Talzenna

Pfizer

Antineoplastisk middel, PARP-hemmer.

ATC-nr.: L01X X60

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

KAPSLER, harde 0,25 mg og 1 mg: Hver kapsel inneh.: Talazoparibtosylat tilsv. talazoparib 0,25 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: Gult og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 1 mg: Rødt jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Monoterapi til behandling av voksne med kimcelle BRCA1/2-mutasjoner med HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Pasienter skal tidligere ha blitt behandlet med antrasyklin og/eller taksan i (neo)adjuvant, lokalavansert eller metastatisk setting, med mindre disse behandlingene var uegnet. Hormonreseptor (HR)-positive brystkreftpasienter skal tidligere ha blitt behandlet med endokrinbasert terapi, med mindre denne behandlingen var uegnet.

Dosering

Behandling skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Pasienter bør selekteres for behandling basert på funn av skadelige/mistenkt skadelige kimcelle BRCA-mutasjoner, som bør undersøkes i kvalifisert laboratorium med validert testmetode. Genetisk rådgivning til disse pasientene bør utføres iht. lokale retningslinjer.
Voksne: Anbefalt startdose er 1 mg 1 gang daglig til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.
Dosejustering: For å håndtere bivirkninger bør behandlingsavbrudd eller dosereduksjon vurderes, basert på alvorlighetsgrad og klinisk tilstand. Anbefalte dosereduksjoner ved toksisitet:

 

Dosenivå

Anbefalt startdose

1 mg (1 kapsel à 1 mg) daglig

1. dosereduksjon

0,75 mg (3 kapsler à 0,25 mg) daglig

2. dosereduksjon

0,5 mg (2 kapsler à 0,25 mg) daglig

3. dosereduksjon

0,25 mg (1 kapsel à 0,25 mg) daglig

Fullstendig hematologisk status bør kontrolleres før behandlingsstart, og deretter overvåkes månedlig og ellers som klinisk indisert. Doseendring og håndtering:

 

Seponer behandlingen
til nivåene er

Fortsett behandlingen

Hemoglobin <8 g/dl

≥9 g/dl

Fortsett behandlingen med nærmeste lavere dose

Blodplater <50 000/µl

≥75 000/µl

Nøytrofile <1000/µl

≥1500/µl

Ikke‑hematologisk
bivirkning grad 3 eller 4

≤grad 1

Vurder å gjenoppta behandlingen med nærmeste lavere dose, eller seponer

Samtidig bruk av P-gp-hemmere: Sterke P-gp-hemmere kan øke eksponeringen for talazoparib. Samtidig bruk av sterke P‑gp-hemmere (se Interaksjoner) skal unngås og kun vurderes etter nøye evaluering av potensiell nytte/risiko. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, bør talazoparibdosen reduseres til 0,75 mg 1 gang daglig. Når den sterke P-gp-hemmeren seponeres, skal talazoparibdosen økes (etter 3-5 × t1/2 til P-gp-hemmeren) til dosen som ble brukt før oppstart.
Glemt/utelatt dose/oppkast: Ekstra dose skal ikke tas. Neste dose skal tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Skal kun brukes ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon dersom fordeler oppveier potensiell risiko. Pasienten må overvåkes nøye mht. leverfunksjon og bivirkninger. Nedsatt nyrefunksjon: Anbefalt startdose er 0,75 mg 1 gang daglig ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<60 ml/minutt). Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥60-<90 ml/minutt). Studier er ikke utført ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller hemodialyse, og behandling er derfor ikke anbefalt. Skal kun brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon dersom fordeler oppveier potensiell risiko. Pasienten må overvåkes nøye mht. nyrefunksjon og bivirkninger. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering kreves.
Administrering: Tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes eller oppløses; kontakt med kapselinnholdet må unngås.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon: Myelosuppresjon med anemi, leukopeni/nøytropeni og/eller trombocytopeni er rapportert. Før oppstart bør pasienten være restituert etter hematologisk toksisitet forårsaket av tidligere behandling (≤grad 1). Hematologiske parametre og tegn/symptomer på anemi, leukopeni/nøytropeni og/eller trombocytopeni bør overvåkes rutinemessig. Ved slike hendelser anbefales dosereduksjon eller -avbrudd. Støttebehandling med/uten blod- og/eller blodplatetransfusjoner og/eller administrering av kolonistimulerende faktorer kan brukes hvis hensiktsmessig. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi (MDS/AML): MDS/AML er rapportert hos pasienter med solid tumor som fikk PARP (poly(adenosindifosfatribose)polymerase)-hemmere, inkl. talazoparib. Potensielle medvirkende årsaker til utviklingen inkluderer tidligere platinaholdig kjemoterapi, andre DNA-skadelige midler eller strålebehandling. Fullstendig hematologisk status bør kontrolleres ved baseline og overvåkes månedlig for tegn på hematologisk toksisitet. Dersom MDS/AML bekreftes, skal behandlingen seponeres. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Tretthet/asteni eller svimmelhet kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X60
Talazoparib er et P‑gp- og BCRP-substrat. Elimineres hovedsakelig uendret ved renal clearance. P‑gp-hemmere: Sterke P-gp-hemmere kan øke eksponeringen for talazoparib. Samtidig bruk av sterke P‑gp-hemmere (f.eks. amiodaron, karvedilol, klaritromycin, kobicistat, darunavir, dronedaron, erytromycin, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, lapatinib, lopinavir, propafenon, kinidin, ranolazin, ritonavir, sakinavir, telaprevir, tipranavir og verapamil) skal unngås og kun vurderes etter nøye evaluering av potensiell nytte/risiko, se Dosering for dosejustering. P‑gp-induktorer: P‑gp-induktorer (f.eks. karbamazepin, fenytoin og johannesurt (prikkperikum)) kan redusere eksponeringen for talazoparib. BCRP-hemmere: Samtidig bruk av BCRP-hemmere kan øke eksponeringen av talazoparib. Samtidig bruk av sterke BCRP-hemmere (f.eks. ciklosporin og kosttilskudd med kurkumin (finnes i gurkemeierot; som krydder i mat vil det sannsynligvis ikke være noe problem)) bør unngås. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, bør pasienten overvåkes for potensielt økte bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Kan gi fosterskader hos gravide. Anbefales ikke under graviditet, eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Gravide kvinner skal informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal ikke bli gravide under behandling, og skal ikke være gravide ved behandlingsstart. Graviditetstest skal utføres før oppstart. Fertile kvinner må bruke svært sikre prevensjonsmidler under, og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Siden bruk av hormonelle prevensjonsmetoder ikke anbefales ved brystkreft, skal 2 ikke-hormonelle, komplementære prevensjonsmetoder brukes. Mannlige pasienter med fertil eller gravid kvinnelig partner bør rådes til å bruke sikre prevensjonsmidler (også etter vasektomi) under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.
Fertilitet: Ingen data. Basert på prekliniske funn i testikler (delvis reversible) og eggstokk (reversible), kan mannlig fertilitet reduseres, se SPC.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi (inkl. hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon), leukopeni (inkl. redusert antall hvite blodceller), nøytropeni (inkl. redusert nøytrofiltall), trombocytopeni (inkl. redusert trombocyttall)
VanligeLymfopeni (inkl. redusert lymfocyttall)
Endokrine
Svært vanligeNedsatt appetitt
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte (inkl. smerte i øvre del av abdomen, abdominalt ubehag, smerte i nedre del av abdomen), diaré, kvalme, oppkast
VanligeDyspepsi, stomatitt
Generelle
Svært vanligeFatigue (inkl. asteni)
Hud
Svært vanligeAlopesi
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
VanligeDysgeusi
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi (inkl. hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon), leukopeni (inkl. redusert antall hvite blodceller), nøytropeni (inkl. redusert nøytrofiltall), trombocytopeni (inkl. redusert trombocyttall)
EndokrineNedsatt appetitt
GastrointestinaleAbdominalsmerte (inkl. smerte i øvre del av abdomen, abdominalt ubehag, smerte i nedre del av abdomen), diaré, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue (inkl. asteni)
HudAlopesi
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Vanlige
Blod/lymfeLymfopeni (inkl. redusert lymfocyttall)
GastrointestinaleDyspepsi, stomatitt
NevrologiskeDysgeusi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset erfaring, symptomer ikke fastslått.
Behandling: Behandling bør stoppes og lege bør vurdere gastrisk dekontaminering, iverksette generelle støttende tiltak og behandle symptomatisk.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: PARP1- og PARP2-enzymhemmer. Hemmer katalytisk aktivitet og PARP-fangst, øker γH2AX-nivåer.
Absorpsjon: Tmax 1-2 timer.
Proteinbinding: 74%.
Fordeling: Vd 420 liter.
Halveringstid: Peroral clearance 6,5 liter/time. Terminal t1/2 90 (±58) timer.
Metabolisme: Minimal.
Utskillelse: 55% og 14% uendret i hhv. urin og i feces.

Sist endret: 12.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Talzenna, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,25 mg30 stk. (boks)
476818		H-resept
-		22791,20CSPC_ICON
1 mg30 stk. (boks)
105827		H-resept
-		68298,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.