Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Prednisolon forbudt iht. WADAs dopingliste.
Legemidler med risiko for alvorlige bivirkninger
Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang
MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Prednisolon (som prednisolonnatriumfosfat) 10 mg, natriummetyl- (E 219) og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 217), glyserol, sakkarinnatrium, dinatriumedetat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, etylbutyrat, appelsinolje, citral, propylenglykol, triacetin, etanol, natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann. Appelsinsmak.
Indikasjoner
Voksne og barn: Behandling av tilstander der de antiinflammatoriske og immunsuppressive effektene av prednisolon er ønsket.Dosering
Individuell dosering, avhengig av sykdom, alvorlighetsgrad og oppnådd klinisk respons. Laveste dose som gir tilfredsstillende effekt skal brukes. Når det er mulig å redusere dosen, skal det gjøres trinnvis. Seponering skal alltid vurderes avhengig av indikasjon og sykdomsaktivitet. Ved langvarig behandling kan det være nødvendig å øke dosen midlertidig i perioder med stress/forverring av sykdom.Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Se Forsiktighetsregler for informasjon og nedtrappingsinstruksjoner.- Nedsatt leverfunksjon: Omfattende metabolisme skjer i lever, og plasmanivåene økes ved leversykdom. Dosereduksjon kan være nødvendig ved nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet skal utvises ved nyresvikt pga. faren for væskeretensjon. Dosereduksjon kan være nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se også Forsiktighetsregler.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk hos pasienter med magesår, aktiv tuberkulose, akutt psykose, akutt bakteriell eller viral infeksjon (inkl. vannkopper og helvetesild) unntatt hvis spesifikk behandling mot infeksjonen er igangsatt. Vaksinering med levende virus og bruk hos pasienter som nylig har blitt vaksinert (se Interaksjoner).Forsiktighetsregler
Svekket binyrebarkfunksjon, seponering og seponeringssymptomer: Svekket binyrebarkfunksjon utvikles ved langvarig behandling og kan vedvare i flere år etter seponering. Seponering skal ikke skje brått hos pasienter som har fått mer enn fysiologisk dose av systemiske koritikosteroider (ca. 7,5 mg prednisolon eller tilsv.) i >3 uker. Seponering etter langvarig behandling skal derfor skje gradvis for å unngå akutt binyrebarksvikt. Nedtrapping skal skje gradvis over uker eller måneder. Det skal tas hensyn til behandlingens dosering og varighet. For rask nedtrapping etter langvarig behandling kan føre til akutt binyrebarksvikt, hypotensjon og død. Seponeringssyndrom kan oppstå og omfatter feber, myalgi, artralgi, rhinitt, konjunktivitt, smertefulle og kløende knuter i huden, samt vekttap. I noen tilfeller kan seponeringssymptomer innebære eller ligne et klinisk tilbakefall av sykdommen som pasienten har blitt behandlet for. Andre symptomer som kan oppstå under seponering eller endring i behandlingen, kan være godartet intrakraniell hypertensjon med hodepine og oppkast, og papilleødem pga. hjerneødem. Latent rhinitt og eksem kan fremtre. Hvordan dosereduksjon skal gjennomføres, avhenger sterkt av sannsynlighet for tilbakefall av sykdommen når preparatet nedtrappes. Klinisk vurdering av sykdomsaktivitet kan være nødvendig under seponering. Hvis det er lite sannsynlig med tilbakefall av sykdommen under seponering, men det er usikkerhet om mulig binyrebarkinsuffisiens, kan dosen reduseres raskt til fysiologiske doser. Når en daglig dose som tilsv. 7,5 mg prednisolon er nådd, bør dosereduksjonen gå langsommere slik at HPA-aksen kan gjenopprettes. Brå seponering av behandlingen som har pågått maks. 3 uker kan utføres dersom det er lite sannsynlig med sykdomstilbakefall. Gradvis seponering er hensiktsmessig selv om behandlingslengden er <3 uker, hvis noe av følgende gjelder: - Pasienter som har hatt gjentatte behandlinger med systemiske kortikosteroider, spesielt ved behandlingsvarighet >3 uker, - Når en kortvarig behandling er forskrevet innen 1 år etter avsluttet langtidsbehandling, - Pasienter som kan ha andre årsaker til svekket binyrebarkfunksjon enn eksogen kortikoidsteroidbehandling, - Pasienter som får behandling med systemiske kortikosteroiddoser som er >40 mg daglig av prednisolon eller tilsv., - Pasienter som tar dosen fast om kvelden. Langvarig behandling: Ved langvarig behandling kan ny sykdom, traume eller kirurgiske prosedyrer kreve en midlertidig økning i dosen. Hvis kortikosteroider har blitt seponert etter langvarig behandling, kan den midlertidig restartes. Minimering av bivirkninger: Ved å bruke lavest mulige effektive dose over kortest mulig tid, og ved å administrere daglig dose som en enkelt morgendose, eller hvis mulig som en enkelt morgendose annenhver dag, kan suppresjon av HPA-aksen og andre uønskede bivirkninger minimeres. Det er nødvendig med regelmessig gjennomgang av pasientens behandling for å titrere riktig dose mot sykdomsaktivitet. Økt mottakelighet for infeksjoner, inkl. risiko for vannkopper/tuberkulose og risiko assosiert med bruk av levende vaksiner: Suppresjon av inflammatorisk respons og immunfunksjonen gir økt mottakelighet for infeksjoner og kan øke infeksjonenes alvorlighetsgrad. Resulterende opportunistiske infeksjoner kan være fatale. Det kliniske bildet er ofte atypisk, og alvorlige infeksjoner som sepsis og tuberkulose kan maskeres og være langtkommet før de oppdages. Vannkopper kan være fatale hos immunsupprimerte pasienter. Pasienter uten bekreftet historie med vannkopper bør rådes til å unngå nærkontakt med vannkopper eller helvetesild og kontakte lege ved eksponering. Hvis pasienten er et barn, skal foreldre informeres om disse rådene. Passiv immunisering med varicella zoster-immunglobulin (VZIG) er nødvendig hos eksponerte, ikke-immune pasienter som får systemisk kortikosteroider eller pasienter som har brukt kortikosteroider i de siste 3 månedene. VZIG skal gis innen 10 dager etter eksponering for vannkopper. Hvis vannkopper er bekreftet, kreves akutt behandling av spesialist. Kortikosteroider bør ikke seponeres, og det kan være nødvendig å øke dosen. Pasienten skal rådes til å være spesielt forsiktige for å unngå eksponering for meslinger, og skal søke råd umiddelbart ved eksponering. Profylakse med normalt i.m. immunglobulin kan være nødvendig. Levende vaksiner skal ikke gis til personer med nedsatt immunrespons forårsaket av høye kortikosteroiddoser. Antistoffresponsen mot andre vaksiner kan være redusert. Kortikosteroider skal gis med forsiktighet til pasienter som har hatt tuberkulose eller ved karakteristiske funn av tuberkulose på røntgen. Immunsuppresjon og risiko for kreft: Kronisk immunsuppresjon (f.eks. ved organtransplantasjon) er forbundet med økt risiko for malignitet. Kaposis sarkom er rapportert å forekomme hos pasienter som får kortikosteroidbehandling. Seponering av kortikosteroider kan gi klinisk remisjon. Psykiske bivirkninger som kan være alvorlige, spesielt ved en historie med affektiv lidelse: Psykiske og atferdsmessige problemer kan oppstå. Pasient og/eller omsorgsperson bør advares om at potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå. Symptomer oppstår vanligvis i løpet av få dager eller uker etter behandlingsstart. Risikoen kan være høyere ved høye doser/systemisk eksponering (se også Interaksjoner) selv om dosenivåene ikke kan forutsi utbrudd, type, alvorlighetsgrad eller varighet av reaksjoner. De fleste symptomene vil forsvinne etter enten dosereduksjon eller seponering, selv om spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient/omsorgsperson bør også være oppmerksom på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller rett etter dosereduksjon/seponering av systemiske steroider, selv om slike reaksjoner er sjeldne. Pasient/omsorgsperson bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved utvikling av psykiske symptomer som er bekymringsfulle, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. Spesiell forsiktighet bør utvises ved vurdering av bruk hos pasienter med eksisterende eller historie med alvorlig affektiv lidelse hos seg selv eller hos førstegradsslektninger, inkl. depressiv eller manisk-depressiv sykdom og tidligere steroidpsykose. Endokrine og metabolske endringer: De viktigste endringer som oppstår ved bruk av høyere prednisolondoser (vanligvis >7,5 mg daglig hos voksne) ved langtidsbehandling er: - Måneansikt med fortynning av hud, hirsutisme, væskeretensjon og vektøkning, - nedsatt toleranse for karbohydrater (spesielt hos diabetspasienter), - osteoporose (spesielt hos postmenopausale kvinner). Som et resultat av disse bivirkningene er hyppig overvåkning nødvendig hos pasienter med følgende sykdommer: Diabetes mellitus (eller familiehistorie med diabetes), osteoporose, hypertensjon, kongestiv hjertesvikt (pga. mulighet for væskeretensjon), pasienter med en historie med alvorlige/eksisterende affektive lidelser (spesielt historie med psykoser utløst av steroider), glaukom (eller familiehistorie med glaukom), tidligere kortikosteroidindusert myopati, epilepsi, leversvikt, nyresvikt eller historie med magesår. Prednisolon er kontraindisert ved aktivt magesår. Nedsatt sårheling kan også forekomme. Barn og ungdom: Kortikosteroider forårsaker vekstretardasjon hos barn, og doserelatert veksthemming hos spedbarn, barn og ungdom, som kan være irreversibel. For å minimere suppresjon av HPA-aksen og vekstretardasjon, bør behandlingen begrenses til lavest mulig dose i kortest mulig tid, og det bør vurderes å administrere en enkeltdose annenhver dag. Eldre: Ved behandling av eldre, spesielt ved langtidsbehandling, bør det tas hensyn til de mer alvorlige konsekvensene av de vanligste bivirkningene av kortikosteroider hos eldre, spesielt osteoporose, diabetes, hypertensjon, hypokalemi, mottakelighet for infeksjoner og fortynning av huden. Det kreves tett klinisk oppfølging for å unngå livstruende reaksjoner. Nyrekrise ved sklerodermi: Hos pasienter med systemisk sklerose (sklerodermi) skal det utvises forsiktighet ved prednisolondoser på ≥15 mg daglig. Økt forekomst av nyrekrise med hypertensjon og redusert vannlating er sett, som kan være fatal. Blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) skal derfor kontrolleres rutinemessig. Om nyrekrise mistenkes, skal blodtrykket følges opp nøye. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat, hhv. 2 mg/ml og 0,22 mg/ml, som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinkede). Inneholder natrium 3 mg/ml og dette bør tas i betraktning hos pasienter på natriumkontrollert diett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Da psykiske og atferdsmessige problemer kan oppstå, spesielt ved høye doser, bør pasienten rådes til å unngå å kjøre bil/bruke farlige maskiner til de har fastslått at evnen ikke påvirkes.Interaksjoner
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av dinutuksimab.
Interaksjonsmekanisme
Produsenten av dinutuksimab anbefaler at kombinasjonen bør unngås fordi den immundempende effekten av systemiske glukokortikoider kan redusere den immunaktiveringen som er nødvendig for å få effekt av dintuksimab.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for achillestendinitt/achillesseneruptur. Risikoen var i en studie omtrent 3-4-doblet ved bruk av fluorkinoloner, omtrent 3-4-doblet ved bruk av glukokortikoider og omtrent 9-10-doblet ved bruk av kombinasjonen. Også andre sener kan rammes. Ifølge det europeiske legemiddelkontoret EMA bør samtidig bruk av fluorkinoloner og glukokortikoider unngås.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Alternativt antibiotikum må velges ut fra bakterietype og resistensmønster.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
L03A X14 - Histamindihydroklorid
V04C L - Midler til allergidiagnostikk
Situasjonskriterium
Gjelder ikke ved bruk av epikutantester (for eksempel TRUE-test). Gjelder ikke ved systemiske doser lavere enn 30 mg prednisolon per dag i under en uke (og tilsvarende) ved bruk av histamin som prikktest. Gjelder ikke ved lokalbehandling med glukokorikoider.
Klinisk konsekvens
Nedsatt eller opphevet effekt av histamin.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider reduserer histaminreaksjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Selv om nedsatt konsentrasjon av prednisolon ikke ble vist i en studie på friske forsøkspersoner som ble gitt prednison, vil man ut fra farmakokinetiske overveielser forvente at nivåene av prednisolon vil bli redusert, ikke minst siden andre induktorer har vise seg å redusere konsentrasjonen av predisolon med 30-60 %.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt kan øke metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til en eventuell interaksjonseffekt er borte. I akuttfasen kan det derfor eventuelt bli nødvendig å gi høyere prednisolondoser enn vanlig.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare kronisk bruk av glukokortikoider; ikke akutt kortvarig bruk.
Klinisk konsekvens
Risiko for alvolig immunsuppresjon. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til kladribin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Situasjonskriterium
Den økte risikoen for frakturer og den økte dødeligheten er vist når de to midlene også er kombinert med abirateron. Det er usikkert i hvor stor grad den økte dødeligheten er tilstede ved bruk av prednisolon og raduim-223 uten abirateron, men det er teoretiske holdepunkter for at frakturrisikoen vil kunne være økt også når midlene ikke kombineres med abirateron.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for frakturer og økt dødelighet (basert på data fra en randomisert klinisk studie).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme bak den økte dødeligheten, trolig dreier det seg om en farmakodynamisk effekt. Den økte risikoen for frakturer henger trolig sammen med midlenes additive effekter på beinomsetningen i kroppen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B P01 - Chikungunya, levende, attenuert
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Som en tommelfingerregel kan man regne med at systemiske doser på mindre enn 20 mg prednisolon per dag ikke påvirker immunsystemet og derfor er forenlig med vaksinasjon også når steroidbehandlingen er gitt i over 2 uker. Imidlertid bør en individuell vurdering alltid gjøres.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon ved immunsvikt
Shapiro L. Questions and Answers. Live virus vaccine and corticosteroid therapy. JAMA 1981; 246: 2075–6.
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av prednisolon vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (gjennomsnittlig 30-50% i interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednisolon (inntil 50 % i noen studier, svært begrenset effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol kan hemme metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (30-50%).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 %) kan bli nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednisolon (inntil en fordobling i noen studier, svært begrenset effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Teoretisk sett er det en risiko for redusert effekt av glukokortikoider ved samtidig behandling med mifepriston.
Interaksjonsmekanisme
Mifepriston virker som en antagonist på glukokotikoidreseptorer. Denne effekten er svakere enn den terapeutisk viktige bindingen til progesteronreseptorer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på redusert effekt av glukokortikoidet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (inntil ca. 30-60 % basert på rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E19 - Loksoprofen
M01A E20 - Pelubiprofen
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Gjelder ikke ved lokal bruk av NSAIDs.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner, væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt blodtrykksøkning. Risikoen for mageblødning vil være i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av et NSAID, i størrelesorden 2-4 ganger økt ved bruk av at glukokortikoid og i størrelesorden 5-15 ganger økt ved bruk av kombinasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Det bør overveies å gi gastroprotektiv behandling, for eksempel med en protonpumpehemmer. Dette gjelder ikke minst hos risikopasienter, som eldre pasienter.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednison/prednisolon (ca. 30-60 % i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin/karbamazepin/fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednisolon (i gjennomsnitt 2-3 ganger). Siden prednison er en prodrug som brytes ned til den aktive metabolitten prednisolon, vil resultatet trolig bli det samme også ved bruk av prednison. Til tross for den økte konsentrasjonen er det ikke blitt påvist noen økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Den viktigste mekanismen er trolig at østrogenholdige p-piller hemmer metabolismen av prednisolon. Den økte konsentrasjonen skyldes trolig også at østrogenholdige p-piller øker nivåene av kortikosteroidbindende globulin (CBG) i plasma, som prednisolon binder seg til. Hvis den sistnevnte mekanismen dominerer, vil dette føre til at totalkonsentrasjonen av prednisolon øke uten at det påvirker den kliniske effekten.
Monitorering
Pasienten bør for sikkerhets skyld følges opp med tanke på bivirkninger av prednisolon og prednisolondosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Prevensjonsmidler som ikke inneholder østrogen interagerer ikke med prednisolon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (50-70% vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av prednisolon vil anslagsvis være inntil 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon, men også med tanke på bivirkninger etter doseøkning.
Legemiddelalternativer
Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Situasjonskriterium
Prednisolon/prednison kan gis uten spesielle foholdsregler ved behandling med Paxlovid for covid-19 .
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres. Ved bruk av ritonavir i 5 dager mot covid-19 (preparatet Paxlovid) er trolig risikoen så beskjeden av ingen speiselle forholdsreler er nødvendig.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Pasienter med ACTH-mangel må få sin glukokortikoid-substitusjonsbehandling nøye justert for å unngå hemmende virkning på veksten. Veksthormon reduserer dessuten konverteringen fra kortison til kortisol, og kan avdekke tidligere uoppdaget sentral hypoadrenalisme eller gjøre lave substitusjonsdoser av glukokortikoider uvirksomme.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider hemmer de vekstfremmende virkningene av somatropin. Veksthormon reduserer dessuten konverteringen fra kortison til kortisol, og kan avdekke tidligere uoppdaget sentral hypoadrenalisme eller gjøre lave substitusjonsdoser av glukokortikoider uvirksomme.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J02 - Kikhoste, renset antigen
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B P02 - Chikungunya, virus-lignende partikler
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i mer enn 2 uker med en dose på minst 20 mg predsnisolon per dag eller tilsvarende dosering av andre glukokortikoider (2 mg prednisolon per kg kroppsvekt per dag for barn); gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksineveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene).
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Jo høyre glukokortikoiddosen er, jo større er risikoen for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av prednison/prednisolon (motstridende data; fra ingen økning i noen studier til 20-60 % økning i andre studier, alle med ulike kraftige enzymhemmere som ketokonazol, itrakonazol, ritonavir og klaritromycin).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av prednison/prednisolon og dosen av prednison/prednisolon eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder trolig kun ved systemisk bruk av høye doser glukokortikoider (i størrelsesorden 500-1000 mg metylprednisolon eller tilsvarende for andre glukokortikoider).
Klinisk konsekvens
Økt INR (i gjennomsnitt økte INR fra 2,3 til 3,6 i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av for prednisolon (0-40 %, motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Usikker. Nedsatt metabolisme av prednisolon har vært foreslått.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Prednisolon (MM-kategori 2)
Bivirkninger
Alvorlighetsgrad avhenger av dose og behandlingslengde.
Endre sortering til Frekvens| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Ukjent frekvens | Leukocytose, redusert lymfocyttall og redusert immunrespons, økt blodkoagulasjon |
| Endokrine | |
| Ukjent frekvens | Cushings syndrom/tegn på hyperadrenokortisisme1,3, hypokalemisk alkalose, hypopituitarisme (dose- og tidsavhengig), manifestasjon av latent diabetes mellitus, redusert karbohydrattoleranse (med økt behov for antidiabetisk behandling) |
| Gastrointestinale | |
| Ukjent frekvens | Abdominal distensjon, akutt pankreatitt, candidiasis, diaré, dyspepsi, kvalme, magesmerter, magesår/forverring av magesår (med perforasjon og blødning), oppkast, øsofagusulcer |
| Generelle | |
| Ukjent frekvens | Malaise, seponeringssymptomer8, svekket tilheling |
| Hjerte | |
| Ukjent frekvens | Bradykardi (som følge av høye doser, hjerteruptur (etter nylig hjerteinfarkt), kongestiv hjertesvikt (hos mottakelige pasienter) |
| Hud | |
| Ukjent frekvens | Akne, hirsutisme, hudatrofi, hyperhidrose, kløe, strekkmerker, telangiektasi, urtikaria, utslett |
| Immunsystemet | |
| Ukjent frekvens | Overfølsomhet inkl. anafylaktisk reaksjon9 |
| Infeksiøse | |
| Ukjent frekvens | Opportunistisk infeksjon1, reaktivering av latent tuberkulose1, økt følsomhet for og alvorlighetsgrad av infeksjoner med undertrykkelse av kliniske symptomer/tegn1 |
| Kar | |
| Ukjent frekvens | Hypertensjon, kontusjon/blåmerke, tromboembolisme |
| Kjønnsorganer/bryst | |
| Ukjent frekvens | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
| Luftveier | |
| Ukjent frekvens | Hikke |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Ukjent frekvens | Aseptisk osteonekrose (særlig i lårbenshodet)6, myalgi, myopati, osteoporose, seneruptur, veksthemming (i spedbarnsalder, barndom og ungdom), vertebrale frakturer og frakturer i lange rørknokler |
| Nevrologiske | |
| Sjeldne | Idiopatisk intrakraniell hypertensjon |
| Økt intrakranielt trykk med papilleødem hos barn (idiopatisk intrakraniell hypertensjon)5 | |
| Ukjent frekvens | Epidural lipomatose, epilepsi/forverring av epilepsi, hodepine, svimmelhet |
| Nyre/urinveier | |
| Ukjent frekvens | Skleroderma nyrekrise7 |
| Psykiske | |
| Vanlige | Et bredt spekter av psykiske lidelser, inkl. affektive lidelser som irritabilitet, eufori, depresjon og affektlabilitet, selvmordstanker, psykotiske reaksjoner inkl. mani, vrangforestilling, hallusinasjon og forverring av schizofreni, atferdsforstyrrelse, angst, søvnforstyrrelser, kognitiv forstyrrelse inkl. forvirring og amnesi4 |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Ukjent frekvens | Diabetes mellitus, forstyrrelser i elektrolyttbalansen, glukosemetabolismen, mineralmetabolismen og glukoneogenesen, hypokalemi, væskeretensjon1 |
| Svulster/cyster | |
| Ukjent frekvens | Kaposis sarkom2 |
| Undersøkelser | |
| Ukjent frekvens | Negativ nitrogenbalanse, økt vekt |
| Øre | |
| Ukjent frekvens | Vertigo |
| Øye | |
| Ukjent frekvens | Eksoftalmus, forverring av virus- eller soppsykdommer på øyet, glaukom, papilleødem, posterior subkapsulær katarakt, sentral serøs korioretinopati, tynning av kornea eller sklera |
1Se Forsiktighetsregler.
2Sett hos pasienter som behandles med kortikosteroider. Seponering kan gi klinisk remisjon av sykdommen.
3Slik som undertrykkelse av HPA-aksen.
4Kan forekomme både hos voksne og barn. Hos voksne har alvorligere reaksjoner en frekvens som er estimert til 5-6%.
5Vanligvis sett etter avsluttet behandling.
6Kan oppstå etter langvarig behandling med kortikosteroider eller gjentatte korte kurer med høye doser.
7Forekomsten av nyrekrise hos pasienter med sklerodermi varierer mellom de forskjellige subpopulasjonene. Høyeste risiko er sett hos pasienter med diffus systemisk sklerose. Laveste risiko er sett hos pasienter med begrenset systemisk sklerose (2%) og juvenil systemisk sklerose (1%).
8For rask dosereduksjon av kortikosteroider etter langvarig behandling kan føre til akutt binyrebarksvikt, hypotensjon og død. Seponeringsssyndrom kan også oppstå (se Forsiktighetsregler) som inkluderer feber, myalgi, artralgi, rhinitt, konjunktivitt, smertefulle kløende knuter i huden og vekttap. Psykiske effekter er også sett ved seponering av kortikosteroider.
9Er sett etter langvarig systemisk bruk av kortikosteroider.
Alvorlighetsgrad avhenger av dose og behandlingslengde.
Endre sortering til Organklasse| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Psykiske | Et bredt spekter av psykiske lidelser, inkl. affektive lidelser som irritabilitet, eufori, depresjon og affektlabilitet, selvmordstanker, psykotiske reaksjoner inkl. mani, vrangforestilling, hallusinasjon og forverring av schizofreni, atferdsforstyrrelse, angst, søvnforstyrrelser, kognitiv forstyrrelse inkl. forvirring og amnesi4 |
| Sjeldne | |
| Nevrologiske | Idiopatisk intrakraniell hypertensjon |
| Økt intrakranielt trykk med papilleødem hos barn (idiopatisk intrakraniell hypertensjon)5 | |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Leukocytose, redusert lymfocyttall og redusert immunrespons, økt blodkoagulasjon |
| Endokrine | Cushings syndrom/tegn på hyperadrenokortisisme1,3, hypokalemisk alkalose, hypopituitarisme (dose- og tidsavhengig), manifestasjon av latent diabetes mellitus, redusert karbohydrattoleranse (med økt behov for antidiabetisk behandling) |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon, akutt pankreatitt, candidiasis, diaré, dyspepsi, kvalme, magesmerter, magesår/forverring av magesår (med perforasjon og blødning), oppkast, øsofagusulcer |
| Generelle | Malaise, seponeringssymptomer8, svekket tilheling |
| Hjerte | Bradykardi (som følge av høye doser, hjerteruptur (etter nylig hjerteinfarkt), kongestiv hjertesvikt (hos mottakelige pasienter) |
| Hud | Akne, hirsutisme, hudatrofi, hyperhidrose, kløe, strekkmerker, telangiektasi, urtikaria, utslett |
| Immunsystemet | Overfølsomhet inkl. anafylaktisk reaksjon9 |
| Infeksiøse | Opportunistisk infeksjon1, reaktivering av latent tuberkulose1, økt følsomhet for og alvorlighetsgrad av infeksjoner med undertrykkelse av kliniske symptomer/tegn1 |
| Kar | Hypertensjon, kontusjon/blåmerke, tromboembolisme |
| Kjønnsorganer/bryst | Amenoré, uregelmessig menstruasjon |
| Luftveier | Hikke |
| Muskel-skjelettsystemet | Aseptisk osteonekrose (særlig i lårbenshodet)6, myalgi, myopati, osteoporose, seneruptur, veksthemming (i spedbarnsalder, barndom og ungdom), vertebrale frakturer og frakturer i lange rørknokler |
| Nevrologiske | Epidural lipomatose, epilepsi/forverring av epilepsi, hodepine, svimmelhet |
| Nyre/urinveier | Skleroderma nyrekrise7 |
| Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, forstyrrelser i elektrolyttbalansen, glukosemetabolismen, mineralmetabolismen og glukoneogenesen, hypokalemi, væskeretensjon1 |
| Svulster/cyster | Kaposis sarkom2 |
| Undersøkelser | Negativ nitrogenbalanse, økt vekt |
| Øre | Vertigo |
| Øye | Eksoftalmus, forverring av virus- eller soppsykdommer på øyet, glaukom, papilleødem, posterior subkapsulær katarakt, sentral serøs korioretinopati, tynning av kornea eller sklera |
1Se Forsiktighetsregler.
2Sett hos pasienter som behandles med kortikosteroider. Seponering kan gi klinisk remisjon av sykdommen.
3Slik som undertrykkelse av HPA-aksen.
4Kan forekomme både hos voksne og barn. Hos voksne har alvorligere reaksjoner en frekvens som er estimert til 5-6%.
5Vanligvis sett etter avsluttet behandling.
6Kan oppstå etter langvarig behandling med kortikosteroider eller gjentatte korte kurer med høye doser.
7Forekomsten av nyrekrise hos pasienter med sklerodermi varierer mellom de forskjellige subpopulasjonene. Høyeste risiko er sett hos pasienter med diffus systemisk sklerose. Laveste risiko er sett hos pasienter med begrenset systemisk sklerose (2%) og juvenil systemisk sklerose (1%).
8For rask dosereduksjon av kortikosteroider etter langvarig behandling kan føre til akutt binyrebarksvikt, hypotensjon og død. Seponeringsssyndrom kan også oppstå (se Forsiktighetsregler) som inkluderer feber, myalgi, artralgi, rhinitt, konjunktivitt, smertefulle kløende knuter i huden og vekttap. Psykiske effekter er også sett ved seponering av kortikosteroider.
9Er sett etter langvarig systemisk bruk av kortikosteroider.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevar flasken i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Før åpning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter åpning: Oppbevares ved høyst 25°C og skal brukes innen 3 måneder.Pakninger, priser og refusjon
Sterosol, MIKSTUR, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 10 mg/ml | 30 ml (glassflaske) 422435 |
- |
1 056,30 | C |
SPC (preparatomtale)
Sterosol MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
17.06.2025
Sist endret: 17.03.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Absorpsjon:
ACTH (Adrenokortikotropt hormon, Kortikotropin):
Akne (Kviser):
Alkalose (Baseforgiftning):
Allergisk reaksjon:
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Amnesi (Hukommelsestap):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Angst (Engstelse):
Antagonist:
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihypertensiv:
Antiinflammatorisk:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Benskjørhet (Osteoporose, Beinskjørhet):
Binyrebarkinsuffisiens (Binyrebarksvikt):
Bradykardi:
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Clearance:
Cushings syndrom:
CYP3A-hemmer:
CYP3A4:
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Eksem:
Eksoftalmus (Proptose, Utstående øyne, Framstående øyne):
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Epidural:
Epilepsi:
Eufori (Euforisk sinnsstemning):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fraktur (Brudd, Benfraktur, Benbrudd, Beinfraktur, Beinbrudd):
Glaukom (Grønn stær):
Glukokortikoider:
Gulfeber:
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Helvetesild (Herpes zoster):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hirsutisme:
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjertestans (Hjertestopp):
HPA-akse (Hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-akse, Hypothalamus-hypofyse-binyre-akse):
Hudatrofi:
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypopituitarisme (Hypofysesvikt):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH, Benign intrakraniell hypertensjon, Pseudotumor cerebri):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Influensa:
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Katarakt (Grå stær):
Ketoacidose:
Kognitivt:
Kolera:
Konjunktivitt (Øyekatarr):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Korioretinopati:
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kreft (Cancer):
Kvalme:
Leukocytose:
Mageblødning (Gastrisk hemoragi):
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Metabolitt:
Myasthenia gravis:
Måneansikt (Cushingoid ansikt):
NSAID:
Papilleødem (Stasepapill):
Pris (kr):
Protonpumpehemmer:
R.gr.:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rhinitt (Neseslimhinneinflammasjon, Neseslimhinnebetennelse):
Rubella (Røde hunder):
Schizofreni:
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Sklerodermi:
SSRI:
Telangiektasi (Sprengte blodkar):
Tetanus (Stivkrampe):
Tuberkulose (TB):
Urtikaria (Elveblest):
Vannkopper (Varicella):
Veksthemming (Vekstretardasjon):
Væskeretensjon (Vannretensjon):