Symtuza

Janssen

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A R22

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 J05A E10
Darunavir
 
PNEC: 940 μg/liter
Salgsvekt: 57,45984 kg
Miljørisiko: Bruk av darunavir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Darunavir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Darunavir brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 J05A F09
Emtricitabin
 
PNEC: 610 μg/liter
Salgsvekt: 214,71912 kg
Miljørisiko: Bruk av emtricitabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Emtricitabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Emtricitabin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 V03A X03
Kobicistat
 
PNEC: 484 μg/liter
Salgsvekt: 43,8615 kg
Miljørisiko: Bruk av kobicistat gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Kobicistat har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Kobicistat er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 J05A F13
Tenofoviralafenamid
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 9,33 kg
Miljørisiko: Bruk av tenofoviralafenamid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Tenofoviralafenamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Tenofoviralafenamid brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 11.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 800 mg/150 mg/200 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 800 mg, kobicistat 150 mg, emtricitabin 200 mg, tenofoviralafenamid (som fumarat) 10 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne og ungdom (≥12 år med kroppsvekt ≥40 kg). Genotypetesting bør veilede bruken av Symtuza.

Dosering

Behandling bør igangsettes av lege med erfaring fra behandling av hiv-1-infeksjon.
ART-naive pasienter: Anbefalt dosering er 1 tablett 1 gang daglig.
ART-erfarne pasienter: 1 tablett 1 gang daglig kan brukes hos pasienter med tidligere eksponering for antiretrovirale legemidler men uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)1 som har plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+ celletall ≥100 celler × 106/liter. 1DRV-RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.
Glemt dose: Hvis det er gått <12 timer bør dosen tas (med mat) så snart som mulig. Hvis det er gått >12 timer skal dosen ikke tas, og vanlig doseringsregime følges.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A og B), men forsiktighet bør utvises. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved eGFR (beregnet med Cockcroft-Gault-formelen) ≥30 ml/minutt. Behandling skal ikke innledes ved eGFR <30 ml/minutt, da data mangler. Skal seponeres hvis eGFR faller under 30 ml/minutt under behandling. Barn: Sikkerhet og effekt hos barn 3-11 år, eller som veier <40 kg, er ikke fastslått. Ingen data. Bør ikke brukes til barn <3 år. Eldre: Begrensede data, skal brukes med forsiktighet hos eldre >65 år.
Administrering: Tas med mat. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av følgende legemidler pga. fare for tap av terapeutisk effekt: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, lopinavir/ritonavir, johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av følgende legemidler pga. fare for alvorlige og/eller livstruende bivirkninger: Alfuzosin, amiodaron, dronedaron, kinidin, ranolazin, kolkisin (brukt ved nedsatt nyre-/leverfunksjon), rifampicin, ergotderivater (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin), pimozid, kvetiapin, sertindol, lurasidon, triazolam, midazolam administrert oralt (for forsiktighet ved parenteralt administrert midazolam, se Interaksjoner), sildenafil, brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, avanafil, simvastatin, lovastatin, lomitapid og tikagrelor.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling (ART) reduserer risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. ART-erfarne pasienter: Bør ikke brukes hos behandlingserfarne pasienter med ≥1 DRV-RAMs eller med hiv-1-RNA ≥100 000 kopier/ml eller CD4+ celletall <100 × 106 celler/liter. Pasienter med samtidig infeksjon med hiv og hepatitt B- eller C-virus: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C behandlet med antiretroviral behandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Tenofoviralafenamid er aktivt overfor hepatitt B-virus (HBV). Ved samtidig antiviral behandling mot hepatitt C, se også relevant SPC for disse legemidlene. Seponering av Symtuza ved samtidig hiv- og HBV-infeksjon kan være forbundet med alvorlig akutt forverring av hepatitt; slike pasienter skal overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Hvis egnet, kan oppstart av hepatitt B-behandling være berettiget. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverring av hepatitt etter behandling kan medføre leverdekompensering. Symtuza bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil (f.eks. som fumarat, fosfat eller suksinat), lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Mitokondriell dysfunksjon: Nukleosid- og nukleotidanaloger gir varierende grad av mitokondrieskade. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for nukleosidanaloger er rapportert. De viktigste bivirkningene er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi). Disse bivirkningene har ofte vært forbigående. I sjeldne tilfeller er senere forekommende nevrologiske forstyrrelser rapportert (hypertoni, kramper, unormal atferd). Om forstyrrelsene er forbigående eller permanente er ukjent. Alle barn eksponert in utero skal få klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging samt full utredning for mulig mitokondriell dysfunksjon ved relevante tegn eller symptomer. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv. Eldre: Pga. begrenset erfaring hos eldre ≥65 år bør forsiktighet utvises, og økt forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom og behandling bør tas i betraktning. Levertoksisitet: Legemiddelindusert hepatitt (f.eks. akutt hepatitt, cytolytisk hepatitt) er sett med darunavir/ritonavir. Pasienter med underliggende nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk hepatitt B eller C, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser, inkl. alvorlige og potensielt fatale. I tilfeller der hepatitt B eller C samtidig behandles med antivirale midler, bør relevante preparatomtaler konsulteres. Relevante laboratorieprøver bør tas før behandlingsoppstart, og pasienten bør overvåkes under behandling. Hyppigere ASAT/ALAT-måling bør vurderes ved underliggende kronisk hepatitt, cirrhose og hos pasienter med transaminaseøkning før behandlingsstart, spesielt de første behandlingsmånedene. Ved holdepunkter for ny eller forverret nedsatt leverfunksjon (inkl. klinisk signifikant leverenzymøkning og/eller symptomer som fatigue, anoreksi, kvalme, gulsott, mørk urin, øm lever, hepatomegali), bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nyretoksisitet: Risiko for nyretoksisitet som følge av kronisk eksponering for lave nivåer av tenofovir grunnet dosering med tenofoviralafenamid kan ikke utelukkes. Nedsatt nyrefunksjon: Kobicistat er vist å redusere estimert kreatininclearance pga. hemming av tubulær sekresjon av kreatinin. Denne effekten bør tas hensyn hos pasienter hvor estimert kreatininclearance brukes veiledende for klinisk behandling, inkl. justering av doser av legemidler som brukes samtidig. For mer informasjon, se SPC for kobicistat. Pasienter med annen samtidig sykdom: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Brukes med forsiktighet ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon, da plasmakonsentrasjonen av ubundet darunavir øker. Pasienter med hemofili: Økt blødning, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose, er sett hos pasienter med hemofili type A og B behandlet med hiv-proteasehemmere (hiv-PI). Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Pasienter med hemofili bør gjøres oppmerksomme på faren for økt blødning. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, som kan ledsages av feber og/eller transaminaseøkninger, DRESS (legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer), Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs pustulose er sett. Symtuza skal seponeres omgående ved tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Dette kan omfatte, men er ikke begrenset til, alvorlig utslett eller utslett med feber, generell sykdomsfølelse, fatigue, muskel- eller leddsmerter, blemmer, munnsår, konjunktivitt, hepatitt og/eller eosinofili. Sulfonamidallergi: Darunavir inneholder en sulfonamidgruppe. Bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Er sett, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langsiktig eksponering for kombinert antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere kroppsmasseindeks). Pasienter bør rådes til å søke medisinsk hjelp hvis de har verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller har vanskelig for å bevege seg. Immunreaktiveringssyndrom: Er sett hos hiv-smittede som behandles med CART. Ved alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner sees vanligvis de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (Pneumocystis carinii). Ethvert inflammatorisk symptom bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Reaktivering av herpes simplex og herpes zoster er sett når darunavir gis samtidig med lavdose ritonavir. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. Tidspunktet når dette inntreffer er imidlertid mer variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hiv-infeksjon, og bør derfor holdes under nøye klinisk observasjon av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hiv-tilknyttede lidelser. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at svimmelhet kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A R22
Ingen interaksjonsstudier er utført. Skal ikke gis sammen med andre antiretrovirale legemidler. Bør ikke gis samtidig med legemidler som krever farmakokinetisk forsterkning med ritonavir eller kobicistat. Bør ikke gis samtidig med legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil (som fumarat, fosfat eller suksinat), lamivudin eller adefovirdipivoksil brukt til behandling av HBV-infeksjon. Interaksjoner påvist i studier med enkeltkomponentene i Symtuza: Darunavir (DRV) og kobicistat (COBI): Darunavir er en CYP3A-hemmer, en svak CYP2D6-hemmer og en P-gp-hemmer. Kobicistat er en mekanismebasert CYP3A-hemmer og en svak CYP2D6-hemmer. Kobicistat hemmer P-gp, BCRP, MATE1, OATP1B1 og OATP1B3. Samtidig bruk av substrater for disse transportproteinene kan gi økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene. Kobicistat forventes ikke å hemme CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9 eller CYP2C19. Kobicistat forventes ikke å indusere CYP1A2, CYP3A4, CYP2C9, CYP2C19, UGT1A1, eller P-gp (MDR1). Samtidig bruk av CYP3A-substrater kan gi økt systemisk eksponering av disse legemidlene, og dermed øke eller forlenge effekt og bivirkninger. Symtuza skal derfor ikke kombineres med legemidler med sterkt CYP3A-avhengig clearance, hvor økt systemisk eksponering er forbundet med alvorlige og/eller livstruende hendelser (smalt terapeutisk vindu). Darunavir og kobicistat metaboliseres av CYP3A. CYP3A-induktorer kan forventes å øke clearance, og gi lavere plasmakonsentrasjoner, av darunavir og kobicistat. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere kan senke clearance, og gi økte plasmakonsentrasjoner, av darunavir og kobicistat. Kobicistat induserer ikke CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19 eller UGT1A1. Ved bytte fra ritonavir som farmakokinetisk forsterker til dette regimet med kobicistat, må det utvises forsiktighet de første 2 ukene, spesielt hvis doser av legemidler som brukes samtidig er blitt titrert eller justert under bruk av ritonavir. Emtricitabin: Lavt potensiale for CYP-medierte interaksjoner. Emtricitabin hemmet ikke glukuronideringsreaksjonen til et ikke spesifikt UGT-substrat in vitro. Samtidig bruk av legemidler som elimineres ved aktiv tubulær sekresjon kan øke konsentrasjonen av emtricitabin og/eller legemidlet som brukes samtidig. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen kan øke konsentrasjonen av emtricitabin. Tenofoviralafenamid (TAF): Tenofoviralafenamid transporteres av P-gp og BCRP. Legemidler som i høy grad påvirker P-gp-aktivitet og BCRP kan medføre endringer i absorpsjonen av tenofoviralafenamid. Legemidler som induserer P-gp-aktivitet (f.eks. rifampicin, rifabutin, karbamazepin, fenobarbital) forventes å redusere absorpsjonen, og gi redusert plasmakonsentrasjon, av tenofoviralafenamid, noe som igjen kan medføre tap av terapeutisk effekt av tenofoviralafenamid og resistensutvikling. Samtidig bruk av P-gp-hemmere (f.eks. kobicistat, ritonavir, ciklosporin) forventes å øke absorpsjonen og plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid. Det er ukjent om samtidig bruk av xantinoksidasehemmere (f.eks. febuksostat) vil øke systemisk eksponering av tenofovir. Tenofoviralafenamid er ikke en hemmer av CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19 eller CYP2D6 in vitro. Det er ikke en hemmer av CYP3A4 in vivo. Tenofoviralafenamid er et substrat for OATP1B1 og OATP1B3 in vitro. Distribusjon av tenofoviralafenamid i kroppen kan påvirkes av aktiviteten til OATP1B1 og OATP1B3. Forventede interaksjoner mellom Symtuza og legemidler som potensielt brukes samtidig: Følgende er teoretiske vurderinger basert på studier gjennomført med komponentene i Symtuza, som enkeltkomponenter eller kombinert, eller er mulige legemiddelinteraksjoner som kan oppstå. Interaksjonsstudier med komponentene i Symtuza er kun utført hos voksne. Interaksjonsprofilen til darunavir er avhengig av om ritonavir eller kobicistat brukes som farmakokinetisk forsterker. Det kan derfor være forskjellige anbefalinger for bruk av darunavir samtidig med andre legemidler. For ytterligere informasjon, se preparatomtale for darunavir. Alfa-adrenoseptorantagonist: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av alfuzosin (CYP3A4-hemming). Samtidig bruk av alfusozin er kontraindisert. Anestetika: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av alfentanil. Samtidig bruk av Symtuza kan kreve reduksjon av alfentanildosen, og krever overvåkning av risiko for langvarig eller forsinket respirasjonshemming. Antacida: Ingen mekanistisk interaksjon forventes med aluminium-/magnesiumhydroksid, kalsiumkarbonat. Antacida kan brukes samtidig uten dosejustering. Midler mot angina/antiarytmika: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av disopyramid, flekainid, meksiletin, propafenon, lidokain (systemisk) (CYP3A-hemming). Forsiktighet er påkrevd og hvis mulig er overvåkning av terapeutisk antiarytmikakonsentrasjon anbefalt. Samtidig bruk av amiodaron, dronedaron, kinidin eller ranolazin er kontraindisert. DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av digoksin (P-gp-hemming). Det anbefales lavest mulig startdose digoksin. Digoksindosen bør titreres forsiktig for ønsket klinisk effekt, mens pasientens totale kliniske tilstand vurderes. Antibiotika: Klaritromycin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat (CYP3A-hemming). Klaritromycinkonsentrasjonen kan øke ved samtidig bruk av DRV/COBI (CYP3A-hemming). Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med klaritromycin. Ved nedsatt nyrefunksjon bør anbefalt dose sjekkes i SPC for klaritromycin. Antikoagulantia/plateaggregasjonshemmere: Samtidig bruk av DRV/COBI og apiksaban, dabigatraneteksilat eller rivaroksaban forventes øke antikoagulantkonsentrasjonen (CYP3A- og/eller P-gp-hemming). Samtidig bruk av disse antikoagulantene er ikke anbefalt. Samtidig bruk av DRV/COBI og tikagrelor forventes å øke antikoagulantkonsentrasjonen (CYP3A- og/eller P-gp-hemming). Samtidig bruk av tikagrelor er kontraindisert. Bruk av andre plateaggregasjonshemmere som ikke påvirkes av CYP-hemming eller -induksjon (f.eks. prasugrel) anbefales. DRV/COBI forventes å påvirke warfarins plasmakonsentrasjon. Det anbefales at INR monitoreres når warfarin gis samtidig. Antiepileptika: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat og/eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og/eller P-gp-hemming). Samtidig bruk er kontraindisert. Samtidig bruk av okskarbazepin anbefales ikke. Alternative antiepileptika bør vurderes. Symtuza forventes å øke konsentrasjonen av klonazepam (CYP3A-hemming). Klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk av klonazepam. Antidepressiver: Johannesurt forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat og/eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og/eller P-gp-induksjon). Samtidig bruk av johannesurt er kontraindisert. Basert på teoretiske vurderinger forventes DRV/COBI å øke plasmakonsentrasjonen av paroksetin og sertralin (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Tidligere data med ritonavirforsterket darunavir har imidlertid vist en reduksjon i plasmakonsentrasjonen av disse antidepressivene (ukjent mekanisme), noe som kan være spesifikt for ritonavir. DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av amitriptylin, desipramin, imipramin, nortriptylin og trazodon (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Dersom disse antidepressivene skal brukes sammen med Symtuza, anbefales klinisk monitorering, og dosejustering av antidepressivet kan være nødvendig. Antidiabetika: DRV/COBI forventes å øke metformins plasmakonsentrasjon (MATE1-hemming). Tett pasientoppfølging og dosejustering av metformin er anbefalt. Antimykotika: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av klotrimazol, flukonazol, itrakonazol, isavukonazol og posakonazol (CYP3A- og/eller P-gp-hemming), og plasmakonsentrasjonen av darunavir, kobicistat og/eller tenofoviralafenamid kan også øke. Forsiktighet bør utvises og klinisk overvåkning anbefales. Terapeutisk legemiddelovervåkning av vorikonazol, posakonazol eller itrakonazol anbefales. Når samtidig bruk er nødvendig bør daglig itrakonazoldose ikke overstige 200 mg. Vorikonazolonsentrasjonen kan øke eller reduseres ved samtidig bruk av DRV/COBI. Samtidig bruk bør unngås, bortsett fra når bruk av vorikonazol er begrunnet ut fra en nytte-/risikovurdering. Giktmidler: DRV/COBI forventes å øke kolkisins plasmakonsentrasjon (CYP3A- og/eller P-gp-hemming). Reduksjon i kolkisindosen eller avbrudd i kolkisinbehandlingen anbefales ved normal nyre- og leverfunksjon. Kombinasjon med kolkisin er kontraindisert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Antimalariamidler: DRV/COBI forventes å øke lumefantrins plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Symtuza og artemeter/lumefantrin kan brukes uten dosejustering, men pga. økt lumefantrineksponering bør kombinasjonen brukes med forsiktighet. Antimykobakterielle midler: Rifampicin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat og/eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og/eller P-gp-induksjon). Kombinasjon med rifampicin er kontraindisert. Rifabutin og rifapentin forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat og/eller tenofoviralafenamid (CYP3A- og/eller P-gp-induksjon). Samtidig bruk av rifabutin og rifapentin anbefales ikke. Dersom kombinasjonen er nødvendig, er anbefalt dose av rifabutin 150 mg 3 ganger i uken på faste dager (f.eks. mandag-onsdag-fredag). Økt monitorering av rifabutinrelaterte bivirkninger, inkl. nøytropeni og uveitt, er påkrevd pga. forventet økning av rifabutineksponeringen. Ytterligere dosereduksjon av rifabutin er ikke undersøkt. Man skal være oppmerksom på at dosering 2 ganger i uken med 150 mg ikke nødvendigvis gir optimal rifabutineksponering, noe som medfører risiko for rifamycinresistens og behandlingssvikt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig behandling av tuberkulose hos hiv-smittede. Anbefalingen er forskjellig fra ritonavirforsterket darunavir. For ytterligere detaljer, se SPC for darunavir. Antineoplastiske midler: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av dasatinib, nilotinib, vinblastin og vinkristin (CYP3A-hemming). Konsentrasjonen av disse legemidlene kan øke ved samtidig bruk av Symtuza, noe som medfører fare for økning av bivirkninger forbundet med disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke. Antipsykotika/nevroleptika: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av perfenazin, risperidon og tioridazin (CYP3A-, CYP2D6- og/eller P-gp-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Det bør vurderes å redusere antipsykotikadosen. Kombinasjon med lurasidon, pimozid, kvetiapin eller sertindol er kontraindisert. Betablokkere: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av karvedilol, metoprolol og timolol, og klinisk overvåkning anbefales. Lavere betablokkerdose bør vurderes. Kalsiumantagonister: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av amlodipin, diltiazem, felodipin, nikardipin, nifedipin og verapamil (CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning av effekt og bivirkninger anbefales ved samtidig bruk. Kortikosteroider: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av budesonid eller flutikason, og samtidig bruk anbefales ikke med mindre potensiell nytte oppveier risikoen for systemiske bivirkninger av kortikosteroider, inkl. Cushings syndrom og binyrebarksuppresjon. Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk av prednison. Systemisk deksametason forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat (CYP3A-induksjon). Systemisk deksametason skal brukes med forsiktighet sammen med Symtuza. Endotelinreseptorantagonister: Bosentan forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat (CYP3A-induksjon). Symtuza forventes å øke bosentans plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av bosentan anbefales ikke. Ergotderivater (f.eks. dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, metylergonovin): DRV/COBI forventes øke ergotderivateksponering. Samtidig bruk av Symtuza og ergotderivater er kontraindisert. Hepatitt C-virus (HCV) direkte-virkende antivirale midler: NS3-4A-hemmere: Boceprevir forventes å redusere plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat, og redusere intracellulær aktivering og klinisk antiviral effekt av tenofoviralafenamid. Symtuza kan redusere plasmakonsentrasjonen av boceprevir. Det anbefales ikke å gi Symtuza samtidig med boceprevir. DRV/COBI forventes å øke simeprevirs plasmakonsentrasjon. Simeprevir kan øke plasmakonsentrasjonen av darunavir og/eller kobicistat. Det anbefales ikke å gi Symtuza samtidig med simeprevir. Basert på teoretiske vurderinger forventes ingen klinisk relevant interaksjon med sofosbuvir, sofosbuvir/ledipasvir eller daklatasvir, og disse kan brukes samtidig uten dosejustering. Naturlegemidler: Johannesurt (prikkperikum) forventes å redusere eksponeringen av DRV/COBI (CYP3A4-induksjon) og TAF betydelig (P-gp-induksjon). Samtidig bruk av disse legemidlene er kontraindisert. HMG-CoA-reduktasehemmere: Samtidig bruk av Symtuza og atorvastatin (10 mg 1 gang daglig) øker atorvastatins AUC og Cmax med hhv. 290% og 319%. Samtidig bruk av rosuvastatin (10 mg 1 gang daglig) øker rosuvastatins AUC og Cmax med hhv. 93% og 277%. DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av fluvastatin, pitavastatin, pravastatin, lovastatin og simvastatin (CYP3A-hemming og/eller transport). Samtidig bruk av en HMG-CoA-reduktasehemmer kan øke plasmakonsentrasjonen av det lipidsenkende midlet, noe som kan medføre bivirkninger som myopati. Ved behov for samtidig bruk, anbefales det å starte med laveste dose og titrere opp til ønsket klinisk effekt mens man monitorerer mht. sikkerhet. Samtidig bruk av lovastatin eller simvastatin er kontraindisert. Andre lipidmodifiserende midler: Symtuza forventes å øke eksponeringen av lomitapid (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av lomitapid er kontraindisert. H2-reseptorantagonister: Det forventes ingen mekanistisk interaksjon med cimetidin, famotidin, nizatidin eller ranitidin. Ingen dosejusteringer nødvendig. Immunsuppressiver: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sirolimus og takrolimus (CYP3A-hemming). Samtidig bruk av ciklosporin forventes å øke plasmakonsentrasjonen av tenofoviralafenamid (P-gp-hemming). Ved samtidig bruk må terapeutisk legemiddelmonitorering av det immunsuppressive midlet utføres. Samtidig bruk av everolimus anbefales ikke. Betaagonister til inhalasjon: DRV/COBI forventes å øke salmeterols plasmakonsentrasjon (CYP3A-hemming). Samtidig bruk anbefales ikke. Kombinasjonen kan gi økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av salmeterol, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Narkotiske analgetika/behandling av opioidavhengighet: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av buprenorfin og/eller norbuprenorfin. Dosejustering av buprenorfin er muligens ikke nødvendig, men grundig klinisk overvåkning for tegn på opiattoksisitet anbefales. Basert på teoretiske vurderinger kan DRV/COBI øke metadons plasmakonsentrasjon. Med ritonavirforsterket darunavir er det sett en liten reduksjon i metadons plasmakonsentrasjon. For ytterligere detaljer, se SPC for darunavir. Ingen dosejustering av metadon forventes å være nødvendig når samtidig bruk av Symtuza initieres. Klinisk overvåkning anbefales, da det kan bli nødvendig å justere vedlikeholdsbehandlingen hos enkelte pasienter. DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av fentanyl, oksykodon og tramadol (CYP2D6- og/eller CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk. Østrogenbaserte prevensjonsmidler: Symtuza øker AUC og Cmax av drospirenon, og reduserer AUC og Cmax av etinyløstradiol. DRV/COBI forventes å påvirke plasmakonsentrasjonen av noretindron. Alternativ prevensjon eller tilleggsprevensjon anbefales når østrogenbasert prevensjon gis samtidig med Symtuza. Pasienter som bruker østrogen som hormonsubstitusjonsbehandling bør følges klinisk for tegn på østrogenmangel. Når Symtuza gis samtidig med drospirenon, anbefales klinisk monitorering pga. muligheten for hyperkalemi. Fosfodiesterase type 5 (PDE-5)-hemmere: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sildenafil, tadalafil og vardenafil til behandling av erektil dysfunksjon (CYP3A-hemming). Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av PDE-5-hemmere til behandling av erektil dysfunksjon. Hvis samtidig bruk av sildenafil, vardenafil eller tadalafil er indisert, bør sildenafil gitt som enkeltdose ikke overstige 25 mg i løpet av 48 timer, vardenafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 2,5 mg i løpet av 72 timer og tadalafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 10 mg i løpet av 72 timer. Kombinasjon med avanafil er kontraindisert. DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av sildenafil og tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (CYP3A-hemming). Det er ikke fastslått en sikker og effektiv dose av sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, sammen med Symtuza. Det er økt fare for sildenafilrelaterte bivirkninger (inkl. synsforstyrrelser, hypotensjon, langvarig ereksjon og synkope). Samtidig bruk av sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon er derfor kontraindisert. Samtidig bruk av tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon anbefales ikke. Protonpumpehemmere: Det forventes ingen mekanistisk interaksjon med dekslansoprazol, esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol eller rabeprazol. Ingen dosejustering nødvendig. Sedativa/hypnotika: DRV/COBI forventes å øke plasmakonsentrasjonen av buspiron, klorazepat, diazepam, estazolam, flurazepam, midazolam (parenteral) og zolpidem (CYP3A-hemming). Klinisk overvåkning anbefales ved samtidig bruk, og en lavere dose av sedativa/hypnotika bør vurderes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av parenteral midazolam. Dersom Symtuza gis samtidig med parenteral midazolam, bør det skje på en intensivavdeling eller i en lignende setting som sikrer tett klinisk overvåkning og egnet medisinsk behandling i tilfelle åndedrettshemming og/eller forlenget sedasjon skulle inntreffe. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn én enkeltdose midazolam. Samtidig bruk av oral midazolam eller triazolam er kontraindisert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Bør bare brukes under svangerskap hvis potensiell nytte berettiger potensiell risiko.
Amming: Emtricitabin utskilles i morsmelk. Det er ukjent om darunavir, kobicistat eller tenofoviralafenamid utskilles i morsmelk. Darunavir, kobicistat og tenofovir utskilles i melk hos dyr. Amming skal unngås, både på pga. for overføring av hiv-smitte og risiko for bivirkninger hos spedbarn som ammes.
Fertilitet: Ingen humane data. Ingen effekt på parring eller fertilitet hos dyr. Basert på dyrestudier forventes ingen effekt på reproduksjon eller fertilitet.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Utslett (inkl. makulært, makulopapulært, papulært, erytematøst, kløende utslett, generelt utslett og allergisk dermatitt). Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Oppkast, abdominalsmerter, abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, økte pankreasenzymer. Hud: Kløe, urticaria. Lever/galle: Økte leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, diabetes mellitus, hyperkolesterolemi, økt LDL, hypertriglyseridemi, hyperlipidemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Øvrige: Asteni, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Angioødem. Immunsystemet: Legemiddeloverfølsomhet, immunreaktiveringssyndrom. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti1. Lever/galle: Akutt hepatitt1, cytolytisk hepatitt1. Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose. Stoffskifte/ernæring: Dyslipidemi, hyperglykemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer1, Stevens-Johnsons syndrom1. Ukjent frekvens: Hud: Toksisk epidermal nekrolyse1, akutt generalisert eksantematøs pustulose1. 1Kun sett med darunavir/ritonavir.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring.
Behandling: Pasienten må overvåkes for tegn på toksisitet. Generelle støttetiltak som inkluderer monitorering av vitale tegn og observasjon av pasientens kliniske status. Siden darunavir og kobicistat har høy grad av plasmaproteinbinding, er det usannsynlig at de fjernes i signifikant grad ved hemodialyse eller peritonealdialyse. Emtricitabin kan fjernes ved hemodialyse, som fjerner ca. 30% av emtricitabindosen over en 3 timers dialyseperiode som startes innen 1,5 timer etter emtricitabindosering. Tenofovir fjernes effektivt ved hemodialyse med en ekstraksjonskoeffisient på ca. 54%. Det er ukjent om emtricitabin eller tenofovir kan fjernes ved peritonealdialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For darunavir J05A E10, kobicistat J05A R09, emtricitabin J05A F09 og tenofoviralafenamid J05A F13

Egenskaper

Klassifisering: Darunavir: Proteasehemmer. Kobicistat: Potent CYP3A-hemmer. Emtricitabin: Nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI) og en nukleosidanalog av 2’-deoksycytidin. Tenofoviralafenamid: Nukleotid revers transkriptasehemmer (NtRTI) og prodrug til tenofovir (2’-deoksyadenosinmonofosfatanalog).
Virkningsmekanisme: Darunavir: Hemmer den dimeriserende og den katalytiske aktiviteten til hiv-1-protease. Hemmer selektivt spaltning av hiv-kodede Gag-Pol-polyproteiner hos virusinfiserte celler, og forhindrer derved dannelse av modne infeksiøse viruspartikler. Kobicistat: Øker systemisk eksponering av CYP3A-substrater, som darunavir, hvor biotilgjengeligheten er begrenset og t1/2 redusert pga. CYP3A-avhengig metabolisme. Emtricitabin: Fosforyleres av cellulære enzymer og danner emtricitabintrifosfat. Emtricitabintrifosfat hemmer hiv-replikering ved inkorporering i viralt DNA via hiv-revers transkriptase (RT), og gir DNA-kjedeterminering. Tenofoviralafenamid: Celler er permeable for tenofoviralafenamid, og grunnet økt plasmastabilitet og intracellulær aktivering ved hydrolyse via katepsin A, er tenofoviralafenamid mer effektivt enn disoproksil til å konsentrere tenofovir i perifere mononukleære blodceller (PBMC) (inkl. lymfocytter og andre målceller for hiv) og makrofager. Intracellulær tenofovir fosforyleres deretter til den farmakologisk aktive metabolitten tenofovirdifosfat. Tenofovirdifosfat hemmer hiv-replikering ved inkorporering i viralt DNA via hiv-RT, og gir DNA-kjedeterminering.
Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet av en enkeltdose på 600 mg darunavir alene er ca. 37%, øker til ca. 82% gitt sammen med 100 mg ritonavir 2 ganger daglig. Absolutt biotilgjengelighet for emtricitabin 200 mg kapsel var 93%. Alle virkestoffene ble raskt absorbert hos friske forsøkspersoner. Cmax av darunavir, kobicistat, emtricitabin og tenofoviralafenamid nås hhv. 4, 4, 2 og 1,5 timer etter dosering.
Proteinbinding: Darunavir: Ca. 95%, hovedsakelig til α1-syreglykoprotein. Kobicistat: 97-98%. Emtricitabin: <4% in vitro. Tenofoviralafenamid: In vitro var binding av tenofovir til humane plasmaproteiner <0,7%, ca. 80% ex vivo.
Fordeling: Darunavir: Etter i.v administrering av darunavir er Vd 88,1 ± 59 liter, øker til 131 ± 49,9 liter gitt sammen med 100 mg ritonavir 2 ganger daglig.
Halveringstid: Darunavir: Median terminal plasma t1/2 er 5,5 timer. I.v clearance av darunavir alene (150 mg) og gitt sammen med lavdose (100 mg) ritonavir var hhv. 32,8 liter/time og 5,9 liter/time. Kobicistat: Median terminal plasma t1/2 er 3,6 timer. Emtricitabin: Median terminal eliminasjons t1/2 er ca. 17,2 timer. Systemisk clearance er gjennomsnittlig 307 ml/minutt. Tenofoviralafenamid: Median terminal eliminasjons t1/2 er 0,3 timer. Tenofovir har en median plasma t1/2 på ca. 32 timer. Tenofovirdifosfat har en t1/2 på 150-180 timer i PBMC.
Metabolisme: Darunavir: Primært via CYP3A4. Kobicistat: Via CYP3A (hoved) og CYP2D6 (i liten grad). Emtricitabin: Biotransformasjon av emtricitabin omfatter oksidering av tiolgruppen og konjugering med glukuronsyre. Tenofoviralafenamid: Metaboliseres til tenofovir (av katepsin A i PBMC og makrofager, og av karboksylesterase-1 i hepatocytter), som fosforyleres til den aktive metabolitten tenofovirdifosfat.
Utskillelse: Darunavir: Etter en dose på 400 mg/100 mg darunavir og ritonavir, gjenfinnes ca. 79,5% (41,2% uendret) av darunavirdosen i feces, og 13,9% (7,7% uendret) i urin. Kobicistat: 86% gjenfinnes i feces og 8,2% i urin. Emtricitabin: Ca. 86% gjenfinnes i urin (13% som metabolitter), og ca. 14% i feces. Tenofoviralafenamid: Tenofoviralafenamid utskilles hovedsakelig etter metabolisering til tenofovir. Tenofovir utskilles via nyrene ved både glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon. <1% av intakt tenofoviralafenamid utskilles i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter første åpning: 6 uker. Oppbevares i originalpakningen med tørremidlet i boksen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket.

Sist endret: 30.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

04/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Symtuza, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
800 mg/150 mg/200 mg/10 mg30 stk. (boks)
123350
H-resept
-
10289,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cirrhose: Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hepatomegali: Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

sedativ: Avslappende, beroligende.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.