PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 0,2 mg, 0,4 mg, 0,6 mg, 0,8 mg, 1 mg, 1,2 mg, 1,4 mg, 1,6 mg, 1,8 mg og 2 mg: Hver tokammerampulle (MiniQuick) inneh.: I) Somatropin (fremstilt i E. coli-celler vha. rekombinant DNA-teknologi) 0,2 mg, resp. 0,4 mg, 0,6 mg, 0,8 mg, 1 mg, 1,2 mg, 1,4 mg, 1,6 mg, 1,8 mg og 2 mg, glysin, mannitol, vannfritt natriumdihydrogenfosfat, vannfritt dinatriumfosfat. II) Mannitol, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 5 mg og 12 mg: Hver tokammerampulle i ferdigfylt penn (Genotropin GoQuick) inneh.: I) Somatropin (fremstilt i E. coli-celler vha. rekombinant DNA-teknologi) 5 mg, resp. 12 mg, glysin, vannfritt natriumdihydrogenfosfat, vannfritt dinatriumfosfat, mannitol. II) Metakresol, mannitol, vann til injeksjonsvæsker. Med konserveringsmiddel.
PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg og 12 mg: Hver tokammerampulle (Genotropin Pen) inneh.: I) Somatropin (fremstilt i E. coli-celler vha. rekombinant DNA-teknologi) 5 mg, resp. 12 mg, glysin, vannfritt natriumdihydrogenfosfat, vannfritt dinatriumfosfat, mannitol. II) Metakresol, mannitol, vann til injeksjonsvæsker. Med konserveringsmiddel.
Indikasjoner
Barn: Retardert vekst som følge av utilstrekkelig sekresjon av veksthormon (veksthormonmangel, VHM/GHD) og vekstforstyrrelser forbundet med Turners syndrom eller kronisk nyresvikt. Vekstforstyrrelse hos barn med lav høyde (nåværende høyde SDS <-2,5 og foreldrejustert høyde SDS <-1), som er født små i forhold til gestasjonsalder (SGA), med en fødselsvekt og/eller lengde under -2 SD, og som ved fireårsalderen eller senere ikke har vist innhentningsvekst (HV SDS <0 i løpet av det siste året). Prader-Willis syndrom (PWS), for forbedring av vekst og kroppssammensetning. PWS-diagnosen skal bekreftes vha. en relevant genetisk test. Voksne: Substitusjonsbehandling hos voksne med uttalt veksthormonmangel. Oppstått i voksen alder: Uttalt veksthormonmangel assosiert med multiple hormonmangler, som et resultat av hypothalamus-/hypofysepatologi og kjent mangel på minst et hypofysehormon utenom prolaktin. Disse pasientene bør gjennomgå en egnet dynamisk testing for å diagnostisere eller utelukke veksthormonmangel. Oppstått i barndommen: Veksthormonmangel fra barndommen, som resultat av kongenitale, genetiske, ervervede eller idiopatiske årsaker. Disse pasientene reevalueres for sekretorisk kapasitet av veksthormon etter at lengdevekst har stoppet. Ved høy sannsynlighet for vedvarende veksthormonmangel, f.eks. av medfødt årsak, eller sekundært til en hypothalamus-/hypofysepatologi, skal en IGF-1 SDS <-2 etter opphør av behandling i minst 4 uker betraktes som tilstrekkelig bevis på veksthormonmangel. Andre pasienter skal ha IGF-1-analyse og veksthormon-stimuleringstest.Dosering
Veksthormonbehandling skal utføres av eller i samråd med spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av pasienter med veksthormonmangel. Doseringen er individuell.Retardert vekst: Normalt anbefales 0,025-0,035 mg/kg kroppsvekt pr. dag eller 0,7-1 mg/m2 kroppsoverflate pr. dag. Også høyere doser har vært brukt. Ved vedvarende veksthormonmangel i voksen alder, bør behandlingen fortsette for at man skal oppnå fullstendig somatisk utvikling (kroppssammensetning, benmasse). Terapeutisk mål i overgangsperioden er å monitorere oppnåelse av normal benmasse, definert som T-score >-1 (justert for kjønn og etnisitet, standardisert til gjennomsnittlig voksen maks. benmasse målt ved benmineraltetthetsmåling, DXA). Doseringsanbefalinger, se veksthormonmangel hos voksne.
Turners syndrom: 0,045-0,050 mg/kg kroppsvekt pr. dag eller 1,4 mg/m2 kroppsoverflate pr. dag.
Vekstretardasjon hos barn som følge av kronisk nyresvikt: Vanligst ca. 0,045-0,050 mg/kg kroppsvekt pr. dag eller 1,4 mg/m2 kroppsoverflate pr. dag, inntil slutthøyde nås. Høyere doser kan være nødvendig dersom veksthastigheten er for lav. Dosejustering kan være nødvendig etter 6 måneders behandling.
Kortvokste barn født små i forhold til gestasjonsalder: 0,035 mg/kg kroppsvekt daglig (1 mg/m2 kroppsoverflate daglig) anbefales normalt inntil slutthøyde er nådd. Behandlingen bør avbrytes etter det 1. behandlingsåret hvis veksthastigheten er <+1 SDS. Behandlingen bør avbrytes hvis veksthastigheten (HV) er <2 cm/år, og hvis bekreftelse er nødvendig, skjelettalder er >14 år (jenter) eller >16 år (gutter), svarende til lukning av epifyseskivene.
Prader-Willis syndrom hos barn for forbedring av vekst og kroppssammensetning: Generelt anbefales 0,035 mg/kg kroppsvekt pr. dag eller 1 mg/m2 kroppsoverflate pr. dag. Daglig dose bør ikke overstige 2,7 mg. Behandlingen bør ikke brukes til barn med en veksthastighet på <1 cm pr. år og med nesten lukkede epifyser.
Veksthormonmangel hos voksne: Anbefalt startdose er 0,2-0,5 mg/dag hos pasienter som fortsetter veksthormonbehandlingen etter mangel av veksthormon i barndommen. Dosen økes eller reduseres gradvis iht. IGF-1-konsentrasjonen. Veksthormonmangel oppstått i voksen alder: Anbefalt startdose 0,15-0,3 mg/dag. Dosen bør økes iht. klinisk respons og IGF-1-konsentrasjon. Behandlingens mål bør være konsentrasjoner av serum IGF-1 innenfor 2 SDS fra alderskorrigert middelverdi. Pasienter med normale IGF-1-konsentrasjoner ved behandlingsstart, bør få veksthormonkonsentrasjonen opp til et IGF-1-nivå i øvre del av normalområdet, men må ikke overstige 2 SDS. Klinisk respons og bivirkninger kan brukes som veiledning ved dosetitrering. Det er kjent at noen pasienter med veksthormonmangel ikke har normaliserte IGF-1-nivåer på tross av god klinisk respons, og derfor ikke trenger doseøkning. Daglig vedlikeholdsdose overstiger sjelden 1 mg/dag. Kvinner kan trenge høyere doser enn menn, og over tid viser menn økende følsomhet for IGF-1. Det er dermed en risiko for at kvinner, spesielt peroralt østrogenbehandlede, blir underbehandlet og menn overbehandlet. Presisjonen på veksthormondosen bør kontrolleres hver 6. måned.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke brukes ved tegn på tumoraktivitet. Intrakranielle tumorer må være inaktive og antitumorterapi må være avsluttet før oppstart med veksthormonterapi. Behandling skal avbrytes ved tegn på tumorvekst. Skal ikke brukes som vekststimulans hos barn etter at epifyseskiver er lukket. Akutt syke pasienter med komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi, abdominalkirurgi, trauma eller akutt respirasjonssvikt.Forsiktighetsregler
Ved myalgi eller uttalt smerte ved injeksjonsstedet bør myositt mistenkes. Genotropin MiniQuick (uten konserveringsmiddel) bør da benyttes. Maks. anbefalt daglig dose skal ikke overskrides. Somatropin kan redusere insulinfølsomheten og justering av insulindosen kan være nødvendig hos diabetikere. Pasienter med glukoseintoleranse, diabetes eller risiko for diabetes bør observeres ved somatropinbehandling. Somatropinbehandling kan føre til økt omdannelse av T4 til T3, med redusert serum-T4-nivå og økt serum-T3-nivå. Perifert thyreoideahormonnivå ligger vanligvis innenfor referanseområdet hos friske individer, men pasienter med subklinisk hypotyreoidisme kan teoretisk utvikle hypotyreoidisme. Thyreoideafunksjonen bør derfor overvåkes hos alle pasienter. Introduksjon av somatropinbehandling kan føre til 11βHSD-1-hemming og redusert kortisolnivå i serum. Ved somatropinbehandling kan tidligere udiagnostisert sentral (sekundær) hypoadrenalisme avdekkes, og substitusjonsbehandling med glukokortikoider kan bli nødvendig. I tillegg kan pasienter på substitusjonsbehandling med glukokortikoider mot tidligere diagnostisert hypoadrenalisme trenge økt vedlikeholds- eller stressdose, etter oppstart av somatropinbehandling. Ved oppstart av peroral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å øke somatropindosen for å opprettholde IGF-1-serumnivåer innenfor referanseområdet for gjeldende aldersgruppe. Ved opphør av peroral østrogenbehandling, kan det være nødvendig å redusere somatropindosen for å unngå overskudd av veksthormoner og/eller bivirkninger. Ved veksthormonmangel som har oppstått etter behandling av malign sykdom, bør en være oppmerksom på ev. residiv av grunnsykdommen. Hos barn som har hatt kreft er det sett økt risiko for sekundær neoplasme. Etter stråling mot hodet er intrakranielle tumorer, særlig meningiomer, de vanligste sekundære neoplasmene. Det er rapportert om epifysiolyse i hoften og Calvé-Legg-Perthes sykdom hos barn som behandles med veksthormon. Epifysiolyse i hoften forekommer oftere ved endokrin sykdom. Calvé-Legg-Perthes sykdom sees oftere hos kortvokste. Diagnosene bør tas i betraktning dersom barnet har ubehag/smerte i hofte eller kne. Barn som halter under somatropinbehandling bør undersøkes klinisk. Dersom alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser, kvalme og/eller oppkast skulle oppstå, anbefales funduskopi for papillødem. Ved bekreftet papillødem bør diagnose på benign intrakraniell hypertensjon vurderes, og veksthormonbehandlingen om nødvendig avsluttes. Dersom veksthormonbehandlingen gjenopptas, må pasienten monitoreres nøye mht. symptomer på intrakraniell hypertensjon. Leukemi er rapportert hos noen få pasienter, men forekomsten av leukemi er ikke vist å være høyere hos behandlede pasienter uten predisponerende faktorer. Ca. 1% av pasientene utvikler antistoffer mot somatropin, bindingskapasiteten er lav og påvirker ikke veksthastigheten. Pasienter som ikke responderer bør testes for antistoffer, dersom uteblitt respons ikke kan forklares av andre faktorer. Erfaring med pasienter >80 år er begrenset. Eldre kan være mer sensitive for virkningen av preparatet og derfor være mer utsatt for å få bivirkninger. Hos kritisk syke pasienter med komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi, abdominalkirurgi, traume eller akutt respirasjonssvikt som ble behandlet med somatropin, er det sett økt dødelighet. Se Kontraindikasjoner. Siden det ikke finnes tilgjengelig informasjon på sikkerhet av veksthormonsubstitusjon hos akutt kritisk syke pasienter, bør mulig behandlingsnytte veies mot potensiell risiko. Pankreatitt forekommer sjeldent, men skal vurderes, spesielt hos barn med abdominalsmerter. Ved Prader-Willis syndrom bør behandlingen alltid kombineres med en kalorifattig diett. Det er rapportert dødsfall i forbindelse med bruk av veksthormon hos pediatriske pasienter med Prader-Willis syndrom og 1 eller flere av følgende risikofaktorer: Alvorlig fedme, svekket respirasjon eller søvnapné i anamnesen eller en ikke erkjent luftveisinfeksjon. Pasienter med 1 eller flere av disse faktorene kan ha en økt risiko. Nøye vektkontroll før og under veksthormonbehandling. Pasienter med Prader-Willis syndrom bør vurderes mht. øvre luftveisobstruksjon, søvnapné, eller tegn på luftveisinfeksjon før oppstart av somatropinbehandling. Hvis det ved vurdering av øvre luftveisobstruksjon er observert patologiske funn, skal barnet henvises til øre-nese-halsspesialist for behandling slik at respirasjonssvekkelsen er borte før start av veksthormonbehandling. Ved tegn på øvre luftveisobstruksjon (inkl. start av eller økende snorking) under somatropinbehandling, skal behandlingen avbrytes og en ny øre-nese-halsvurdering utføres. Skoliose er vanlig hos pasienter med Prader-Willis syndrom. Kan utvikles hos alle barn som vokser raskt. Tegn på skoliose bør overvåkes. Begrenset erfaring med langtidsbehandling av voksne og av pasienter med Prader-Willis syndrom. Hos SGA-barn uten innhentingsvekst bør det før behandlingsstart utelukkes at vekstforstyrrelsen skyldes annen medisinsk årsak eller behandling. Det anbefales å måle fastende insulin- og blodsukkernivå før behandlingen iverksettes og deretter årlig. Ved økt risiko for diabetes mellitus (f.eks. familiær diabetes, fedme, uttalt insulinresistens, acanthosis nigricans) bør peroral glukosetoleransetest (OGTT) utføres. Hvis diabetes konstateres bør veksthormon ikke gis. Det anbefales å måle IGF-1 før behandlingsstart og deretter 2 ganger årlig. Hvis IGF-1 ved gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med referansen for alder og pubertetsstatus, kan IGF-1/IGFBP-3-forholdet tas i betraktning ved dosejustering. Erfaring med å igangsette behandling av SGA-pasienter nær begynnelsen av puberteten er begrenset. Det anbefales derfor ikke å påbegynne behandling nær pubertetsstart. Begrenset erfaring ved Silver-Russell syndrom. Litt av den oppnådde vekstøkning ved behandling av SGA-barn kan gå tapt, dersom behandlingen avbrytes før slutthøyde er oppnådd. Ved kronisk nyresvikt skal nyrefunksjonen ha sunket til under 50% før behandling initieres. Før terapi igangsettes bør vekstforstyrrelsen bekreftes ved 1 års oppfølging. Konservativ behandling av nyresvikt skal være etablert og vedlikeholdes ved veksthormonbehandling. Behandlingen skal avbrytes ved nyretransplantasjon.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn ved utilstrekkelig sekresjon av veksthormon
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Svært vanlige | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, perifert ødem |
Hud | |
Mindre vanlige | Kløe, urticaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Artralgi |
Ukjent frekvens | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | |
Ukjent frekvens | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | |
Mindre vanlige | Leukemi |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn ved utilstrekkelig sekresjon av veksthormon
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Generelle | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Mindre vanlige | |
Hud | Kløe, urticaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Svulster/cyster | Leukemi |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, perifert ødem |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med Turners syndrom
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | |
Ukjent frekvens | Kløe, urticaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi |
Ukjent frekvens | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | |
Ukjent frekvens | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | |
Ukjent frekvens | Leukemi |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med Turners syndrom
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, perifert ødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | Kløe, urticaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | Leukemi |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med vekstforstyrrelse pga. kronisk nyresvikt
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Vanlige | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, perifert ødem |
Hud | |
Vanlige | Utslett |
Ukjent frekvens | Kløe, urticaria |
Muskel-skjelettsystemet | |
Ukjent frekvens | Artralgi, muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | |
Ukjent frekvens | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | |
Ukjent frekvens | Leukemi |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med vekstforstyrrelse pga. kronisk nyresvikt
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Generelle | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | Utslett |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, perifert ødem |
Hud | Kløe, urticaria |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | Leukemi |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn som er født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Vanlige | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, perifert ødem |
Hud | |
Vanlige | Urticaria, utslett |
Mindre vanlige | Kløe |
Muskel-skjelettsystemet | |
Mindre vanlige | Artralgi |
Ukjent frekvens | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | |
Ukjent frekvens | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | |
Ukjent frekvens | Leukemi |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn som er født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Generelle | Reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | Urticaria, utslett |
Mindre vanlige | |
Hud | Kløe |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, perifert ødem |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | Leukemi |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med Prader-Willis syndrom
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Vanlige | Perifert ødem |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | |
Vanlige | Utslett |
Ukjent frekvens | Kløe, urticaria |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, myalgi |
Ukjent frekvens | Muskel-skjelettstivhet |
Nevrologiske | |
Vanlige | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | |
Ukjent frekvens | Leukemi |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved langtidsbehandling av barn med Prader-Willis syndrom
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Generelle | Perifert ødem |
Hud | Utslett |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon, parestesi |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | Kløe, urticaria |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettstivhet |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Svulster/cyster | Leukemi |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved substitusjonsbehandling hos voksne
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Svært vanlige | Perifert ødem |
Ukjent frekvens | Ansiktsødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | |
Ukjent frekvens | Kløe, urticaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi |
Vanlige | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | |
Vanlige | Karpaltunnelsyndrom, parestesi |
Ukjent frekvens | Benign intrakraniell hypertensjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Ukjent frekvens | Diabetes mellitus type 2 |
Undersøkelser | |
Ukjent frekvens | Redusert kortisol i blod |
Bivirkninger sett ved substitusjonsbehandling hos voksne
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Generelle | Perifert ødem |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Vanlige | |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettstivhet, myalgi |
Nevrologiske | Karpaltunnelsyndrom, parestesi |
Ukjent frekvens | |
Generelle | Ansiktsødem, reaksjon på injeksjonsstedet |
Hud | Kløe, urticaria, utslett |
Nevrologiske | Benign intrakraniell hypertensjon |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus type 2 |
Undersøkelser | Redusert kortisol i blod |
Generelt
Generelt
Klasseeffekter
Klasseeffekter
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper
Andre opplysninger
Internasjonale enheter (IU/IE): Somatropin 1 mg tilsvarer 3 IU. Doseringsintervall: For Genotropin Pen 5 mg tilsvarer hvert klikk i pennen somatropin 0,1 mg, for Genotropin Pen 12 mg tilsvarer hvert klikk i pennen somatropin 0,2 mg. For Genotropin GoQuick 5 mg tilsvarer hvert klikk i pennen somatropin 0,05 mg, for Genotropin GoQuick 12 mg tilsvarer hvert klikk i pennen somatropin 0,15 mg. For nærmere opplysninger om hjelpemidlene ta kontakt med Pfizer Norge AS eller se bruksanvisningen i pakningen.Pakninger, priser, refusjon og SPC
Genotropin, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:
Styrke | Pakning Varenr. |
SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe |
Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
0,2 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 436618 |
H-resept - |
455,90 | C | |
0,4 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 436717 |
H-resept - |
875,70 | C | |
0,6 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 436733 |
H-resept - |
1216,10 | C | |
0,8 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 109611 |
H-resept - |
1615,50 | C | |
1 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 109629 |
H-resept - |
2015,50 | C | |
1,2 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 109637 |
H-resept - |
2807,90 | C | |
1,4 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 083048 |
H-resept - |
2807,90 | C | |
1,6 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 436758 |
H-resept - |
3207,40 | C | |
1,8 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 083212 |
H-resept - |
3601,60 | C | |
2 mg | 7 stk. (MiniQuick, tokammeramp.) 083220 |
H-resept - |
4007,80 | C |
Genotropin, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:
Styrke | Pakning Varenr. |
SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe |
Pris (kr)3 | R.gr.4 |
---|---|---|---|---|---|
5 mg | 5 stk. (tokammeramp. i Genotropin GoQuick) 096603 |
H-resept - |
7662,80 | C | |
12 mg | 5 stk. (tokammeramp. i Genotropin GoQuick) 096614 |
H-resept - |
14546,00 | C |
Genotropin, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Sist endret: 15.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
18.06.2020