Tecentriq
Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff, PD-1/PDL-1-hemmer.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1875 mg: Hvert hetteglass inneh.: Atezolizumab 1875 mg, rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), L-histidin, eddiksyre, L-metionin, polysorbat 20, sukrose, vann til injeksjonsvæsker. pH: 5,5-6,1. Osmolalitet: 359-459 mosmol/kg.
KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 840 mg og 1200 mg: Hvert hetteglass inneh.: Atezolizumab 840 mg, resp. 1200 mg, L-histidin, konsentrert eddiksyre, sukrose, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker. pH: 5,5. Osmolalitet: 129-229 mosmol/kg.
Indikasjoner
Urotelialt karsinom (UC):- Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk UC etter tidligere platinaholdig kjemoterapi, eller som ikke anses som egnet for cisplatin og hvor tumor har et PD-L1-ekspresjon ≥5%.
- Som monoterapi til adjuvant behandling, etter fullstendig reseksjon og platinabasert kjemoterapi, av voksne med NSCLC med høy risiko for tilbakefall der tumor har PD-L1-ekspresjon i ≥50% av tumorcellene og som ikke har EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC.
- I kombinasjon med bevacizumab, paklitaksel og karboplatin som førstelinjebehandling av voksne med metastatisk, ikke-plateepitel NSCLC. Ved EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC er kombinasjonen indisert kun etter at egnede målrettede behandlinger har mislyktes.
- I kombinasjon med nab-paklitaksel og karboplatin som førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-plateepitel NSCLC som ikke er EGRF-mutant eller ALK-positiv.
- Førstelinjebehandling som monoterapi av voksne med metastatisk NSCLC med tumorceller som har PD-L1-ekspresjon ≥50% eller ≥10% tumorinfiltrerende immunceller som ikke har EGRF-mutant eller ALK-positiv NSCLC.
- Etter tidligere kjemoterapi som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC. Pasienter med EGFR-mutant eller ALK-positiv NSCLC bør også ha mottatt målrettede behandlinger før de mottar atezolizumab.
- I kombinasjon med karboplatin og etoposid som førstelinjebehandling av voksne med ES-SCLC.
- I kombinasjon med nab-paklitaksel til behandling av voksne med inoperabel lokalavansert eller metastatisk TNBC hvor tumor har PD-L1-ekspresjon ≥1%, og som ikke tidligere er behandlet med kjemoterapi for metastatisk sykdom.
- I kombinasjon med bevacizumab til behandling av voksne med avansert eller inoperabel HCC som ikke tidligere har fått systemisk behandling.
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen kreftbehandling. Pasienter med førstelinje UC, NSCLC i tidlig stadium og førstelinje metastatisk NSCLC, eller tidligere ubehandlet TNBC bør få behandling basert på ekspresjon av PD-L1 i tumor bekreftet ved validert test. Pasienter som for tiden får i.v. atezolizumab, kan gå over til s.c. behandling med injeksjonsvæske.- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Utilstrekkelige data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
- Annet: Pasienter med ECOG funksjonsstatus ≥2 ble ekskludert fra kliniske studier på NSCLC, TNBC og andrelinjebehandling av UC og HCC.
Forsiktighetsregler
Pasientkort: Forskriver må være kjent med opplæringsmateriell for helsepersonell. Risikoen ved behandling skal diskuteres med pasienten. Pasienten gis et pasientkort og gis beskjed om å alltid ha kortet med seg. Immunmedierte bivirkninger: Kan påvirke flere kroppssystem. Kan forekomme etter siste dose. De fleste var reversible ved seponering av atezolizumab og oppstart av kortikosteroider og/eller støttebehandling. Ved mistanke om slike bivirkninger anbefales grundig evaluering for å bekrefte etiologi/utelukke andre årsaker. Avhengig av bivirkningens alvorlighetsgrad bør atezolizumab holdes tilbake og kortikosteroider gis. Permanent seponering kreves ved grad 4-toksisitet eller tilbakevendende grad 3-toksisitet, med unntak av endokrinopatier som er kontrollert med hormonsubstitusjon. Ved grad 2/3 holdes atezolizumab tilbake, men behandlingen kan gjenopptas hvis bivirkningen bedres til grad 0-1 innen 12 uker og kortikosteroiddosen er redusert til ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Ved bedring til grad ≤1 bør kortikosteroider trappes ned i en periode på ≥1 måned. Hvis det ikke kan kontrolleres med systemiske kortikosteroider kan administrering av andre systemiske immunsuppressiver vurderes. Ved eksisterende autoimmun sykdom kan risiko for immunmedierte bivirkninger være økt. I tillegg sees hyppig oppblussing av eksisterende autoimmun sykdom, men dette er vanligvis mildt og håndterbart. Immunmediert pneumonitt: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på pneumonitt, og andre årsaker utenom immunmediert pneumonitt bør utelukkes. Ved grad 2 bør behandlingen holdes tilbake og behandling med 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter innledes. Hvis symptomene bedres til grad ≤1 bør kortikosteroider trappes ned over en periode på ≥1 måned. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumabbehandling seponeres permanent ved grad 3/4 pneumonitt. Immunmediert hepatitt: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på hepatitt. ASAT, ALAT og bilirubin bør overvåkes før behandlingsstart, regelmessig under behandling og som klinisk indisert. For pasienter uten HCC bør behandlingen holdes tilbake hvis grad 2-hendelse (ALAT eller ASAT >3-5 × ULN eller bilirubin >1,5-3 × ULN) vedvarer i >5-7 dager, og behandling med 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter bør innledes. Ved bedring til grad ≤1 bør kortikosteroider trappes ned over en periode på ≥1 måned. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumabbehandling seponeres permanent ved grad 3/4-hendelser (ALAT eller ASAT >5 × ULN eller bilirubin >3 × ULN). For pasienter med HCC bør behandlingen holdes tilbake og behandling med prednisonekvivalenter startes hvis ALAT eller ASAT øker til >3 × til ≤10 × ULN fra normalgrense ved baseline, eller >5 × til ≤10 × ULN (fra >1 × ULN til ≤3 × ULN ved baseline), eller >8 × til ≤10 × ULN (fra >3 × ULN til ≤5 × ULN ved baseline) og vedvarer i >5-7 dager. Ved bedring til grad ≤1 bør kortikosteroider trappes ned over en periode ≥1 måned. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumabbehandling seponeres permanent dersom ALAT eller ASAT øker til >10 × ULN eller total bilirubin øker til >3 × ULN. Immunmediert kolitt: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på kolitt. Behandlingen bør holdes tilbake ved grad 2/3 diaré (≥4 avføringer/dag over baseline) eller kolitt (symptomatisk). Hvis symptomene ved grad 2 diaré eller kolitt vedvarer i >5 dager eller kommer tilbake, bør behandling med 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter innledes. Ved grad 3 diaré eller kolitt bør behandling med i.v. kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag metylprednisolon e.l.) innledes. Etter symptombedring bør 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter innledes. Ved bedring til grad ≤1, bør kortikosteroidene trappes ned over en periode på ≥1 måned. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumabbehandling seponeres permanent ved grad 4 (livstruende, rask intervensjon indisert) diaré eller kolitt. Gastrointestinal perforasjon er en mulig komplikasjon assosiert med kolitt, og bør tas hensyn til. Immunmedierte endokrinopatier: Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn/symptomer på endokrinopatier. Thyreoideafunksjon bør overvåkes før oppstart av, og regelmessig under behandling. Egnet behandling ved unormale thyreoideafunksjonstester ved baseline bør vurderes. Asymptomatiske pasienter med unormale thyreoideafunksjonstester kan få atezolizumab. Ved symptomatisk hypotyreose bør atezolizumab holdes tilbake og substitusjonsbehandling med thyreoideahormon innledes ved behov. Isolert hypotyreose kan kontrolleres med substitusjonsbehandling og uten kortikosteroider. Ved symptomatisk hypertyreose skal atezolizumab holdes tilbake, og et antityreoid legemiddel innledes ved behov. Når symptomene er under kontroll og thyreoideafunksjonen bedret, kan atezolizumabbehandling gjenopptas. Ved symptomatisk binyrebarksvikt bør atezolizumab holdes tilbake, og behandling med i.v. kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag metylprednisolon e.l.) bør innledes. Ved symptombedring bør behandlingen etterfølges av 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter. Ved bedring til grad ≤1, bør kortikosteroider trappes ned over en periode på ≥1 måned. Behandlingen kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag, og når pasienten er stabil på substitusjonsbehandling (hvis nødvendig). Ved grad 2/3 hypofysitt bør atezolizumab holdes tilbake, og behandling med i.v. kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag metylprednisolon e.l.) bør innledes. Hormonsubstitusjon bør initieres etter behov. Ved symptombedring bør behandlingen etterfølges av 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter. Ved bedring til grad ≤1, bør kortikosteroidene trappes ned over en periode på ≥1 måned. Behandlingen kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddose ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag, og når pasienten er stabil på substitusjonsbehandling (hvis nødvendig). Atezolizumabbehandling seponeres permanent ved grad 4 hypofysitt. Insulinbehandling bør innledes ved diabetes mellitus type 1. Atezolizumab bør holdes tilbake ved grad ≥3 hyperglykemi (fastende glukose >250 mg/dl eller 13,9 mmol/liter). Hvis metabolsk kontroll oppnås kan atezolizumabbehandling gjenopptas. Immunmediert meningoencefalitt: Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn/symptomer på meningitt/encefalitt. Atezolizumabbehandling seponeres permanent ved enhver grad av meningitt/encefalitt. Behandling med i.v. kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag metylprednisolon e.l.) bør innledes. Ved symptombedring bør behandlingen etterfølges av 1‑2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter. Utslett: Ved grad 3 bør atezolizumab holdes tilbake og gjenopptas når utslettet er borte og kortikosteroider er redusert til ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumab seponeres permanent ved utslett grad 4. Immunmedierte nevropatier: Pasienten bør overvåkes for symptomer på motorisk og sensorisk nevropati, samt myelitt. Ved grad 1 eller 2 facialisparese bør atezolizumab holdes tilbake, og behandling med systemiske kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter) bør vurderes. Atezolizumab kan gjenopptas dersom facialisparese forsvinner fullstendig. Atezolizumabbehandling seponeres permanent dersom facialisparese ikke forsvinner fullstendig når atezolizumab holdes tilbake, og ved enhver grad av myastenisk syndrom/myasthenia gravis, Guillain-Barrés syndrom, meningoencefalitt, ved facialisparese grad 3 eller 4, og ved myelitt grad 2, 3 eller 4. Innledning av systemiske kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter) bør vurderes. Immunmediert pankreatitt: Pasienten bør overvåkes nøye for tegn/symptomer på akutt pankreatitt. Atezolizumabbehandling bør holdes tilbake ved økning i serumamylase/-lipase til grad ≥3 (>2 × ULN) eller grad 2/3 pankreatitt. Behandling med i.v. kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag metylprednisolon e.l.) bør innledes. Ved symptombedring bør behandlingen etterfølges av 1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas når nivåene bedres til grad ≤1 innen 12 uker, eller når symptomene på pankreatitt har gått over og kortikosteroider er redusert til ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumab seponeres permanent ved grad 4 eller enhver grad av tilbakevendende pankreatitt. Klasseeffekter av immunsjekkpunkthemmere: Tilfeller av eksokrin pankreasinsuffisiens er sett med andre immunsjekkpunkthemmere. Dette kan også oppstå under behandling med atezolisumab. Immunmediert myokarditt: Er sett, inkl. fatale tilfeller. Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på myokarditt. Myokarditt kan også være en klinisk manifestasjon av myositt og skal håndteres deretter. Pasienter med hjerte- eller kardiopulmonale symptomer bør vurderes for potensiell myokarditt, for å sikre igangsetting av egnede tiltak på et tidlig stadium. Ved mistanke om myokarditt bør atezolizumabbehandling avbrytes, behandling med systemiske kortikosteroider med en dose på 1-2 mg/kg kroppsvekt pr. dag av prednisonekvivalenter bør startes opp umiddelbart, og kardiologisk konsultasjon med diagnostisk oppfølging iht. gjeldende kliniske retningslinjer bør igangsettes umiddelbart. Når diagnosen myokarditt er fastslått, må behandling med atezolizumab seponeres permanent ved grad ≥2 myokarditt. Immunmediert nefritt: Pasienten bør overvåkes for endringer i nyrefunksjonen. Atezolizumabbehandling bør holdes tilbake ved grad 2 nefritt og behandling med systemiske kortikosteroider (1-2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter) bør igangsettes. Atezolizumab kan gjenopptas hvis bivirkningen bedres til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddosen er redusert til ≤10 mg prednisonekvivalenter/dag. Atezolizumabbehandling må seponeres permanent ved grad 3/4 nefritt. Immunmediert myositt: Er sett, inkl. fatale tilfeller. Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på myositt. Pasienter med mulig myositt bør observeres for tegn på myokarditt. Ved tegn og symptomer på myositt, bør nøye overvåkning iverksettes, og pasienten henvises til spesialist for utredning og behandling uten forsinkelser. Atezolizumabbehandling bør holdes tilbake ved grad 2/3 myositt, og kortikosteroidbehandling (1‑2 mg/kg/dag prednisonekvivalenter) igangsettes. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas ved bedring til grad ≤1 innen 12 uker og kortikosteroiddosen er redusert til ≤10 mg orale prednisonekvivalenter pr. dag. Atezolizumabbehandling bør seponeres permanent ved grad 4 eller tilbakevendende grad 3 myositt, eller når kortikosteroiddosen ikke kan reduseres til ≤10 mg prednisonekvivalenter pr. dag innen 12 uker etter at hendelsen oppstod. Immunmedierte alvorlige kutane bivirkninger (SCARs): Er sett, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Det bør overvåkes for tegn på dette og andre årsaker bør ekskluderes. Ved mistenkte SCARs bør pasienten henvises til spesialist for videre diagnose og behandling. Basert på alvorlighetsgrad bør atezolizumabbehandling tilbakeholdes ved grad 3 hudreaksjoner, og behandling med systemiske kortikosteroider bør startes med en dose på 1-2 mg/kg/dag prednisolonekvivalenter. Atezolizumabbehandling kan gjenopptas dersom bivirkningen bedres til ≤grad 1 innen 12 uker, og dosen kortikosteroider er redusert til ≤10 mg prednisolonekvivalenter per dag. Atezolizumabbehandling bør seponeres permanent ved grad 4 hudreaksjoner, og kortikosteroider bør gis. Atezolizumabbehandling bør tilbakeholdes ved mistenkt SJS eller TEN. Ved bekreftet SJS eller TEN bør atezolizumab seponeres permanent. Forsiktighet bør utvises ved vurdering av bruk av atezolizumab hos pasienter som tidligere har opplevd alvorlige eller livstruende hudbivirkninger ved tidligere behandling med andre immunstimulerende kreftlegemidler. Immunmedierte perikardielle lidelser: Er sett, inkl. perikarditt, perikardiell effusjon og hjertetamponade. Fatale tilfeller er sett. Pasienten bør monitoreres for kliniske tegn/symptomer på perikardielle lidelser. Atezolizumabbehandling bør holdes tilbake ved mistenkt grad 1 perikarditt, og umiddelbar diagnostisk undersøkelse av hjertet iht. kliniske retningslinjer igangsettes. Ved mistenkt grad ≥2 perikardiell sykdom, skal behandling med atezolizumab holdes tilbake og umiddelbar behandling med systemiske kortikosteroider startes med en dosering på 1-2 mg/kg/dag med prednisolon eller tilsvarende, i tillegg til igangsetting av diagnostisk undersøkelse av hjertet iht. kliniske retningslinjer. Atezolizumabbehandling skal seponeres permanent ved bekreftet perikardiell sykdom av grad ≥2. Immunmediert hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH): Er sett, inkl. fatale tilfeller. HLH bør vurderes ved atypiske/forlengede tilfeller av cytokinfrigjøringssyndrom. Pasientene bør observeres for kliniske tegn og symptomer på HLH. Atezolizumabbehandling bør seponeres permanent ved mistanke om HLH, uavhengig av alvorlighetsgrad, og pasienten bør henvises til spesialist for videre diagnose og oppfølging. Andre immunmedierte bivirkninger: Gitt virkningsmekanismen til atezolizumab kan andre potensielle immunmedierte bivirkninger forekomme, inkl. ikke-infeksiøs cystitt. Vurder alle mistenkte immunmedierte bivirkninger for å ekskludere andre årsaker. Pasienter bør monitoreres for tegn på immunmedierte bivirkninger. Avhengig av alvorlighetsgraden bør det håndteres med endringer i behandlingen og kortikosteroider som klinisk indisert. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Infusjons-/injeksjonshastigheten bør reduseres/behandlingen avbrytes/pauses ved reaksjoner av grad 1/2. Seponeres permanent ved grad 3/4-reaksjoner. Ved grad 1/2 kan atezolizumab gis videre under nøye overvåkning. Premedisinering med antipyretikum og antihistaminer kan vurderes. Ved metastatisk NSCLC: Den kombinerte risikoen ved behandlingsregimet med atezolizumab, bevacizumab, paklitaksel og karboplatin bør vurderes nøye før oppstart. Ved metastatisk TNBC: Nøytropeni og perifere nevropatier som oppstår under behandlingen, kan være reversible ved opphold av nab-paklitaksel. Se SPC for nab-paklitaksel for spesifikke forsiktighetsregler og kontraindikasjoner for dette legemidlet. Populasjoner med manglende data: Atezolizumab brukes med forsiktighet og etter nøye nytte-/risikovurdering ved tidligere autoimmun sykdom, tidligere pneumonitt, aktiv hjernemetastase, hiv, hepatitt B-/hepatitt C-infeksjon, betydelig kardiovaskulær sykdom, hematologiske avvik og inadekvat organfunksjon, hos pasienter som har fått levende, svekket vaksine i løpet av de siste 28 dagene, systemiske immunstimulerende midler de siste 4 ukene eller systemiske immunsuppressiver de siste 2 ukene, ved funksjonsstatus ≥2 ved baseline, ved urotelialt karsinom der enhver kjemoterapi er uegnet, og ved NSCLC med klar tumorinfiltrasjon i de store årene i thorax eller klar kavitasjon av pulmonære lesjoner. Atezolizumab i kombinasjon med bevacizumab ved HCC: Bevacizumab gir økt risiko for blødning, og alvorlig gastrointestinal blødning (inkl. fatal) er sett hos pasienter med HCC ved atezolizumabbehandling i kombinasjon med bevacizumab. Hos pasienter med HCC bør screening for og påfølgende behandling av øsofagusvarier utføres iht. klinisk praksis før behandling med kombinasjonen atezolizumab og bevacizumab startes. Bevacizumab bør seponeres permanent hos pasienter som opplever blødning av grad 3 eller 4 med kombinasjonsbehandlingen. Diabetes mellitus kan forekomme under atezolizumabbehandling i kombinasjon med bevacizumab. Blodsukkernivået bør overvåkes før behandling og jevnlig under atezolizumabbehandling i kombinasjon med bevacizumab som klinisk anbefalt. Monoterapi ved førstelinjebehandling av metastatisk NSCLC: Forsinket effekt bør tas hensyn til før oppstart. Høyere dødelighet innen 2,5 måned etter randomisering sammenlignet med kjemoterapi er sett uten spesifikke faktorer assosiert med tidligere dødelighet. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved fatigue bør pasienten frarådes å kjøre bil og bruke maskiner inntil symptomene avtar.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Tecentriq, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
1875 mg | 15 ml (hettegl.) 448992 |
- |
52 886,80 | C |
Tecentriq, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
840 mg | 14 ml (hettegl.) 540857 |
- |
37 088,60 | C |
1200 mg | 20 ml (hettegl.) 096201 |
- |
52 886,80 | C |
SPC (preparatomtale)
Tecentriq INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1875 mg Tecentriq KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 840 mg Tecentriq KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1200 mg |
20.06.2024
Sist endret: 27.07.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)