Tetmodis

Forsiktighetsregler

Tetrabenazindosen skal titreres for å fastslå den mest hensiktsmessige dosen for hver enkelt pasient. Studier indikerer at tetrabenazinmetabolittene, alfa- og beta-dihydrotetrabenazin (alfa- og beta-HTBZ), er CYP2D6-substrater. Doseringen kan derfor bli påvirket av pasientens CYP2D6-metabolismekapasitet og samtidig bruk av legemidler som er sterke CYP2D6-hemmere. Når tetrabenazin først er forskrevet, bør behandlingen titreres langsomt i løpet av flere uker for å finne frem til en dose som både reduserer chorea og tolereres bra. Dersom bivirkningen ikke forsvinner eller reduseres, bør seponering vurderes. Når stabil dose er oppnådd, bør behandlingen revurderes regelmessig. Vurderingen skal gjøres mhp. pasientens underliggende sykdom og legemidler som brukes samtidig. Parkinsonisme: Tetrabenazin kan indusere parkinsonisme og forverre allerede eksisterende symptomer på Parkinsons sykdom. I slike tilfeller bør dosen reduseres og seponering vurderes dersom symptomene ikke forsvinner. Sedasjon og somnolens: Sedasjon er den vanligste dosebegrensende bivirkningen. Pasienten bør advares mot å utføre aktiviteter som krever mental våkenhet, som f.eks. kjøring av motorkjøretøy eller betjening av farlige maskiner, inntil vedlikeholdsdose er fastsatt og reaksjon på legemidlet er kjent. Malignt nevroleptikasyndrom: Sjeldne tilfeller er rapportert under behandling og etter brå seponering. Forekommer oftest tidlig i behandlingen som respons på doseendring eller etter langtidsbehandling. Viktigste symptomer på tilstanden er mentale endringer, rigiditet, hypertermi, autonom dysfunksjon (svetting og blodtrykksfluktuasjoner) samt økt kreatinkinasenivå. Dersom malignt nevroleptikasyndrom mistenkes bør tetrabenazin seponeres umiddelbart og hensiktsmessig behandling igangsettes. QT_C-forlengelse: Tetrabenazin gir en liten økning (opptil 8 msek) i QT_C-intervallet. Bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre legemidler som er kjent for å forlenge QT_C, samt hos pasienter med medfødt lang QT-tid-syndrom og tidligere hjertearytmier. Depresjon​/​selvmordstanker: Tetrabenazin kan gi depresjon og forverre allerede eksisterende depresjon. Selvmordstanker og -atferd er rapportert. Særlig forsiktighet skal utvises ved tidligere depresjon eller tidligere selvmordsforsøk​/​-tanker. Pasienten skal overvåkes nøye for utvikling av slike bivirkninger, og pasient og omsorgsperson bør informeres om risikoen og instrueres om å rapportere ev. bekymringer umiddelbart til lege. Depresjon​/​selvmordstanker kan kontrolleres ved å redusere tetrabenazindosen og​/​eller igangsette antidepressiv behandling. Dersom depresjonen og selvmordstankene er dype og fortsetter, bør seponering av tetrabenazin og igangsetting av antidepressiv behandling vurderes. Det er risiko for sinne og aggressiv atferd ved tidligere depresjon eller annen psykisk sykdom. MAO-hemmere: MAO-hemmere er kontraindisert og må avsluttes 14 dager før tetrabenazinbehandling starter. Akatisi, rastløshet og uro: Pasienten bør overvåkes for ekstrapyramidale symptomer og akatisi. Pasienten bør også overvåkes for tegn på rastløshet og uro, da dette kan indikere utvikling av akatisi. Tetrabenazindosen bør reduseres dersom en pasient utvikler akatisi. Hos enkelte kan seponering være påkrevd. Ortostatisk hypotensjon: Tetrabenazin kan indusere postural hypotensjon ved terapeutiske doser. Dette må tas med i vurderingen av pasienter som kan være sårbare overfor hypotensjon eller effektene av dette. Overvåkning av vitale tegn ved oppreist stilling bør vurderes hos pasienter som er sårbare overfor hypotensjon. Hyperprolaktinemi: Tetrabenazin øker serumkonsentrasjonen av prolaktin. 25 mg tetrabenazin ga 4-5 × økning i C_max for prolaktin. Studier med vevsdyrking indikerer at ca. ¹/₃ av brystkrefttilfeller er prolaktinavhengige in vitro, en faktor som kan være potensielt viktig dersom tetrabenazin vurderes til en pasient med tidligere påvist brystkreft. Selv om amenoré, galaktoré, gynekomasti og impotens kan forårsakes av økt serumkonsentrasjon, er klinisk betydning av økt serumkonsentrasjon av prolaktin ukjent. Kronisk økt serumprolaktinnivå er blitt forbundet med lave østrogennivåer og økt risiko for osteoporose. Ved klinisk mistanke om symptomatisk hyperprolaktinemi, bør hensiktsmessige laboratorieprøver tas, og seponering av tetrabenazin bør vurderes. Binding til melaninholdige vev: Siden tetrabenazin og dets metabolitter binder seg til melaninholdig vev, kan det akkumuleres i disse vevstypene over tid. Dette kan gi mulighet for toksisitet i disse vevene etter utstrakt bruk. Klinisk relevans av binding til melaninholdige vev er ukjent. Spesifikke anbefalinger for regelmessig oftalmologisk overvåkning foreligger ikke, men legen bør være oppmerksom på muligheten for oftalmologiske effekter etter langtidseksponering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan forårsake søvnighet, og dette må tas hensyn til i forhold til evne til å kjøre bil og bruke maskiner.