Halsmiddel, NSAID.

ATC-nr.: R02A X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MUNNSPRAY, oppløsning 8,75 mg/dose: 1 dose (3 sprayer) inneh.: Flurbiprofen 8,75 mg, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), betadeks, dinatriumfosfatdodekahydrat, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid, N,2,3-trimetyl-2-isopropylbutanamid, sakkarinnatrium, hydroksypropylbetadeks, renset vann. Kirsebær- og peppermyntesmak.


Indikasjoner

Kortvarig symptomlindring ved sår hals hos voksne.

Dosering

Kun kortvarig bruk, maks. 3 dager.
Voksne ≥18 år: 1 dose (3 sprayer) hver 3.-6. time ved behov. Maks. 5 doser (15 sprayer) pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Ikke indisert. Eldre: Ingen generell doseringsanbefaling kan gis pga. begrenset erfaring.
Administrering: Sprayes bak i svelget, se pakningsvedlegget. Det skal ikke inhaleres under spraying.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere overfølsomhet (f.eks. astma, bronkospasme, rhinitt, angioødem eller urticaria) for ASA/andre NSAID. Pågående/tidligere gjentatte episoder med magesår/blødning og intestinalsår. Anamnese med gastrointestinal blødning/perforasjon, alvorlig kolitt, blødnings- eller hematopoeseforstyrrelser relatert til tidligere NSAID-behandling. 3. trimester av graviditet. Alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt. Barn og ungdom <18 år.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan begrenses ved bruk av lavest effektiv dose som gir symptomkontroll over kortest mulig tid (maks. 3 dager). Infeksjoner: Forverring av infeksjoner kan forekomme. Ved tegn/forverring av bakterieinfeksjon under behandling skal pasienten umiddelbart kontakte lege. Antibiotika bør overveies. Pasienten bør rådføre seg med lege og behandling revurderes ved purulent, bakteriell faryngitt/tonsilitt. Ved symptomforverring/nye symptomer skal behandling revurderes. Ved irritasjon i munnen skal behandling seponeres. Eldre: Økt hyppighet av bivirkninger, særlig GI-blødning/-perforasjon, som kan være fatale. Luftveier: Bronkospasme kan utløses ved aktiv/tidligere bronkialastma eller allergisk sykdom. Forsiktighet bør utvises hos slike pasienter. SLE/blandet bindevevssykdom: Gir økt risiko for aseptisk meningitt. Sees vanligvis ikke ved kortvarig, begrenset bruk. Hjerte/kar: Forsiktighet skal utvises ved hypertensjon/hjertesvikt i anamnesen, da væskeretensjon, hypertensjon og ødem kan forekomme. NSAID i høye doser og ved langtidsbehandling kan gi økt risiko for arterielle trombotiske hendelser. En slik risiko kan ikke utelukkes for flurbiprofen. Hematologi: Kan hemme blodplateaggregering og gi forlenget blødningstid. Skal brukes med forsiktighet ved risiko for unormal blødning. Nyrer: NSAID kan gi nyretoksisitet inkl. interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, nyresvikt, særlig ved kombinasjon med flere analgetika og regelmessig langtidsbruk. Økt risiko for nyresvikt ved nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon, ved bruk av diuretika og hos eldre. Sees vanligvis ikke ved kortvarig, begrenset bruk. Analgetikaindusert hodepine: Forlenget bruk eller bruk utenfor anbefalingene kan gi hodepine som ikke skal behandles med økte doser. Mage-tarm: Blødning/sår/perforasjon, inkl. fatale tilfeller, kan opptre når som helst under behandling, med/uten varselsymptomer eller slike alvorlige hendelser i anamnesen. Økt risiko ved store NSAID-doser og ved ulcus i anamnesen, særlig ved tidligere blødninger/perforasjon og hos eldre. Sees vanligvis ikke ved kortvarig, begrenset bruk. Pasienter med GI-toksisitet i anamnesen, spesielt eldre, bør kontakte lege ved unormale abdominale symptomer (spesielt GI-blødning). Ved blødning/ulcerasjon skal behandling seponeres. Skal gis med forsiktighet ved ulcerøs kolitt/Crohns sykdom i anamnesen, da forverring kan forekomme. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) som kan være fatale, kan forekomme. Ved hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet bør preparatet seponeres. Hjelpestoffer: Inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (mulig forsinkede). Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, døsighet og synsforstyrrelser kan oppstå, og pasienten bør da avstå fra å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R02A X01
Kombinasjon med følgende legemidler bør unngås: Andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere: Samtidig bruk kan gi økt risiko for bivirkninger (spesielt GI-sår/-blødning). ASA (i lave doser): Doser ≤75 mg daglig kan gi økt risiko for bivirkninger. Brukes med forsiktighet i kombinasjon med følgende legemidler: Antikoagulanter: Effekt av antikoagulanter kan forsterkes. Blodplatehemmere: Økt risiko for GI-blødninger. Blodtrykkssenkende midler (diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister): Effekt av diuretika kan reduseres. Nyretoksisitet kan forsterkes pga. COX-hemming, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Alkohol: Økt risiko for bivirkninger, særlig GI-sår/-blødninger. Hjerteglykosider: Kan gi forverret hjertesvikt, redusert GFR, økt plasmaglykosidnivå. Adekvat oppfølging anbefales, og hvis nødvendig bør dosen justeres. Ciklosporin/takrolimus: Økt risiko for nyretoksisitet. Kortikosteroider/SSRI: Økt risiko for GI-sår/-blødninger. Litium: Kan gi økt serumnivå av litium. Adekvat oppfølging anbefales, og hvis nødvendig bør dosen justeres. Metotreksat: Bruk innen 24 timer før/etter bruk av metotreksat kan gi økt metotreksatkonsentrasjon og økt toksisk effekt. Mifepriston: Kan gi redusert effekt av mifepriston. Det bør gå 8-12 dager etter inntak av mifepriston før behandling igangsettes. Orale antidiabetika: Kan påvirke blodsukkernivå, økt kontrollfrekvens anbefales. Fenytoin: Kan gi økt serumnivå av fenytoin. Adekvat oppfølging anbefales, og hvis nødvendig bør dosen justeres. Kaliumsparende diuretika: Kan gi hyperkalemi. Probenecid/sulfinpyrazon: Utskillelse av flurbiprofen kan forsinkes. Kinolonantibiotika: Økt risiko for kramper. Zidovudin: Økt risiko for hematologisk toksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Hemming av prostaglandinsyntese kan gi skadelige effekter på svangerskapsforløp/embryo/fosterutvikling. Økt risiko for spontanabort/hjertemisdannelser/gastroschisis etter inntak av prostaglandinsyntesehemmere under tidlig graviditet er vist. Risiko antas å øke med økende dose og behandlingsvarighet. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester.
Amming: Går over i morsmelk i svært lave konsentrasjoner. Påvirker sannsynligvis ikke barn som ammes. Bruk under amming anbefales ikke pga. mulige bivirkninger hos diende barn.
Fertilitet: Kan redusere fertilitet hos kvinner, effekten er reversibel ved seponering.
Flurbiprofen

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, munnsår, kvalme, oral smerte, oral parestesi, orofaryngeal smerte, ubehag i munnen (varme eller brennende følelse). Luftveier: Irritasjon i svelget. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, parestesi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon, abdominal smerte, konstipasjon, munntørrhet, dyspepsi, flatulens, glossodyni, dysgeusi, oral dysestesi, oppkast. Hud: Utslett (ulike typer), kløe. Luftveier: Forverring av astma og bronkospasme, dyspné, hvesing, orofaryngeale blemmer, faryngeal hypoestesi. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Insomni. Øvrige: Pyreksi, smerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Hjerte/kar: Ødem, hypertensjon, hjertesvikt. Hud: Alvorlige former for hudreaksjoner, slik som bulløse reaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Hepatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, smerter i epigastriet, mer sjeldent diaré. Tinnitus, hodepine, GI-blødning kan forekomme. Ved alvorlig forgiftning: Toksisitet i CNS (døsighet, uro, tåkesyn, forvirring, koma), kramper, metabolsk acidose, forlenget protrombintid/INR, akutt nyresvikt, leverskade og forverret astma (hos astmatikere).
Behandling: Symptomatisk og støttende inkl. opprettholdelse av frie luftveier/overvåkning av hjerte/vitale tegn. Medisinsk kull/ventrikkelskylling bør vurderes. Ved behov, korrigering av serumelektrolytter ved innleggelse innen 1 time etter inntak. Hyppige/langvarige krampeanfall behandles med i.v. diazepam/lorazepam. Bronkodilatator ved astma.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R02A X01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Prostaglandinsyntesehemmer med analgetisk og antiinflammatorisk effekt.
Absorpsjon: Tmax: 30 minutter.
Proteinbinding: Høy proteinbindingsgrad.
Fordeling: Raskt til hele kroppen.
Halveringstid: 3-6 timer.
Metabolisme: Hydroksylering.
Utskillelse: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Holdbarhet etter anbrudd: 6 måneder.

Pakninger uten resept

15 ml munnspray er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 10.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Strefen, MUNNSPRAY, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
8,75 mg/dose15 ml
071859
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.