Ventoline

Forsiktighetsregler

Tyreotoksikose. Hypertensjon og hjerteinsuffisiens. Doseendring: Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering vil kunne være assosiert med bivirkninger. Hjertesykdom: Kardiovaskulære effekter kan sees ved bruk av sympatomimetiske legemidler, inkl. salbutamol. Det er noen holdepunkter for at salbutamol er forbundet med myokardiskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmi eller alvorlig hjertesvikt), bør informeres om å rådføre seg med lege ved brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Særlig oppmerksomhet anbefales ved vurdering av symptomer som dyspné og brystsmerter, ettersom de kan ha enten respiratorisk eller kardial opprinnelse. Hypokalemi: Potensielt alvorlig hypokalemi kan opptre ved β₂-agonist terapi, i hovedsak etter bruk av forstøvervæske. Hypoksi eller samtidig behandling med xantinderivater, steroider og diuretika kan forverre hypokalemien. I slike tilfeller bør serumkaliumnivået følges. Metabolsk forandring: β₂-agonister kan indusere en reversibel metabolsk forandring, f.eks. økning i blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for denne endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig administrering av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Overforbruk: Overforbruk kan maskere utvikling av underliggende sykdom og bidra til forverret astmakontroll og økt risiko for alvorlige forverring og dødelighet. Ved bruk >2 ganger pr. uke etter behov (ikke inkl. profylaktisk bruk før trening) skal pasienten reevalueres (dvs. symptomer på dagtid, nattoppvåkning og aktivitetsbegrensning pga. astma) for riktig behandlingsjustering, pga. risiko for overforbruk. Forverring: Ved regelmessig forskrivning av antiinflammatorisk behandling (f.eks. inhalasjonskortikosteroider) skal pasienten rådes til å fortsette selv om symptomene reduseres. Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer (som β₂-agonister) for symptomlindring indikerer forverret astmakontroll, og medisinsk hjelp bør søkes snarest mulig. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å starte eller øke kortikosteroidterapi. Inhalasjonsaerosol og inhalasjonspulver: Hvis effekten varer mindre enn 3 timer, kontaktes lege. Inhalasjonsvæsker: Pasienter som har fått store doser av andre sympatomimetika. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten ved hjemmebruk, bør lege kontaktes. Melkesyreacidose er rapportert svært sjeldent ved høye terapeutiske doser av forstøvet behandling, hovedsakelig hos pasienter med akutt astmaforverring. Økning i laktatnivå kan gi dyspné og kompensatorisk hyperventilering som kan feiltolkes som et tegn på astmabehandlingssvikt, og dermed føre til en uheldig intensivering av behandling med korttidsvirkende betaagonister. Pasienten bør monitoreres for utvikling av forhøyet serumlaktat, og påfølgende metabolsk acidose. Paradoksal bronkospasme: Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver og inhalasjonsvæsker: Det er mulighet for at paradoksal bronkospasme kan oppstå som en umiddelbar økning i hvesing etter inntak. Dette bør behandles umiddelbart med en alternativ legemiddelform eller en annen hurtigvirkende inhalasjonsbronkodilatator, dersom det er tilgjengelig. Preparatet skal øyeblikkelig seponeres, og om nødvendig, en annen hurtigvirkende bronkodilatator startes for videre bruk. Hjelpestoffer: Inhalasjonsvæske 5 mg​/​ml: Inneholder benzalkoniumklorid som kan forårsake hvesing og bronkospasmer. Inhalasjonsvæske 0,5 mg​/​ml, 1 mg/ml og 2 mg​/​ml: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Inhalasjonspulver: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.