TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/245 mg/150 mg/150 mg: Hver tablett inneh.: Emtricitabin 200 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, elvitegravir 150 mg, kobicistat 150 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), indigokarminaluminiumlakk (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne ≥18 år: Behandling av infeksjon med humant immunsviktvirus type 1 (hiv‑1) hos pasienter som er antiretroviralt behandlingsnaive eller infisert med hiv‑1 uten kjente mutasjoner assosiert med resistens mot noen av de 3 antiretrovirale midlene. Ungdom 12-18 år, ≥35 kg: Behandling av infeksjon med hiv‑1 hos pasienter som er infiserte med hiv‑1 uten kjente mutasjoner assosiert med resistens mot noen av de 3 antiretrovirale midlene, og som har opplevd toksisitet som utelukker bruk av andre regimer som ikke inneholder tenofovirdisoproksil. Se Forsiktighetsregler.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring i hiv-behandling.
Voksne og ungdom 12-18 år, ≥35 kg: 1 tablett daglig.
Glemt dose/Oppkast: Dersom 1 dose er glemt og det er gått <18 timer, skal den glemte dosen tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Ved oppkast innen 1 time etter inntak skal en ny tablett tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A og B). Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C) og anbefales derfor ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Voksne: Behandling skal ikke startes ved ClCR <70 ml/minutt. Skal seponeres dersom ClCR synker <50 ml/minutt under behandlingen, da dette krever justering av doseringsintervallet for emtricitabin og tenofovirdisoproksil. Se Forsiktighetsregler. Ungdom <18 år: Ikke anbefalt. Bør seponeres ved nedsatt nyrefunksjon under behandling. Barn <12 år eller <35 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >65 år: Ingen tilgjengelige data for å kunne gi doseanbefaling. Skal administreres med forsiktighet pga. større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering: Skal tas med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter som tidligere har seponert behandling med tenofovirdisoproksil pga. renal toksisitet, med eller uten reversering av effekt etter seponering. Samtidig bruk av legemidler som er svært avhengige av CYP3A for clearance og hvor forhøyede plasmakonsentrasjoner er forbundet med alvorlige/livstruende bivirkninger. Legemidlene inkluderer, men er ikke begrenset til følgende: Alfuzosin, amiodaron, kinidin, dihydroergotamin, ergometrin, ergotamin, cisaprid, lovastatin, simvastatin, pimozid, lurasidon, sildenafil for behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, oralt administrert midazolam og triazolam. Samtidig bruk av legemidler som er sterke CYP3A-induktorer pga. mulig tap av virologisk respons samt resistens. Legemidlene inkluderer, men er ikke begrenset til følgende: Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin og johannesurt (prikkperikum). Samtidig bruk av dabigatraneteksilat, et P-gp-substrat.

Forsiktighetsregler

Behandlingen kurerer ikke hiv, det skal derfor fortsatt tas forholdsregler for å hindre smitteoverføring av hiv ved seksuell kontakt eller gjennom blod. Nyreeffekter, voksne: Se Dosering. Emtricitabin og tenofovir utskilles hovedsakelig via nyrene. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, forhøyet kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er rapportert etter bruk av tenofovirdisoproksil. Nyreovervåkning, voksne: ClCR og konsentrasjon av glukose og protein i urinen bør beregnes hos alle pasienter. Behandling anbefales ikke ved ClCR <90 ml/minutt, med mindre det er foretrukket behandling etter at tilgjengelige behandlingsalternativer er vurdert. ClCR, serumfosfat, glukose og protein i urinen bør kontrolleres hver 4. uke det 1. året, og deretter hver 3. måned. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon er hyppigere kontroll av nyrefunksjonen nødvendig. Kobicistat hemmer tubulær sekresjon av kreatinin og kan føre til moderat økning i serumkreatinin og moderat senkning i ClCR. Pasienter med økning i serumkreatinin >26,5 µmol/liter (0,3 mg/dl) fra baseline, må overvåkes nøye for nyresikkerhet. Nyrehåndtering, voksne: Ved serumfosfatnivå <0,48 mmol/liter (1,5 mg/dl) eller hvis ClCR synker til <70 ml/minutt, bør ny kontroll av nyrefunksjonen foretas innen 1 uke, herunder måling av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Seponering anbefales hvis ClCR faller til <70 ml/minutt under behandlingen, med mindre potensielle fordeler ved denne kombinasjonen oppveier mulig risiko. Seponering bør også vurderes ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjonen der ingen annen årsak kan identifiseres. Behandlingen bør seponeres ved ClCR <50 ml/minutt eller ved serumfosfat <0,32 mmol/liter (1 mg/dl). Beneffekter, voksne: Alternativ behandling bør vurderes hos osteoporosepasienter med høy risiko for frakturer. Benmisdannelser (som i sjeldne tilfeller kan bidra til benbrudd) kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Hvis benmisdannelser mistenkes, bør egnet undersøkelse gjennomføres. Nyre- og beneffekter hos barn og ungdom: Det er usikkerhet forbundet med langsiktige effekter av tenofovirdisoproksil på ben- og nyretoksisitet, og reversibilitet av nyretoksisitet kan ikke fastslås med sikkerhet. Det anbefales derfor en tverrfaglig tilnærming for å veie individuelle fordeler mot risiko, velge egnet overvåkning under behandling (inkl. beslutning om seponering) og vurdere behovet for supplering. Nyreeffekter, barn og ungdom: Nyrebivirkninger forenlige med proksimal renal tubulopati er rapportert hos hiv-1-infiserte barn (2-12 år). Nyreovervåkning, barn og ungdom: Nyrefunksjonen (ClCR, glukose og protein i urin) bør evalueres før behandlingsstart, og ClCR, serumfosfat, glukose og protein i urin bør overvåkes under behandling som beskrevet for voksne. Nyrehåndtering, barn og ungdom: Ved serumfosfatnivå <0,96 mmol/liter (3 mg/dl) bør ny kontroll av nyrefunksjonen foretas innen 1 uke, inkl. måling av glukose og kalium i blod, og glukose i urin. Dersom nyremisdannelser mistenkes eller avdekkes, bør nefrolog konsulteres for å vurdere seponering. Seponering bør også vurderes ved progressiv reduksjon i nyrefunksjon når andre årsaker ikke er avdekket. Ungdom med økning i serumkreatinin >26,5 µmol/liter (0,3 mg/dl) bør overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon, barn og ungdom: Ikke anbefalt. Bør ikke igangsettes, og bør seponeres ved nedsatt nyrefunksjon under behandling. Beneffekter, barn og ungdom: Dersom benmisdannelser avdekkes eller mistenkes, bør en endokrinolog og/eller nefrolog konsulteres. Pasienter som samtidig er infisert med hiv- og hepatitt B- eller C-virus: Pasienter med kronisk HBV- eller HCV‑infeksjon, som samtidig behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Skal ikke administreres samtidig med andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil for behandling av HBV-infeksjon. Seponering hos pasienter som er infisert med både hiv og HBV kan være assosiert med alvorlig akutt forverring av hepatitt, og disse pasientene må overvåkes nøye med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst flere måneder etter seponering. Om relevant, kan det være berettiget å gjenoppta behandlingen av hepatitt B. Hos pasienter med fremskredet leversykdom eller cirrhose anbefales det ikke å seponere behandlingen, ettersom forverring av hepatitt etter seponert behandling kan føre til hepatisk dekompensasjon. Potensiell risiko/fordel ved samtidig bruk av ledipasvir/sofosbuvir, sofosbuvir/velpatasvir eller sofosbuvir/velpatasvir/voksilaprevir med tenofovir, særlig gitt med en forsterket hiv-proteasehemmer (ritonavir eller kobicistat), bør vurderes, særlig ved økt risiko for nedsatt nyrefunksjon. Leversykdommer/nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Sikkerhet og effekt er ikke påvist ved signifikante underliggende leversykdommer. Farmakokinetikken til emtricitabin er ikke studert ved nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikken til elvitegravir, kobicistat og tenofovir er studert ved moderat nedsatt leverfunksjon. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsterapi (CART), og bør overvåkes i samsvar med vanlig praksis. Seponering må vurderes hvis leversykdommen forverres. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon hos hiv‑negative spedbarn eksponert for nukleosidanaloger in utero og/eller postnatalt er rapportert. Disse behandles hovedsakelig med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene som er rapportert er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller har det vært senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, som har alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å forhindre vertikal hiv-overføring. Immunreaktiveringssyndrom: Hos hiv‑infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er særlig sett i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart. Relevante eksempler omfatter cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og, om nødvendig, behandles. Autoimmune forstyrrelser (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert å forekomme ved immunreaktivering. Tid til inntreden er imidlertid varierende, og disse bivirkningene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som får antiretroviral terapi, kan fortsette å utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner forbundet med hiv-infeksjon, og bør derfor holdes under nøye observasjon av lege med erfaring fra behandling av hiv-relaterte lidelser. Osteonekrose: Det anses å være flere etiologiske faktorer (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholbruk, alvorlig immunsuppresjon, høyere BMI), men osteonekrose er rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv‑sykdom og/eller langtidseksponering overfor CART. Lege bør kontaktes ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Samtidig administrering av andre legemidler: Preparatet er indisert som et komplett behandlingsregime ved hiv‑1-infeksjon og skal ikke brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler. Skal ikke administreres samtidig med andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil, lamivudin eller adefovirdipivoksil for behandling av hepatitt B-virus (HBV)-infeksjon. Samtidig bruk med eller etter nylig bruk av nyretoksiske legemidler, f.eks. aminoglykosider, amfotericin B, foscarnet, ganciklovir, pentamidin, vankomycin, cidofovir eller interleukin‑2 bør unngås. Hvis dette ikke er mulig må nyrefunksjonen overvåkes ukentlig. Akutt nyresvikt etter start av en høy dose eller flere NSAID har forekommet ved bruk av tenofovirdisoproksil hos pasienter med risikofaktorer for nyredysfunksjon. Ved samtidig bruk av et NSAID bør nyrefunksjonen overvåkes tilstrekkelig. Krav til bruk av prevensjon: Kvinner som kan bli gravide bør enten bruke et hormonelt prevensjonsmiddel som inneholder minst 30 µg etinyløstradiol og drospirenon eller norgestimat som progestogen, eller alternativ pålitelig prevensjon. Samtidig bruk av oralt prevensjonsmiddel som inneholder andre progestogener bør unngås. Plasmakonsentrasjonen av drospirenon forventes å øke etter samtidig bruk, og klinisk overvåkning anbefales pga. potensialet for hyperkalemi. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør imidlertid informeres om at svimmelhet, tretthet og søvnløshet kan forekomme.

Interaksjoner