Stivarga

Proteinkinasehemmer.

TABLETTER, filmdrasjerte 40 mg: Hver tablett inneh.: Regorafenib 40 mg, soyalecitin 1,68 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Monoterapi til behandling av voksne med: Metastaserende kolorektalkreft (CRC) som tidligere er behandlet med eller som ikke er vurdert for tilgjengelige behandlinger. Dette omfatter fluorpyrimidinbasert kjemoterapi, en anti-VEGF-behandling og en anti-EGFR-behandling. Ikke-operable eller metastaserende gastrointestinale stromale tumorer (GIST) som har progrediert på, eller er intolerante overfor tidligere behandling med imatinib og sunitinib. Hepatocellulært karsinom (HCC) som tidligere er behandlet med sorafenib.

Dosering

Skal kun forskrives av lege med erfaring i kreftbehandling.
Voksne: Anbefalt dose: 160 mg (4 tabletter) 1 gang daglig i 3 uker, etterfulgt av 1 uke uten behandling. Dette utgjør 1 behandlingssyklus. Behandling skal fortsette så lenge kliniske fordeler sees eller inntil uakseptabel toksisitet. Doseringsavbrudd og/eller dosereduksjon kan være nødvendig ut fra individuell sikkerhet og toleranse. Dosejustering skal skje trinnvis med 40 mg. Laveste anbefalte daglige dose: 80 mg. Maks. daglig dose: 160 mg. Anbefalt dosejustering og tiltak ved hånd-fot-syndrom:

Hudtoksisitet	Hendelse	Anbefalte dosejusteringer og tiltak
Grad 1	Alle	Dosenivå opprettholdes og støttende tiltak for symptomlindring igangsettes umiddelbart.
Grad 2	1. hendelse	Dosen reduseres med 40 mg og støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Hvis ingen bedring etter dosereduksjon, avbrytes behandling i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering.
	Ingen bedring innen 7 dager eller 2. hendelse	Behandling avbrytes inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering.
	3. hendelse	Behandling avbrytes inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering.
	4. hendelse	Permanent seponering.
Grad 3	1. hendelse	Støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Behandling avbrytes i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg. Ny doseopptrapping godkjennes etter legens vurdering.
	2. hendelse	Støttende tiltak igangsettes umiddelbart. Behandling avbrytes i ≥7 dager inntil toksisitetsgrad 0-1. Når behandling gjenopptas, reduseres dosen med 40 mg.
	3. hendelse	Permanent seponering.

Glemt dose/Oppkast: Glemt dose tas samme dag så snart det huskes. 2 doser skal ikke tas samme dag. Ekstra tabletter skal ikke tas ved oppkast.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Nøye overvåkning av total sikkerhet anbefales ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. mulig økt eksponering. Dosejustering og råd nedenfor bør følges ved forverrede, legemiddelrelaterte avvik (dvs. ingen annen åpenbar årsak, f.eks. posthepatisk kolestase eller sykdomsprogresjon) i leverfunksjonstester:

Økt ALAT og/eller ASAT	Hendelse	Anbefalte tiltak og dosejusteringer
≤5 × øvre grense for normalområdet (ULN) (maks. grad 2)	Alle hendelser	Behandling fortsettes. Leverfunksjonen overvåkes ukentlig til <3 × ULN (grad 1) eller til baselinenivå.
>5 × ULN ≤20 × ULN (grad 3)	1. hendelse	Behandling avbrytes. Transaminaser overvåkes ukentlig til <3 × ULN eller baseline. Behandling gjenopptas dersom nytte oppveier risiko for levertoksisitet. Dosen reduseres med 40 mg og leverfunksjonen overvåkes ukentlig i ≥4 uker.
	Tilbakevendende hendelse	Permanent seponering.
>20 × ULN (grad 4)	Alle hendelser	Permanent seponering.
>3 × ULN (≥grad 2) samtidig med bilirubin >2 × ULN	Alle hendelser	Permanent seponering. Leverfunksjon overvåkes ukentlig til tilstanden opphører eller leverfunksjonen går tilbake til baseline. Unntak: Pasienter med Gilberts syndrom med forhøyede transaminaser bør håndteres etter anbefaling ovenfor for hhv. økt ALAT og/eller ASAT.

Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Bruk ved metastaserende CRC og hepatocellulært karsinom er ikke relevant. Sikkerhet og effekt ved GIST er ikke fastslått. Annet: Økt forekomst av hånd-fot-syndrom, alvorlige avvik i leverfunksjonstester og nedsatt leverfunksjon (inkl. fatalt utfall) hos asiatiske (spesielt japanske) pasienter sammenlignet med kaukasiske. Dosejustering er ikke nødvendig.

Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Tas etter et lett måltid med <30% fett, f.eks. ca. 30 g kornblanding, 1 glass skummet melk, 1 brødskive med syltetøy, 1 glass med eplejuice og 1 kopp kaffe eller te (520 kalorier, 2 g fett). Måltid med høyt fettinnhold/fastende tilstand gir redusert absorpsjon. Skal svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Lever: Leverfunksjonstester (ALAT, ASAT og bilirubin) før behandlingsoppstart og nøye overvåkning (minst annenhver uke) de første 2 månedene anbefales. Regelmessig overvåkning bør deretter fortsette ≥1 gang i måneden og som klinisk indisert. Regorafenib hemmer UGT1A1, og lett, indirekte hyperbilirubinemi kan oppstå ved Gilberts syndrom; se tabell under Dosering, Nedsatt leverfunksjon. Infeksjoner: Ved forverring av infeksiøse hendelser, bør seponering vurderes. Blødninger: Blodtellinger og koagulasjonsparametre bør overvåkes ved tilstander som predisponerer for blødninger, og ved samtidig behandling med antikoagulanter (f.eks. warfarin og fenprokumon) eller andre legemidler som øker blødningsrisiko. Ved levercirrhose skal screening for og påfølgende behandling av øsofagusvaricer utføres iht. standard behandlingsregime før behandlingsoppstart med regorafenib. Permanent seponering bør vurderes ved alvorlige blødninger som krever akutt medisinsk behandling. Mage/tarm: Seponering anbefales ved utvikling av gastrointestinal perforasjon eller fistel (er også vanlige sykdomsrelaterte komplikasjoner ved intraabdominale maligniteter). Hjerte/kar: Kliniske tegn og symptomer på myokardiskemi bør overvåkes ved tidligere iskemisk hjertesykdom. Ved utvikling av myokardiskemi og/eller hjerteinfarkt anbefales seponering inntil tilstanden har opphørt. Behandling bør kun gjenopptas etter nøye individuell nytte-/risikovurdering. Behandlingen seponeres permanent hvis tilstanden ikke opphører. Blodtrykk bør kontrolleres før behandlingsstart. Overvåkning av blodtrykk og behandling av hypertensjon iht. standard klinisk praksis anbefales. Ved alvorlig eller vedvarende hypertensjon til tross for behandling, bør midlertidig seponering og/eller dosereduksjon vurderes. Ved hypertensiv krise bør behandling seponeres. Bruk hos pasienter med eller uten hypertensjon kan fremme dannelse av aneurismer og/eller arteriedisseksjoner. Ved hypertensjon/aneurisme i anamnesen må denne risikoen vurderes nøye før behandlingsstart. Posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES): Ved utvikling av PRES (bekreftet ved bilder av hjernen) anbefales seponering og kontroll av hypertensjon og støttende behandling av andre symptomer. Hud: Hånd-fot-syndrom forebygges ved kontroll av kallus og bruk av skoinnlegg og hansker for å hindre trykkbelastning på fotsåler og håndflater. For å lindre symptomer kan hånd-fot-syndrom behandles med keratolytiske kremer (f.eks. urea-, salisylsyre- eller alfahydroksylsyrebaserte kremer) og fuktighetskremer. Dosereduksjon og/eller midlertidig seponering bør vurderes, og i alvorlige eller vedvarende tilfeller bør permanent seponering vurderes. Tester: Elektrolyttforstyrrelser (inkl. hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, hypokalemi) og metabolske avvik (inkl. økt thyreoideastimulerende hormon, lipase, amylase) kan oppstå, men krever vanligvis ikke dosejustering/-reduksjon. Overvåkning av biokjemiske og metabolske parametre anbefales, og ved behov initieres egnet erstatningsbehandling iht. standard klinisk praksis. Dosereduksjon eller midlertidig/permanent seponering skal vurderes ved vedvarende eller tilbakevendende signifikante avvik. Ved HCC: Toleranse er ikke fastslått hos pasienter som har seponert sorafenib pga. sorafenibrelatert toksisitet eller som kun har tolerert sorafenibdoser <400 mg daglig. Diverse: Midlertidig seponering anbefales før større kirurgiske inngrep, da sårtilheling kan undertrykkes eller påvirkes. Etter større kirurgiske inngrep bør sårtilheling vurderes før behandling gjenopptas. Hjelpestoffer: 1 daglig dose inneholder 55,8 mg natrium, tilsv. 3% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak på 2 g. 1 daglig dose inneholder 1,68 mg soyalecitin. Bilkjøring og bruk av maskiner: Anbefales ikke før ev. symptomer som påvirker konsentrasjons- og reaksjonsevne avtar.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Samtidig bruk av sterke CYP3A4- og UGT1A9-hemmere bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås. Svakere CYP3A4-induktorer bør vurderes som alternativer. Samtidig bruk kan øke systemisk eksponering for UGT1A1- og UGT1A9-substrater. Samtidig bruk kan øke plasmakonsentrasjonene av BCRP-substrater og nøye overvåking mht. tegn og symptomer anbefales. Kan gis samtidig med P-gp-substrater som digoksin. Samtidig bruk av neomycin eller resiner kan gi nedsatt eksponering og effekt av regorafenib. Interaksjoner med andre antibiotika enn neomycin er ikke undersøkt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide, men dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fosterskadelige effekter mistenkes. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig, og etter nøye nytte-/risikovurdering for mor/foster. Fertile kvinner må informeres om mulige fosterskader. Fertile kvinner og menn må bruke sikker prevensjon under behandling og i opptil 8 uker etter avsluttet behandling.

Amming: Ukjent om regorafenib/metabolitter utskilles i human melk. Utskillelse er sett hos rotter. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes, og vekst og utvikling kan skades. Amming skal opphøre ved behandling.

Fertilitet: Ingen data hos mennesker. Dyrestudier tyder på redusert fertilitet hos begge kjønn.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, trombocytopeni
Vanlige	Leukopeni
Endokrine
Vanlige	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Vanlige	Gastroenteritt, gastroøsofageal refluks, munntørrhet, smaksforstyrrelse
Mindre vanlige	Gastrointestinal fistel, gastrointestinal perforasjon (inkl. fatale tilfeller), pankreatitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni/fatigue, feber, mukositt, smerte
Hjerte
Mindre vanlige	Hjerteinfarkt, hjerteiskemi
Hud
Svært vanlige	Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett
Vanlige	Alopesi, eksfoliativt utslett, tørr hud
Mindre vanlige	Erythema multiforme, neglesykdom
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjon
Infeksiøse
Svært vanlige	Infeksjon (inkl. fatale tilfeller)
Kar
Svært vanlige	Blødninger (inkl. fatale tilfeller), hypertensjon
Mindre vanlige	Hypertensiv krise
Ukjent frekvens	Aneurisme og arteriedisseksjon
Lever/galle
Svært vanlige	Hyperbilirubinemi, økte transaminaser
Mindre vanlige	Alvorlig leverskade, inkl. fatale tilfeller (iht. kriterier for legemiddelindusert leverskade)
Luftveier
Svært vanlige	Dysfoni
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, perifer nevropati, tremor
Sjeldne	Posterior reversibelt encefalopatisyndrom
Nyre/urinveier
Vanlige	Proteinuri
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Nedsatt appetitt og matinntak
Vanlige	Hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi
Svulster/cyster
Sjeldne	Keratoakantom/kutant plateepitelkarsinom
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert vekt
Vanlige	Unormal INR, økt amylase, økt lipase

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, trombocytopeni
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt
Generelle	Asteni/fatigue, feber, mukositt, smerte
Hud	Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett
Infeksiøse	Infeksjon (inkl. fatale tilfeller)
Kar	Blødninger (inkl. fatale tilfeller), hypertensjon
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økte transaminaser
Luftveier	Dysfoni
Stoffskifte/ernæring	Nedsatt appetitt og matinntak
Undersøkelser	Redusert vekt
Vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni
Endokrine	Hypotyreoidisme
Gastrointestinale	Gastroenteritt, gastroøsofageal refluks, munntørrhet, smaksforstyrrelse
Hud	Alopesi, eksfoliativt utslett, tørr hud
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Nevrologiske	Hodepine, perifer nevropati, tremor
Nyre/urinveier	Proteinuri
Stoffskifte/ernæring	Hyperurikemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi
Undersøkelser	Unormal INR, økt amylase, økt lipase
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Gastrointestinal fistel, gastrointestinal perforasjon (inkl. fatale tilfeller), pankreatitt
Hjerte	Hjerteinfarkt, hjerteiskemi
Hud	Erythema multiforme, neglesykdom
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon
Kar	Hypertensiv krise
Lever/galle	Alvorlig leverskade, inkl. fatale tilfeller (iht. kriterier for legemiddelindusert leverskade)
Sjeldne
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Nevrologiske	Posterior reversibelt encefalopatisyndrom
Svulster/cyster	Keratoakantom/kutant plateepitelkarsinom
Ukjent frekvens
Kar	Aneurisme og arteriedisseksjon

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dermatologiske hendelser, dysfoni, diaré, slimhinnebetennelse, munntørrhet, nedsatt appetitt, hypertensjon og fatigue er sett ved dosering med 220 mg/dag.

Behandling: Ved mistanke om overdosering bør behandlingen seponeres umiddelbart, støttende tiltak initieres og pasienten overvåkes inntil klinisk stabilisering.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Tumordeaktiverende agens som effektivt blokkerer multiple proteinkinaser, inkl. kinaser involvert i tumorangiogenese (VEGFR1, -2, -3, TIE2), onkogenese (KIT, RET, RAF-1, BRAF, BRAF^V600E), metastase (VEGFR3, PDGFR, FGFR) og tumorimmunitet (CSF1R). Hemmer særlig mutert KIT, som er viktig for utvikling av GIST, og blokkerer dermed tumorcelleproliferasjonen.

Absorpsjon: T_max ca. 3-4 timer etter enkeltdose på 160 mg. Systemisk eksponering for regorafenib ved steady state øker proporsjonalt med dosen <60 mg og mindre enn proporsjonalt ved doser >60 mg. Aktive metabolitter, M-2 og M-5 viser ikke-lineær akkumulering. Plasmakonsentrasjonene av M-2 og M-5 er tilsv. som for regorafenib ved steady state.

Proteinbinding: 99,5% for regorafenib og 99,8% og 99,95% for hhv. M-2 og M-5.

Fordeling: Plasmakonsentrasjon-tidskurven har flere topper i et 24-timers doseringsintervall pga. enterohepatisk sirkulasjon.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂: Regorafenib/M-2: 20-30 timer, M-5: Ca. 60 timer (40-100 timer).

Metabolisme: Hovedsakelig via leveren ved oksidativ metabolisme mediert av CYP3A4 og glukuronidering mediert av UGT1A9. Både regorafenib og metabolitter gjennomgår sannsynligvis enterohepatisk sirkulasjon.

Utskillelse: Via feces (ca. 47% uendret, 24% som metabolitter) og via urin (ca. 19%, redusert til <10% ved steady state).

Oppbevaring og holdbarhet

Stabilt i 7 uker etter at boksen er åpnet. Skal deretter kastes. Oppbevares i tett lukket originalpakning for å beskytte mot fuktighet. Tørkemidlet oppbevares i boksen.

Andre opplysninger

Potensielt persistent, bioakkumulerende og toksisk for miljøet. Kan utgjøre en risiko for overflatevann og sedimenter.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Stivarga, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
40 mg	84 stk. (3 × 28 stk.) (boks) 458149		H-resept -	30238,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 21.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Gastrointestinal stromal tumor (GIST): En krefttype som rammer spiserør, magesekk og/eller tarm. Svulstene kan være godartede, men er vanligvis ondartede. Hvis svulsten ikke har spredd seg, kan kirurgi kurere sykdommen. Hvis det påvises spredning kan det være aktuelt å behandle med legemidler også.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypofosfatemi (Fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

Hyponatremi (Natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

Hypotyreoidisme (Hypotyreose, Lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

Hånd-fot-syndrom (Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, PPES): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Kolorektalkreft (Kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Skrumplever, Hepatisk cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ULN: Øvre normalgrense.

Øsofagusvaricer (Gastroøsofageale varicer, Åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.

Merking 1:	BAYER
Merking 2:	40
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.0x16.0 mm
Farge:	Lyserød