Trecondi

Medac

Antineoplastisk alkyleringsmiddel, alkylsulfonat.

ATC-nr.: L01A B02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g og 5 g: Hvert hetteglass inneh.: Treosulfan 1 g, resp. 5 g.


Indikasjoner

I kombinasjon med fludarabin som del av forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne med malign eller ikke‑malign sykdom, og hos pediatriske pasienter >1 måned med malign sykdom.

Dosering

Administrering av treosulfan skal overvåkes av lege med erfaring med forbehandling etterfulgt av alloHSCT.
Malign sykdom: Voksne: Treosulfan gis i kombinasjon med fludarabin. Anbefalt dose og administreringsplan: Treosulfan 10 g/m2 kroppsoverflate (BSA) pr. døgn gis som en 2 timers i.v. infusjon, i 3 påfølgende dager (dag ‑4, ‑3, ‑2) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total treosulfandose er 30 g/m2. Fludarabin 30 mg/m2 pr. døgn gis som en 0,5 timers i.v. infusjon, i 5 påfølgende dager (dag ‑6, ‑5, ‑4, ‑3, ‑2) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total fludarabindose er 150 mg/m2. Treosulfan skal gis før fludarabin på dag ‑4, ‑3, ‑2 (FT10-regime). Barn og ungdom: Treosulfan gis i kombinasjon med fludarabin, med tiotepa (intensivert regime; FT10‑14TT-regime) eller uten tiotepa (FT10‑14-regime). Anbefalt dose og administreringsplan: Treosulfan 10‑14 g/m2 pr. døgn gis som en 2 timers i.v. infusjon, i 3 påfølgende dager (dag ‑6, ‑5, ‑4) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total treosulfandose er 30‑42 g/m2. Treosulfandosen skal tilpasses pasientens kroppsoverflate som følger:

Kroppsoverflate (m2)

Treosulfandose (g/m2)

≤0,5

10

>0,5-1

12

>1

14

Fludarabin 30 mg/m2 pr. døgn gis som en 0,5 timers i.v. infusjon, i 5 påfølgende dager (dag ‑7, ‑6, ‑5, ‑4, ‑3) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total fludarabindose er 150 mg/m2. Treosulfan skal gis før fludarabin. Tiotepa (intensivert regime 5 mg/kg 2 ganger daglig), gis som 2 i.v. infusjoner over 2-4 timer på dag ‑2 før stamcelleinfusjon (dag 0).
Ikke-malign sykdom: Voksne: Treosulfan gis i kombinasjon med fludarabin med eller uten tiotepa. Anbefalt dose og administreringsplan: Treosulfan 14 g/m2 pr. døgn gis som en 2 timers i.v. infusjon, i 3 påfølgende dager (dag ‑6, ‑5, ‑4) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total treosulfandose er 42 g/m2. Fludarabin 30 mg/m2 pr. døgn gis som en 0,5 timers i.v. infusjon, i 5 påfølgende dager (dag ‑6, ‑5, ‑4, ‑3, ‑2) før stamcelleinfusjon (dag 0). Total fludarabindose er 150 mg/m2. Treosulfan skal gis før fludarabin på dag ‑6, ‑5, ‑4 (FT14-regime). Tiotepa 5 mg/kg gis 2 ganger daglig, som 2 i.v. infusjoner over 2-4 timer på dag ‑2 før stamcelleinfusjon (dag 0).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt funksjon, men treosulfan er kontraindisert ved alvorlig nedsatt funksjon. Spedbarn <1 måned: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: For instruksjon vedrørende rekonstituering, se pakningsvedlegg. Inhalasjon og kontakt med hud/slimhinner skal unngås. Gravide skal ikke håndtere dette legemidlet. En sikker teknikk for i.v. administrering skal brukes for å unngå ekstravasasjon.
Administrering: Treosulfan er til i.v. bruk som en 2 timers infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet. Aktiv, ikke-kontrollert infeksjonssykdom. Alvorlig samtidig nedsatt hjerte-, lunge-, lever- eller nyrefunksjon. Fanconis anemi og andre DNA-reparasjonsforstyrrelser. Graviditet (se Graviditet, amming og fertilitet). Administrering av levende vaksiner.

Forsiktighetsregler

Benmargshemming: Uttalt benmargshemming med pancytopeni er ønsket terapeutisk effekt av treosulfanbasert forbehandling, og oppstår hos alle pasienter. Det er derfor anbefalt å overvåke blodbildet hyppig inntil bedring av det hematopoetiske systemet. I faser med alvorlig nøytropeni (median varighet av nøytropen periode er 14‑17,5 dager hos voksne og 21‑24 dager hos barn og ungdom) er risikoen for infeksjon økt. Profylaktisk eller empirisk antiinfeksjonsbehandling (bakteriell, viral, mykotisk) bør derfor overveies. Vekstfaktorer (G‑CSF, GM‑CSF), trombocytter og/eller erytrocytter bør gis hvis indisert. Sekundær malignitet: Sekundær malignitet er en velkjent komplikasjon hos langtidsoverlevende etter alloHSCT. I hvilken grad treosulfan bidrar til dette er ukjent. Risiko for sekundær malignitet bør forklares til pasienten. Treosulfan er klassifisert som et humant karsinogen. Mukositt: Oral mukositt (inkl. høy alvorlighetsgrad) er en svært vanlig bivirkning av treosulfanbasert forbehandling etterfulgt av alloHSCT. Bruk av mukosittprofylakse (f.eks. topikale antimikrobielle midler, barrierebeskyttelse, is og adekvat oralhygiene) er anbefalt. Vaksiner: Se Interaksjoner. Fertilitet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Barn: Krampeanfall: Krampeanfall er sett hos spedbarn (≤4 måneder) med primær immunsvikt etter forbehandling med treosulfan i kombinasjon med fludarabin eller syklofosfamid. Spedbarn ≤4 måneder skal derfor overvåkes for tegn på nevrologiske bivirkninger. Selv om det ikke kan bevises at treosulfan var årsaken, kan bruk av klonazepamprofylakse vurderes hos barn <1 år. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Det er en signifikant sammenheng mellom alder og respirasjonstoksisitet hos barn som får treosulfanbasert forbehandling. Barn <1 år (hovedsakelig ikke‑malign sykdom, spesielt immunsvikt) fikk mer respirasjonstoksisitet av grad 3/4, muligens pga. lungeinfeksjoner som allerede forelå før oppstart av forbehandling. Bleieutslett: Bleieutslett kan forekomme hos små barn pga. utskillelse av treosulfan i urin. Bleier skal derfor byttes ofte de første 6-8 timene etter hver treosulfaninfusjon. Ekstravasasjon: Treosulfan kan gi irritasjon. I.v. administrering skal foretas ved bruk av en sikker teknikk. Ved mistanke om ekstravasasjon skal generelle sikkerhetstiltak iverksettes. Ingen spesifikke tiltak er vist å kunne anbefales. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Det er sannsynlig at visse bivirkninger, slik som kvalme, oppkast og svimmelhet, kan påvirke disse funksjonene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A B02
Ingen interaksjon er sett ved høydose kjemoterapi. Detaljerte in vitro-studier kunne ikke helt utelukke mulige interaksjoner mellom høye plasmakonsentrasjoner av treosulfan og CYP3A4-, CYP2C19- eller P‑gp-substrater. Legemidler med lav terapeutisk indeks (f.eks digoksin) som er substrater for CYP3A4, CYP2C19 eller P‑gp skal derfor ikke gis under behandling med treosulfan. Treosulfans effekt på fludarabins kinetikk er ukjent. Vaksiner: Samtidig bruk av levende svekkede vaksiner er ikke anbefalt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Seksuelt aktive menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.
Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Kontraindisert ved graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre ved treosulfanbehandling.
Fertilitet: Treosulfan kan redusere fertilitet hos menn og kvinner. Det anbefales at menn som behandles med treosulfan ikke forsøker å bli fedre under og opptil 6 måneder etter behandling, og at de får rådgivning om kryokonservering av sædceller før behandling, pga. mulighet for irreversibel infertilitet. Treosulfan kan medføre ovariehemming og amenoré med menopausale symptomer hos premenopausale kvinner.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Voksne

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeBenmargssvikt, febril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt
VanligeDysfagi, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, munnsmerter
Mindre vanligeAbdominal distensjon, munnblødning, munntørrhet, øsofageal eller gastrointestinal smerte
Ukjent frekvensAnal inflammasjon, gastrointestinal blødning, nøytropen kolitt, sår i munnen, øsofagitt
Generelle
Svært vanligeAstenitilstander (fatigue, asteni, letargi)
VanligeFeber5, frysninger, ødem
Mindre vanligeIkke-kardiale brystsmerter, smerte
Ukjent frekvensKuldefølelse, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
VanligeArytmi (f.eks. atrieflimmer, sinusarytmi)
Ukjent frekvensHjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt, perikardeffusjon
Hud
VanligeAlopesi, erytem, makulopapuløst utslett, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pruritus, purpura
Mindre vanligeAkneiform dermatitt, erythema multiforme, hyperhidrose, utslett
Ukjent frekvensDermatitt, generalisert erytem, hudnekrose eller sår, hyperpigmentering av hud4, tørr hud
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjoner (bakterie, virus, sopp)
VanligeSepsis1
Ukjent frekvensSeptisk sjokk3
Kar
VanligeFlushing, hypertensjon
Mindre vanligeHematom, hypotensjon
Ukjent frekvensBlødning, embolus
Lever/galle
Mindre vanligeHepatotoksisitet, venookklusiv leversykdom
Ukjent frekvensHepatomegali, leversmerte, leversvikt
Luftveier
VanligeDyspné, epistakse
Mindre vanligeFaryngeal eller laryngeal inflammasjon, hikke, hoste, larynkssmerter, pleuraeffusjon, pneumonitt
Ukjent frekvensDysfoni, hypoksi, orofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
Ukjent frekvensMuskelsvakhet
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Mindre vanligePerifer sensorisk nevropati
Ukjent frekvensEkstrapyramidale forstyrrelser, encefalopati, intrakraniell blødning, parestesi, synkope
Nyre/urinveier
VanligeAkutt nyreskade, hematuri
Ukjent frekvensCystitt3, dysuri, nyresvikt
Psykiske
VanligeInsomni
Mindre vanligeForvirringstilstand
Ukjent frekvensAgitasjon
Stoffskifte/ernæring
VanligeNedsatt appetitt
Mindre vanligeHyperglykemi
Ukjent frekvensAcidose2, elektrolyttubalanse, nedsatt glukosetoleranse
Svulster/cyster
Ukjent frekvensBehandlingsrelatert sekundær malignitet
Undersøkelser
Svært vanligeØkt bilirubin
VanligeVekttap, vektøkning, økt CRP, økt alkalisk fosfatase i blod, økt γ-GT, økte transaminaser (ALAT/ASAT)
Ukjent frekvensØkt kreatinin i blod, økt laktatdehydrogenase i blod
Øye
Ukjent frekvensTørre øyne

Voksne

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeBenmargssvikt, febril nøytropeni, pancytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt
GenerelleAstenitilstander (fatigue, asteni, letargi)
InfeksiøseInfeksjoner (bakterie, virus, sopp)
UndersøkelserØkt bilirubin
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, dyspepsi, forstoppelse, gastritt, munnsmerter
GenerelleFeber5, frysninger, ødem
HjerteArytmi (f.eks. atrieflimmer, sinusarytmi)
HudAlopesi, erytem, makulopapuløst utslett, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pruritus, purpura
ImmunsystemetOverfølsomhet
InfeksiøseSepsis1
KarFlushing, hypertensjon
LuftveierDyspné, epistakse
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, hematuri
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserVekttap, vektøkning, økt CRP, økt alkalisk fosfatase i blod, økt γ-GT, økte transaminaser (ALAT/ASAT)
Mindre vanlige
GastrointestinaleAbdominal distensjon, munnblødning, munntørrhet, øsofageal eller gastrointestinal smerte
GenerelleIkke-kardiale brystsmerter, smerte
HudAkneiform dermatitt, erythema multiforme, hyperhidrose, utslett
KarHematom, hypotensjon
Lever/galleHepatotoksisitet, venookklusiv leversykdom
LuftveierFaryngeal eller laryngeal inflammasjon, hikke, hoste, larynkssmerter, pleuraeffusjon, pneumonitt
NevrologiskePerifer sensorisk nevropati
PsykiskeForvirringstilstand
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
Ukjent frekvens
GastrointestinaleAnal inflammasjon, gastrointestinal blødning, nøytropen kolitt, sår i munnen, øsofagitt
GenerelleKuldefølelse, reaksjon på injeksjonsstedet
HjerteHjerteinfarkt, hjertestans, hjertesvikt, perikardeffusjon
HudDermatitt, generalisert erytem, hudnekrose eller sår, hyperpigmentering av hud4, tørr hud
InfeksiøseSeptisk sjokk3
KarBlødning, embolus
Lever/galleHepatomegali, leversmerte, leversvikt
LuftveierDysfoni, hypoksi, orofaryngealsmerte
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
NevrologiskeEkstrapyramidale forstyrrelser, encefalopati, intrakraniell blødning, parestesi, synkope
Nyre/urinveierCystitt3, dysuri, nyresvikt
PsykiskeAgitasjon
Stoffskifte/ernæringAcidose2, elektrolyttubalanse, nedsatt glukosetoleranse
Svulster/cysterBehandlingsrelatert sekundær malignitet
UndersøkelserØkt kreatinin i blod, økt laktatdehydrogenase i blod
ØyeTørre øyne

1Klinisk eller mikrobiologisk dokumentert infeksjon med nøytropeni grad 3/4 (ANC <1 × 109/liter) og sepsis.

2Acidose kan være en følge av frisetting av metansulfonsyre ved treosulfanaktivering/spalting i plasma.

3Kasuistikker (>2) etter treosulfanbasert forbehandling innhentet fra andre kilder.

4Bronsepigmentering.

5Feber i fravær av nøytropeni, hvor nøytropeni er definert som ANC <1 × 109/liter.

Barn og ungdom

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeBenmargssvikt, pancytopeni
Ukjent frekvensFebril nøytropeni
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt
VanligeDysfagi, munnsmerter
Ukjent frekvensAnal inflammasjon, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal smerte, nøytropen kolitt, proktitt
Generelle
Svært vanligeFeber3
Ukjent frekvensFatigue, frysninger, smerte
Hud
Svært vanligePruritus
VanligeAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem, hudsmerte, hyperpigmentering av hud2, makulopapuløst utslett, utslett
Ukjent frekvensAkneiform dermatitt, bleieutslett1, bulløs dermatitt, erythema multiforme, hudsår, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, urticaria
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjoner (bakterie, virus, sopp)
Kar
Ukjent frekvensHypertensjon, hypotensjon, kapillærlekkasjesyndrom
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensSkrotalt erytem
Lever/galle
Ukjent frekvensHepatomegali, hepatotoksisitet, venookklusiv leversykdom
Luftveier
VanligeEpistakse, orofaryngealsmerte
Ukjent frekvensHypoksi
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensSmerte i ekstremitet
Nevrologiske
Ukjent frekvensHodepine, krampeanfall, parestesi
Nyre/urinveier
Ukjent frekvensAkutt nyreskade, ikke-infeksiøs cystitt, nyresvikt
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensAlkalose, elektrolyttubalanse, hypomagnesemi
Svulster/cyster
Ukjent frekvensBehandlingsrelatert sekundær malignitet1
Undersøkelser
VanligeØkt bilirubin, økte transaminaser (ALAT/ASAT)
Ukjent frekvensØkt γ-GT
Øye
Ukjent frekvensKonjunktivalblødning, tørre øyne

Barn og ungdom

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeBenmargssvikt, pancytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt
GenerelleFeber3
HudPruritus
InfeksiøseInfeksjoner (bakterie, virus, sopp)
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, munnsmerter
HudAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem, hudsmerte, hyperpigmentering av hud2, makulopapuløst utslett, utslett
LuftveierEpistakse, orofaryngealsmerte
UndersøkelserØkt bilirubin, økte transaminaser (ALAT/ASAT)
Ukjent frekvens
Blod/lymfeFebril nøytropeni
GastrointestinaleAnal inflammasjon, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal smerte, nøytropen kolitt, proktitt
GenerelleFatigue, frysninger, smerte
HudAkneiform dermatitt, bleieutslett1, bulløs dermatitt, erythema multiforme, hudsår, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, urticaria
KarHypertensjon, hypotensjon, kapillærlekkasjesyndrom
Kjønnsorganer/brystSkrotalt erytem
Lever/galleHepatomegali, hepatotoksisitet, venookklusiv leversykdom
LuftveierHypoksi
Muskel-skjelettsystemetSmerte i ekstremitet
NevrologiskeHodepine, krampeanfall, parestesi
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, ikke-infeksiøs cystitt, nyresvikt
Stoffskifte/ernæringAlkalose, elektrolyttubalanse, hypomagnesemi
Svulster/cysterBehandlingsrelatert sekundær malignitet1
UndersøkelserØkt γ-GT
ØyeKonjunktivalblødning, tørre øyne

1Kasuistikker (>1) etter treosulfanbasert forbehandling innhentet fra andre kilder.

2Bronsepigmentering.

3Feber i fravær av nøytropeni, hvor nøytropeni er definert som ANC <1 × 109/liter.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Viktigste toksiske effekt er uttalt myeloablasjon og pancytopeni. I tillegg kan acidose, hudtoksisitet, kvalme, oppkast og gastritt oppstå. I fravær av hematopoetisk stamcelletransplantasjon vil anbefalt treosulfandose utgjøre en overdosering.
Behandling: Hematologisk status skal overvåkes nøye og intensive symptomatiske tiltak iverksettes hvis klinisk indisert.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Treosulfan er et prodrug til et bifunksjonelt alkyleringsmiddel med cytotoksisk aktivitet overfor forstadier til hematopoetiske celler. Treosulfan omdannes spontant til et monoepoksidintermediat og L‑diepoksybutan. Epoksidene som dannes alkylerer nukleofile sentre i DNA, og kan indusere DNA-kryssbindinger som gir stamcellereduserende og antineoplastisk effekt. Immunsuppressiv effekt skyldes toksisitet overfor primitive og kompromitterte progenitorceller, T- og NK-celler, reduksjon av cellularitet i primære og sekundære lymfatiske organer og en forebyggende effekt på cytokinstormen som kommer i forkant av utvikling av transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) og er involvert i patogenesen ved venookklusiv sykdom.
Proteinbinding: Treosulfan bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Distribueres raskt i kroppen, men begrenset penetrasjon gjennom blod‑hjerne-barrieren. Vd hos voksne er ca. 20-30 liter. Ingen doseakkumulering ble sett ved anbefalt daglig behandling 3 påfølgende dager.
Halveringstid: Treosulfans plasmakonsentrasjon faller eksponentielt og beskrives best ved en førsteordens eliminasjonsprosess tilpasset med en tokompartmentmodell. Terminal t1/2 er ca. 2 timer for voksne, og 1,3-1,6 timer hos barn og ungdom.
Metabolisme: Inaktivt treosulfan omdannes spontant (ikke‑enzymatisk) til et aktivt monoepoksidintermediat, og til slutt til L‑diepoksybutan. Ingen entydig effekt på CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro.
Utskillelse: Omtrent 25-40% utskilles uendret i urin innen 24 timer, hvorav nesten 90% de første 6 timene etter administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter rekonstituering med natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) oppløsning er kjemisk og fysikalsk stabilitet vist i 2 dager ved 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart, hvis ikke rekonstitueringsmetoden utelukker risiko for mikrobiell kontaminering. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk. Skal ikke oppbevares i kjøleskap (2-8°C), da dette kan medføre utfelling.

Sist endret: 03.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trecondi, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g1 stk. (hettegl.)
571973
-
-
1539,50CSPC_ICON
5 g1 stk. (hettegl.)
385994
-
-
7552,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperpigmentering av hud: Sterk farging av huden, vanligvis som et resultat av økt melanin i huden. Pigmentforandringen kan oppstå lokalt eller være utbredt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nk-celler: (NK: Natural Killer) Naturlige drepeceller inngår i immunforsvaret og bekjemper blant annet virus og kreft.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).