Trisenox

Teva

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X27

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Arsentrioksid 1 mg, natriumhydroksid, saltsyre til pH-justering, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Induksjon av remisjon og konsolidering til voksne med nylig diagnostisert akutt promyelocytisk leukemi (APL) med lav til middels risiko (antall hvite blodceller ≤10 × 103/µl) i kombinasjon med all-trans retinsyre (ATRA) eller tilbakevendende/refraktær akutt promyelocytisk leukemi (APL) (tidligere behandling skal ha omfattet et retinoid og kjemoterapi), kjennetegnet ved tilstedeværelse av t(15;17) translokasjon og/eller tilstedeværelse av genet promyelocyttleukemi/retinsyrereseptor alfa (PML/RAR-α).

Dosering

Må administreres under tilsyn av lege som har erfaring med behandling av akutt leukemi. Beskrevne overvåkningsprosedyrer må overholdes.
Nylig diagnostisert APL med lav til middels risiko hos voksne, inkl. eldre: Induksjonsbehandling: 0,15 mg/kg/dag gitt daglig som i.v. infusjon inntil fullstendig remisjon er oppnådd. Hvis fullstendig remisjon ikke er oppnådd innen dag 60, må behandlingen seponeres.
Tilbakevendende/refraktær APL hos voksne, inkl. eldre: Induksjonsbehandling: 0,15 mg/kg/dag gitt daglig som i.v. infusjon inntil fullstendig remisjon er oppnådd (<5% blaster tilstede i cellular benmarg uten tegn på leukemiceller). Hvis fullstendig remisjon ikke har inntruffet innen dag 50, må behandlingen seponeres. Konsolidering: Må starte 3-4 uker etter at induksjonsbehandling er fullført. 0,15 mg/kg/dag som i.v. infusjon. Totalt 25 doser, gitt 5 dager i uken, etterfulgt av 2 dagers avbrudd. Dette gjentas i 5 uker.
Doseutsettelse, -modifisering og -gjenopptak: Behandlingen må avbrytes midlertidig ved toksisitetsgrad ≥3 iht. NCI-CTC (National Cancer Institute Common Toxicity Criteria). Ved behandlingsrelaterte reaksjoner må behandlingen kun gjenopptas etter at toksisiteten har opphørt eller ved restitusjon til utgangsnivå. Behandlingen må da gjenopptas med 50% av foregående daglig dose. Hvis toksisk hendelse ikke gjenopptrer innen 7 dager etter ny oppstart, kan daglig dose økes til 100%. Ved tilbakevendende toksisitet må behandlingen avsluttes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Kun begrensede data, ikke tilstrekkelig erfaringsgrunnlag for å avgjøre om dosejustering er nødvendig. Varsomhet anbefales. Barn og ungdom ≤17 år: Ingen/begrensede data. Doseanbefalinger kan ikke gis. Eldre: Kun begrensede data foreligger. Varsomhet må utvises.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes med 100-250 ml glukose 5% eller natriumklorid 0,9% ved aseptisk teknikk før administrering, se pakningsvedlegg.
Administrering: Fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon over 1-2 timer. Kan forlenges inntil 4 timer hvis vasomotoriske reaksjoner observeres. Ikke nødvendig med sentralt venekateter. Skal ikke blandes med eller administreres samtidig med andre legemidler i samme i.v. slange. Sykehusinnleggelse er nødvendig i begynnelsen av behandlingen for å sikre tilstrekkelig overvåkning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Klinisk ustabile APL-pasienter er spesielt utsatt og trenger hyppigere overvåkning av elektrolytt- og glukosenivåene, og hyppigere tester av hematologiske-, lever-, nyre- og koaguleringsparametere. APL-differensieringssyndrom (Leukocytt-aktiveringssyndrom): Feber, dyspné, vektøkning, lungeinfiltrater og pleurale eller perikardiale effusjoner, med eller uten leukocytose. Dette syndromet kan være fatalt. Behandling seponeres midlertidig, og høye steroiddoser (deksametason 10 mg i.v. 2 ganger daglig) må straks iverksettes, uavhengig av leukocyttellingen og fortsette i minimum 3 dager, til tegn og symptomer har avtatt. Hvis klinisk forsvarlig/påkrevet, anbefales også diuretikabehandling. Det er vanligvis ikke nødvendig å seponere Trisenox permanent ved behandling av APL-differensieringssyndromet. Når symptomene har avtatt, kan behandling med arsentrioksid gjenopptas med 50% av den foregående dosen i de første 7 dagene. Deretter til full dose hvis toksisiteten ikke forverres. Dersom symptomene kommer tilbake, bør dosen reduseres til foregående dose. For å forhindre utvikling av APL-differensieringssyndromet under induksjon av behandlingen, kan prednison (0,5 mg/kg kroppsvekt/dag under induksjonsbehandling) administreres fra dag 1 av behandlingen til avsluttet induksjonsbehandling hos APL-pasienter. Det anbefales at kjemoterapi ikke brukes samtidig med steroider. EKG-avvik: Arsentrioksid kan forårsake forlengelse av QT-intervall og fullstendig AV-blokk. QT-forlengelse kan føre til ventrikulær arytmi (torsades de pointes), som kan være fatal. Tidligere behandling med antrasykliner kan øke risikoen for QT-forlengelse. Risikoen for torsades de pointes er forbundet med omfanget av QT-forlengelsen, administrering av QT-forlengende legemidler (som klasse IA og III antiarytmika (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid), nevroleptika (f.eks. tioridazin), antidepressiver (f.eks. amitriptylin), enkelte makrolider (f.eks. erytromycin), enkelte antihistaminer (f.eks. terfinadin og astemizol), enkelte kinolonantibiotika (f.eks. sparfloksacin) og andre legemidler som er kjent for å øke QT-intervallet (f.eks. cisaprid)), tidligere tilfeller av torsades de pointes, tidligere QT-forlengelse, slag, administrering av kaliumdrivende midler, amfotericin B eller andre forhold som fører til hypokalemi eller hypomagnesemi. EKG og anbefalinger ved elektrolyttovervåkning: Før behandlingsoppstart må 12-lednings EKG utføres og serumelektrolytter (kalium, kalsium og magnesium) samt kreatinin må evalueres. Ev. elektrolyttavvik må korrigeres, om mulig, må bruk av legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Pasienter med risikofaktorer for QTC-forlengelse eller torsades de pointes bør overvåkes kontinuerlig (EKG). Ved QTC >500 msekunder, må det utføres korrigerende tiltak og QTC reevalueres med flere påfølgende EKG-er og ev. rådføring med spesialist før behandlingsoppstart. Under behandlingen må kaliumkonsentrasjon holdes >4 mEq/liter og magnesiumkonsentrasjon >1,8 mg/dl. Pasienter med absolutt QT-intervallverdi på >500 msekunder må reevalueres og umiddelbare tiltak må iverksettes for å korrigere ev. parallelle risikofaktorer. Nytte-/risikovurdering må foretas. Hvis synkope eller hurtig/uregelmessig puls oppstår, må pasienten innlegges og overvåkes kontinuerlig, serumelektrolytter evalueres, behandling midlertidig opphøre inntil QTC-intervallet er <460 msekunder, unormale elektrolyttnivåer er korrigert og synkope og uregelmessig puls opphører. Etter restitusjon bør behandlingen gjenopptas med 50% av foregående daglige dose. Hvis QTC-forlengelse ikke oppstår igjen i løpet av 7 dager etter ny oppstart med redusert dose, kan behandling gjenopptas med 0,11 mg/kg kroppsvekt/dag i uke nr. 2. Den daglige dosen kan økes til 100% av den opprinnelige dosen hvis det ikke oppstår forlenging. EKG må tas 2 ganger i uken og hyppigere for klinisk ustabile pasienter under induksjon og konsolidering. Levertoksisitet: Behandling må seponeres tidligere enn planlagt når det observeres levertoksisitet grad ≥3 iht. NCI-CTC. Så snart bilirubin og/eller SGOT og/eller alkalisk fosfatase reduseres til <4 × øvre normalgrense, bør behandling gjenopptas med 50% av den foregående dosen i de første 7 dagene. Deretter, hvis foregående toksisitet ikke forverres, bør behandlingen gjenopptas med full dose. Hvis symptomene kommer tilbake, må behandlingen seponeres permanent. Laboratorietester: Elektrolytt- og glukosenivåene, samt hematologiske-, lever-, nyre- og koaguleringsparametere må kontrolleres minst 2 ganger i uken. Hyppigere testing for klinisk ustabile pasienter under induksjonsfasen og minst 2 ganger i uken i konsolideringsfasen. Bruk hos dialysepasienter er ikke undersøkt. Hyperleukocytose (≥10 × 103/μl) kan forekomme hos APL-pasienter med tilbakevendende/refraktær sykdom. Det synes ikke å foreligge noe forhold mellom utgangsnivået av antall hvite blodlegemer og utviklingen av hyperleukocytose. Ved vedvarende leukocytose etter innledende behandling, gis hydroksyurea. Ved 10-50 × 103/µl gis hydroksyurea 500 mg 4 ganger daglig. Ved >50 × 103/µl gis hydroksyurea 1000 mg 4 ganger daglig, for å holde antall hvite blodceller ≤10 × 103/µl. Deretter nedtrappes hydroksyurea. Pasienten må overvåkes for utvikling av andre primære maligniteter.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X27
QT/QTC-forlengelse forventes, og torsades de pointes og fullstendig hjerteblokade er rapportert. Legemidler kjent for å forårsake hypokalemi eller hypomagnesemi, f.eks. vanndrivende midler eller amfotericin B, kan gi større risiko for torsades de pointes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake QT/QTC-forlengelse, som f.eks. makrolidantibiotika, tioridazin eller legemidler kjent for å forårsake hypokalemi eller hypomagnesemi. Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med legemidler kjent for levertoksiske effekter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dersom dette legemidlet brukes under graviditet eller hvis pasienten blir gravid når legemidlet tas, må pasienten informeres om potensiell skade som kan påføres fosteret. Arsentrioksid er embryotoksisk og forårsaker fosterskader i dyrestudier. Kvinner som kan bli gravide og menn må bruke sikker prevensjon under behandling.
Amming: Utskilles i morsmelk. Amming må opphøre før administrering og så lenge legemidlet tas.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Kløe, utslett. Luftveier: Differensierings-syndrom, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Parestesier, svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypokalemi, hypomagnesemi. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, QT-forlengelse. Øvrige: Feber, smerter, utmattelse (fatigue), ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, leukocytose, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Diaré, magesmerter. Hjerte/kar: Takykardi, perikardieffusjon, ventrikulære ekstrasystoler, vaskulitt, hypotensjon. Hud: Erytem, ansiktsødem. Infeksiøse: Herpes zoster. Luftveier: Dyspné, hypoksi, pleuraeffusjon, pleurittisk smerte, pulmonal alveolær blødning. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, smerte i benstruktur. Nevrologiske: Parestesi, kramper. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hypernatremi, ketoacidose, hypermagnesemi, hypomagnesemi. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, lymfopeni. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Ventrikulære ekstrasystoler, hjertesvikt, ventrikulær takykardi, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett, ansiktsødem. Infeksiøse: Herpes zoster, sepsis, lungebetennelse. Luftveier: Pneumonitt. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, kramper, encefalopati, Wernickes encefalopati. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Forvirret tilstand. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, væskeretensjon. Undersøkelser: Økt γ-GT, hyperbilirubinemi, økning av blodkreatinin, vektøkning. Øye: Uskarpt syn. Øvrige: Brystsmerter, frysninger, utmattelse (fatigue), ødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig, akutt arsenikkforgiftning; f.eks. kramper, muskelsvakhet og forvirring.
Behandling: Seponer straks preparatet og gi chelaterende behandling med penicillamin. Daglig dose på ≤1 g/dag vurderes. Behandlingsvarighet evalueres mhp. arsenikkverdiene i urin. For pasienter som ikke kan ta orale legemidler kan det vurderes å administrere dimerkaprol 3 mg/kg i.m. hver 4. time, til ev. livstruende toksisitet har avtatt. Deretter kan det gis en daglig dose med penicillamin på ≤1 g/dag. Ved koagulopati, anbefales peroral administrering av «Dimercaptosuccinic Acid Succimer» (DCI) 10 mg/kg eller 350 mg/m2 hver 8. time i 5 dager og deretter hver 12. time i 2 uker. Ved alvorlig, akutt arsenikkoverdose bør dialyse vurderes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X27

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Arsentrioksid gir morfologiske endringer og DNA-fragmentering, karakteristisk for apoptose, i de humane promyelocytiske leukemicellene NB4. Arsentrioksid fører også til at fusjonsproteinet promyelocyttleukemi/retinsyrereseptor alfa (PML/RAR-α) skades eller nedbrytes.
Proteinbinding: Ubetydelig.
Fordeling: Vd >400 liter. Totalt arsen akkumuleres hovedsakelig i lever, nyre og hjerte, og i mindre grad i lunge, hår og negler.
Halveringstid: Terminal t1/2: 10-14 timer.
Metabolisme: Oksidasjon av arsensyre til arsenikksyre og oksidativ metylering av monometylarsonsyre (MMA) og dimetylarsinsyre (DMA) via metyltransferaser, primært i lever.
Utskillelse: Ca. 15% av en dose utskilles i urin som uendret arsensyre. Metabolittene MMA og DMA utskilles hovedsakelig i urin. Totalclearance av arsensyre i enkeltdoseområdet 7-32 mg (administrert som 0,15 mg/kg) er 49 liter/time og nyreclearance er 9 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Fra et mikrobiologisk ståsted må preparatet brukes straks etter fortynning, og holdbarhet vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C

Sist endret: 01.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trisenox, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml10 × 10 ml (glassamp.)
094343
-
-
40904,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttavvik (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).