Suprane

Baxter

Inhalasjonsanestetikum.

ATC-nr.: N01A B07

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP: 100 ml inneh.: Desfluran. 100 ml.


Indikasjoner

Vedlikehold av inhalasjonsanestesi.

Dosering

Kan kombineres med alle midler som normalt brukes ved anestesi. Premedisinering bør velges ut fra pasientens behov og mht. at spyttsekresjonen stimuleres noe. Hvis økt avslapping er nødvendig, kan tilleggsdoser av muskelrelaksantia gis. MAC reduseres med økende alder. Dosen justeres deretter, se tabell:

Alder

100% oksygen

60% lystgass/40% oksygen

2 uker

9,2 +/-0

-

10 uker

9,4 +/-0,4

-

9 måneder

10 +/-0,7

7,5 +/-0,8

2 år

9,1 +/-0,6

-

3 år

-

6,4 +/-0,4

4 år

8,6 +/-0,6

-

7 år

8,1 +/-0,6

-

25 år

7,3 +/-0

4 +/-0,3

45 år

6 +/-0,3

2,8 +/-0,6

70 år

5,2 +/-0,6

1,7


Vedlikeholdsdosering: Blodtrykk og hjertefrekvens må overvåkes nøye, som en del av anestesidybdevurderingen. Voksne: Administrert med oksygen eller oksygenberiket luft, bør desflurankonsentrasjonen være 2,5-8,5%. Kirurgisk nivå av anestesi kan opprettholdes ved å redusere desflurankonsentrasjon ved samtidig bruk av lystgass. Spedbarn og barn: Kirurgisk nivå av anestesi kan opprettholdes med endetidal konsentrasjon på 5,2-10% desfluran med eller uten samtidig bruk av lystgass. Til tross for at endetidal konsentrasjoner opp til 18% er administrert over kortere perioder, er det viktig å forsikre seg om at innåndet blanding inneholder minst 25% oksygen, ved bruk av høye konsentrasjoner sammen med lystgass. Desfluran er ikke godkjent til vedlikehold av anestesi hos ikke-intuberte barn, pga. begrensede data. Forsiktighet må utvises ved bruk via maske, spesielt hos barn <6 år, grunnet økt risiko for respiratoriske reaksjoner som f.eks. hoste og laryngospasme, særlig ved fjerning av maske under dyp anestesi. Ved kjent eller mistanke om økt trykk i cerebrospinalvæsken: Gis i konsentrasjon på <0,8 MAC, og sammen med barbituratinduksjon og hyperventilering (hypokapni) inntil en cerebral dekompresjon. Adekvat overvåkning for å opprettholde det cerebrale perfusjonstrykket er påkrevd.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Konsentrasjon på 1-4% desfluran i lystgass/oksygen er brukt hos pasienter med kronisk nedsatt lever- eller nyrefunksjon, og under nyretransplantasjoner. Pga. minimal metabolisme er behov for dosejustering ved nedsatt nyre- og leverfunksjon ikke forventet.
Administrering: Til inhalasjon. Skal kun administreres av spesialutdannet helsepersonell og vha. spesialfordamper beregnet for desfluran. Utstyr for opprettholdelse av frie luftveier, kunstig ventilasjon, oksygentilførsel og sirkulatorisk gjenopplivning må være umiddelbart tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Til pasienter hvor generell anestei er kontraindisert og ved kjent overfølsomhet for halogenerte inhalasjonsanestetika. Skal ikke brukes ved kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for malign hypertermi. Bekreftet hepatitt som følge av halogenerte inhalasjonsanestetika, eller med uforklarlig moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (f.eks. ikterus forbundet med feber og/eller eosinofili) etter anestesi med halogenerte inhalasjonsanestetika. Skal ikke brukes som inhalasjonsinduksjon hos barn pga. hyppig forekomst av hoste, holding av pust, apné, laryngospasme og økt sekresjon.

Forsiktighetsregler

Malign hypertermi: Hos mottagelige individer kan potente inhalasjonsanestetika, som desfluran, utløse malign hypertermi, et klinisk syndrom som kjennetegnes av en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen, som medfører høyt oksygenbehov. Desfluran har vist seg å være potensiell trigger. Tidlige symptomer er hyperkapni, muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og/eller ustabilt blodtrykk. Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi, hyperkapni og hypovolemi. Behandling inkl. seponering av utløsende faktorer, administrering av i.v. dantrolennatrium og annen tilleggsbehandling. Nyresvikt kan forekomme senere og urinstrømmen må om mulig overvåkes og opprettholdes. Skal ikke brukes ved kjent mottakelighet for malign hypertermi. Fatal utgang av malign hypertermi er rapportert. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika, inkl. desfluran, er forbundet med sjeldne tilfeller av økt serumnivå av kalium, som har medført hjertearytmier, noen fatale, under den postoperative perioden. Pasienter med latente og/eller pågående muskulære dystrofier, særlig Duchenne muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksametonium er forbundet med de fleste, men ikke alle, av disse tilfellene. På tross av likheten i sykdomsbildet til malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente arytmier anbefales, samt påfølgende utredning for latent nevromuskulær sykdom. Obstetrikk: Anbefales ikke til obstetriske operasjoner pga. begrenset erfaring. Er uterusavslappende og reduserer uterus-placentablodstrømmen. Leverpåvirkning: Forstyrrelser i leverfunksjonen, gulsott og fatal levernekrose er rapportert, som kan skyldes overfølsomhet. Kan gi sensitivitetshepatitt hos pasienter tidligere sensibilisert med halogenerte anestetika. Skrumplever, viral hepatitt eller annen preeksisterende leversykdom kan være grunn til å velge en annen type anestesimiddel. Økt trykk i cerebrospinalvæsken (CSFP): Desfluran kan gi doseavhengig økning av trykket i cerebrospinalvæsken hos pasienter med intrakranielle romoppfyllende lesjoner, se Dosering. Hjerte-/karsykdom: Ved hjerte- og karsykdom er det viktig med opprettholdelse av normal hemodynamikk for å unngå myokardiskemi. Det er sett markert økning i pulsfrekvens, gjennomsnittlig arterielt trykk og nivåer av adrenalin og noradrenalin etter rask konsentrasjonsøkning av desfluran. Må ikke brukes som eneste middel ved induksjon av anestesi til pasienter med risiko for hjerte- og karsykdom, eller hvor økt hjerterytme eller blodtrykk er uønsket. Må brukes sammen med andre legemidler, fortrinnsvis i.v. opioider og hypnotika. QT-forlengelse: Er rapportert, svært sjeldent assosiert med torsades de pointes. Forsiktighet utvises når desfluran gis til følsomme pasienter. Vedlikehold av anestesi: Under vedlikehold av anestesi, trenger ikke en økning i hjertefrekvens og blodtrykk som forekommer etter raskt økende endetidal konsentrasjon av desfluran, å bety en utilstrekkelig anestesi. Forandringer i sympatikusaktivering oppløses i løpet av ca. 4 minutter. Økning i hjertefrekvens og blodtrykk før eller i fravær av en rask økning av desflurankonsentrasjon, kan tolkes som lett anestesi. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon øker når anestesien blir dypere. Grad av hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan gi noen indikasjoner på anestesidybde. Utskifting av CO2-absorbere: Desfluran kan reagere med inntørret karbondioksid (CO2)-absorbere og produsere karbonmonoksid, som kan gi forhøyede nivåer av karboksyhemoglobin hos noen pasienter. CO2-absorberkalken blir uttørret når friske gasser strømmer gjennom CO2-beholderen ved høye hastigheter over flere timer eller dager. Ved mistanke om at CO2-absorber kan være uttørret, bør den byttes ut før administrering. Postanestetiske smerter: Rask oppvåkning må tas hensyn til i tilfeller hvor postanestetiske smerter er forventet. Forsikre at tilstrekkelig analgesi er gitt til pasienten ved slutten av prosedyren eller tidlig postanestetisk i oppvåkningen. Generelle: Lavere desflurankonsentrasjon anbefales til pasienter som er hypovolemiske, hypotensive eller har redusert allmenntilstand, da bruk for denne gruppen ikke er tilstrekkelig utprøvd. Skal ikke gis til pasienter disponert for bronkokonstriksjon, da bronkospasmer kan oppstå. Forsiktighet må utvises ved gjentatt anestesi innenfor et kort tidsrom. Når barn våkner opp fra anestesi kan det utløses en kortvarig tilstand av agitasjon som kan hindre samarbeid. Bruk hos barn med bronkial hyperreaktivitet: Bør brukes med forsiktighet hos barn med astma eller med nylig gjennomgått øvre luftveisinfeksjon pga. risiko for trangere luftveier og økt motstand i luftveiene.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A B07
Konsentrasjon av andre gasser: MAC for desfluran reduseres ved bruk av N2O. Muskelrelaksantia: Forsterker effekten av muskelrelaksantia. ED95 for vekuronium er 14% lavere med desfluran enn med isofluran. Oppvåkningen fra nevromuskulær blokade er lenger med desfluran enn med isofluran. Dose muskelrelaksantia som gir 95% nedsettelse av nevromuskulær transmisjon ved ulike desflurankonsentrasjoner:

Desfluran kons.

Pankuronium(mg/kg)

Atrakurium(mg/kg)

Suksametonium(mg/kg)

Vekuronium(mg/kg)

0,65 MAC/60% N2O/O2

0,026

0,133

-

-

1,25 MAC/60% N2O/O2

0,018

0,119

-

-

1,25 MAC/100% O2

0,022

0,12

0,360

0,019

Oppvåkningen påvirkes av samtidig tilførte anestesimidler med sedativ-hypnotisk effekt (benzodiazepiner, opioider etc.). Beroligende midler: Pasienter som får anestesi med forskjellige konsentrasjoner desfluran og samtidig får økende i.v. fentanyl- eller midazolamdoser, viser reduksjon i anestesibehov eller MAC. Effekt av fentanyl eller midazolam på desfluran MAC:

Medisinering

MAC (%)

%MAC-reduksjon

Ingen fentanyl

6,33-6,35

-

Fentanyl (3 µg/kg)

3,12-3,46

46-51

Fentanyl (6 µg/kg)

2,25-2,97

53-64

Ingen midazolam

5,85-6,86

-

Midazolam (25 µg/kg)

4,93

15,7

Midazolam (50 µg/kg)

4,88

16,6

Lignede innvirkning på MAC med andre beroligende midler er mulig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Muskelrelakserende effekt på uterus og reduserer uterus-placentablodstrømmen. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes påvirkes. Amming bør unngås etter anestesi, inntil desfluran er eliminert (ca. 24 timer).
Desfluran

Bivirkninger

Doseavhengig kardiorespiratorisk depresjon. De fleste bivirkninger er milde og forbigående. Kvalme og brekninger i den postoperative perioden er en kjent ettervirkning av kirurgi og generell anestesi. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme og brekninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Nodal arytmi, bradykardi, takykardi, hypertensjon. Infeksiøse: Faryngitt. Luftveier: Apné, hoste, laryngospasme. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Holding av pust. Undersøkelser: Økt kreatinfosfokinase, unormal EKG. Øye: Konjunktivitt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Myokardinfarkt, myokardiskemi, arytmi, vasodilatasjon. Luftveier: Hypoksi. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Agitasjon. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Koagulopati. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, abdominalsmerter. Hjerte/kar: Hjertestans, torsades de pointes, ventrikkelsvikt, ventrikulær hypokinesi, atrieflimmer, malign hypertensjon, blødning, hypotensjon, sjokk. Hud: Urticaria, erytem. Lever/galle: Leversvikt, levernekrose, hepatitt, cytologisk hepatitt, kolestase, gulsott, unormal leverfunksjon, leverforstyrrelser. Luftveier: Respirasjonsstans, respirasjonssvikt, respirasjonsproblemer, bronkospasme, hemoptyse. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomylose. Nevrologiske: Krampeanfall. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypokalemi, metabolsk acidose. Undersøkelser: ST-T-forandring i EKG, T-bølgeinversjon i EKG, økt ALAT, økt ASAT, unormal koagulasjonstest, økt plasmaammonium, økt blodbilirubin. Øye: Okulær ikterus. Øvrige: Malign hypertermi, asteni, uvelhet, postoperativ agitasjon. Desfluran er assosiert med noe glukoseøkning under operasjon. Reaksjoner rapportert etter utilsiktet eksponering ved uhell (ikke under operasjon): Svimmelhet, migrene, takyarytmi, palpitasjoner, brannskader i øynene, forbigående blindhet, encefalopati, ulcerativ keratitt, okular hyperemi, redusert visuelt skarpsyn, øyeirritasjon, øyesmerter, tretthet, brennende følelse i huden. Reaksjoner rapportert for lignende preparater: QT-forlengelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dypere anestesi, hjerte- og/eller respirasjonsdepresjon hos pasienter uten assistert ventilasjon, og hypotensjon hos pasienter som ventileres og hvor hyperkapni og hypoksi kan forekomme på et senere stadium.
Behandling: Ved overdosering eller mistanke om overdosering: Desfluran seponeres, frie luftveier etableres og assistert eller kontrollert ventilasjon med 100% oksygen etableres. Adekvat hemodynamikk opprettholdes.

Egenskaper

Klassifisering: Halogenert metyletyleter. Fargeløs, flyktig væske med kokepunkt på 22,8°C. Ikke ildsfarlig eller eksplosiv i blandingsforhold som brukes ved anestesi. Er kjemisk stabil, reagerer ikke med rustfritt stål. Har god anestetisk effekt. Oppvåkningen skjer raskt. Gir doseavhengig nedsettelse av respirasjon og blodtrykk. Det er ikke tegn til epileptogen eller uønskede effekter på EEG. Absorberes raskt og gir rask innsettende effekt.
Metabolisme: 0,02% av absorbert desfluran metaboliseres. Kun marginal økning av uorganisk fluorid kan sees i serum og urin.
Utskillelse: Elimineres raskt via lungene.

Oppbevaring og holdbarhet

Flaskene må oppbevares stående og med lokket satt godt på.

Sist endret: 03.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.02.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Suprane, VÆSKE TIL INHALASJONSDAMP:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 × 240 ml (aluminiumsflaske)
456214
-
-
6442,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

skrumplever (levercirrhose, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.