Xeljanz

Selektivt immunsuppressivt middel.

DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 11 mg: Hver depottablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 11 mg, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), rødt og svart jernoksid (E 172), skjellakk (E 904).

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 5 mg, resp. 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: Titandioksid (E 171). 10 mg: Indigokarmin aluminiumlakk (E 132), briljantblå FCF aluminiumlakk (E 133).

Indikasjoner

5, 10 og 11 mg: I kombinasjon med metotreksat (MTX) til behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt (RA) hos voksne som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Som monoterapi ved MTX-intoleranse eller når MTX-behandling er uhensiktsmessig. 5 og 10 mg: I kombinasjon med MTX til behandling av aktiv psoriasisartritt (PsA) hos voksne som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerante overfor tidligere behandling med DMARD. Til behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne med utilstrekkelig eller tapt respons eller intoleranse overfor konvensjonell behandling eller biologisk legemiddel.

Dosering

Behandlingen bør initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av indiserte tilstander.
RA: Tabletter: Anbefalt dose er 5 mg 2 × daglig, bør ikke overskrides. Depottabletter: Anbefalt dose er 11 mg 1 × daglig, bør ikke overskrides. Bytte: Pasienter som tar 5 mg tabletter 2 × daglig kan bytte til 11 mg depottablett 1 × daglig. Bytte fra 11 mg depottablett 1 × daglig til 5 mg tablett 2 × daglig er også mulig. Bytting foretas dagen etter den siste dosen med hhv. 5 mg tablett eller 11 mg depottablett.
PsA: Anbefalt dose er 5 mg 2 × daglig, bør ikke overskrides.
Ulcerøs kolitt: Induksjonsbehandling: Anbefalt dose er 10 mg 2 × daglig i 8 uker. Ved uoppnådd adekvat terapeutisk nytte ved uke 8, kan induksjonsdosen forlenges i 8 uker (totalt 16 uker), etterfulgt av vedlikeholdsdose på 5 mg 2 × daglig. Avbryt induksjonsbehandling ved manglende terapeutisk nytte innen uke 16. Vedlikeholdsbehandling: Anbefalt dose er 5 mg 2 × daglig. Ved ulcerøs kolitt uten økt risiko for venøs tromboembolisme kan 10 mg 2 × daglig vurderes ved redusert respons på 5 mg 2 × daglig og ved manglende respons på behandlingsalternativer, som TNF-hemmer. Ved bruk av 10 mg bør behandlingsvarighet være kortest mulig. Laveste effektive døgndose brukes alltid. Ved behandlingsrespons kan kortikosteroider reduseres/seponeres iht. standard behandling. Ved behandlingsavbrudd kan ny behandling vurderes. Reinduksjon kan vurderes ved nedsatt respons.
Dosejustering: Total daglig dose bør halveres (fra tabletter 10 mg 2 × daglig til 5 mg 2 × daglig, eller fra 5 mg 2 × daglig til 5 mg 1 × daglig, eller fra depottablett 11 mg 1 × daglig til 5 mg 1 × daglig) ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere eller ett eller flere legemidler som fører til både moderat CYP3A4-hemming og potent CYP2C19-hemming. Behandling bør ikke initieres ved absolutt lymfocyttverdi (ALC) <750 celler/mm³, absolutt nøytrofiltall (ANC) <1000 celler/mm³ eller hemoglobinverdier <9 g/dl. Midlertidig seponering kan være nødvendig ved doserelaterte unormale funn i laboratorieprøver, inkl. lymfopeni, nøytropeni og anemi. Alvorlighetsgrad avgjør midlertidig eller permanent seponering.

ALC (celler/mm³)	Anbefaling for tabletter og depottabletter
≥750	Dosen bør opprettholdes.
500-750	Tabletter: Ved vedvarende reduksjon (2 etterfølgende verdier i området ved rutinetesting), anbefales midlertidig dosereduksjon (10 mg 2 × daglig reduseres til 5 mg 2 × daglig) eller seponering (ved 5 mg 2 × daglig) inntil ALC >750, deretter gjenopptas klinisk hensiktsmessig behandling. Depottabletter: Ved vedvarende reduksjon (2 etterfølgende verdier i området ved rutinetesting), anbefales seponering inntil ALC >750, deretter gjenopptas klinisk hensiktsmessig behandling.
<500	Hvis verdien bekreftes ved gjentatt testing innen 7 dager, bør behandling avsluttes.
ANC (celler/mm³)	Anbefaling for tabletter og depottabletter
>1000	Dosen bør opprettholdes.
500-1000	Tabletter: Ved vedvarende reduksjon (2 etterfølgende verdier i området ved rutinetesting), anbefales midlertidig dosereduksjon (10 mg 2 × daglig reduseres til 5 mg 2 × daglig) eller seponering (ved 5 mg 2 × daglig) inntil ANC >1000, deretter gjenopptas klinisk hensiktsmessig behandling. Depottabletter: Ved vedvarende reduksjon (2 etterfølgende verdier i området ved rutinetesting), anbefales seponering inntil ANC >1000, deretter gjenopptas klinisk hensiktsmessig behandling.
<500	Hvis verdien bekreftes ved gjentatt testing innen 7 dager, bør behandling avsluttes.
Hemoglobin (g/dl)	Anbefaling for tabletter og depottabletter
Reduksjon på ≤2 og verdi ≥9	Dosen bør opprettholdes.
Reduksjon på >2 eller verdi <8 (bekreftet ved gjentatt testing)	Midlertidig seponering anbefales inntil hemoglobinverdiene er normalisert.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Dosejustering unødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør dosen reduseres til 5 mg 1 × daglig (når ellers indisert dose er 5 mg 2 × daglig eller 11 mg 1 × daglig) eller til 5 mg 2 × daglig (når ellers indisert dose er 10 mg 2 × daglig). Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. pasienter på hemodialyse, bør dosen reduseres til 5 mg 1 × daglig (når ellers indisert dose er 5 mg 2 × daglig) eller til 5 mg 2 × daglig (når ellers indisert dose er 10 mg 2 × daglig). Barn og ungdom <18 år: Ingen data. Sikkerhet og effekt ikke fastslått.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Depottabletter: Skal svelges hele. Skal ikke knuses, deles eller tygges. Tabletter: Kan knuses og inntas sammen med vann ved svelgevansker.

Xeljanz «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 10 mg

Merking 1:	JKI
Merking 2:	10
Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	9.5x9.5 mm
Farge:	Lyseblå
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Xeljanz «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 5 mg

Merking 1:	5
Merking 2:	JKI
Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	7.9x7.9 mm
Farge:	Hvit
Merking (symbol):

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv tuberkulose, alvorlige infeksjoner som sepsis, eller opportunistiske infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Kombinasjon med annen behandling: Bruk er ikke undersøkt og bør unngås i kombinasjon med biologiske legemidler som TNF-antagonister, interleukin (IL)-1R-antagonister, IL-6R-antagonister, monoklonale antistoffer mot CD20, IL-17-antagonister, IL-12/IL-23-antagonister, anti-integriner, selektive kostimulerende modulatorer og potente immunsuppressiver som azatioprin, 6-merkaptopurin, ciklosporin og takrolimus, pga. mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare. Det var høyere insidens av bivirkninger ved kombinasjonsbehandling med MTX, sammenlignet med tofacitinib som monoterapi ved RA. Venøs tromboembolisme (VTE): Brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for VTE, uavhengig av dose eller indikasjon, da alvorlige VTE-hendelser, inkl. lungeemboli med fatalt utfall, dyp venetrombose og doseavhengig økt VTE-risiko er sett. 10 mg 2 × daglig anbefales ikke ved ulcerøs kolitt med kjente risikofaktorer for VTE, med mindre egnet behandlingsalternativ mangler. Risikofaktorer for VTE, inkl. tidligere VTE, større kirurgiske inngrep, immobilisering, hjerteinfarkt (siste 3 måneder), hjertesvikt, bruk av hormonelle kombinasjonsantikonseptiva eller substitusjonsbehandling, arvelig koagulasjonsforstyrrelse, malignitet. Andre risikofaktorer som bør vurderes er alder, overvekt (BMI ≥30), diabetes, hypertensjon og røyking. Jevnlig evaluering av endring i VTE-risiko bør foretas under behandling. Tegn/symptomer på VTE skal undersøkes umiddelbart, og tofacitinib seponeres ved VTE-mistanke. Alvorlige infeksjoner: Alvorlige og noen ganger dødelige infeksjoner pga. bakterielle, mykobakterielle, invasive fungale, virale eller andre opportunistiske patogener er sett. Risiko for opportunistiske infeksjoner er høyere i asiatiske geografiske regioner. RA-pasienter som tar kortikosteroider kan være predisponert for infeksjon. Behandling skal ikke initieres ved aktive infeksjoner, inkl. lokaliserte infeksjoner. Risiko/nytte bør vurderes før oppstart hos pasienter med tilbakevendende infeksjoner, som tidligere har hatt en alvorlig eller opportunistisk infeksjon, som har bodd eller reist i områder med endemisk mykose, som har underliggende sykdommer som kan predisponere for infeksjon eller som er >65 år. Pasienten bør monitoreres nøye for utvikling av tegn/symptomer på infeksjon under og etter behandling. Avbryt behandlingen ved utvikling av alvorlig infeksjon, opportunistisk infeksjon eller sepsis. Ved utvikling av ny infeksjon under behandlingen bør fullstendig diagnostisk testing tilpasset pasienter med nedsatt immunforsvar foretas umiddelbart. Egnet antimikrobiell behandling bør startes, og pasienten overvåkes nøye. Utvis forsiktighet hos eldre og diabetikere, pga. generelt høyere infeksjonsforekomst. Ved >65 år bør tofacitinib kun vurderes hvis egnet behandlingsalternativ mangler. Infeksjonsrisikoen kan være høyere ved økende grad av lymfopeni, og det bør tas hensyn til lymfocyttverdiene ved vurdering av infeksjonsrisiko. Tuberkulose (TB): Vurder risiko/nytte før behandlingsstart hos pasienter som har vært eksponert for TB eller som har bodd eller reist i områder med endemisk TB. Vurder og test for latent eller aktiv infeksjon iht. gjeldende retningslinjer før og under behandling. Ved latent TB, og positiv test, bør standard antimykobakteriell behandling startes før bruk av tofacitinib. Antituberkulosebehandling bør også vurderes før bruk av tofacitinib hos pasienter som tester negativt for TB, men har en sykehistorie med latent eller aktiv TB og hvor et tilstrekkelig behandlingsforløp ikke kan bekreftes, samt hos de som tester negativt, men har risikofaktorer for TB-infeksjon. Det er anbefalt å konsultere helsepersonell med ekspertise innen TB-behandling ved beslutninger om ev. oppstart av antituberkulosebehandling. Pasienten bør overvåkes nøye for utvikling av tegn og symptomer på TB, dette gjelder også pasienter som har testet negativt for latent TB-infeksjon før behandlingsstart. Reaktivering av virus: Er sett, inkl. herpesvirus. Risiko for herpes zoster er økt hos japanske eller koreanske, ved ALC <1000 celler/mm³, hos pasienter som har hatt RA lenge og som tidligere har brukt ≥2 biologiske DMARD og ved behandling med 10 mg 2 × daglig. Påvirkning på kronisk reaktivering av virushepatitt er ukjent. Screening for virushepatitt bør utføres i samsvar med kliniske retningslinjer før behandlingsstart. Malignitet og lymfoproliferativ sykdom: Vurder risiko/fordel før behandlingsstart ved aktiv eller tidligere malignitet (unntatt ved vellykket behandling av ikke-melanom hudkreft), eller ved fortsatt behandling ved utvikling av malignitet. Tofacitinib kan muligens påvirke pasientens forsvar mot maligniteter. Lymfomer er sett. Pasienter med RA, spesielt ved svært aktiv sykdom, kan ha høyere (opptil mangedobbel) risiko for å utvikle lymfom. Andre maligniteter, inkl. bl.a. lungekreft, brystkreft, melanom, prostata- og pankreaskreft er sett. Effekt på utvikling og forløp av maligniteter er ukjent. Ikke-melanom hudkreft: Ikke-melanom hudkreft er sett. Risiko kan være høyere ved dosering 10 mg 2 × daglig. Jevnlige hudundersøkelser anbefales ved økt hudkreftrisiko. Interstitiell lungesykdom: Forsiktighet utvises ved tidligere kronisk lungesykdom, pga. mulig økt infeksjonsmottakelighet. Tilfeller av interstitiell lungesykdom (inkl. fatal) er sett ved RA, men betydningen av januskinase (JAK)-hemmingen er ukjent. RA-pasienter med asiatisk avstamning har høyere risiko for interstitiell lungesykdom, og forsiktighet utvises hos disse. Gastrointestinal perforasjon: Er sett, men betydningen av JAK-hemmingen er ukjent. Forsiktighet bør utvises ved økt risiko for gastrointestinal perforasjon. Ved nye tegn og symptomer i abdomen bør pasienten undersøkes umiddelbart for tidlig identifikasjon av gastrointestinal perforasjon. Kardiovaskulær risiko: RA- og PsA-pasienter har økt risiko for kardiovaskulære sykdommer. Risikofaktorer bør håndteres som en del av vanlig behandling. Leverenzymer: Økt forekomst av forhøyede leverenzymverdier. Forsiktighet bør utvises når det vurderes oppstart ved forhøyet ALAT eller ASAT, særlig hvis behandlingen initieres i kombinasjon med legemidler med hepatotoksisk potensial, som MTX. Etter oppstart er rutinemessig overvåkning av levertester anbefalt, og årsakene til ev. forhøyede leverenzymverdier undersøkes umiddelbart. Ved mistanke om legemiddelindusert leverskade, bør behandling avbrytes frem til diagnosen er ekskludert. Overfølsomhet: Legemiddeloverfølsomhet er sett. Alvorlige allergiske reaksjoner inkl. angioødem og urticaria er sett. Behandling avsluttes umiddelbart ved alvorlig allergi eller anafylaktisk reaksjon. Laboratorieparametre: Se Dosering. Økt forekomst av lymfopeni. Lymfocyttverdier <750 celler/mm³ er forbundet med økt forekomst av alvorlige infeksjoner. Lymfocytter bør overvåkes ved baseline og deretter hver 3. måned. Økt forekomst av nøytropeni (<2000 celler/mm³). ANC bør overvåkes ved baseline, etter 4-8 uker med behandling, og deretter hver 3. måned. Tofacitinib kan gi reduksjon i hemoglobinnivå. Hemoglobin bør overvåkes ved baseline, etter 4-8 uker med behandling, og deretter hver 3. måned. Tofacitinib kan øke lipidparametre som totalkolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Maks. effekt ble generelt sett innen 6 uker. Måling av lipidparametre bør utføres 8 uker etter behandlingsstart. Kliniske retningslinjer for behandling av hyperlipidemi bør følges. Vaksiner: Vaksiner i gjeldende vaksinasjonsprogram anbefales tatt før behandling, men grad av immunkompetanse må vurderes for levende vaksiner. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med tofacitinib. Profylaktisk zoster-vaksinering bør vurderes iht. gjeldende vaksinasjonsprogram. Spesiell oppmerksomhet bør gis til pasienter som har hatt RA over lengre tid og som tidligere har brukt ≥2 biologiske DMARD. Dersom levende zoster-vaksine gis, bør den kun gis til pasienter som tidligere har hatt vannkopper, eller pasienter som er seropositive for varicella zoster-virus (VZV). Dersom det er usikkert om pasienten har hatt vannkopper, anbefales det å teste for antistoffer mot VZV. Vaksinasjon med levende vaksiner bør skje minst 2, men helst 4, uker før oppstart med tofacitinib, eller i samsvar med gjeldende vaksinasjonsprogram når det gjelder immunmodulerende legemidler. Ingen data om sekundær overføring av infeksjon fra levende vaksiner. Gastrointestinal obstruksjon: Forsiktighet bør utvises når depottabletter gis ved preeksisterende alvorlig gastrointestinal innsnevring (patologisk eller iatrogen). Obstruksjonssymptomer er sett sjeldent hos pasienter med kjente strikturer forbundet med inntak av andre legemidler som benytter en ikke-deformerbar depotformulering. Hjelpestoffer: Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Depottabletter: Inneholder sorbitol. Tilleggseffekt av samtidig inntak av legemidler og mat med sorbitol (eller fruktose) skal tas i betraktning. Sorbitolinnholdet kan påvirke tilgjengeligheten av andre samtidig brukte orale legemidler.

Interaksjoner

Bør unngås

Immunsuppressive midler L04

Forholdsregler bør tas

Immunsuppressive midler L04

J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle

J07A F01 - Difteritoksoid

J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert

J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen

J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen

J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine

J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider

J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider

J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen

J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert

J07A M01 - Tetanustoksoid

J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid

J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen

J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus

J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus

J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus

J07B B02 - Influensa, renset antigen

J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen

J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus

J07B C20 - Kombinasjoner

J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus

J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus

J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)

J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)

J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt

J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B

J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B

J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A

Gå til interaksjonsanalyse

Tofacitinibeksponering økes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere eller ett eller flere legemidler som gir både moderat CYP3A4-hemming og kraftig CYP2C19-hemming. Se Dosering. Tofacitinibeksponering reduseres ved samtidig bruk av potente CYP-induktorer, og anbefales ikke. Det er ikke sannsynlig at hemmere av kun CYP2C19 eller P-gp vil endre farmakokinetikken til tofacitinib signifikant.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Fertile kvinner bør rådes til å bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 4 uker etter siste dose.

Amming: Kontraindisert.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi
Mindre vanlige	Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, gastritt, kvalme, oppkast
Generelle
Vanlige	Fatigue, feber, perifert ødem
Hud
Vanlige	Utslett
Mindre vanlige	Erytem, kløe
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Angioødem, legemiddeloverfølsomhet, urticaria
Infeksiøse
Vanlige	Bronkitt, faryngitt, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon
Mindre vanlige	Cellulitt, divertikulitt, herpes simplex, pyelonefritt, tuberkulose, viral gastroenteritt, virusinfeksjon
Sjeldne	Atypisk mykobakterieinfeksjon, bakteriell artritt, bakteriell pneumoni, bakteriemi, cytomegalovirus-infeksjon, disseminert tuberkulose, encefalitt, nekrotiserende fasciitt, Pneumocystis jirovecii-pneumoni, pneumokokkpneumoni, sepsis, stafylokokkbakteriemi, urosepsis
Svært sjeldne	Infeksjon med Mycobacterium avium-komplekset, kryptokokkmeningitt, tuberkulose i CNS
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Mindre vanlige	Venøs tromboembolisme (inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose)
Lever/galle
Mindre vanlige	Leversteatose, unormal leverfunksjonstest, økt leverenzym, økt γ-GT, økte transaminaser
Luftveier
Vanlige	Hoste
Mindre vanlige	Dyspné, tette bihuler
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi
Mindre vanlige	Hevelse i ledd, muskel-skjelettsmerter, tendinitt
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Mindre vanlige	Parestesi
Psykiske
Mindre vanlige	Insomni
Skader/komplikasjoner
Mindre vanlige	Ligamentskade, muskelstrekk
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Dehydrering, dyslipidemi, hyperlipidemi
Svulster/cyster
Mindre vanlige	Ikke-melanom hudkreft
Undersøkelser
Vanlige	Økt CK i blod
Mindre vanlige	Økt LDL, økt kolesterol i blod, økt kreatinin i blod, økt vekt

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, gastritt, kvalme, oppkast
Generelle	Fatigue, feber, perifert ødem
Hud	Utslett
Infeksiøse	Bronkitt, faryngitt, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Hodepine
Undersøkelser	Økt CK i blod
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni
Hud	Erytem, kløe
Infeksiøse	Cellulitt, divertikulitt, herpes simplex, pyelonefritt, tuberkulose, viral gastroenteritt, virusinfeksjon
Kar	Venøs tromboembolisme (inkl. lungeembolisme og dyp venetrombose)
Lever/galle	Leversteatose, unormal leverfunksjonstest, økt leverenzym, økt γ-GT, økte transaminaser
Luftveier	Dyspné, tette bihuler
Muskel-skjelettsystemet	Hevelse i ledd, muskel-skjelettsmerter, tendinitt
Nevrologiske	Parestesi
Psykiske	Insomni
Skader/komplikasjoner	Ligamentskade, muskelstrekk
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, dyslipidemi, hyperlipidemi
Svulster/cyster	Ikke-melanom hudkreft
Undersøkelser	Økt LDL, økt kolesterol i blod, økt kreatinin i blod, økt vekt
Sjeldne
Infeksiøse	Atypisk mykobakterieinfeksjon, bakteriell artritt, bakteriell pneumoni, bakteriemi, cytomegalovirus-infeksjon, disseminert tuberkulose, encefalitt, nekrotiserende fasciitt, Pneumocystis jirovecii-pneumoni, pneumokokkpneumoni, sepsis, stafylokokkbakteriemi, urosepsis
Svært sjeldne
Infeksiøse	Infeksjon med Mycobacterium avium-komplekset, kryptokokkmeningitt, tuberkulose i CNS
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Angioødem, legemiddeloverfølsomhet, urticaria

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk. Bør overvåkes for tegn og symptomer på bivirkninger.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer JAK1, JAK2, JAK3 og i mindre grad TYK2. Hemming av JAK1 og JAK3 svekker signaleringen av interleukiner (IL-2, -4, -6, -7, -9, -15, -21) og interferoner av type I og type II, noe som gir modulering av immunrespons og inflammatorisk respons.

Absorpsjon: Tabletter: C_max innen 0,5-1 time, oral tilgjengelighet 74%. Depottabletter: C_max innen 4 timer.

Proteinbinding: Ca. 40% sirkulerende tofacitinib bindes til plasmaproteiner, hovedsakelig albumin. Distribueres likt mellom røde blodceller og plasma.

Fordeling: Vd etter i.v. bruk er 87 liter.

Halveringstid: Ca. 3 og 6 timer for hhv. tabletter og depottabletter. Steady state nås etter 24-48 og 48 timer for hhv. tabletter og depottabletter etter administrering hhv. 2 × daglig og 1 × daglig, begge med minimal akkumulering. Steady state AUC og C_max for 11 mg depottablett 1 × daglig er ekvivalent med 5 mg tabletter 2 × daglig.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4, i mindre grad CYP2C19.

Utskillelse: Ca. 70% utskilles via levermetabolisme og 30% uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot fuktighet.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Xeljanz, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
11 mg	28 stk. (blister) 094146		H-resept -	8965,10	C

Xeljanz, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
5 mg	56 stk. (blister) 591405	H-resept -	8965,10	C
5 mg	182 stk. (blister) 456804	H-resept -	29054,90	C
10 mg	56 stk. (blister) 128750	H-resept -	17156,00	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 15.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.09.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Absolutt nøytrofiltall (ANC, All Neutrophil Cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10⁹/liter.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

BMI (Body Mass Index, KMI): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Brystkreft (Brystcancer, Brystsvulst, Brysttumor, Cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

Cellulitt (Infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

CK (Kreatinkinase, Kreatinfosfokinase, CPK): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP (Cytokrom P-450, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Cytomegalovirus-infeksjon (CMV-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Divertikulitt (Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

DMARD: (DMARD: Disease Modifying Antirheumatic Drugs) Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

Dyp venetrombose (DVT): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

Dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Encefalitt (Hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Faryngitt (Halskatarr, Halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

HDL: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hyperlipidemi (Hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Koagulasjonsforstyrrelse (Koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kryptokokkmeningitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

LDL (Low Density Lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

Lungeemboli (Pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

Lungekreft (Lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

Lymfom (Lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

Melanom (Malignt melanom, Føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Revmatoid artritt (Leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Sinusitt (Bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Tendinitt (Senebetennelse): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

Tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt (Kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Varicella (Vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).