Sovaldi

Direktevirkende antiviralt middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Sofosbuvir 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

I kombinasjon med andre legemidler til behandling av kronisk hepatitt C (CHC) hos voksne og ungdom ≥12 år.

Dosering

Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i behandling av pasienter med CHC. Bør brukes i kombinasjon med andre legemidler. Monoterapi anbefales ikke. Se Felleskatalogtekst for legemidlene som brukes i kombinasjon.
Voksne: 1 tablett daglig. Anbefalt behandlingsvarighet for voksne:

Pasientgruppe¹	Behandling	Varighet
CHC genotype 1, 4, 5 eller 6	I kombinasjon med ribavirin og peginterferon alfa	12 uker^2,3
CHC genotype 1, 4, 5 eller 6	I kombinasjon med ribavirin (kun hos pasienter som er uegnede for eller intolerante mot peginterferon alfa)	24 uker
CHC genotype 2	I kombinasjon med ribavirin	12 uker³
CHC genotype 3	I kombinasjon med ribavirin og peginterferon alfa	12 uker³
CHC genotype 3	I kombinasjon med ribavirin	24 uker
CHC i påvente av levertransplantasjon	I kombinasjon med ribavirin	Frem til lever-transplantasjon⁴

¹Anbefalingene gjelder også ved hiv-koinfeksjon. ²For tidligere behandlede pasienter med HCV-infeksjon genotype 1 finnes det ingen data ved denne kombinasjonen (se SPC). ³Muligheten for å forlenge behandlingsvarigheten inntil 24 uker bør vurderes, særlig for undergrupper med én eller flere faktorer forbundet med lavere responshyppighet ved interferonbasert behandling (f.eks. fremskreden fibrose/cirrhose, høy viruskonsentrasjon ved baseline, svarte personer, IL28B av non-CC genotype, tidligere nullrespons på peginterferon alfa og ribavirin). ⁴Se Spesielle pasientgrupper.Dosering ribavirin og peginterferon alfa: Ribavirindosen skal være vektbasert (<75 kg = 1000 mg og ≥75 kg = 1200 mg) og gis oralt i 2 doser, sammen med mat. Dosereduksjon av sofosbuvir er ikke anbefalt. Ved alvorlige bivirkninger som potensielt kan settes i sammenheng med peginterferon alfa, bør peginterferon alfa-dosen reduseres/seponeres (se Felleskatalogtekst). Ved alvorlige bivirkninger som potensielt kan settes i sammenheng med ribavirin, bør ribavirindosen hvis mulig endres/seponeres til bivirkningen avtar. Hos voksne uten hjertesykdom skal ribavirindosen reduseres til 600 mg/døgn ved hemoglobinkonsentrasjon (Hb) <10 g/dl og seponeres ved Hb <8,5 g/dl. Ved stabil hjertesykdom hos voksne skal ribavirindosen reduseres til 600 mg/døgn ved ≥2 g/dl nedgang i Hb i løpet av hvilken som helst 4 ukersperiode, og seponeres ved Hb <12 g/dl til tross for 4 uker på redusert dose. Når ribavirin har vært tilbakeholdt pga. unormale laboratorieverdier eller kliniske tegn, kan man forsøke å gjenoppta 600 mg daglig og øke til 800 mg daglig. Det er imidlertid ikke anbefalt å øke til opprinnelig dose. Ved permanent seponering av ribavirin/peginterferon alfa, bør også sofosbuvir seponeres.
Ungdom 12-18 år: 1 tablett daglig. Anbefalt behandlingsvarighet for ungdom:

Pasientgruppe¹	Behandling	Varighet
CHC genotype 2	I kombinasjon med ribavirin²	12 uker³
CHC genotype 3	I kombinasjon med ribavirin²	24 uker

¹Anbefalingene gjelder også ved hiv-koinfeksjon. ²Se vektbaserte anbefalinger for ribavirindosering i tabell nedenfor. ³Muligheten for å forlenge behandlingsvarigheten inntil 24 uker bør vurderes, særlig for undergrupper med én eller flere faktorer forbundet med lavere responshyppighet ved interferonbasert behandling (f.eks. fremskreden fibrose/cirrhose, høy viruskonsentrasjon ved baseline, svarte personer, IL28B av non-CC genotype, tidligere nullrespons på peginterferon alfa og ribavirin).Anbefalt dosering for ribavirin i kombinasjonsterapi hos ungdom:

Kroppsvekt	Ribavirindose
<47 kg	15 mg/kg/dag
47-49 kg	600 mg/dag
50-65 kg	800 mg/dag
66-80 kg	1000 mg/dag
>81 kg	1200 mg/dag

Ribavirindosen skal være vektbasert og gis oralt i 2 doser, sammen med mat. Dosereduksjon av sofosbuvir er ikke anbefalt. Ved alvorlige bivirkninger som potensielt kan settes i sammenheng med ribavirin, bør ribavirindosen hvis mulig endres/seponeres til bivirkningen avtar (se Felleskatalogtekst). Ved permanent seponering av legemidlene som brukes sammen med sofosbuvir, bør også sofosbuvir seponeres.

Glemt dose/Oppkast: Dersom 1 dose er glemt og det er gått <18 timer, skal uteglemt dose tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Ved oppkast innen 2 timer etter inntak skal en ny tablett tas.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh-Turcotte A, B og C). Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved dekompensert cirrhose. Behandlingsvarighet hos pasienter som venter på levertransplantasjon bør styres etter vurdering av individuell fordel og risiko. Hos levertransplanterte pasienter anbefales 24 ukers behandling i kombinasjon med ribavirin. Anbefalt startdose av ribavirin er 400 mg oralt og fordelt på 2 doser sammen med mat. Hvis startdosen tåles godt, kan dosen titreres opp til maks. 1000-1200 mg daglig (<75 kg = 1000 mg, ≥75 kg = 1200 mg). Hvis den ikke tåles godt, bør dosen reduseres som klinisk indisert basert på Hb. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og dosering er ikke fastslått ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m²) eller terminal nyresykdom (ESRD) som krever hemodialyse. Ved kombinasjon med ribavirin, se også Felleskatalogteksten for ribavirin ved Cl_CR <50 ml/minutt. Barn <12 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering: Skal tas med mat. Bør svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles, pga. svært bitter smak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk med potente P-gp-induktorer (rifampicin, rifabutin, johannesurt (prikkperikum), karbamazepin, fenobarbital og fenytoin), da dette vil redusere plasmakonsentrasjonen av sofosbuvir signifikant og kan føre til tap av effekt.

Forsiktighetsregler

Alvorlig bradykardi og hjerteblokk er sett ved bruk av regimer som inneholder sofosbuvir i kombinasjon med amiodaron, alene eller i kombinasjon med andre legemidler som reduserer hjertefrekvensen. Dette er potensielt livstruende. Samtidig behandling med amiodaron bør kun startes når annen alternativ behandling med antiarytmika ikke tolereres eller er kontraindisert. Bruk av betablokkere eller underliggende hjertekomorbiditet og/eller fremskreden leversykdom kan gi økt risiko for symptomatisk bradykardi ved samtidig bruk av amiodaron. Hvis samtidig behandling vurderes som nødvendig skal pasienten overvåkes nøye ved oppstart med sofosbuvir. Pasienter med kjent høy risiko for bradyarytmi bør overvåkes kontinuerlig i 48 timer i egnede kliniske omgivelser. Pga. amiodarons lange halveringstid bør også pasienter som har seponert amiodaron i løpet av de siste månedene overvåkes ved oppstart med kombinasjonsbehandling. Pasienter som får kombinasjonsbehandling med amiodaron bør advares om symptomer på bradykardi og hjerteblokk og oppfordres til å kontakte lege umiddelbart ved ev. symptomer. Kliniske data som støtter bruk ved HCV‑infeksjon genotype 5 og 6, er svært begrensede. Diabetes: Forbedret glukosekontroll og symptomatisk hypoglykemi kan oppstå etter behandlingsstart. Glukosenivåer bør monitoreres nøye, spesielt de første 3 månedene, og diabetesbehandlingen endres ved behov. Legen som er ansvarlig for diabetesbehandlingen bør informeres ved behandlingsstart. HCV/HBV‑koinfeksjon: Det har vært tilfeller av reaktivering av hepatitt B-virus (HBV), noen fatale, under/etter behandling med direktevirkende antivirale midler. HBV-screening bør utføres hos alle pasienter før behandlingsoppstart. HBV/HCV-koinfiserte pasienter bør, pga. risiko for HBV-reaktivering, overvåkes og håndteres etter gjeldende retningslinjer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør informeres om at tretthet, oppmerksomhetsforstyrrelser, svimmelhet og tåkesyn kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A P08

Liste over interaksjoner (13 treff):

	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Adalutamid øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Kombinasjonen sofosbuvir og velpatasvir (uten voksilaprevir) og sofosbuvir alene kan kombineres med ciklosporin hvis det tas forholdsregler. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sofosbuvir (4-5 ganger) velpatasvir (2 ganger) og voksilaprevir (10 ganger). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Trolig hemming av transportpumper som OATP, p-glykoprotein og/eller BRCP. Dosetilpasning Produsenten av preparatet Vosevi (sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir) anbefaler av midlene ikke kombineres. Dette er logisk med tanke på den store økningen i konsntrasjonen av voksilaprevir. Produsenten av prepatetet Epclusa (sofosbuvir og velpatasvir uten voksilaprevir) anbefaler at vanlig dose gis og at pasienten ikke trenger å følges opp ekstra, til tross for at økningen i sofosbuvirkonsentrasjonen ved kombinasjon med ciklosporin er i et omfang som vanligvis tilsier dosereduksjon av sofosbuvir. Det er et dilemma at så lenge sofosbuvir gis i fast kombinasjon med velpatasvir (som ikke påvirkes i så stor grad av ciklosporin), vil nivået av velpatasvir kunne bli subterapsutisk ved en dosereduksjon av Epclusa for å unngå toksiske effekter av sofosbuvir, noe som tilsier at en dosereduksjon av slike faste kombinasjonener vil være ugunstig til tross for at den økte sofosbuvirkonsentrasjon øker risikoen for bivirkninger. Monitorering Preparatet Vosevi (sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir) bør ikke kombineres med ciklosporin. Ved bruk av preparatet Epclusa (sofosbuvir og velpatasvir uten voksilaprevir) bør pasienten følges opp ekstra nøye med tanke på bivirkninger av sofosbuvir og klinisk effekt den antivirale behandlingen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Epclusa SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Dabrafenib øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Efavirenz øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Enzalutamid øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjon med kraftige induktorer på teoretisk grunnlag. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 %; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein. Dosetilpasning Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Epclusa SPC Harvoni SPC Sovaldi SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Simeprevir J05A P05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sofosbuvir (3 ganger), men ingen endring i konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007. For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil konsentrasjonen av ledipasvir øke til rundt det dobbelte. Motstridene informasjon foreligger når det gjelder en eventuell økning i konsentrasjonen av simeprevir. Interaksjonsmekanisme Simeprevir hemmer metabolismen av sofosbuvir til aktiv metabolitt, men også den videre håndteringen av aktiv metabolitt. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Harvoni SPC Olysio SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Amiodaron C01B D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Dødsfall er rapportert. Interaksjonsmekanisme Ukjent. Monitorering Kombinasjonen må bare brukes dersom det er helt nødvendig, og pasienten må overvåkes svært nøye i forbindelse med oppstarten. Siden amiodaron har svært lang halveringstid, må tilsvarende forsiktighet iakttas også ved oppstart med sofosbuvir de første månedene etter at amiodaron er seponert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Legemiddelverket SPC Vosevi
	Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sofosbuvir (i størrelsesorden en fordobling). Interaksjonsmekanisme Redusert utpumping av sofosbuvir via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av de aktuelle legemidlene. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Maviret

Bør bare gis samtidig med andre direktevirkende antivirale legemidler mot HCV dersom nytten anses å være større enn risikoen, basert på tilgjengelige data. Det finnes ingen data som støtter samtidig bruk med telaprevir eller boceprevir, og samtidig bruk anbefales derfor ikke. Samtidig bruk med potente P‑gp‑induktorer er kontraindisert, se Kontraindikasjoner. Grunnet forventet redusert terapeutisk effekt anbefales heller ikke samtidig bruk av modafinil, okskarbazepin eller rifapentin, som er moderate P-gp-induktorer. Brukes sammen med amiodaron kun hvis ingen andre behandlingsalternativer er tilgjengelige. Nøye overvåkning anbefales. Nøye INR-overvåkning anbefales ved bruk av vitamin K-antagonister, pga. forandringer i leverfunksjonen ved sofosbuvir-behandling.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes under graviditet. Ved kombinasjonsterapi med ribavirin eller peginterferon alfa/ribavirin, må ekstrem forsiktighet utvises for å unngå graviditet hos kvinnelige pasienter eller partnere til mannlige pasienter. Kvinner i fertil alder/deres mannlige partnere må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i en periode etter behandlingen som anbefalt i Felleskatalogteksten for ribavirin.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal derfor ikke brukes ved amming.

Fertilitet: Ukjent om fertiliteten påvirkes.

Sofosbuvir

Bivirkninger

Bivirkninger ved kombinasjonsterapi med ribavirin eller peginterferon alfa og ribavirin: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, anemi, nøytropeni, redusert antall lymfocytter, redusert antall blodplater. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Utslett, kløe. Lever/galle: Økt bilirubin i blodet. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Frostrier, tretthet, influensalignende sykdom, irritasjon, smerte, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Ubehag i abdomen, forstoppelse, dyspepsi, munntørrhet, gastroøsofageal refluks. Hud: Alopesi, tørr hud. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Anstrengelsesdyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, muskelspasmer. Nevrologiske: Migrene, nedsatt hukommelse, oppmerksomhetsforstyrrelse. Psykiske: Depresjon, angst, agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Vektreduksjon. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Brystsmerter, asteni. Ukjent frekvens: Hud: Stevens‑Johnsons syndrom.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A P08

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Pangenotypisk hemmer av HCV NS5B RNA-avhengig RNA-polymerase, som er svært viktig for viral replikasjon. Nukleotid prodrug som gjennomgår intracellulær metabolisme med dannelse av farmakologisk aktivt uridinanalogtrifosfat (GS‑461203), som kan inkorporeres i HCV RNA av NS5B-polymerase og medføre kjedeterminering. Aktiv metabolitt hemmer polymeraseaktiviteten til rekombinant NS5B fra HCV genotype 1-6, men hemmer ikke humane DNA- og RNA‑polymeraser eller mitokondriell RNA‑polymerase.

Absorpsjon: Raskt. Gjennomgår utstrakt first pass lever- og tarmmetabolisme med dannelse av aktiv og inaktiv metabolitt. T_max ~0,5‑2 timer for sofosbuvir og 2‑4 timer for hovedmetabolitten GS‑331007 (inaktiv).

Proteinbinding: Ca. 85% bundet til humane plasmaproteiner.

Halveringstid: 0,4 og 27 timer for hhv. sofosbuvir og GS‑331007.

Metabolisme: I stor grad i leveren. Intracellulær hydrolytisk spalting av prodrug, katalysert av enzymer inkl. karboksylesterase 1 og sekvensielle fosforyleringstrinn som katalyseres av nukleotidkinaser, fører til dannelse av farmakologisk aktivt uridinnukleosidanalogtrifosfat (GS‑461203). Dominerende (>90%) sirkulerende metabolitt, GS‑331007, er inaktiv og dannes via metabolismeveier som er sekvensielle og parallelle med dannelse av aktiv metabolitt.

Utskillelse: Ca. 80%, 14% og 2,5% utskilles i hhv. urin, feces og utåndet luft. I urin utskilles 78% som inaktiv metabolitt og 3,5% som sofosbuvir.

Sist endret: 07.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03/2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Sovaldi, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
400 mg	28 stk. (flaske) 062575	H-resept -	155042,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.