Somavert

Pfizer


Antiveksthormon.

H01A X01 (Pegvisomant)



PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml, 15 mg/ml, 20 mg/ml, 25 mg/ml og 30 mg/ml: Hvert sett inneh.: I) Pulver i hetteglass: Pegvisomant 10 mg, resp. 15 mg, 20 mg, 25 mg og 30 mg, glysin, mannitol, vannfritt dinatriumfosfat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat. II) Oppløsningsvæske i ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.


Indikasjoner

Til behandling av voksne med akromegali, som har hatt utilstrekkelig respons på kirurgi og/eller strålebehandling, og der egnet medisinsk behandling med somatostatin-analoger ikke normaliserte IGF-1-konsentrasjonene eller ikke var tolerert.

Dosering

Behandling skal initieres under overvåkning av lege med erfaring i behandling av akromegali.
Voksne: Startdose 80 mg bør gis s.c. under medisinsk overvåkning. Deretter gis 10 mg 1 gang daglig ved s.c. injeksjon. Dosejusteringer baseres på serum IGF-1-nivået. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør måles hver 4.-6. uke og passende dosejusteringer gjøres i trinn på 5 mg/dag for å holde serum IGF-1-konsentrasjonen innen det aldersjusterte normalområdet og for å beholde en optimal terapeutisk respons. Maks. dose bør ikke overstige 30 mg/dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Oppløsningsvæsken i sprøyten skal sprøytes sakte ned i hetteglasset for å unngå skumdannelse. Skumdannelse gjør legemidlet ubrukelig. Pulveret oppløses forsiktig med en langsom, svingende bevegelse. Skal ikke ristes kraftig, da virkestoffet kan denatureres. Inspiseres visuelt for uønskede (eller ev. fremmede) partikler eller forandringer i fysisk utseende før administrering. Skal kastes hvis noe av dette observeres. Kun til engangsbruk. Før sprøyten og kanylen kastes, skal kanylebeskyttelsen trekkes ned over kanylen til den klikker på plass.
Administrering: Gis ved s.c. injeksjon. Injeksjonssted bør varieres daglig for å forhindre lipohypertrofi. Sprøyten og sikkerhetskanylen som brukes til å gi injeksjonen følger med legemidlet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Tumorer som utskiller veksthormon: Pasienter med slike tumorer bør overvåkes nøye mht. ev. tumorvekst som kan gi alvorlige komplikasjoner (f.eks. forstyrrelse av synsfeltet). Pegvisomantbehandling reduserer ikke tumorens størrelse. Monitorering av IGF-1 i serum: Pegvisomant er en potent veksthormonantagonist og kan gi veksthormonmangel, på tross av forhøyede serumnivåer av veksthormon. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør monitoreres og opprettholdes innen det aldersjusterte normalområdet ved justering av pegvisomantdosen. Forhøyede ALAT- eller ASAT-nivåer: Før behandlingsstart bør baselinenivå i serum av leverenzymer (ALAT, ASAT, total bilirubin og ALP) vurderes. Tegn på gallegangsobstruksjon bør utelukkes ved forhøyede ALAT- og ASAT-nivåer, og ved tidligere behandling med somatostatinanaloger. Behandlingen skal avbrytes ved tegn på vedvarende leversykdom. Se tabell A for anbefalinger for behandlingsoppstart basert på disse leverenzymene og tabell B for anbefalinger ved unormale leverenzymer under behandling.
Tabell A: Anbefalinger for behandlingsoppstart basert på leverenzymnivåer ved baseline og periodisk monitorering av leverenzymer under behandling:

Leverenzymnivåer ved
baseline

Anbefalinger

Normale

Behandling kan benyttes. ALAT/ASAT bør monitoreres med 4-6 ukers intervall de første 6 månedene, eller når som helst ved symptomer på hepatitt.

Forhøyede, men ≤3 × ULN

Behandling kan benyttes, men leverenzymer bør overvåkes månedlig i minst 1 år etter behandlingsstart og deretter 2 ganger (halvårlig) det etterfølgende året.

>3 × ULN

Behandling skal ikke benyttes før omfattende undersøkelser har fastslått årsaken til leverforstyrrelsen. Kontroller for gallestein i galleblære/-veier, spesielt ved tidligere behandling med somatostatinanaloger. Vurder behandlingsstart basert på undersøkelser. Ved beslutning om å starte behandling bør leverenzymer og kliniske symptomer monitoreres svært nøye.

Tabell B: Kliniske anbefalinger basert på unormale leverenzymnivåer under bruk:

Leverenzymnivåer og kliniske
tegn/symptomer

 

Anbefalinger

Forhøyede, men ≤3 × ULN

 

Behandling kan fortsette. Leverenzymer bør monitoreres månedlig for å avdekke eventuelle ytterligere økninger.

>3 × ULN, men <5 × ULN (uten tegn/symptomer på hepatitt eller annen leverskade eller økning av serum total bilirubin)

 

Behandling kan fortsette. Leverenzymer bør monitoreres ukentlig for å avdekke eventuelle ytterligere økninger. Utfør omfattende leverundersøkelser for å avdekke ev. annen årsak til leverforstyrrelsen.

Minst 5 × ULN eller forhøyede transaminaseverdier på minst 3 × ULN knyttet til økning av serum total bilirubin (med eller uten tegn/symptomer på hepatitt eller annen leverskade)

 

Seponer umiddelbart. Utfør omfattende leverundersøkelser, inkl. flere levertester i serie, for å fastslå om og når serumnivåer normaliseres. Hvis leverenzymnivåer normaliseres (uavhengig av om annen årsak til leverforstyrrelsen oppdages), bør det vurderes ny forsiktig oppstart av behandling, med hyppige levertester.

Tegn/symptomer som kan tyde på hepatitt eller annen leverskade (f.eks. gulsott, bilirubinuri, fatigue, kvalme, oppkast, smerter i øvre høyre kvadrant, ascites, uforklart ødem, økt tendens til blåmerker)

 

Utfør omfattende leverundersøkelse umiddelbart. Hvis leverskade bekreftes, bør legemidlet seponeres.


Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Det bør vurderes om behandling med somatostatinanaloger skal fortsettes. Bruk av pegvisomant sammen med andre legemidler til behandling av akromegali er ikke tilstrekkelig undersøkt. Pasienter som får insulin eller perorale hypoglykemiske legemidler kan trenge dosereduksjon av disse legemidlene pga. pegvisomants effekt på insulinsensitiviteten og risiko for hypoglykemi. Pegvisomant har signifikant strukturell likhet med veksthormon, og en får dermed kryssreaksjon i veksthormontester. Ved bruk av terapeutisk effektive doser av pegvisomant ligger serumkonsentrasjonen generelt 100-1000 ganger høyere enn den faktiske veksthormonkonsentrasjonen i serum sett ved akromegali. Behandling bør derfor ikke monitoreres eller justeres basert på veksthormonkonsentrasjoner i serum målt i slike tester.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Erfaring og kliniske data mangler. Skal ikke brukes hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes. Amming kan fortsette hvis preparatet seponeres. Nytten av behandling for moren bør da vurderes mot nytten av amming for barnet.
Fertilitet: Reduksjon i IGF-1 kan potensielt øke fertiliteten hos kvinnelige pasienter. Det bør anbefales at pasienten bruker egnet prevensjon ved behov.

Bivirkninger

Enkelte pasienter kan utvikle isolerte lav-titer anti-veksthormonantistoffer, klinisk relevans er ukjent. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, forstoppelse, kvalme, oppblåst mage, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Perifert ødem, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, kontusjoner, pruritus1, utslett1. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester (f.eks. transaminaseøkning). Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artritt. Nevrologiske: Søvnighet, tremor, svimmelhet, hypoestesi. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Uvanlige drømmer. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, hyperglykemi, hypoglykemi, vektøkning. Øye: Smerter i øynene. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. hypersensitivitet, lokal rubor og sårhet), blåmerker eller blødninger på injeksjonsstedet, hypertrofi på injeksjonsstedet (f.eks. lipohypertrofi), influensalignende symptomer, fatigue, asteni, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, leukocytose, medfødt blødningstendens. Gastrointestinale: Hemorroider, økt spyttsekresjon, munntørrhet, tannproblemer. Hud: Ansiktsødem, tørr hud, økt tendens til blåmerker, nattesvette, erytem1, urticaria1. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner1. Nevrologiske: Narkolepsi, migrene, dysgeusi. Nyre/urinveier: Proteinuri, polyuri, nedsatt nyrefunksjon. Psykiske: Panikkanfall, tap av korttidshukommelse, apati, forvirring, søvnforstyrrelser, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Øre: Ménières sykdom. Øye: Astenopi. Øvrige: Følelse av unormalhet, svekket sårheling, sultfølelse. Ukjent frekvens: Hud: Angioødem1. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon1, anafylaktoid reaksjon1. Luftveier: Laryngospasme1. Psykiske: Sinne. 1Bivirkninger relatert til hypersensitivitetsreaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. Ved akutt overdose på 80 mg/dag i 7 dager er en svak økning i slapphet og munntørrhet sett. Søvnløshet, økt tretthetsfølelse, perifert ødem, skjelvinger og vektøkning ble sett uken etter avsluttet behandling. To uker etter avsluttet behandling ble det sett leukocytose, moderat blødning fra injeksjonsstedet og venepunktering som trolig kunne være relatert til preparatet. Behandlingen bør stoppes og ikke startes igjen før IGF-1 nivåene er innenfor eller over normalområdet.

Egenskaper

Klassifisering: Analog av humant veksthormon (GH), genetisk modifisert til veksthormonreseptorantagonist.
Virkningsmekanisme: Bindes til veksthormonreseptorer på celleoverflaten, hvor det blokkerer bindinger av veksthormon, og dermed interfererer med den intracellulære signaloverføringen av veksthormon. Pegvisomant er meget selektiv for veksthormon-reseptoren, og kryssreagerer ikke med andre cytokinreseptorer, inkl. prolaktin. Hemming av veksthormonets virkning fører til lavere serumkonsentrasjoner av IGF-1, fritt IGF-1, den syrelabile subenheten av IGF-1 (ALS), og insulinlignende vekstfaktorbindende protein-3 (IGFBP-3). Det er vist at 92% av pasientene oppnådde en normal (aldersjustert) IGF-1-konsentrasjon.
Absorpsjon: Langsom og langvarig. Cmax etter 33-77 timer. Gjennomsnittlig grad av absorpsjon fra en s.c. dose er 57% i forhold til en i.v. dose.
Fordeling: Vd: 7-12 liter.
Halveringstid: Vanligvis fra 74-172 timer. Plasmaclearance er ca. 28 ml/time for s.c. doser i området fra 10-20 mg/dag.
Metabolisme: Ikke undersøkt.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Ferdigfylt sprøyte: Oppbevares ved høyst 30°C eller i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering: Skal fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Somavert, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg/ml30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
532072
H-resept
-
23843,70C
15 mg/ml30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
142410
H-resept
-
35707,00C
20 mg/ml30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
588227
H-resept
-
47563,20C
25 mg/ml30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
540527
H-resept
-
59445,00C
30 mg/ml30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
126868
H-resept
-
71326,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 20.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.11.2019