Soliris

Selektivt immunsuppressivt middel.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Eculizumab 300 mg, monobasisk natriumfosfat, dibasisk natriumfosfat, natriumklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Voksne og barn: Paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH). Holdepunkter for klinisk effekt er vist hos pasienter med hemolyse og klinisk(e) symptom(er) som indikerer høy sykdomsaktivitet, uavhengig av tidligere historie med transfusjoner. Atypisk hemolytisk-uremisk syndrom (atypisk HUS). Voksne: Refraktær generalisert myasthenia gravis (gMG) hos pasienter som er positive for antistoffer mot acetylkolinereseptorer (AChR). Neuromyelitis optica-spektrumforstyrrelse (NMOSD) hos pasienter som er positive for antistoffer mot akvaporin-4 (AQP4) med et sykdomsforløp med tilbakefall.

Dosering

Må gis av helsepersonell, under veiledning av lege med erfaring med behandling av pasienter med hematologiske, renale, nevromuskulære eller nevroinflammatoriske sykdommer. Hjemmebasert infusjon kan vurderes hos pasienter som har tålt infusjoner godt på sykehus, se Administrering nedenfor. Med mindre seponering av eculizumab er klinisk indisert, anbefales det at behandlingen fortsetter livet ut.
PNH: Voksne (≥18 år): Startfase: 600 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon hver uke de første 4 ukene. Vedlikehold: 900 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon i uke 5, deretter 900 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon hver 14. ± 2 dag.
Atypisk HUS, refraktær gMG og NMOSD: Pasienten bør overvåkes mht. tegn og symptomer på trombotisk mikroangiopati (TMA), se Forsiktighetsregler. Ved refraktær gMG oppnås klinisk respons vanligvis innen 12 uker; seponering bør vurderes hos pasienter uten tegn på terapeutisk effekt etter 12 uker. Voksne (≥18 år): Startfase: 900 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon hver uke de første 4 ukene. Vedlikehold: 1200 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon i uke 5, deretter 1200 mg som 25-45 minutters (35 minutter ± 10 minutter) i.v. infusjon hver 14. ± 2 dag.
Barn og ungdom (<18 år) med PNH eller atypisk HUS: Kroppsvekt ≥40 kg: Behandles med de respektive anbefalte voksendoseringene. Kroppsvekt <40 kg: Doseringsregime:

Kroppsvekt	Startfase	Vedlikeholdsfase
30-<40 kg	600 mg ukentlig × 2	900 mg i uke 3, deretter 900 mg hver 2. uke
20-<30 kg	600 mg ukentlig × 2	600 mg i uke 3, deretter 600 mg hver 2. uke
10-<20 kg	600 mg ukentlig × 1	300 mg i uke 2, deretter 300 mg hver 2. uke
5-<10 kg	300 mg ukentlig × 1	300 mg i uke 2, deretter 300 mg hver 3. uke

Soliris er ikke undersøkt hos pasienter med PNH som veier <40 kg. Dosering hos PNH-pasienter som veier <40 kg er basert på doseringen som brukes hos pasienter med atypisk HUS som veier <40 kg. Soliris er ikke undersøkt hos pediatriske pasienter med refraktær gMG eller NMOSD.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Eldre (>65 år): Kan gis. Spesielle forholdsregler ikke nødvendig, men begrenset erfaring. Samtidig plasmaferese/-infusjon: Hos voksne pasienter med atypisk HUS, refraktær gMG og NMOSD og pediatriske pasienter med atypisk HUS er tilleggsdoser nødvendig ved samtidig plasmaferese/-infusjon:

Type plasma- behandling	Sist brukte dose	Tilleggsdose for hver PE/PI-behandling	Tidspunkt for tilleggsdose
Plasmaferese eller plasmautskifting	300 mg	300 mg for hver plasmaferese eller plasmautskifting	Innen 60 minutter etter hver plasmaferese eller plasmautskifting
	≥600 mg	600 mg for hver plasmaferese eller plasmautskifting
Infusjon med ferskfrosset plasma	≥300 mg	300 mg pr. infusjon av ferskfrosset plasma	60 minutter før hver infusjon av ferskfrosset plasma

Tilberedning/Håndtering: For tilberedning og fortynning, se pakningsvedlegget. Skal ikke blandes med andre legemidler enn natriumklorid 9 mg/ml, natriumklorid 4,5 mg/ml eller glukose 50 mg/ml i vann. Det endelige volumet av en 5 mg/ml fortynnet oppløsning er 120 ml for 600 mg-doser og 180 ml for 900 mg-doser. Før administrering skal oppløsningen sjekkes visuelt for partikler og misfarging.

Administrering: Skal ikke gis som i.v. støt- eller bolusinjeksjon. Skal kun gis ved i.v. infusjon. Fortynnet oppløsning gis ved i.v. infusjon over 25-45 minutter (35 minutter ± 10 minutter) hos voksne og 1-4 timer hos barn og unge <18 år vha. gravitasjonstilførsel, sprøytepumpe eller infusjonspumpe. Fortynnet oppløsning trenger ikke å beskyttes mot lys ved administrering. Pasienten bør overvåkes i 1 time etter infusjon. Ved bivirkninger under administrering, kan infusjonen gis langsommere eller stoppes i samsvar med legens vurdering. Hvis infusjonen gis langsommere, skal total infusjonstid ikke overskride 2 timer hos voksne og 4 timer hos barn og unge <18 år. Hjemmebasert infusjon kan vurderes hos pasienter som har tålt infusjoner godt på sykehus. Beslutningen om at en pasient kan få infusjoner hjemme skal tas etter evaluering og anbefaling fra behandlende lege. Hjemmebaserte infusjoner skal utføres av kvalifisert helsepersonell. Det foreligger begrensede sikkerhetsdata som støtter hjemmebaserte infusjoner, og det anbefales ytterligere forholdsregler ved hjemmebruk, som tilgjengelig akuttbehandling av infusjonsreaksjoner eller anafylaksi.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller museproteiner. Behandling skal ikke startes ved pågående Neisseria meningitidis-infeksjon og hos pasienter som ikke er vaksinert mot Neisseria meningitidis med mindre de får forebyggende antibiotikabehandling inntil 2 uker etter vaksinering.

Forsiktighetsregler

Utlevering av legemiddel er først mulig etter at det er sjekket at pasienten har fått effektiv meningokokkvaksinering og/eller forebyggende antibiotikabehandling med skriftlig bekreftelse. Før administrering skal alt helsepersonell få informasjon om sikkerhetsaspekter. Forskrivende lege må forsikre seg om at de kjenner til informasjonen i veiledningen beregnet på leger. Nytte og risiko ved behandling skal diskuteres med pasienten. Pasienten skal få pasientinformasjonsbrosjyre og pasientkort. Eculizumab forventes ikke å påvirke den aplastiske komponenten ved anemi hos pasienter med PNH. Meningokokkinfeksjon: Behandlingen gjør pasienten mer utsatt for meningokokkinfeksjon (Neisseria meningitidis). Meningokokksykdom forårsaket av alle serogrupper kan oppstå. Alle pasienter skal vaksineres mot meningokokkinfeksjoner minst 2 uker før de får eculizumab, med mindre risikoen ved å utsette behandling med eculizumab oppveier faren for å utvikle meningokokkinfeksjon. Pasienter som starter behandling med eculizumab før det er gått 2 uker etter tetravalent vaksinering, må behandles med egnede forebyggende antibiotika inntil det er gått 2 uker etter vaksineringen. Vaksiner mot serogruppe A, C, Y, W 135 og B, hvis tilgjengelig, anbefales for å forebygge vanlige patogene serogrupper av meningokokkbakterien. Pasienten må vaksineres iht. gjeldende nasjonale retningslinjer. Vaksinering kan føre til ytterligere komplementaktivering, og som resultat kan pasienter med komplementmedierte sykdommer, inkl. PNH, atypisk HUS, refraktær gMG og NMOSD, oppleve en økning i tegn og symptomer knyttet til underliggende sykdommer, som f.eks. hemolyse (PNH), TMA (atypisk HUS), MG-forverring (refraktær gMG) eller tilbakefall (NMOSD). Pasienten bør derfor overvåkes nøye for symptomer på sykdom etter anbefalt vaksinering. Vaksinering er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å forebygge meningokokkinfeksjon. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler. Tilfeller av alvorlige eller fatale meningokokkinfeksjoner er rapportert ved bruk av eculizumab. Sepsis er en vanlig manifestasjon av meningokokkinfeksjoner hos pasienter som behandles med eculizumab. Alle pasienter bør overvåkes for tidlige tegn på meningokokkinfeksjon, utredes omgående ved mistanke om infeksjon og behandles med egnede antibiotika ved behov. Immunisering: Før behandlingsstart anbefales start av immunisering iht. gjeldende retningslinjer for immunisering. Se for øvrig informasjon om meningokokkinfeksjon ovenfor. Pasienter <18 år må vaksineres mot Haemophilus influenzae og pneumokokkinfeksjon. Nasjonale vaksinasjonsanbefalinger for hver aldersgruppe må følges. Immunsuppressiver og antikolinesterasebehandlinger: Når disse reduseres eller seponeres, bør pasienten overvåkes nøye for tegn på sykdomsforverring. Når behandling med immunsuppressive legemidler reduseres eller seponeres, bør pasienten overvåkes nøye for tegn og symptomer på mulig tilbakefall av NMOSD. Andre systemiske infeksjoner: Behandling bør skje med forsiktighet hos pasienter med aktive systemiske infeksjoner. Disse kan være mer utsatte for infeksjoner, spesielt med Neisseria og innkapslede bakterier. Alvorlige infeksjoner med Neisseria-arter (andre enn Neisseria meningitidis), inkl. disseminerte gonokokkinfeksjoner, er rapportert. Økt antall og alvorlighetsgrad av infeksjoner, spesielt forårsaket av innkapslede bakterier, kan ikke utelukkes. Pasienten gis informasjon for å øke oppmerksomheten overfor potensielt alvorlige infeksjoner, tegn og symptomer på dette og viktigheten av å oppsøke legehjelp omgående. Leger bør informere pasienter om gonoréforebygging. Infusjonsreaksjoner: Infusjonsreaksjoner eller immunogenisitet som kan gi allergiske eller overfølsomhetsreaksjoner (inkl. anafylaksi) kan forekomme. Administrering bør avbrytes ved alvorlige infusjonsreaksjoner og egnet medisinsk behandling gis. Immunogenisitet: Antistoffrespons mot legemidlet er sett i en studie hos 2 av 95 pasienter. Begge pasienter var negative for nøytraliserende antistoffer. Positive ADA-prøver hadde lav titer og var forbigående. Laboratorieovervåkning ved PNH og atypisk HUS: PNH-pasienter bør overvåkes for tegn og symptomer på intravaskulær hemolyse, inkl. serumnivåer av laktatdehydrogenase (LDH). Pasienter med atypisk HUS bør overvåkes for TMA ved måling av blodplatetall, LDH-serumnivå og serumkreatinin. Ved intravaskulær hemolyse eller TMA kan dosejustering være nødvendig innenfor anbefalt doseringsplan med hver 14. ± 2 dag i vedlikeholdsfasen (inntil hver 12. dag). Seponering ved PNH: Tegn og symptomer på alvorlig intravaskulær hemolyse bør følges. Alvorlig hemolyse påvises ved serumnivåer av LD over nivået før behandling, sammen med noe av følgende: >25% absolutt fall i PNH-klonestørrelse (i fravær av fortynning pga. transfusjon) i løpet av ≤1 uke, hemoglobin <5 g/dl eller et fall >4 g/dl i løpet av ≤1 uke, angina, endret mental status, 50% økning i serumkreatinin eller trombose. Overvåkning i minst 8 uker for å påvise alvorlig hemolyse og andre reaksjoner. Ved alvorlig hemolyse etter seponering skal følgende prosedyrer/behandlinger vurderes: Blodtransfusjon (erytrocyttkonsentrat (RBC)) eller utskiftingstransfusjon hvis PNH-RBC er >50% av totale RBC ved flowcytometri, behandling med antikoagulantia, kortikosteroider eller gjenopptatt behandling med eculizumab. Seponering ved atypisk HUS: Nøye overvåkning av tegn på alvorlige TMA-relaterte komplikasjoner. Disse kan påvises vha. (i) enten to av følgende eller gjentatte målinger av én av følgende: Reduksjon i blodplatetall ≥25% sammenlignet med enten baseline eller høyeste blodplatetall under behandlingen, økning i serumkreatinin ≥25% sammenlignet med baseline eller nadir under behandlingen, eller økning i serum-LD ≥25 % sammenlignet med enten baseline eller nadir under behandlingen, eller (ii) én av følgende: Endring i mental status eller krampeanfall, angina eller dyspné, eller trombose. Dersom dette oppstår skal gjenoppstart av behandlingen, plasmaferese/-infusjon eller organspesifikke støttende tiltak som dialyse, mekanisk ventilering eller antikoagulantia vurderes. Seponering av behandling ved refraktær gMG: Bruk ved behandling av refraktær gMG er undersøkt kun ved kronisk administrering. Ved seponering skal pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på sykdomsforverring. Seponering av behandling ved NMOSD: Kun kronisk bruk er undersøkt, og effekten av seponering er ikke kartlagt. Ved seponering skal pasienten overvåkes nøye for tegn/symptomer på mulig tilbakefall av NMOSD. Hjelpestoffer: Inneholder 5 mmol natrium/dose. Bør tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

Bør unngås

Immunsuppressive midler L04

Forholdsregler bør tas

Immunsuppressive midler L04

J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle

J07A F01 - Difteritoksoid

J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert

J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen

J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen

J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine

J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider

J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider

J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen

J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert

J07A M01 - Tetanustoksoid

J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid

J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen

J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus

J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus

J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus

J07B B02 - Influensa, renset antigen

J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen

J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus

J07B C20 - Kombinasjoner

J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus

J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus

J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)

J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)

J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt

J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B

J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B

J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A

Gå til interaksjonsanalyse

Basert på eculizumabs mulige hemmende effekt på komplementavhengig cytotoksisitet av rituksimab, kan eculizumab redusere forventet effekt av rituksimab. Kronisk behandling med i.v. humant immunglobulin (IVIg) kan påvirke den endosomale resirkuleringsmekanismen hos neonatal Fc-reseptor (FcRn) for monoklonale antistoffer som eculizumab, og dermed redusere serumkonsentrasjonen av eculizumab.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data indikerer ikke økt risiko for føtale misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. I mangel av godt kontrollerte studier foreligger det imidlertid usikkerhet. Det anbefales individuell nytte-/risikoanalyse før oppstart og under behandling hos gravide. Dersom behandling anses nødvendig, anbefales tett oppfølging av mor og foster iht. lokale retningslinjer. IgG passerer placentabarrieren hos mennesker, og eculizumab antas derfor å kunne forårsake terminal komplementhemming i fosterets sirkulasjon. Skal derfor bare gis til gravide hvis strengt nødvendig. Bruk av sikker prevensjon for å hindre graviditet under og opptil minst 5 måneder etter siste behandling skal vurderes hos kvinner i fertil alder.

Amming: Begrensede data indikerer at eculizumab ikke blir skilt ut i morsmelk, det forventes derfor ingen effekt på nyfødte/spedbarn som ammes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi, leukopeni
Mindre vanlige	Lymfopeni, trombocytopeni
Sjeldne	Agglutinasjon av røde blodceller, hemolyse, koagulopati, unormalt nivå av koagulasjonsfaktor
Endokrine
Sjeldne	Graves sykdom
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Abdominal distensjon, dyspepsi, forstoppelse
Sjeldne	Gastroøsofageal reflukssykdom, gingival smerte
Generelle
Vanlige	Fatigue, feber, influensalignende sykdom
Mindre vanlige	Asteni, brystsmerte, brystubehag, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, smerte på infusjonsstedet, ødem
Sjeldne	Ekstravasasjon, parestesi på infusjonsstedet, varmefølelse
Hjerte
Mindre vanlige	Palpitasjoner
Hud
Vanlige	Alopesi, kløe, utslett
Mindre vanlige	Erytem, hyperhidrose, petekkier, tørr hud, urticaria
Sjeldne	Depigmentering av hud, dermatitt
Immunsystemet
Mindre vanlige	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Infeksiøse
Vanlige	Bronkitt, nasofaryngitt, oral herpes, pneumoni, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige	Abscess², cellulitt, cystitt, gastrointestinal infeksjon, infeksjon, influensa, meningokokkinfeksjon³, nedre luftveisinfeksjon, peritonitt, sepsis, septisk sjokk, sinusitt, soppinfeksjon, virusinfeksjon
Sjeldne	Aspergillusinfeksjon⁴, bakteriell artritt⁴, gingivitt, gonokokkinfeksjon i urogenitalsystemet, Haemophilus influenzainfeksjon, impetigo
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Mindre vanlige	Akselerert hypertensjon, hetetokter, hypotensjon, venesykdom
Sjeldne	Hematom
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Spontan penisereksjon
Sjeldne	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle
Sjeldne	Gulsott
Luftveier
Vanlige	Hoste, orofaryngeal smerte
Mindre vanlige	Dyspné, epistakse, halsirritasjon, rhinoré, tett nese
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, myalgi
Mindre vanlige	Hevelse i ledd, muskelkramper, nakkesmerte, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
Sjeldne	Trismus
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine¹
Vanlige	Dysgeusi, svimmelhet
Mindre vanlige	Parestesi, tremor
Sjeldne	Synkope
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Dysuri, hematuri, nedsatt nyrefunksjon
Psykiske
Vanlige	Insomni
Mindre vanlige	Angst, depresjon, humørsvingninger
Sjeldne	Søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige	Redusert appetitt
Svulster/cyster
Sjeldne	Malignt melanom, myelodysplastisk syndrom
Undersøkelser
Mindre vanlige	Redusert hematokrit, redusert hemoglobin, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
Sjeldne	Positiv Coombs test⁴
Øre
Mindre vanlige	Tinnitus, vertigo
Øye
Mindre vanlige	Tåkesyn
Sjeldne	Konjunktival irritasjon

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Nevrologiske	Hodepine¹
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast
Generelle	Fatigue, feber, influensalignende sykdom
Hud	Alopesi, kløe, utslett
Infeksiøse	Bronkitt, nasofaryngitt, oral herpes, pneumoni, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Hoste, orofaryngeal smerte
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi
Nevrologiske	Dysgeusi, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Lymfopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, dyspepsi, forstoppelse
Generelle	Asteni, brystsmerte, brystubehag, frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, smerte på infusjonsstedet, ødem
Hjerte	Palpitasjoner
Hud	Erytem, hyperhidrose, petekkier, tørr hud, urticaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet
Infeksiøse	Abscess², cellulitt, cystitt, gastrointestinal infeksjon, infeksjon, influensa, meningokokkinfeksjon³, nedre luftveisinfeksjon, peritonitt, sepsis, septisk sjokk, sinusitt, soppinfeksjon, virusinfeksjon
Kar	Akselerert hypertensjon, hetetokter, hypotensjon, venesykdom
Kjønnsorganer/bryst	Spontan penisereksjon
Luftveier	Dyspné, epistakse, halsirritasjon, rhinoré, tett nese
Muskel-skjelettsystemet	Hevelse i ledd, muskelkramper, nakkesmerte, ryggsmerter, skjelettsmerter, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Parestesi, tremor
Nyre/urinveier	Dysuri, hematuri, nedsatt nyrefunksjon
Psykiske	Angst, depresjon, humørsvingninger
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Undersøkelser	Redusert hematokrit, redusert hemoglobin, økt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
Øre	Tinnitus, vertigo
Øye	Tåkesyn
Sjeldne
Blod/lymfe	Agglutinasjon av røde blodceller, hemolyse, koagulopati, unormalt nivå av koagulasjonsfaktor
Endokrine	Graves sykdom
Gastrointestinale	Gastroøsofageal reflukssykdom, gingival smerte
Generelle	Ekstravasasjon, parestesi på infusjonsstedet, varmefølelse
Hud	Depigmentering av hud, dermatitt
Infeksiøse	Aspergillusinfeksjon⁴, bakteriell artritt⁴, gingivitt, gonokokkinfeksjon i urogenitalsystemet, Haemophilus influenzainfeksjon, impetigo
Kar	Hematom
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle	Gulsott
Muskel-skjelettsystemet	Trismus
Nevrologiske	Synkope
Psykiske	Søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Svulster/cyster	Malignt melanom, myelodysplastisk syndrom
Undersøkelser	Positiv Coombs test⁴
Øye	Konjunktival irritasjon

¹Går vanligvis over etter innledendefase.

²Abscess inkluderer abscess i ekstremitet, kolonabscess, nyreabscess, s.c. abscess, tannabscess, lever-/miltabscess, perirektal abscess, rektal abscess.

³Meningokokkinfeksjon inkluderer meningokokkinfeksjon, meningokokksepsis, meningokokkmeningitt, og Neisseria-infeksjon (inkl. sepsis med Neisseria gonorrhoeae, Neisseria sicca/subflava, Neisseria spp. uspesifisert). Alvorligst er meningokokksepsis, som er en vanlig manifestasjon av meningokokkinfeksjoner.

⁴Bivirkninger sett etter markedsføring.

Antistofftiter mot eculizumab er påvist hos 2% av PNH-pasienter med en ELISA-test, 3% av pasientene med atypisk HUS og 2% av NMOSD-pasientene med ECL-test (sandwich-type). Ingen antistoffer mot legemidlet er sett ved refraktær gMG. Tilfeller av TMA hos pasienter med atypisk HUS er rapportert etter glemt/forsinket dose. Preparatet er ikke undersøkt hos barn og unge med refraktær gMG eller NMOSD.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant, humanisert monoklonalt IgG_2/4k-antistoff. Molekylvekt ca. 148 000 dalton. Tilvirkningsprosessen omfatter spesifikke trinn for virusinaktivering og -fjerning.

Virkningsmekanisme: Bindes med høy affinitet til humant C5-komplementprotein, slik at spalting til C5a og C5b hemmes og dannelsen av det terminale komplementkomplekset C5b-9 hindres. Eculizumab opprettholder de tidlige komponentene i komplementaktiveringen som er nødvendige for opsonisering av mikroorganismer og fjerning av immunkomplekser. Administrering blokkerer ukontrollert terminal komplementaktivering og blokkerer påfølgende komplementmediert intravaskulær hemolyse hos PNH-pasienter og komplementmediert TMA hos pasienter med atypisk HUS. Hos pasienter med refraktær gMG medfører ukontrollert terminal komplementaktivering membranangrepskompleks (MAC)-avhengig lyse og C5a-avhengig inflammasjon ved den nevromuskulære forbindelsen (NMJ), som gir svikt i nevromuskulær overføring. Kronisk eculizumabadministrering medfører umiddelbar, fullstendig og vedvarende hemming av terminal komplementaktivitet (serumkonsentrasjon av eculizumab ≥ 116 µg/ml). Hos pasienter med NMOSD medfører ukontrollert terminal komplementaktivering, forårsaket av autoantistoffer mot AQP4, dannelse av MAC og C5a-avhengig inflammasjon, som gir astrocyttnekrose og økt permeabilitet i blod-hjernebarrieren, samt død av omliggende oligodendrocytter og nevroner. Kronisk eculizumabadministrering medfører umiddelbar, fullstendig og vedvarende hemming av terminal komplementaktivitet (serumkonsentrasjon av eculizumab ≥ 116 µg/ml). Eculizumab er ikke undersøkt ved behandling av akutte tilbakefall hos NMOSD-pasienter.

Fordeling: Vd er 110,3±17,9 ml/kg og 5,6 liter hos pasienter med hhv. PNH og atypisk HUS.

Halveringstid: Eliminasjons t_¹/₂ er 11,3±3,4 dager og 297 timer (ca. 12,4 dager) hos pasienter med hhv. PNH og atypisk HUS. Clearance er 0,31±0,12 ml/time/kg og 0,0139 liter/time (kroppsvekt 70 kg) hos pasienter med hhv. PNH og atypisk HUS. Steady state nås etter 4 uker ved bruk av doseringsregime for voksne med PNH. Plasmautskiftning hos pasienter med atypisk HUS reduserer eculizumabkonsentrasjonen i serum med 50% og eliminasjons t_¹/₂ til 1,3 timer etter 1 times intervensjon. Tilleggsdosering anbefales derfor i slike tilfeller.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Farmakodynamisk aktivitet korrelerer direkte med serumkonsentrasjon av eculizumab. Farmakodynamisk aktivitet målt som frie C5-konsentrasjoner <0,5 µg/ml, har sammenheng med tilnærmet fullstendig blokade av terminal komplementaktivitet hos pasienter med PNH, atypisk HUS, refraktær gMG og NMOSD. Tilnærmet fullstendig blokade av hemolytisk aktivitet oppnås hos de fleste PNH-pasienter og hos alle pasienter med atypisk HUS ved opprettholdelse av bunnivåer på hhv. ≥35 μg/ml og ca. 50-100 µg/ml.

Metabolisme: Humane antistoffer nedbrytes ved endocytose i celler i det retikuloendoteliale system. Eculizumab inneholder bare naturlig forekommende aminosyrer og har ingen kjente aktive metabolitter. Lavere eculizumabclearance ved lavere kroppsvekt, krever kroppsvektbasert dosering hos pediatriske pasienter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Originalpakningen kan tas ut fra kjøleskapet kun én gang i en periode på inntil 3 dager. Etter dette kan preparatet settes tilbake i kjøleskapet. Etter fortynning: Bør brukes umiddelbart. Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C.

Andre opplysninger

Soliris rekvireres via CustomerOperationsEU@Alexion.com.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Soliris, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
300 mg	30 ml (hettegl.) 102268		H-resept -	53835,90	C

Distribueres via produsentens egne kanaler. Ved forespørsel, kontakt produsenten.

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 14.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.05.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Abscess (Byll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Cellulitt (Infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Dysuri (Smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

Gingivitt (Tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

Haemophilus influenzainfeksjon (Haemophilus influenza-infeksjon): Infeksjon med bakterien Haemophilus influenza, som ofte er årsak til luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og hjernehinnebetennelse.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hematuri: Blod i urinen.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hemoglobinuri (Hemoglobin i urinen): Hemoglobinuri er tilstedeværelse av fritt hemoglobin i urinen, noe som kan tyde på at røde blodceller i blodomløpet av ulike årsaker blir ødelagt.

Hemolytisk uremisk syndrom (HUS, Hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Impetigo (Brennkopper): Bakterieinfeksjon som skyldes stafylokokker eller hemolytiske streptokokker. Typiske symptomer er små blemmer som sprekker og dekkes av en gulaktig skorpe. Sees oftest i ansiktet, særlig rundt nese og munn, og på armer/ben.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

Koagulopati (Koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malignt melanom (Melanom, Føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

Meningokokksykdom: Sykdom som er forårsaket av infeksjon med Neisseria meningitidis. Mest alvorlig er hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

Neisseria meningitidis (Meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Sinusitt (Bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).