Skilarence

Almirall

Middel mot psoriasis.

ATC-nr.: D05B --

  Står ikke på WADAs dopingliste



ENTEROTABLETTER 30 mg og 120 mg: Hver enterotablett inneh.: Dimetylfumarat 30 mg, resp. 120 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 30 mg: Titandioksid (E 171). 120 mg: Indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne med behov for systemisk medisinsk behandling.

Dosering

Voksne: Til bruk under veiledning og tilsyn av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av psoriasis. For å bedre toleransen anbefales det å begynne behandlingen med en lav startdose med gradvis økning. I 1. uke skal 30 mg tas 1 gang daglig, om kvelden. I 2. uke skal 30 mg tas 2 ganger daglig, morgen og kveld. I 3. uke skal 30 mg tas 3 ganger daglig, morgen, midt på dag og kveld. Fra 4. uke skal behandlingen endres til kun 1 tablett à 120 mg 1 gang daglig, om kvelden. Denne dosen økes deretter med 1 tablett à 120 mg pr. uke på ulike tider av døgnet i de neste 5 ukene, som vist i følgende tabeller. Maks. tillatt daglig dose er 720 mg (2 tabletter à 120 mg 3 × daglig).

Uke

Antall tabletter (30 mg)

Total daglig dose (mg)

 

Morgen

Midt på dag

Kveld

 

1

 

 

1

30

2

1

 

1

60

3

1

1

1

90

 

 

 

 

 

Uke

Antall tabletter (120 mg)

Total daglig dose (mg)

 

Morgen

Midt på dag

Kveld

 

4

 

 

1

120

5

1

 

1

240

6

1

1

1

360

7

1

1

2

480

8

2

1

2

600

9+

2

2

2

720

Hvis en bestemt dose ikke tolereres, kan den midlertidig reduseres til siste tolererte dose. Hvis behandlingseffekt sees før maks. dose er nådd, er det ikke nødvendig med ytterligere doseøkning. Ved klinisk bedring skal dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Doseringsjusteringer kan være nødvendig ved unormale laboratorieparametre.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt lever-/nyrefunksjon. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon, og bruk er kontraindisert. Se for øvrig Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre: Behov for dosejustering forventes ikke.
Administrering: Tas under eller umiddelbart etter et måltid. Skal svelges hele med væske. Samtidig inntak av sterke alkoholholdige drikkevarer skal unngås under behandling, se Interaksjoner. Skal ikke knuses, deles, oppløses eller tygges, da drasjeringen på enterotablettene er designet for å forhindre mageirritasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlige gastrointestinale sykdommer. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Hematologi: Preparatet kan redusere antall leukocytter og lymfocytter. Bruk er ikke undersøkt hos pasienter med underliggende lavt leukocytt- eller lymfocyttall. Før behandling: Før behandlingsoppstart bør fullstendig blodtelling (differensialtelling og blodplater) utføres. Behandlingen skal ikke initieres ved leukopeni (leukocyttnivå <3 × 109/liter), lymfopeni (lymfocyttnivå <1 × 109/liter) eller ved andre patologiske funn. Under behandling: Under behandling skal fullstendig blodtelling med differensialtelling utføres hver 3. måned. Det kreves tiltak ved følgende forhold: Leukopeni: Ved markert nedgang i totalt antall leukocytter, bør situasjonen overvåkes nøye og behandlingen avbrytes ved nivåer <3 × 109/liter. Lymfopeni: Hvis lymfocyttnivået faller <1 × 109/liter, men er ≥0,7 × 109/liter, skal blodovervåkning utføres månedlig inntil nivået returnerer til 1 × 109/liter eller høyere ved 2 påfølgende blodprøver, og fra dette tidspunktet kan overvåkningen igjen utføres hver 3. måned. Hvis lymfocyttnivået faller <0,7 × 109/liter, må blodprøven gjentas, og hvis nivået bekreftes å være <0,7 × 109/liter, må behandlingen stoppes umiddelbart. Pasienter som utvikler lymfopeni, skal overvåkes etter å ha avsluttet behandlingen inntil lymfocyttnivået har gått tilbake til normalområdet. Andre hematologiske sykdommer: Behandlingen skal avbrytes og det anbefales å utvise forsiktighet ved andre patologiske funn. Blodnivåene skal overvåkes inntil verdiene har gått tilbake til normalområdet. Infeksjoner: Preparatet er en immunmodulator og kan påvirke hvordan immunsystemet reagerer på infeksjoner. Ved eksisterende infeksjoner av klinisk relevans, skal legen avgjøre om behandling med dimetylfumarat først skal initieres når infeksjonen er over. Ved infeksjon under behandling, skal utsettelse av behandlingen vurderes, og fordeler/risiko revurderes før behandlingen påbegynnes på nytt. Pasienten skal instrueres til å rapportere symptomer på infeksjon til lege. Opportunistiske infeksjoner/progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Tilfeller av opportunistiske infeksjoner, spesielt PML, er rapportert ved bruk av dimetylfumarat. PML kan være dødelig eller forårsake alvorlige funksjonshemminger. En tidligere JCV-infeksjon anses som en forutsetning for utvikling av PML. Risikofaktorer inkluderer tidligere immunsuppressiv behandling og visse samtidige sykdommer (f.eks. autoimmune sykdommer eller ondartede hematologiske tilstander). Et modifisert eller svekket immunsystem, samt genetiske eller miljømessige faktorer kan også utgjøre risikofaktorer. Vedvarende moderat eller alvorlig lymfopeni i løpet av behandlingen anses som risikofaktor for PML. Ved lymfopeni skal pasienten overvåkes for tegn og symptomer på opportunistiske infeksjoner, spesielt symptomer som tyder på PML. Symptomer assosiert med PML blir typisk verre over dager til uker og inkluderer progressiv svakhet på én side av kroppen eller klumsethet i lemmene, synsforstyrrelse og endringer i tankegang, minne og orientering, som gir forvirring og personlighetsforandringer. Hvis PML mistenkes, skal behandlingen med dimetylfumarat stoppes umiddelbart og ytterligere egnede nevrologiske og radiologiske undersøkelser gjennomføres. Tidligere og samtidig behandling med immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler: Begrensede data. Ved bytte fra andre immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler til dimetylfumarat, skal t1/2 og virkningsmekanismen til de andre legemidlene vurderes for å unngå additive effekter på immunsystemet. Data mangler for samtidig behandling med andre immunsuppressive eller immunmodulerende legemidler. Eksisterende gastrointestinal sykdom: Gastrointestinal toleranse kan forbedres ved å følge dosetitreringsplanen ved oppstart av behandlingen og ved å ta preparatet med mat. Nyrefunksjon: Nyrefunksjon (f.eks. kreatinin, blodureanitrogen og urinanalyse) skal sjekkes før behandlingsstart og deretter hver 3. måned. I tilfelle av klinisk relevant endring i nyrefunksjon, spesielt i fravær av alternative forklaringer, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Fanconis syndrom: Tidlig diagnostisering av Fanconis syndrom og seponering av dimetylfumarat er viktig for å forhindre start av nedsatt nyrefunksjon og osteomalasi, da syndromet vanligvis er reversibelt. De viktigste tegnene er: Proteinuri, glukosuri (med normale blodsukkernivåer), hyperaminoaciduri og fosfaturi (mulig samtidig med hypofosfatemi). Progresjon kan involvere symptomer som polyuri, polydipsi og proksimal muskelsvakhet. I sjeldne tilfeller kan hypofosfatemisk osteomalasi med ikke-lokaliserte skjelettsmerter, forhøyet alkalisk fosfatase i serum og stressfrakturer oppstå. NB! Fanconis syndrom kan forekomme uten forhøyede kreatininnivåer eller lav glomerulær filtreringshastighet. I tilfelle uklare symptomer skal Fanconis syndrom vurderes, og egnede undersøkelser utføres. Leverfunksjon: Det anbefales å overvåke leverfunksjon (ASAT, ALAT, γ-GT, AP) før behandlingsstart og deretter hver 3. måned. Oppstår det klinisk relevant endring i leverparametrene, spesielt i fravær av alternative forklaringer, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Rødme/flushing: Pasienten bør gjøres oppmerksom på at rødme sannsynligvis vil opptre de første behandlingsukene. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, svimmelhet og tretthet kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se D05B 
Preparatet bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med annen systemisk psoriasisbehandling. Samtidig bruk av andre fumarsyrederivater (topikale eller systemiske) bør unngås. Samtidig behandling med nyretoksiske stoffer kan øke potensialet for nyrebivirkninger, f.eks. proteinuri. I tilfelle av alvorlig eller langvarig diaré under dimetylfumaratbehandling, kan absorpsjonen av andre legemidler påvirkes. Forsiktighet bør utvises når legemidler med lav terapeutisk indeks som krever absorpsjon i tarmen skal forskrives. Effekten til orale prevensjonsmidler kan reduseres, og bruk av alternativt barriereprevensjonsmiddel anbefales. Inntak av store mengder sterke alkoholholdige drikkevarer (>30 volumprosent alkohol) skal unngås, da dette kan gi økt oppløsningshastighet for preparatet og dermed øke frekvensen av gastrointestinale bivirkninger. Immunsuppresjon er en risikofaktor ved bruk av levende vaksiner, og risikoen skal vurderes før vaksinering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Begrensede data. Anbefales ikke til fertile kvinner som ikke bruker egnet prevensjon. Ved diaré under behandling kan effekten av orale prevensjonsmidler reduseres, og det kan være nødvendig med bruk av barrieremetoder i tillegg. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Data mangler.
Dimetylfumarat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Diaré, abdominal distensjon, magesmerter, kvalme. Hjerte/kar: Rødme/flushing. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili, leukocytose. Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi, forstoppelse, mageubehag, flatulens. Hud: Erytem, svie, kløe. Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økte leverenzymer. Øvrige: Fatigue (tretthet). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Proteinuri. Undersøkelser: Økt serumkreatinin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Allergisk hudreaksjon. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Akutt lymfatisk leukemi, irreversibel pancytopeni. Ukjent frekvens: Infeksiøse: Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Nyre/urinveier: Nyresvikt, Fanconis syndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomatisk behandling er indisert ved overdosering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07X X09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Dimetylfumarat og dets aktive metabolitt monometylfumarat har antiinflammatorisk og immunmodulerende effekt. Antas hovedsakelig å være grunnet interaksjon med intracellulært redusert glutation i celler som er direkte involvert i patogenesen ved psoriasis. Dette gir hemming av translokasjon inn i kjernen, og den transkripsjonelle aktiviteten til nukleær faktor κ-lettkjede-forsterker av aktiverte B-celler (NF-κB).
Absorpsjon: 120 mg tatt oralt gir for monometylfumarat Cmax på ca. 1325 ng/ml og 1311 ng/ml etter hhv. faste og matinntak. Ved samtidig matinntak forsinkes metabolittens Tmax fra 3,5 til 9 timer.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Halveringstid: Monometylfumarat: Ca. 2 timer.
Utskillelse: Primært utånding av CO2 som følge av monometylfumaratets metabolisme. Kun små mengder utskilles via urin eller avføring.

Sist endret: 31.07.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.06.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Skilarence, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg42 stk. (blister)
500781
H-resept
-
1216,00CSPC_ICON
120 mg90 stk. (blister)
454978
H-resept
-
2556,40CSPC_ICON
180 stk. (blister)
112869
H-resept
-
5069,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt lymfatisk leukemi: Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig tretthet og blekhet. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukosuri: Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

polyuri: Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.