Middel mot sykdom i muskel- og skjelettsystemet.

ATC-nr.: M09A X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 125 mg, 250 mg og 1000 mg: Hver dosepose inneh.: Ataluren 125 mg, resp. 250 mg og 1000 mg, mannitol, hjelpestoffer. Vaniljesmak.


Indikasjoner

Behandling av Duchenne muskeldystrofi som resultat av nonsense-mutasjon i dystrofingenet, hos ambulatoriske pasienter >2 år. Effekt er ikke vist hos ikke-ambulatoriske pasienter. Tilstedeværelsen av nonsense-mutasjon i dystrofingenet bør fastslås ved genetiske prøver.

Dosering

Behandling bør kun initieres av spesiallege med erfaring med behandling av Duchenne/Becker muskeldystrofi.
Voksne og barn >2 år: Anbefalt dose skal administreres 3 ganger daglig; 10 mg/kg kroppsvekt morgen, 10 mg/kg ettermiddag og 20 mg/kg kveld (total dagsdose 40 mg/kg). Anbefalt doseintervall er 6 timer mellom morgen- og ettermiddagsdosen, 6 timer mellom ettermiddags- og kveldsdosen, og 12 timer mellom kveldsdosen og den 1. dosen etterfølgende dag.
Glemt eller forsinket dose: Hvis morgen-/ettermiddagsdosen er glemt og det er gått <3 timer, eller hvis kveldsdosen er glemt og det er gått <6 timer, skal dosen tas, og vanlig doseringsplan deretter følges. Ved forsinkelse på >3 timer og >6 timer etter hhv. glemt morgen-/ettermiddagsdose eller kveldsdose, skal glemt dose ikke tas, og vanlig doseringsplan følges. Dobbel eller ekstra dose skal ikke tas hvis en dose blir glemt. Å øke dosen mer enn anbefalt dose kan gi redusert effekt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering kreves ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Behandling ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt) eller nyresykdom i sluttstadiet anbefales ikke, se Forsiktighetsregler. Barn <2 år: Barn med kroppsvekt ≥12 kg behandles iht. doseanbefalingene gitt ovenfor. Anbefalt dose er lik for alle aldre, dvs. 10 mg/kg morgen, 10 mg/kg ettermiddag og 20 mg/kg kveld (for total daglig dose på 40 mg/kg). Sikkerhet og effekt hos barn <12 kg og i alderen 6 måneder-2 år er ikke fastslått. Ingen data. Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for tabell over hvilke(n) doseposestyrke(r) som skal brukes under tilberedning av anbefalt dose basert på vektskalaen. Doseposer skal kun åpnes under doseforberedelse. Hele innholdet av hver dosepose blandes med minst 30 ml væske (vann, melk, fruktjuice) eller 3 spiseskjeer halvfast mat (yoghurt/eplemos). Mengde væske/halvfast mat kan økes basert på pasientens preferanser. Tilberedt dose skal blandes godt før administrering.
Administrering: Hele dosen skal tas oralt, helst rett etter tilberedning. Drikk vann eller annen væske regelmessig for å unngå dehydrering under behandling.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av i.v. aminoglykosider.

Forsiktighetsregler

Pasienter uten nonsense-mutasjon: Preparatet skal ikke brukes. Nedsatt nyrefunksjon: Økt atalureneksponering og atalurenmetabolitt er rapportert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt). Metabolittoksisiteten er ukjent. Høyere atalureneksponering er tilknyttet potensiell reduksjon i effekt. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom i sluttstadiet skal ataluren kun brukes hvis forventet nytte oppveier risiko, og mulig metabolittoksisitet og reduksjon av effekt skal overvåkes nøye. Lavere atalurendose skal vurderes. Behandling skal ikke initieres hos tidligere ubehandlede pasienter med eGFR <30 ml/minutt. Endringer i lipidprofil: Det anbefales at totalkolesterol, LDL, HDL og triglyserider overvåkes årlig hos nonsense-mutasjon Duchennes muskeldystrofi (nmDMD)-pasienter, eller oftere ved behov, basert på klinisk status. Hypertensjon og samtidig bruk av systemiske kortikosteroider: Ved samtidig bruk av kortikosteroider anbefales det at hvilende systolisk og diastolisk blodtrykk overvåkes hver 6. måned, eller oftere, basert på klinisk status. Overvåkning av nyrefunksjon: Det anbefales at serumkreatinin, BUN og cystatin C overvåkes hver 6.-12. måned, eller oftere ved behov, basert på klinisk status. Potensielle interaksjoner med andre legemidler: Se Interaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M09A X03
Aminoglykosider: Skal ikke gis sammen med i.v. aminoglykosider. Aminoglykosider reduserer readthrough-aktivitet av ataluren in vitro. I tillegg er økt serumkreatinin sett hos nmCF-pasienter behandlet med ataluren og i.v. aminoglykosider sammen med andre antibiotika for forverring av cystisk fibrose. Serumkreatininøkningene løste seg i alle tilfeller med seponering av i.v. aminoglykosid, og enten fortsettelse eller avbrudd av ataluren. Dette viser at samtidig bruk kan potensiere den nyretoksiske effekten av aminoglykosider. Hvis behandling med i.v. aminoglykosider er nødvendig, bør atalurenbehandling stoppes, og kan igangsettes 2 dager etter avsluttet aminoglykosidbehandling. Effekten av samtidig bruk med andre nyretoksiske legemidler er ukjent. Siden mekanismen for økt nyretoksisitet av i.v. aminoglykosider er ukjent, anbefales ikke samtidig bruk av andre nyretoksiske legemidler. Hvis uunngåelig (f.eks. vankomycin for å behandle MRSA) anbefales nøye overvåkning av nyrefunksjon. Dehydrering kan være en medvirkende faktor i enkelte av tilfellene, og tilstrekkelig hydrering bør opprettholdes under behandling. Effekt av andre legemidler på atalurens farmakokinetikk: Ataluren er et UGT1A9-substrat in vitro. Samtidig administrering av rifampicin, en sterk induktor av metabolske enzymer, inkl. UGT1A9, reduserer atalureneksponeringen med 29%. Klinisk betydning er ukjent. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av UGT1A9-induktorer. Effekt av ataluren på andre legemidlers farmakokinetikk: Ataluren hemmer UGT1A9, OAT1, OAT3 og OATP1B3 in vitro. Samtidig bruk av mykofenolatmofetil hos friske personer påvirker ikke eksponeringen av aktiv metabolitt, mykofenolsyre (et substrat av UGT1A9). Ingen dosejustering nødvendig ved samtidig bruk av UGT1A9-substrater. I en klinisk studie økte ataluren eksponeringen overfor temisartan (enkel dose på 80 mg) med 28%. Denne virkningen er ansett klinisk irrelevant, men størrelsen på denne virkningen kan være større for 40 mg-dose av temisartan. Derfor skal det utvises forsiktighet ved samtidig bruk av OAT1- eller OATP1B3-substrater, pga. risiko for økt konsentrasjon av disse legemidlene. Forsiktighet skal også utvises ved samtidig bruk av OAT3-substrater (f.eks. ciprofloksacin), spesielt OAT3-substrater med smalt terapeutisk vindu. Ataluren er ikke en hemmer av P-gp eller en hemmer/induktor av CYP450 in vitro. Samtidig bruk av kortikosteroider (deflazacort, prednison eller prednisolon) påvirker ikke plasmakonsentrasjonen av ataluren. I en klinisk studie var eksponeringsgraden for adefovir 60% høyere i nærvær av ataluren. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk. Legemidler som påvirker P-gp: Ataluren er ikke et P-gp-substrat in vitro, og det er usannsynlig at atalurens kinetikk vil påvirkes av P-gp-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet kun ved doser som ga maternal toksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier viser utskillelse av ataluren/metabolitter i melk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.
Fertilitet: Studie med hann- og hunnrotter har ikke vist human risiko.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeOppkast
VanligeAbdominalt ubehag, flatulens, forstoppelse, kvalme, øvre abdominalsmerte
Generelle
VanligeFeber, vekttap
Hud
VanligeErytematøst utslett
Kar
VanligeHypertensjon
Luftveier
VanligeEpistakse, hoste
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskel-skjelettsmerte i bryst, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeHodepine
Nyre/urinveier
VanligeEnurese, hematuri
Ukjent frekvensEndringer i nyrefunksjonstester (økt kreatinin, økt karbamid i blodet, økt cystatin C). Verdiene stabiliserte seg tidlig og økte ikke mer med fortsatt behandling
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypertriglyseridemi, nedsatt appetitt
Ukjent frekvensEndringer i lipidprofilen (økte triglyserider og kolesterol). Tilfeller med unormalt høye verdier er sett allerede etter 4 uker
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleOppkast
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalt ubehag, flatulens, forstoppelse, kvalme, øvre abdominalsmerte
GenerelleFeber, vekttap
HudErytematøst utslett
KarHypertensjon
LuftveierEpistakse, hoste
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerte i bryst, smerte i ekstremitet
NevrologiskeHodepine
Nyre/urinveierEnurese, hematuri
Stoffskifte/ernæringHypertriglyseridemi, nedsatt appetitt
Ukjent frekvens
Nyre/urinveierEndringer i nyrefunksjonstester (økt kreatinin, økt karbamid i blodet, økt cystatin C). Verdiene stabiliserte seg tidlig og økte ikke mer med fortsatt behandling
Stoffskifte/ernæringEndringer i lipidprofilen (økte triglyserider og kolesterol). Tilfeller med unormalt høye verdier er sett allerede etter 4 uker
Barn: Høyere frekvens av malaise, pyreksi, øreinfeksjon og utslett er sett hos barn 2-5 år, sammenlignet med pasienter ≥5 år. Nevnte er sett hyppigere hos yngre barn generelt. Sikkerhetsdata viser lignende sikkerhetsprofil for barn 2-5 år sammenlignet med pasienter ≥5 år.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Enkeltdose på 200 mg/kg til friske ga forbigående, milde symptomer som hodepine, kvalme, oppkast og diaré.
Behandling: Støttende, inkl. legekonsultasjon og nøye observasjon av klinisk status.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M09A X03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Nonsense-mutasjon i DNA gir et prematurt stopp-kodon innenfor et mRNA, som forårsaker sykdom ved å avslutte oversettelse før et full-lengde protein blir generert. Ataluren muliggjør en ribosomal readthrough av mRNA som inneholder et prematurt stopp-kodon, noe som resulterer i produksjon av et full-lengde protein.
Absorpsjon: Tmax ca. 1,5 time ved inntak innen 30 minutter etter mat. Biotilgjengelighet >55%. Steady state-plasmakonsentrasjon er dose-proporsjonal for doser 10-50 mg/kg. Ingen akkumulering etter gjentatt dosering.
Proteinbinding: 99,6% in vitro.
Halveringstid: 2-6 timer.
Metabolisme: Primært via UGT1A9.
Utskillelse: Eliminasjon er sannsynligvis avhengig av glukuronidering i lever og nyre, etterfulgt av utskillelse i nyrene og leveren av den resulterende glukuronidmetabolitten.

Oppbevaring og holdbarhet

Tilberedt dose skal kastes dersom den ikke er tatt innen 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8°C), eller innen 3 timer ved oppbevaring i romtemperatur (15-30°C).

Sist endret: 05.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.07.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Translarna, GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
125 mg30 stk. (dosepose)
407747
H-resept
-
33120,00CSPC_ICON
250 mg30 stk. (dosepose)
515244
H-resept
-
66127,20CSPC_ICON
1000 mg30 stk. (dosepose)
439045
H-resept
-
264704,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.