. Elektrolyttforstyrrelser, utvikling av acidose og mulig effekt på CNS kan forekomme. Serumelektrolyttnivåer (særlig kalium) og pH-nivå i blodet bør monitoreres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For karboanhydrasehemmere S01E C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemming av karboanhydrase II i øyets ciliære prosesser reduserer kammervannsekresjon og gir reduksjon i IOP.
Proteinbinding: Ca. 33%.
Utskillelse: Primært uendret i urin. Metabolitt: I urin. Når behandlingen stoppes, skilles dorzolamid ikke-lineært ut av røde blodceller, noe som gir raskt fall i virkestoffkonsentrasjonen initialt, fulgt av en mer langsom eliminasjonsfase med t1/2 på ca. 4 måneder.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Endosebeholder: Skal ikke fryses. Oppbevares ved ≤30°C. Brukes innen 15 dager etter åpning av folieposen. Ubrukte endosebeholdere kastes etter denne perioden. Flaske: Brukes innen 28 dager etter åpning.

Sist endret: 26.05.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trusopt, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml5 ml (flaske)
115642
-
-
varenr. 115642
3 × 5 ml (flaske)
484857
Blå resept
-
315,90CSPC_ICON

Trusopt, ØYEDRÅPER, oppløsning i endosebeholdere:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml60 × 0,2 ml (endosebeholdere)
036205
Blå resept
-
261,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet intraokulært trykk (økt intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nærsynthet (myopi): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.