Halsmiddel, NSAID.

ATC-nr.: R02A X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



SUGETABLETTER 8,75 mg: Hver sugetablett inneh.: Flurbiprofen 8,75 mg, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Honning-sitronsmak.


Indikasjoner

Kortvarig symptomlindring ved sår hals.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >12 år: Lindring av ubehag ved sår hals.

Dosering

Kun korttidsbruk.
Voksne og barn >12 år: 1 sugetablett hver 3-6. time ved behov. Høyst 5 sugetabletter pr. døgn, i maks. 3 dager.
Spesielle pasientgrupper: Lett/moderat nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon nødvendig. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon. Barn <12 år: Ikke indisert. Eldre: Ingen generell doseringsanbefaling kan gis pga. begrenset erfaring.
Administrering: Suges/oppløses langsomt i munnen. Flyttes rundt i munnen ved suging for å unngå lokal irritasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere overfølsomhet for acetylsalisylsyre (ASA) eller andre NSAID. Pågående/tidligere gjentatte episoder (≥2) med magesår/blødning og intestinalsår. Anamnese med gastrointestinal blødning/perforasjon, alvorlig kolitt, blødnings- eller hematopoeseforstyrrelser relatert til tidligere NSAID-behandling. 3. trimester av graviditet. Alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt.

Forsiktighetsregler

Lege kontaktes innen 3 dager hvis plagene blir verre/ikke blir bedre. Behandlingen revurderes ved forverring eller nye symptomer. Seponeres ved irritasjon i munnen. Bivirkninger kan begrenses dersom laveste effektive dose brukes over kortest mulig tid. Mage-tarm: Skal gis med forsiktighet ved ulcerøs kolitt/Crohns sykdom, da forverring kan forekomme. Blødning/sår/perforasjon, inkl. fatale tilfeller, kan opptre når som helst under behandling, med/uten varselsymptomer eller slike alvorlige hendelser i anamnesen. Økt risiko ved store doser og ved ulcus i anamnesen, særlig ved kompliserende blødninger/perforasjon, og hos eldre. Pasienten skal oppfordres til å kontakte lege ved uvanlige magesymptomer. Ved blødning/ulcerasjon skal behandling seponeres. Hjerte/kar: Forsiktighet skal utvises ved hypertensjon/hjertesvikt i anamnesen (rådfør lege/apotek), da væskeretensjon, hypertensjon og ødem kan forekomme. NSAID i høye doser og ved langtidsbehandling kan gi økt risiko for arterielle trombotiske hendelser, og kan ikke utelukkes for flurbiprofen ved vanlig dosering. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) som kan være fatale, kan forekomme. Ved hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet bør preparatet seponeres. Luftveier: Bronkospasme kan utløses ved aktiv/tidligere bronkialastma eller allergisk sykdom. Bør brukes med forsiktighet hos slike pasienter. Infeksjoner: Forverring av infeksjoner kan forekomme ved bruk av systemisk NSAID. Ved tegn/forverring av bakterieinfeksjon bør pasienten umiddelbart kontakte lege. Antibiotika bør overveies. Nervesystemet: Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles/forverres. Analgetikautløst hodepine bør ikke behandles med doseøkning. Analgetika seponeres da i samråd med lege. Nyrer: NSAID kan gi nyretoksisitet inkl. interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, nyresvikt. Økt risiko ved nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon, ved samtidig bruk av diuretika og hos eldre. Dette sees vanligvis ikke ved kortvarig, begrenset bruk. SLE/blandet bindevevssykdom: Gir økt risiko for aseptisk meningitt. Eldre: Økt hyppighet av bivirkninger, særlig GI-blødning/-perforasjon, som kan være fatale. Hjelpestoffer: Inneholder glukose og sukrose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen undersøkelser gjennomført.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R02A X01
Bruk skal unngås sammen med andre NSAID pga. økt risiko for bivirkninger, særlig GI, og ASA (lavdose) pga. økt risiko for GI-bivirkninger. Brukes med forsiktighet sammen med: Antikoagulanter, blodplatehemmere: Effekt av antikoagulanter kan forsterkes. Økt risiko for GI-sår/-blødninger. Blodtrykkssenkende midler: Effekt av diuretika kan reduseres. Nyretoksisitet kan forsterkes pga. hemming av cyklooksygenase, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert. Alkohol: Økt risiko for bivirkninger, særlig GI-sår/-blødninger. Hjerteglykosider: Kan gi forverret hjertesvikt, redusert GFR, økt plasmaglykosidnivå. Ciklosporin/takrolimus: Økt risiko for nyretoksisitet. Kortikosteroider: Økt risiko for bivirkninger, særlig GI. Litium: Kan gi økt serumglykosidnivå. Metotreksat: Bruk innen 24 timer før/etter bruk av metotreksat kan gi økt metotreksatkonsentrasjon og økt toksisk effekt. Mifepriston: Kan gi redusert effekt av mifepriston. Det bør gå 8-12 dager etter inntak av mifepriston før behandling igangsettes. Orale antidiabetika: Kan påvirke blodsukkernivå, økt kontrollfrekvens anbefales. Fenytoin: Kan gi økt serumnivå av fenytoin. Kaliumsparende diuretika: Kan gi hyperkalemi. Probenecid/sulfinpyrazon: Utskillelse av flurbiprofen kan forsinkes. Kinolonantibiotika: Økt risiko for kramper. SSRI: Økt risiko for GI-sår/-blødninger. Zidovudin: Økt risiko for hematologisk toksisitet. Økt risiko for hemartrose og hematom hos hiv-positive hemofilipasienter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Skadelige effekter på svangerskapsforløp/embryo/fosterutvikling kan oppstå. Økt risiko for spontanabort/hjertemisdannelser/gastroschisis etter inntak tidlig i graviditet er vist. Risiko antas å øke med økende dose og behandlingsvarighet. I 1. og 2. trimester skal flurbiprofen kun brukes hvis strengt nødvendig. Ved bruk hos en kvinne som ønsker å bli gravid, eller i 1. eller 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingstiden så kort som mulig.
Amming: Går over i morsmelk i svært lave konsentrasjoner. Påvirker sannsynligvis ikke barn som ammes. Bruk under amming anbefales ikke pga. mulige bivirkninger hos diende barn.
Fertilitet: Kan påvirke ovulasjon og dermed gi redusert fertilitet hos kvinner. Denne effekten er reversibel ved seponering.
Flurbiprofen

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, munnsår, kvalme, orale smerter, oral parestesi, orofaryngeal smerte, ubehag i munnen (varme eller brennende følelse). Luftveier: Irritasjon i svelget. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, parestesi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon, abdominal smerte, konstipasjon, munntørrhet, dyspepsi, flatulens, glossdyni, dysgeusi, oral dysestesi, oppkast. Hud: Utslett (ulike typer), kløe. Luftveier: Forverring av astma og bronkospasme, dyspné, hvesing, orofaryngeale blemmer, faryngeal hypoestesi. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Insomni. Øvrige: Pyreksi, smerte. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Hjerte/kar: Ødem, hypertensjon, hjertesvikt. Hud: Alvorlige former for hudreaksjoner, slik som bulløse reaksjoner, inkl. Stevens- Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Hepatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, smerter i epigastriet, mer sjeldent diaré. Tinnitus, hodepine, GI-blødning kan forekomme. Ved alvorlig forgiftning: Toksisitet i CNS (døsighet, uro, tåkesyn, forvirring, koma), kramper, metabolsk acidose, forlenget protrombintid/INR, akutt nyresvikt, leverskade og forverret astma (hos astmatikere).
Behandling: Symptomatisk og støttende inkl. opprettholdelse av frie luftveier/overvåkning av hjerte/vitale tegn. Medisinsk kull/ventrikkelskylling bør vurderes. Korrigering av serumelektrolytter ved innleggelse innen 1 time etter inntak. Hyppige/langvarige krampeanfall behandles med i.v. diazepam/lorazepam. Bronkodilatator ved astma.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R02A X01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Prostaglandinsyntesehemmer med analgetisk, antipyretisk og antiinflammatorisk effekt.
Absorpsjon: Sugetablettene oppløses i løpet av 5-12 minutter. Absorpsjonshastigheten er avhengig av legemiddelformen. Tmax: 40-45 minutter.
Proteinbinding: Høy proteinbindingsgrad.
Fordeling: Rask.
Halveringstid: 3-6 timer.
Metabolisme: Hydroksylering.
Utskillelse: Via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ≤25°C.

Pakninger uten resept

Inntil 16 sugetabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 18.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.09.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Strefen, SUGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
8,75 mg16 stk. (blister)
508696
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.