Miljørisiko: Særskilte miljøfarlige egenskaper.
PBT/vPvB-klasse: I samsvar med EUs etablerte kriterier skal substansen betraktes som en PBT/vPvB-substans.
Miljøinformasjonen (datert 10.02.2017) er utarbeidet av Bayer.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkTABLETTER, filmdrasjerte 40 mg: Hver tablett inneh.: Regorafenib 40 mg, soyalecitin 1,68 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Monoterapi til behandling av voksne med: Metastaserende kolorektalkreft (CRC) som tidligere er behandlet med eller som ikke er vurdert for tilgjengelige behandlinger. Dette omfatter fluorpyrimidinbasert kjemoterapi, en anti-VEGF-behandling og en anti-EGFR-behandling. Ikke-operable eller metastaserende gastrointestinale stromale tumorer (GIST) som har progrediert på, eller er intolerante overfor tidligere behandling med imatinib og sunitinib. Hepatocellulært karsinom (HCC) som tidligere er behandlet med sorafenib.Dosering
Skal kun forskrives av lege med erfaring i kreftbehandling.Voksne: Anbefalt dose: 160 mg (4 tabletter) 1 gang daglig i 3 uker, etterfulgt av 1 uke uten behandling. Dette utgjør 1 behandlingssyklus. Behandling skal fortsette så lenge kliniske fordeler sees eller inntil uakseptabel toksisitet. Doseringsavbrudd og/eller dosereduksjon kan være nødvendig ut fra individuell sikkerhet og toleranse. Dosejustering skal skje trinnvis med 40 mg. Laveste anbefalte daglige dose: 80 mg. Maks. daglig dose: 160 mg. Anbefalt dosejustering og tiltak ved hånd-fot-syndrom:
Hudtoksisitet | Hendelse | Anbefalte dosejusteringer og tiltak |
Grad 1 | Alle | Dosenivå opprettholdes og støttende tiltak for symptomlindring igangsettes umiddelbart. |
Grad 2 | 1. hendelse | Dosen reduseres med 40 mg og støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Hvis ingen bedring etter dosereduksjon, avbrytes behandling i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering. |
| Ingen bedring innen 7 dager eller 2. hendelse | Behandling avbrytes inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering. |
| 3. hendelse | Behandling avbrytes inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering. |
| 4. hendelse | Permanent seponering. |
Grad 3 | 1. hendelse | Støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Behandling avbrytes i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering. |
| 2. hendelse | Støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Behandling avbrytes i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. |
| 3. hendelse | Permanent seponering. |
Glemt dose/Oppkast: Glemt dose tas samme dag så snart det huskes.
2 doser skal ikke tas samme dag. Ekstra tabletter skal ikke tas ved
oppkast.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Nøye overvåkning av total sikkerhet anbefales
ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig
nedsatt leverfunksjon pga. mulig økt eksponering. Dosejustering og
råd nedenfor bør følges ved forverrede, legemiddelrelaterte avvik
(dvs. ingen annen åpenbar årsak, f.eks. posthepatisk kolestase eller
sykdomsprogresjon) i leverfunksjonstester:
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Bruk ved metastaserende CRC og hepatocellulært
karsinom er ikke relevant. Sikkerhet og effekt ved GIST er ikke fastslått. Annet: Økt forekomst av hånd-fot-syndrom, alvorlige avvik i leverfunksjonstester
og nedsatt leverfunksjon (inkl. fatalt utfall) hos asiatiske (spesielt
japanske) pasienter sammenlignet med kaukasiske. Dosejustering er
ikke nødvendig.
Økt ALAT og/eller ASAT | Hendelse | Anbefalte tiltak og dosejusteringer |
≤5 × øvre grense for normalområdet (ULN) (maks. grad 2) | Alle hendelser | Behandling fortsettes. Leverfunksjonen overvåkes ukentlig til <3 × ULN (grad 1) eller til baselinenivå. |
>5 × ULN | 1. hendelse | Behandling avbrytes. Transaminaser overvåkes ukentlig til <3 × ULN eller baseline. Behandling gjenopptas dersom nytte oppveier risiko for levertoksisitet. Dosen reduseres med 40 mg og leverfunksjonen overvåkes ukentlig i ≥4 uker. |
| Tilbakevendende hendelse | Permanent seponering. |
>20 × ULN | Alle hendelser | Permanent seponering. |
>3 × ULN (≥grad 2) samtidig med bilirubin >2 × ULN | Alle hendelser | Permanent seponering. Leverfunksjon overvåkes ukentlig til tilstanden opphører eller leverfunksjonen går tilbake til baseline. Unntak: Pasienter med Gilberts syndrom med forhøyede transaminaser bør håndteres etter anbefaling ovenfor for hhv. økt ALAT og/eller ASAT. |
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Tas etter et lett måltid med <30% fett, f.eks. ca. 30 g kornblanding,
1 glass skummet melk, 1 brødskive med syltetøy, 1 glass med eplejuice
og 1 kopp kaffe eller te (520 kalorier, 2 g fett). Måltid med høyt
fettinnhold/fastende tilstand gir redusert absorpsjon. Skal svelges hele med vann.
Forsiktighetsregler
Lever: Leverfunksjonstester (ALAT, ASAT og bilirubin) før behandlingsoppstart og nøye overvåkning (minst annenhver uke) de første 2 månedene anbefales. Regelmessig overvåkning bør deretter fortsette ≥1 gang i måneden og som klinisk indisert. Regorafenib hemmer UGT1A1, og lett, indirekte hyperbilirubinemi kan oppstå ved Gilberts syndrom; se tabell under Dosering, Nedsatt leverfunksjon. Infeksjoner: Ved forverring av infeksiøse hendelser, bør seponering vurderes. Blødninger: Blodtellinger og koagulasjonsparametre bør overvåkes ved tilstander som predisponerer for blødninger, og ved samtidig behandling med antikoagulanter (f.eks. warfarin og fenprokumon) eller andre legemidler som øker blødningsrisiko. Ved levercirrhose skal screening for og påfølgende behandling av øsofagusvaricer utføres iht. standard behandlingsregime før behandlingsoppstart med regorafenib. Permanent seponering bør vurderes ved alvorlige blødninger som krever akutt medisinsk behandling. Mage/tarm: Seponering anbefales ved utvikling av gastrointestinal perforasjon eller fistel (er også vanlige sykdomsrelaterte komplikasjoner ved intraabdominale maligniteter). Hjerte/kar: Kliniske tegn og symptomer på myokardiskemi bør overvåkes ved tidligere iskemisk hjertesykdom. Ved utvikling av myokardiskemi og/eller hjerteinfarkt anbefales seponering inntil tilstanden har opphørt. Behandling bør kun gjenopptas etter nøye individuell nytte-/risikovurdering. Behandlingen seponeres permanent hvis tilstanden ikke opphører. Blodtrykk bør kontrolleres før behandlingsstart. Overvåkning av blodtrykk og behandling av hypertensjon iht. standard klinisk praksis anbefales. Ved alvorlig eller vedvarende hypertensjon til tross for behandling, bør midlertidig seponering og/eller dosereduksjon vurderes. Ved hypertensiv krise bør behandling seponeres. Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES): Ved utvikling av PRES (bekreftet ved bilder av hjernen) anbefales seponering og kontroll av hypertensjon og støttende behandling av andre symptomer. Hud: Hånd-fot-syndrom forebygges ved kontroll av kallus og bruk av skoinnlegg og hansker for å hindre trykkbelastning på fotsåler og håndflater. For å lindre symptomer kan hånd-fot-syndrom behandles med keratolytiske kremer (f.eks. urea-, salisylsyre- eller alfahydroksylsyrebaserte kremer) og fuktighetskremer. Dosereduksjon og/eller midlertidig seponering bør vurderes, og i alvorlige eller vedvarende tilfeller bør permanent seponering vurderes. Tester: Elektrolyttforstyrrelser (inkl. hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, hypokalemi) og metabolske avvik (inkl. økt thyreoideastimulerende hormon, lipase, amylase) kan oppstå, men krever vanligvis ikke dosejustering/-reduksjon. Overvåkning av biokjemiske og metabolske parametre anbefales, og ved behov initieres egnet erstatningsbehandling iht. standard klinisk praksis. Dosereduksjon eller midlertidig/permanent seponering skal vurderes ved vedvarende eller tilbakevendende signifikante avvik. Ved HCC: Toleranse er ikke fastslått hos pasienter som har seponert sorafenib pga. sorafenibrelatert toksisitet eller som kun har tolerert sorafenibdoser <400 mg daglig. Diverse: Midlertidig seponering anbefales før større kirurgiske inngrep, da sårtilheling kan undertrykkes eller påvirkes. Etter større kirurgiske inngrep bør sårtilheling vurderes før behandling gjenopptas. Hjelpestoffer: 1 daglig dose inneholder 55,8 mg natrium, tilsv. 3% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak på 2 g. 1 daglig dose inneholder 1,68 mg soyalecitin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Anbefales ikke før ev. symptomer som påvirker konsentrasjons- og reaksjonsevne avtar.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E21
Samtidig bruk av sterke CYP3A4- og UGT1A9-hemmere bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås. Svakere CYP3A4-induktorer bør vurderes som alternativer. Samtidig bruk kan øke systemisk eksponering for UGT1A1- og UGT1A9-substrater. Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonene av BCRP-substrater og nøye overvåking mht. tegn og symptomer anbefales. Kan gis samtidig med P-gp-substrater som digoksin. Samtidig bruk av neomycin eller resiner kan gi nedsatt eksponering og effekt av regorafenib. Interaksjoner med andre antibiotika enn neomycin er ikke undersøkt.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide, men dyrestudier
har vist reproduksjonstoksisitet. Fosterskadelige effekter mistenkes.
Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig,
og etter nøye nytte-/risikovurdering for mor/foster. Fertile kvinner
må informeres om mulige fosterskader. Fertile kvinner og menn må bruke
sikker prevensjon under behandling og i opptil 8 uker etter avsluttet
behandling.
Amming: Ukjent om regorafenib/metabolitter utskilles
i human melk. Utskillelse er sett hos rotter. Risiko for barn som
ammes kan ikke utelukkes, og vekst og utvikling kan skades. Amming
skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Ingen data hos mennesker. Dyrestudier tyder
på redusert fertilitet hos begge kjønn.
Regorafenib
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt, oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Blødninger (inkl. fatale tilfeller), hypertensjon. Hud: Hånd-fot-syndrom, utslett. Infeksiøse: Infeksjon (inkl. fatale tilfeller). Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økte transaminaser. Luftveier: Dysfoni. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt og matinntak. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Asteni/fatigue, smerte, feber, betennelse i slimhinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser, munntørrhet, gastroøsofageal refluks, gastroenteritt. Hud: Alopesi, tørr hud, eksfoliativt utslett. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Hodepine, tremor, perifer nevropati. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, hypomagnesemi, hyperurikemi. Undersøkelser: Økt amylase, økt lipase, unormale INR-verdier. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon (inkl. fatale tilfeller), gastrointestinal fistel, pankreatitt. Hjerte/kar: Myokardinfarkt, myokardiskemi, hypertensiv krise. Hud: Neglforandring, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjon. Lever/galle: Alvorlig leverskade, inkl. fatale tilfeller (iht. kriterier for legemiddelindusert leverskade). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES). Svulster/cyster: Keratoakantom/plateepitelkarsinom i huden.Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Dermatologiske hendelser, dysfoni, diaré, slimhinnebetennelse,
munntørrhet, nedsatt appetitt, hypertensjon og fatigue er sett ved
dosering med 220 mg/dag.
Behandling: Ved mistanke om overdosering bør behandlingen
seponeres umiddelbart, støttende tiltak initieres og pasienten overvåkes
inntil klinisk stabilisering.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Tumordeaktiverende agens som effektivt blokkerer
multiple proteinkinaser, inkl. kinaser involvert i tumorangiogenese
(VEGFR1, -2, -3, TIE2), onkogenese (KIT, RET, RAF-1, BRAF, BRAFV600E), metastase (VEGFR3, PDGFR, FGFR) og tumorimmunitet (CSF1R).
Hemmer særlig mutert KIT, som er viktig for utvikling av GIST, og
blokkerer dermed tumorcelleproliferasjonen.
Absorpsjon: Tmax ca. 3-4 timer etter enkeltdose
på 160 mg. Systemisk eksponering for regorafenib ved steady state
øker proporsjonalt med dosen <60 mg og mindre enn proporsjonalt
ved doser >60 mg. Aktive metabolitter, M-2 og M-5 viser ikke-lineær
akkumulering. Plasmakonsentrasjonene av M-2 og M-5 er tilsv. som for
regorafenib ved steady state.
Proteinbinding: 99,5% for regorafenib og 99,8% og 99,95% for
hhv. M-2 og M-5.
Fordeling: Plasmakonsentrasjon-tidskurven har flere topper
i et 24-timers doseringsintervall pga. enterohepatisk sirkulasjon.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2: Regorafenib/M-2:
20-30 timer, M-5: Ca. 60 timer (40-100 timer).
Utskillelse: Via feces (ca. 47% uendret, 24% som metabolitter)
og via urin (ca. 19%, redusert til <10% ved steady state).
Andre opplysninger
Potensielt persistent, bioakkumulerende og toksisk for miljøet. Kan utgjøre en risiko for overflatevann og sedimenter.Sist endret: 06.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
08/2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Stivarga, TABLETTER, filmdrasjerte:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.
elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.
erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.
gastrointestinal stromal tumor (gist): En krefttype som rammer spiserør, magesekk og/eller tarm. Svulstene kan være godartede, men er vanligvis ondartede. Hvis svulsten ikke har spredd seg, kan kirurgi kurere sykdommen. Hvis det påvises spredning kan det være aktuelt å behandle med legemidler også.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.
hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.
hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.
hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
uln: Øvre normalgrense.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer, åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.
Finn oss på Facebook