TABLETTER, filmdrasjerte 800 mg/150 mg/200 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 800 mg, kobicistat 150 mg, emtricitabin 200 mg, tenofoviralafenamid (som fumarat) 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg). Genotypetesting bør veilede bruken av Symtuza.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring fra behandling av hiv-1-infeksjon.
ART-naive voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg): Anbefalt dosering er 1 tablett 1 gang daglig.
ART-erfarne voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg): 1 tablett 1 gang daglig kan brukes hos pasienter med tidligere eksponering for antiretrovirale legemidler, men uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)1 som har plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+ celletall ≥100 celler × 106/liter. 1DRV-RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.
Glemt dose/Oppkast: Hvis det er gått <12 timer bør glemt dose tas (med mat) så snart som mulig. Hvis det er gått >12 timer skal glemt dose ikke tas, og vanlig doseringsregime følges. Ved oppkast <1 time etter inntak av en dose, skal det tas en ny dose (med mat) så snart som mulig. Ved oppkast >1 time etter inntak av en dose, trenger pasienten ikke ta en ny dose før neste faste planlagte tidspunkt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B), men forsiktighet bør utvises. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved eGFR (beregnet med Cockcroft-Gault-formelen) ≥30 ml/minutt. Behandling skal ikke innledes ved eGFR <30 ml/minutt, da data mangler. Skal seponeres hvis eGFR faller under 30 ml/minutt under behandling. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn 3-11 år, eller som veier <40 kg, er ikke fastslått. Ingen data. Bør av sikkerhetshensyn ikke brukes til barn <3 år. Eldre >65 år: Begrensede data, skal brukes med forsiktighet, se Forsiktighetsregler. Graviditet og postpartum: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering: Bør tas til omtrent samme tid hver dag. Skal tas med mat. Skal svelges hele med væske som vann, melk eller ernæringsdrikk. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av følgende legemidler pga. fare for tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, lopinavir/ritonavir, johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av følgende legemidler pga. fare for alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Alfuzosin, amiodaron, dronedaron, ivabradin, kinidin, ranolazin, kolkisin (brukt ved nedsatt nyre-/leverfunksjon), rifampicin, ergotderivater (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin), dapoksetin, domperidon, naloksegol, pimozid, kvetiapin, sertindol, lurasidon, triazolam, midazolam administrert oralt (for forsiktighet ved parenteralt administrert midazolam, se Interaksjoner), sildenafil, brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, simvastatin, lovastatin, lomitapid, dabigatran og tikagrelor.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling (ART) reduserer risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. ART-erfarne pasienter: Bør ikke brukes hos behandlingserfarne pasienter med ≥1 DRV-RAMs eller med hiv-1-RNA ≥100 000 kopier/ml eller CD4+ celletall <100 × 106 celler/liter. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Pasienter med samtidig infeksjon med hiv og hepatitt B- eller C-virus: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C behandlet med antiretroviral behandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Tenofoviralafenamid er aktivt overfor hepatitt B-virus (HBV). Ved samtidig antiviral behandling mot hepatitt C, se også relevant SPC for disse legemidlene. Seponering av Symtuza ved samtidig hiv- og HBV-infeksjon kan være forbundet med alvorlig akutt forverring av hepatitt; slike pasienter skal overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Hvis egnet, kan oppstart av hepatitt B-behandling være berettiget. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverring av hepatitt etter behandling kan medføre leverdekompensering. Symtuza bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil (f.eks. som fumarat, fosfat eller suksinat), lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Mitokondriell dysfunksjon: Nukleosid- og nukleotidanaloger gir varierende grad av mitokondrieskade. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for nukleosidanaloger er rapportert. De viktigste bivirkningene er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi). Disse bivirkningene har ofte vært forbigående. I sjeldne tilfeller er senere forekommende nevrologiske forstyrrelser rapportert (hypertoni, kramper, unormal atferd). Om forstyrrelsene er forbigående eller permanente er ukjent. Alle barn eksponert in utero skal få klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging samt full utredning for mulig mitokondriell dysfunksjon ved relevante tegn eller symptomer. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv. Eldre ≥65 år: Pga. begrenset erfaring bør forsiktighet utvises, og økt forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom og behandling bør tas i betraktning. Levertoksisitet: Legemiddelindusert hepatitt (f.eks. akutt hepatitt, cytolytisk hepatitt) er sett med darunavir/ritonavir. Pasienter med underliggende nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk hepatitt B eller C, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser, inkl. alvorlige og potensielt fatale. I tilfeller der hepatitt B eller C samtidig behandles med antivirale midler, bør relevante preparatomtaler konsulteres. Relevante laboratorieprøver bør tas før behandlingsoppstart, og pasienten bør overvåkes under behandling. Hyppigere ASAT/ALAT-måling bør vurderes ved underliggende kronisk hepatitt, cirrhose og hos pasienter med transaminaseøkning før behandlingsstart, spesielt de første behandlingsmånedene. Ved holdepunkter for ny eller forverret nedsatt leverfunksjon (inkl. klinisk signifikant leverenzymøkning og/eller symptomer som fatigue, anoreksi, kvalme, gulsott, mørk urin, øm lever, hepatomegali), bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nyretoksisitet: Risiko for nyretoksisitet som følge av kronisk eksponering for lave nivåer av tenofovir grunnet dosering med tenofoviralafenamid kan ikke utelukkes. Nedsatt nyrefunksjon: Kobicistat er vist å redusere estimert ClCR pga. hemming av tubulær sekresjon av kreatinin. Denne effekten bør tas hensyn hos pasienter hvor estimert ClCR brukes veiledende for klinisk behandling, inkl. justering av doser av legemidler som brukes samtidig. For mer informasjon, se SPC for kobicistat. Pasienter med annen samtidig sykdom: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon, da plasmakonsentrasjonen av ubundet darunavir øker. Pasienter med hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose, er sett hos pasienter med hemofili type A og B behandlet med hiv-proteasehemmere (hiv-PI). Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Pasienter med hemofili bør gjøres oppmerksomme på faren for økt blødning. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, som kan ledsages av feber og/eller transaminaseøkninger, DRESS (legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs pustulose er sett. Symtuza skal seponeres omgående ved tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Dette kan omfatte, men er ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett med feber, generell sykdomsfølelse, fatigue, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt og/eller eosinofili. Sulfonamidallergi: Darunavir inneholder en sulfonamidgruppe. Bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Er sett, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langsiktig eksponering for kombinert antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere kroppsmasseindeks). Pasienter bør rådes til å søke medisinsk hjelp hvis de har verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller har vanskelig for å bevege seg. Immunreaktiveringssyndrom: Er sett hos hiv-smittede som behandles med CART. Ved alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner sees vanligvis de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (Pneumocystis carinii). Ethvert inflammatorisk symptom bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Reaktivering av herpes simplex og herpes zoster er sett når darunavir gis samtidig med lavdose ritonavir. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. Tidspunktet når dette inntreffer er imidlertid mer variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hiv-infeksjon, og bør derfor holdes under nøye klinisk observasjon av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hiv-tilknyttede lidelser. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at svimmelhet kan oppstå.

Interaksjoner