Temodal

MSD

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01A X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01A X03
Temozolomid
 
PNEC: 75 μg/liter
Salgsvekt: 5,9396 kg
Miljørisiko: Bruk av temozolomid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Temozolomid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Temozolomid brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 26.01.2018) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER 20 mg, 100 mg, 140 mg, 180 mg og 250 mg: Hver kapsel inneh.: Temozolomid 20 mg, resp. 100 mg, 140 mg, 180 mg og 250 mg, laktose, kolloidal vannfri silika, natriumstivelseglykolat, hjelpestoffer. Fargestoff: 20 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 140 mg: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171). 180 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 250 mg: Titandioksid (E 171). Alle styrker har svart merking som bl.a. inneholder svart jernoksid (E 172).


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 2,5 mg/ml: Hvert hetteglass inneh.: Temozolomid 100 mg, mannitol, treonin, polysorbat 80, natriumsitrat, saltsyre.


Indikasjoner

Voksne med nydiagnostisert glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling og som påfølgende monoterapibehandling. Barn ≥3 år, ungdom og voksne med maligne gliomer, slik som glioblastoma multiforme eller anaplastisk astrocytom, som har residiv eller progresjon etter standardbehandling.

Dosering

Skal kun forskrives av leger med erfaring i onkologisk behandling av hjernetumorer. Antiemetisk terapi kan gis før eller rett etter administrering.
Nydiagnostisert glioblastoma multiforme hos voksne: Gis i kombinasjon med fokal strålebehandling (samtidig fase) etterfulgt av opptil 6 sykluser med monoterapi (monoterapifase). Samtidig fase: 75 mg/m2 daglig i 42 dager samtidig med fokal strålebehandling (60 Gy gitt som 30 fraksjoner). Ingen dosereduksjon anbefales. Fullstendig blodtelling skal utføres i løpet av behandlingstiden. Opphold eller avslutning av Temodal-behandlingen i samtidig fase avgjøres ukentlig iht. hematologiske og ikke-hematologiske toksisitetskriterier (se tabell 1).
Tabell 1. Opphold eller avslutning av temozolomid ved samtidig strålebehandling:

Toksisitet

Opphold i behandling

Avslutt behandling

Antall nøytrofile granulocytter

≥0,5 og <1,5 × 109/liter

<0,5 × 109/liter

Antall trombocytter

≥10 og <100 × 109/liter

<10 × 109/liter

CTC ikke-hematologisk toksisitet
(unntatt alopesi, kvalme, oppkast)

CTC grad 2

CTC grad 3 eller 4

Samtidig behandling med preparatet kan fortsette dersom følgende kriterier er oppfylt: Antall nøytrofile granulocytter er ≥1,5 × 109/liter, antall trombocytter er ≥100 × 109/liter, CTC (Common Toxicity Criteria) ikke-hematologisk toksisitet er ≤ grad 1 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast). Monoterapifase: 4 uker etter samtidig fase gis temozolomid i opptil 6 sykluser som monoterapi. Dose i syklus 1 er 150 mg/m2 1 gang daglig i 5 dager etterfulgt av 23 dager uten behandling. Når syklus 2 starter, økes dosen til 200 mg/m2 hvis CTC ikke-hematologisk toksisitet for syklus 1 er ≤ grad 2 (unntatt alopesi, kvalme og oppkast), antall nøytrofile granulocytter er ≥1,5 × 109/liter og antall trombocytter er ≥100 × 109/liter. Hvis dosen ikke økes i syklus 2, skal den heller ikke økes i de etterfølgende syklusene. Ved økning, skal dosen holdes på 200 mg/m2 pr. dag de første 5 dagene av hver påfølgende syklus hvis ikke toksisitet inntreffer. Dosereduksjoner og avslutning av behandling i løpet av monoterapifasen skal gjøres iht. tabell 2 og 3. Fullstendig blodtelling skal utføres på dag 22 (21 dager etter 1. dose). Dosen skal reduseres eller behandlingen skal avsluttes iht. tabell 3.
Tabell 2. Dosenivåer for monoterapibehandling:

Dosenivå

Dose (mg/m2/dag)

Kommentar

-1

100

Reduksjon for tidligere toksisitet

0

150

Dose i løpet av syklus 1

1

200

Dose i løpet av syklusene 2-6 uten toksisitet

Tabell 3. Reduksjon eller avslutning under monoterapifasen:

Toksisitet

Reduser med ett dosenivå1

Avslutt behandling

Antall nøytrofile granulocytter

<1,0 × 109/liter

Se2

Antall trombocytter

<50 × 109/liter

Se2

CTC ikke-hematologisk toksisitet
(unntatt alopesi, kvalme, oppkast)

CTC grad 3

CTC grad 42

1 Dosenivåer er oppført i tabell 2. 2 Behandling skal avsluttes dersom dosenivå -1 (100 mg/m2) fortsatt resulterer i uakseptabel toksisitet og den samme grad 3 ikke-hematologiske toksisiteten (unntatt alopesi, kvalme, oppkast) dukker opp igjen etter dosereduksjon.
Residiverende eller progressive maligne gliomer: Voksne, ungdom og barn ≥3 år: En behandlingssyklus varer i 28 dager. For pasienter som tidligere ikke er blitt behandlet med kjemoterapi, gis 200 mg/m2 1 gang daglig de første 5 dagene, etterfulgt av 23 behandlingsfrie dager. For pasienter som tidligere har gjennomgått kjemoterapi, er den initiale dosen 150 mg/m2 1 gang daglig som deretter økes i den 2. syklusen til 200 mg/m2 1 gang daglig i 5 dager hvis hematologisk toksisitet ikke foreligger.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Det er usannsynlig at dosereduksjoner kreves ved nedsatt nyrefunksjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet bør likevel utvises, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom: Erfaring fra behandling ved residiverende eller progressive maligne gliomer hos eldre barn og tenåringer er svært begrenset. Det finnes ingen erfaring med behandling av pasienter <3 år. Eldre: Administreres med forsiktighet til eldre pasienter >70 år, da disse har en høyere risiko for nøytropeni og trombocytopeni.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til infusjonsvæske: Se pakningsvedlegg for rekonstituering og håndtering av preparatet.
Administrering: Dersom oppkast oppstår etter at dosen er gitt, skal det ikke gis en ny dose samme dag. Kapsler: Skal tas på fastende mage, f.eks. minst 1 time før planlagt måltid. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes. Pulver til infusjonsvæske: Rekonstituert oppløsning skal kun administreres som en i.v. infusjon over en periode på 90 minutter ved bruk av en pumpe. Skal ikke gis på andre måter som f.eks. intratekalt, intramuskulært eller subkutant. Kan administreres i samme infusjonslinje som 0,9% natriumkloridinjeksjon. Den er inkompatibel med dekstroseoppløsninger.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig myelosuppresjon. Graviditet. Amming.

Forsiktighetsregler

Opportunistiske infeksjoner (som Pneumocystis jirovecii-pneumoni) og reaktivering av infeksjoner (som HBV, CMV) er observert. Herpetisk meningoencefalitt (inkl. fatal) er sett hos pasienter som får temozolomid i kombinasjon med strålebehandling, inkl. tilfeller av samtidig administrerte steroider. Pasienter som får temozolomid samtidig med strålebehandling har vist seg å være i spesiell fare for å utvikle Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP), og profylakse er derfor nødvendig for pasienter som får samtidig behandling i 42 dager (maks. 49 dager) uavhengig av antall lymfocytter. Pasienter som får lymfopeni skal fortsette med profylakse til graden av lymfopeni er ≤1. Det kan være høyere forekomst av PCP når temozolomid gis i et lengre doseringsregime. Alle pasienter som får temozolomid, spesielt pasienter som får steroider, skal likevel kontrolleres nøye for utvikling av PCP uavhengig av regimet. Hepatitt forårsaket av reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) har i noen tilfeller resultert i dødsfall. Spesialist i leversykdommer skal konsulteres før behandling kan startes hos pasienter med positiv hepatitt B-serologi (inkl. de med aktiv sykdom). Leverskade inkl. dødelig leversvikt er rapportert. Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart. Dersom testen er unormal, bør legen vurdere nytte/risiko, inkl. risikoen for dødelig leversvikt, før oppstart. For pasienter som behandles i en 42-dagerssyklus skal leverfunksjonstester gjentas midtveis i syklusen. Leverfunksjonstester bør utføres etter hver behandlingssyklus for alle pasienter. Ved signifikant unormal leverfunksjon, skal legen vurdere nytte/risiko av å fortsette behandlingen. Levertoksisitet kan oppstå flere uker eller mer etter siste behandling. Tilfeller av respiratorisk svikt med dødelig utgang er rapportert ved bruk av temozolomid, spesielt i kombinasjon med deksametason eller andre steroider. Tilfeller av interstitiell pneumonitt og pneumonitt er rapportert svært sjeldent. Tilfeller av myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkl. myeloisk leukemi er observert svært sjeldent. For voksne med nydiagnostisert glioblastoma multiforme, anbefales antiemetisk profylakse før den initielle dosen av samtidig fase, og anbefales sterkt i løpet av monoterapifasen. Pasienter med residiverende eller progressive maligne gliomer som kastet opp mye (grad 3 eller 4) i tidligere sykluser, kan trenge antiemetisk behandling. Legemidlet inneholder laktose og bør derfor ikke gis til pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller ved glukose-galaktosemalabsorpsjon. Pulver til infusjonsvæske inneholder 2,4 mmol natrium per hetteglass. Dette bør tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Pasienter som behandles med temozolomid kan oppleve myelosuppresjon, inkl. forlenget pancytopeni som kan resultere i aplastisk anemi, som i enkelte tilfeller har vært fatal. Samtidig eksponering for legemidler som er forbundet med aplastisk anemi, inkl. karbamazepin, fenytoin og sulfametoksazol/trimetoprim, kan vanskeliggjøre vurderingen. Før administrering må følgende oppfylles: Antall nøytrofile granulocytter ≥1,5 × 109/liter og antall trombocytter ≥100 × 109/liter. En fullstendig blodtelling skal utføres dag 22 (21 dager etter første dose) eller innen 48 timer fra denne dag, og deretter hver uke, til antall nøytrofile granulocytter er >1,5 × 109/liter og antall trombocytter er >100 × 109/liter. Hvis antall granulocytter faller under 1 × 109/liter eller hvis antall trombocytter er lavere enn 50 × 109/liter i en syklus, skal dosen reduseres med ett dosenivå i neste syklus. Dosenivåene er 100 mg/m2, 150 mg/m2 og 200 mg/m2. Den laveste anbefalte dosen er 100 mg/m2. Menn som behandles med temozolomid skal frarådes å befrukte en kvinne frem til 6 måneder etter siste dose, se Graviditet, amming og fertilitet. Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. tretthet og søvnighet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A X03
Bruk av temozolomid i kombinasjon med andre myelosuppressive stoffer kan øke risikoen for benmargssuppresjon. Samtidig administrering av valproinsyre gir en liten reduksjon i clearance av temozolomid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Kvinner i fertil alder bør anbefales å bruke effektiv prevensjon for å unngå graviditet under behandling med temozolomid. Menn som behandles med temozolomid skal frarådes å befrukte en kvinne frem til 6 måneder etter siste dose. Sikker prevensjon må brukes.
Amming: Ukjent om temozolomid går over i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan få skadelige effekter.
Fertilitet: Temozolomid kan ha gentoksiske effekter hos menn (toksisk for reproduksjonsorganer i hanndyr). Pga. risiko for irreversibel infertilitet, bør menn som skal behandles gis råd om kryokonservering av spermier før behandlingsstart.
Temozolomid

Bivirkninger

Nydiagnostisert glioblastoma multiforme (samtidig og monoterapifase): Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Hud: Utslett, alopesi. Nevrologiske: Hodepine, kramper. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, febril nøytropeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, dysfagi, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Ødem, leggødem, blødning, dyp venetrombose. Hud: Dermatitt, tørr hud, erytem, pruritus. Infeksiøse: Oral candidiasis, herpes simplex, infeksjon, faryngitt, sårinfeksjon. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsvakhet, smerte i muskel-skjelett, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, afasi, svekket balanse, svekket konsentrasjon, forvirring, nedsatt bevissthet, svekket hukommelse, nevropati, perifer nevropati, parestesi, søvnighet, taleforstyrrelse, tremor, dysfasi, hemiparese, nevrologisk forstyrrelse (NOS). Nyre/urinveier: Økt urineringsfrekvens, urininkontinens. Psykiske: Angst, emosjonell labilitet, søvnløshet, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, vekttap. Undersøkelser: Forhøyet ALAT. Øre: Svekket hørsel, tinnitus. Øye: Tåkesyn, diplopi, synsfeltforstyrrelse. Øvrige: Allergisk reaksjon, feber, stråleskade, ansiktsødem, smerte, smaksforandring. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Petekkier. Endokrine: Cushingoide symptomer. Gastrointestinale: Abdominal distensjon, fekal inkontinens, gastrointestinale forstyrrelser (NOS), gastroenteritt, hemoroider. Hjerte/kar: Palpitasjon, hypertensjon, cerebral blødning, perifert ødem, ødem, lungeembolisme. Hud: Fotosensitivitetsreaksjon, unormal pigmentering, hudavflassing, økt svette, erytem. Infeksiøse: Herpes simplex, herpes zoster, influensalignende symptomer. Kjønnsorganer/bryst: Impotens, amenoré, brystsmerte, menoragi, vaginalblødning, vaginitt. Luftveier: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, nesetetthet, sinusitt, bronkitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myopati. Nevrologiske: Ataksi, svekket kognisjon, ekstrapyramidale symptomer, unormal gange, hyperestesi, hypoestesi, status epilepticus, unormal koordinasjon, hemiplegi, sanseforstyrrelse. Nyre/urinveier: Dysuri. Psykiske: Agitasjon, apati, atferdsforstyrrelse, depresjon, hallusinasjon, amnesi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, forhøyede alkaliske fosfataser, vektøkning. Undersøkelser: Forhøyet γ-GT, forhøyede leverenzymer, forhøyet ASAT. Øre: Øreverk, hyperakusi, otitis media, døvhet, vertigo. Øye: Øyesmerte, hemianopi, synsforstyrrelse, redusert synsskarphet, tørre øyne. Øvrige: Flushing, hetetokter, asteni, forverret sykdomstilstand, stivhet, misfarget tunge, parosmi, tørste, tannsykdom, ansiktsødem, smerte. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkl. leukemi. Forlenget pancytopeni som kan resultere i aplastisk anemi. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Hepatoksisitet, inkl. forhøyede nivåer av leverenzymer, hyperbilirubinemi, kolestase og hepatitt. Luftveier: Interstitiell pneumonitt/pneumonitt. Residiverende eller progressive maligne gliomer: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni eller lymfopeni (grad 3-4), trombocytopeni (grad 3-4). Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, dyspepsi. Hud: Utslett, alopesi, kløe. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, parestesi. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon. Øvrige: Feber, asteni, stivhet, smerte, sykdomsfølelse, smaksforstyrrelser. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Pancytopeni, leukopeni, anemi (grad 3-4). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Infeksiøse: Opportunistiske infeksjoner inkl. PCP. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Myelodysplastisk syndrom og sekundære maligniteter, inkl. leukemi. Forlenget pancytopeni som kan resultere i aplastisk anemi. Hud: Urticaria, eksantem, erythroderma, erythema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Hepatotoksisitet, inkl. forhøyede nivåer av leverenzymer, hyperbilirubinemi, kolestase og hepatitt. Luftveier: Interstitiell pneumonitt, pneumonitt, pulmonal fibrose, respiratorisk svikt. Øvrige: Allergiske reaksjoner inkl. anafylaksi, angioødem, Stevens-Johnsons syndrom. Bivirkninger sett etter markedsføring: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Diabetes insipidus. Infeksiøse: CMV-infeksjon, reaktivert infeksjon med CMV eller hepatitt B-virus, herpetisk meningoencefalitt, sepsis. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Forlenget pancytopeni, aplastisk anemi. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer, hyperbilirubinemi, kolestase, hepatitt, leverskade, leversvikt. Luftveier: Interstitiell pneumonitt/pneumonitt, pulmonal fibrose, respiratorisk svikt. Svulster/cyster: Myelodysplastisk syndrom, sekundære maligniteter inkl. myeloid leukemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Totale doser pr. 5 dagers syklus på 500, 750, 1000 og 1250 mg/m2 er undersøkt. Hematologisk, dosebegrensende toksisitet er rapportert ved alle doser, men er antatt å være mer alvorlig ved høyere doser. En overdose på 10 g (totaldose pr. syklus på 5 dager) hos en pasient, resulterte i pancytopeni, pyreksi, multiorgansvikt og død. Pasienter som har tatt anbefalte dose i mer enn 5 dager (opptil 64 dager), har fått benmargsdepresjon med eller uten infeksjon, i noen tilfeller alvorlig og vedvarende, og med død som følge.
Behandling: I tilfeller av overdosering anbefales en hematologisk kontroll og allmenn understøttende behandling ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01A X03

Egenskaper

Klassifisering: Alkylerende cytostatikum. Temozolomid er en prodrug som ved fysiologisk pH raskt omdannes til den aktive komponenten monometyl-triazenoimidazol-karboksamid (MTIC).
Virkningsmekanisme: MTIC reagerer med guanin i DNA som medfører en inaktivering av DNA når det gjelder celledeling og genetisk funksjon.
Absorpsjon: Cmax nås etter 1/2-11/2 time. Samtidig inntak av mat reduserer Cmax med 33% og AUC med 9%. Preparatet skal derfor tas uten mat.
Proteinbinding: 10-20%.
Fordeling: Passerer raskt blod-hjerne-barrieren og er til stede i cerebrospinalvæsken.
Halveringstid: Ca. 1,8 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene. Ca. 5-10% av dosen gjenfinnes uforandret i urinen i løpet av 24 timer.

Sist endret: 21.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Temodal, KAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg5 stk. (endose)
031303
H-resept
Byttegruppe
484,10CSPC_ICON
100 mg5 stk. (endose)
031325
H-resept
Byttegruppe
1846,70CSPC_ICON
20 stk. (endose)
031337
H-resept
Byttegruppe
7277,90CSPC_ICON
140 mg5 stk. (endose)
031348
H-resept
Byttegruppe
2465,40CSPC_ICON
20 stk. (endose)
031359
H-resept
Byttegruppe
9753,00CSPC_ICON
180 mg5 stk. (endose)
031371
H-resept
Byttegruppe
3089,70CSPC_ICON
250 mg5 stk. (endose)
031394
H-resept
Byttegruppe
4171,40CSPC_ICON

Temodal, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/ml1 stk. (hettegl.)
029912
-
-
2810,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anaplastisk astrocytom: Relativt ondartet hjernesvulst, som utgår fra såkalte astrocytter. Astrocytter utgjør støttevev i hjernen. Svulsten behandles vanligvis med kirurgi, etterfulgt av cellgiftbehanldling og/eller stråling.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

dekstroseoppløsning (glukoseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glioblastoma multiforme: Glioblastom eller glioblastoma multiforme er en ondartet hjernesvulst som vokser raskt. Den utgår fra en type celler som kalles gliaceller, som utgjør støttevev blant annet i hjernen. Svulsten behandles med kirurgi og stråling.

gliom: Gliom er en type hjernesvulst som utgår fra såkalte gliaceller. Gliacellene er vanlig i hjernen, hvor de danner en type støttevev. Gliomer graderes fra 1 til 4, avhengig av hvor ondartede de er. Grad 4-gliom er den mest ondartede.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).