Genotropin

Forsiktighetsregler

Ved myalgi eller uttalt smerte ved injeksjonsstedet bør myositt mistenkes. Genotropin MiniQuick (uten konserveringsmiddel) bør da benyttes. Maks. anbefalt daglig dose skal ikke overskrides. Somatropin kan redusere insulinfølsomheten og justering av insulindosen kan være nødvendig hos diabetikere. Pasienter med glukoseintoleranse, diabetes eller risiko for diabetes bør observeres ved somatropinbehandling. Somatropinbehandling kan føre til økt omdannelse av T₄ til T₃, med redusert serum-T₄-nivå og økt serum-T₃-nivå. Perifert thyreoideahormonnivå ligger vanligvis innenfor referanseområdet hos friske individer, men pasienter med subklinisk hypotyreoidisme kan teoretisk utvikle hypotyreoidisme. Thyreoideafunksjonen bør derfor overvåkes hos alle pasienter. Introduksjon av somatropinbehandling kan føre til 11βHSD-1-hemming og redusert kortisolnivå i serum. Ved somatropinbehandling kan tidligere udiagnostisert sentral (sekundær) hypoadrenalisme avdekkes, og substitusjonsbehandling med glukokortikoider kan bli nødvendig. I tillegg kan pasienter på substitusjonsbehandling med glukokortikoider mot tidligere diagnostisert hypoadrenalisme trenge økt vedlikeholds- eller stressdose, etter oppstart av somatropinbehandling. Ved oppstart av peroral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å øke somatropindosen for å opprettholde IGF-1-serumnivåer innenfor referanseområdet for gjeldende aldersgruppe. Ved opphør av peroral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å redusere somatropindosen for å unngå overskudd av veksthormoner og/eller bivirkninger. Ved veksthormonmangel som har oppstått etter behandling av malign sykdom, bør en være oppmerksom på ev. residiv av grunnsykdommen. Hos barn som har hatt kreft er det sett økt risiko for sekundær neoplasme. Etter stråling mot hodet er intrakranielle tumorer, særlig meningiomer, de vanligste sekundære neoplasmene. Det er rapportert om epifysiolyse i hoften og Calvé-Legg-Perthes sykdom hos barn som behandles med veksthormon. Epifysiolyse i hoften forekommer oftere ved endokrin sykdom. Calvé-Legg-Perthes sykdom sees oftere hos kortvokste. Diagnosene bør tas i betraktning dersom barnet har ubehag/smerte i hofte eller kne. Barn som halter under somatropinbehandling bør undersøkes klinisk. Dersom alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser, kvalme og/eller oppkast skulle oppstå, anbefales funduskopi for papillødem. Ved bekreftet papillødem bør diagnose på benign intrakraniell hypertensjon vurderes, og veksthormonbehandlingen om nødvendig avsluttes. Dersom veksthormonbehandlingen gjenopptas, må pasienten monitoreres nøye mht. symptomer på intrakraniell hypertensjon. Leukemi er rapportert hos noen få pasienter, men forekomsten av leukemi er ikke vist å være høyere hos behandlede pasienter uten predisponerende faktorer. Ca. 1% av pasientene utvikler antistoffer mot somatropin, bindingskapasiteten er lav og påvirker ikke veksthastigheten. Pasienter som ikke responderer bør testes for antistoffer, dersom uteblitt respons ikke kan forklares av andre faktorer. Erfaring med pasienter >80 år er begrenset. Eldre kan være mer sensitive for virkningen av preparatet og derfor være mer utsatt for å få bivirkninger. Hos kritisk syke pasienter med komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi, abdominalkirurgi, traume eller akutt respirasjonssvikt som ble behandlet med somatropin, er det sett økt dødelighet. Se Kontraindikasjoner. Siden det ikke finnes tilgjengelig informasjon på sikkerhet av veksthormonsubstitusjon hos akutt kritisk syke pasienter, bør mulig behandlingsnytte veies mot potensiell risiko. Pankreatitt forekommer sjeldent, men skal vurderes, spesielt hos barn med abdominalsmerter. Ved Prader-Willis syndrom bør behandlingen alltid kombineres med en kalorifattig diett. Det er rapportert dødsfall i forbindelse med bruk av veksthormon hos pediatriske pasienter med Prader-Willis syndrom og 1 eller flere av følgende risikofaktorer: Alvorlig fedme, svekket respirasjon eller søvnapné i anamnesen eller en ikke erkjent luftveisinfeksjon. Pasienter med 1 eller flere av disse faktorene kan ha en økt risiko. Nøye vektkontroll før og under veksthormonbehandling. Pasienter med Prader-Willis syndrom bør vurderes mht. øvre luftveisobstruksjon, søvnapné, eller tegn på luftveisinfeksjon før oppstart av somatropinbehandling. Hvis det ved vurdering av øvre luftveisobstruksjon er observert patologiske funn, skal barnet henvises til øre-nese-halsspesialist for behandling slik at respirasjonssvekkelsen er borte før start av veksthormonbehandling. Ved tegn på øvre luftveisobstruksjon (inkl. start av eller økende snorking) under somatropinbehandling, skal behandlingen avbrytes og en ny øre-nese-halsvurdering utføres. Skoliose er vanlig hos pasienter med Prader-Willis syndrom. Kan utvikles hos alle barn som vokser raskt. Tegn på skoliose bør overvåkes. Begrenset erfaring med langtidsbehandling av voksne og av pasienter med Prader-Willis syndrom. Hos SGA-barn uten innhentingsvekst bør det før behandlingsstart utelukkes at vekstforstyrrelsen skyldes annen medisinsk årsak eller behandling. Det anbefales å måle fastende insulin- og blodsukkernivå før behandlingen iverksettes og deretter årlig. Ved økt risiko for diabetes mellitus (f.eks. familiær diabetes, fedme, uttalt insulinresistens, acanthosis nigricans) bør peroral glukosetoleransetest (OGTT) utføres. Hvis diabetes konstateres bør veksthormon ikke gis. Det anbefales å måle IGF-1 før behandlingsstart og deretter 2 ganger årlig. Hvis IGF-1 ved gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med referansen for alder og pubertetsstatus, kan IGF-1/IGFBP-3-forholdet tas i betraktning ved dosejustering. Erfaring med å igangsette behandling av SGA-pasienter nær begynnelsen av puberteten er begrenset. Det anbefales derfor ikke å påbegynne behandling nær pubertetsstart. Begrenset erfaring ved Silver-Russell syndrom. Litt av den oppnådde vekstøkning ved behandling av SGA-barn kan gå tapt, dersom behandlingen avbrytes før slutthøyde er oppnådd. Ved kronisk nyresvikt skal nyrefunksjonen ha sunket til under 50% før behandling initieres. Før terapi igangsettes bør vekstforstyrrelsen bekreftes ved 1 års oppfølging. Konservativ behandling av nyresvikt skal være etablert og vedlikeholdes ved veksthormonbehandling. Behandlingen skal avbrytes ved nyretransplantasjon.