Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Sixmo

Molteni (Accord Healthcare AB)


Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C01 (Buprenorfin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

IMPLANTAT 74,2 mg: Hvert implantat inneh.: Buprenorfinhydroklorid tilsv. buprenorfin 74,2 mg, etylenvinylacetatkopolymer.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling for opioidavhengighet hos klinisk stabile voksne som ikke krever >8 mg​/​dag med sublingval buprenorfin, innen en ramme av medisinsk, sosial og psykologisk behandling.

Dosering

Behandling skal skje under tilsyn av helsepersonell med erfaring i håndtering av opioidavhengighet. Under behandling skal passende forholdsregler tas, slik som oppfølgingsavtaler iht. pasientens behov og legens kliniske vurdering. Pasienter som er behandlet med sublingval buprenorfin eller sublingval buprenorfin pluss nalokson, må gå på stabile doser på 2-8 mg​/​dag i minst 30 dager og anses for å være klinisk stabile.
Faktorer som skal tas i betraktning når klinisk stabilitet og egnethet for behandling vurderes
Periode uten opioidmisbruk, bosituasjon, deltakelse i strukturert aktivitet​/​jobb, konsekvent deltakelse i anbefalt atferdsbehandling​/​fagfellestøtteprogram, konsekvent oppmøte til obligatoriske klinikkbesøk, minimalt til fraværende ønske om eller behov for å misbruke opioider, periode uten tilfeller av sykehusinnleggelse (knyttet til avhengighet eller mental helse), besøk på akuttmottak eller krisebehandling, sosialt støttenettverk.
Voksne
Skal kun brukes hos opioidtolerante pasienter. Hver dose består av 4 implantater som settes s.c. på innsiden av overarmen. Implantatene gir kontinuerlig tilførsel av buprenorfin og skal fjernes etter 6 måneder. Pasienten skal gis et spesielt pasientkort. Sublingval buprenorfin skal seponeres 12-24 timer før innsetting av implantatene. Kriterier for bruk av tilleggsbehandling med sublingval buprenorfin: En undergruppe av pasienter kan trenge sporadisk tilleggsbehandling med sublingval buprenorfin for å oppnå full kontroll over opioidabstinenssymptomer og sug, f.eks. i perioder med stress​/​krise. Administrering av ekstra sublingvale buprenorfindoser bør vurderes ved abstinenssymptomer (f.eks. svetting, tårer, gjesping, kvalme, oppkast, takykardi, hypertensjon, gåsehud, utvidede pupiller) eller selvrapporter om heroinbruk, bruk av andre opioider eller sug og​/​eller opioidpositive urinprøver. Selv om enkelte kan trenge sporadiske supplerende buprenorfindoser, bør det ikke gis resept på sublingval buprenorfin for bruk etter behov. Pasienter som føler at de trenger en ekstra dose, bør i stedet raskt få en konsultasjon og bli evaluert.
Seponering
Pasienter som seponerer behandling bør settes tilbake på den tidligere dosen med sublingval buprenorfin innen 12-24 timer etter at implantatene er fjernet (dvs. den dosen de ble overført fra da de startet Sixmo-behandlingen). Fjerning av buprenorfin fra my-reseptorer forventes å ta opptil flere dager etter seponering av Sixmo, noe som vil forhindre abstinenssymptomer umiddelbart etter fjerning. Kriterier for seponering: Fjerning av implantat bør vurderes ved alvorlige​/​uholdbare bivirkninger (inkl. alvorlige legemiddelinduserte abstinenser), ved tegn på beruselse eller overdosering (miose, leppecyanose, sedasjon, bradykardi, hypotensjon, respiratorisk depresjon), ved manglende effekt (noe som sees ved vedvarende abstinenssymptomer som krever gjentatt behandling med sublingval buprenorfin).
Fortsatt behandling
Hvis fortsatt behandling er ønskelig etter 1. behandlingssyklus på 6 måneder, kan et nytt sett med 4 implantater administreres etter at de gamle implantatene er fjernet, for en ekstra behandlingssyklus på 6 måneder. Begrenset erfaring med 2 behandlingssykluser. Ingen erfaring med ny implantasjon etter 12 måneder. Implantater for gjentatt behandling skal settes s.c. så fort som mulig etter fjerning av de forrige implantatene, fortrinnsvis samme dag. Hvis det ikke gjøres på samme dag, bør det gis en fast vedlikeholdsdose på 2-8 mg​/​dag sublingval buprenorfin, som klinisk indisert, til implantatbehandlingen gjenopptas. Sublingval buprenorfin skal seponeres 12-24 timer før innsetting av 4 implantater. Etter s.c. innsetting i hver arm (totalt 2 behandlingssykluser) bør de fleste overføres tilbake til tidligere sublingval buprenorfindose (dvs. dosen som de ble overført til Sixmo-behandling med) for fortsatt behandling.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon eller ved utvikling av nedsatt leverfunksjon under behandling, bør pasienten overvåkes for tegn og symptomer på toksisitet​/​overdosering forårsaket av økte nivåer av buprenorfin (miose, leppecyanose, sedasjon, bradykardi, hypotensjon, respiratorisk depresjon).
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt), se Forsiktighetsregler.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Anbefales ikke til eldre >65 år. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Administrering Implantatene settes s.c. på innsiden av overarmen vha. aseptisk teknikk, se pakningsvedlegg​/​SPC for detaljert beskrivelse av forberedelser, fremgangsmåte for innsetting og fjerning, og oversikt over nødvendig utstyr. Ingen erfaring med innsetting andre steder i armen eller på tidligere brukt innsettingssted. Innsetting og fjerning av implantat skal utføres av lege som er kvalifisert til og opplært i å utføre små kirurgiske inngrep. Implantatapplikatoren, med anbefalt tilgjengelig lokalbedøvelse, skal benyttes. 1 applikator brukes til å sette inn alle 4 implantater.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respirasjonsinsuffisiens. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholisme eller delirium tremens. Samtidig bruk av opioidantagonister (naltrekson, nalmefen) for behandling av alkohol- eller opioidavhengighet. Historikk av keloid eller hypertrofisk arrdannelse i området for s.c. innsetting. Pasienter med kontraindikasjon mot MR-undersøkelse.

Forsiktighetsregler

Behandlingsovervåkning: Pasienten skal informeres om mulig somnolens, spesielt 1. uke etter innsetting av implantatene. Innsettingsstedet skal undersøkes 1 uke etter innsetting, og deretter regelmessig, for tegn på infeksjon eller andre problemer med sårtilheling, inkl. tegn på at implantater stikker ut av huden samt feilbruk​/​misbruk. Anbefalt konsultasjonshyppighet er primært minst 1 gang i måneden for jevnlig veiledning og psykososial støtte. Alvorlige komplikasjoner ved innsetting og fjerning: Sjeldne, men alvorlige komplikasjoner, inkl. nerveskade og forflytning som fører til embolisme og død, kan følge av feilaktig innsetting i overarmen. Andre komplikasjoner kan omfatte lokal forflytning, utstøting og at implantatet brekker under innsetting eller fjerning. Kirurgisk intervensjon kan bli nødvendig for å fjerne et implantat som har forflyttet seg. Det er avgjørende at implantatene settes s.c. for å kunne bekrefte riktig plassering vha. palpasjon. Hvis implantatene plasseres for dypt (i.m. eller i fascie), kan det føre til nerve- eller karskade ved innsetting eller fjerning. Infeksjon kan oppstå på stedet for innsetting eller fjerning. Overdreven palpasjon rett etter innsetting kan øke infeksjonsrisikoen. Feilaktig fjerning øker risikoen for infeksjon på implantasjonsstedet og at implantatet brekker. I sjeldne tilfeller har implantater eller deler av implantater ikke kunnet lokaliseres og ble derfor ikke fjernet. Spontan implantatutstøting: Implantatet legges i en glassbeholder med lokk og oppbevares utilgjengelig for andre, spesielt barn. Buprenorfin kan gi alvorlig, muligens fatal, respirasjonsdepresjon hos barn. Pasienten skal returnere til helsepersonellet som satte inn implantatet så snart som mulig. Utstøtt implantat skal måles for å sikre at hele implantatet er utstøtt (26,5 mm langt). Innsnittstedet skal inspiseres for infeksjon. Ved infeksjon skal passende behandling gis, og det skal fastslås om resterende implantater skal fjernes. Hvis utstøtt implantat ikke er intakt, skal innsettingsstedet palperes for å lokalisere resten av implantatet, se pakningsvedlegg​/​SPC for teknikk. Hvis det ikke er mulig å palpere resten av implantatet, skal ultralydundersøkelse eller MR utføres. Pasienten skal overvåkes nøye, til implantatet er utskiftet, for abstinenser/andre kliniske indikatorer som antyder behov for supplerende sublingval buprenorfin. Erstatningsimplantat innsettes i samme arm, enten medialt eller lateralt for in situ-implantatene. Alternativt kan de settes inn i motsatt arm. Misbruk: Buprenorfin kan misbrukes og er utsatt for å komme på ulovlig avveie. Sixmo er formulert på en måte som skal motvirke dette, men det er mulig å hente ut buprenorfinet fra implantatet. Slik risiko og pasientens behandlingsstabilitet skal tas i betraktning ved vurdering av om preparatet er et godt behandlingsalternativ. Buprenorfinmisbruk utgjør en risiko for overdosering og død. Risiko øker med samtidig misbruk av buprenorfin og alkohol og andre substanser, spesielt benzodiazepiner. Alle pasienter skal overvåkes for tilstander som indikerer ulovlig bruk eller økende opioidavhengighet, eller avhengighetsatferd som tyder på behov for mer intens og strukturert behandling av rusmisbruket. Avhengighet: Kronisk administrering av buprenorfin, en partiell my-reseptoragonist, gir opioidavhengighet, men på et lavere nivå enn en full agonist, f.eks. morfin. Hvis implantatene ikke utskiftes umiddelbart ved fjerning, bør pasienten få vedlikeholdsbehandling med sublingval buprenorfin (2-8 mg​/​dag), som klinisk indisert, til Sixmo-behandling gjenopptas. Pasienter som velger å seponere Sixmo-behandling, skal overvåkes for abstinenssyndrom, og bruk av nedtrappingsdose av sublingval buprenorfin skal vurderes. Legemiddelindusert opioid abstinenssyndrom: Buprenorfin kan gi symptomer på opioidabstinenser hos personer som er fysisk avhengige av fullstendige opioidagonister (f.eks. heroin, morfin eller metadon), før virkningen av den fullstendige opioidagonisten avtar. Før innsetting av Sixmo-implantater skal det bekreftes at pasienten har fullført en passende oppstartsperiode med sublingval buprenorfin eller buprenorfin​/​nalokson, eller allerede er klinisk stabilisert på buprenorfin eller buprenorfin​/​nalokson. Hemming av respirasjons- og sentralnervesystemet: Dødsfall pga. respirasjonsdepresjon er sett ved buprenorfinbruk, spesielt i kombinasjon med benzodiazepiner eller når buprenorfin ikke ble brukt iht. forskrivning. Dødsfall er også sett i forbindelse med samtidig bruk av buprenorfin og andre beroligende midler, f.eks. alkohol, gabapentinoider (som pregabalin og gabapentin) eller andre opioider. Hvis buprenorfin gis til personer som ikke er avhengige av opioider, vil manglende toleranse overfor opioidvirkningene kunne føre til fatal respirasjonsdepresjon. Skal brukes med forsiktighet ved astma eller respirasjonsinsuffisiens (f.eks. kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, reduserte respirasjonsreserver, hypoksi, hyperkapni, allerede eksisterende respirasjonsdepresjon eller kyfoskoliose (ryggskjevhet som kan føre til kortpustethet). Buprenorfin kan gi søvnighet, spesielt i kombinasjon med alkohol eller CNS-dempende substanser (f.eks. beroligende og angstdempende midler, sedativer eller hypnotika). Pasientens anamnese og behandlingshistorikk, inkl. bruk av ikke-opioide psykoaktive substanser, skal gjennomgås før behandlingsoppstart for å sikre at initiering av Sixmo-behandling er trygt. Hepatitt og leverskade: Tilfeller av akutt leverskade er sett ved bruk av buprenorfin hos opioidavhengige, inkl. forbigående, asymptomatisk økning hepatiske transaminaser, tilfeller av leversvikt, hepatisk nekrose, hepatorenalt syndrom, hepatisk encefalopati og død. Eksisterende nedsatt leverfunksjon (genetisk sykdom, avvik i leverenzymverdier, HBV-​/​HCV-infeksjon, alkoholmisbruk, anoreksi, samtidig bruk av andre potensielt hepatotoksiske legemidler) og pågående bruk av rusmidler via injeksjon kan ha en forårsakende eller medvirkende rolle. Disse underliggende faktorene, inkl. bekreftet viral hepatitt, skal tas i betraktning før forskrivning og under behandling. Ved mistanke om leverreaksjon, skal leverfunksjonen evalueres, inkl. vurdering av ev. seponering. Hvis behandling fortsettes, skal leverfunksjonen overvåkes nøye. Behandling av akutte smerter: Ved behov for akutt smertebehandling eller bedøvelse skal ikke-opioide analgetika gis hvis mulig. Ved behov for behandling med opioider som smertelindring, kan et fullagonist opioidanalgetikum med høy affinitet gis under tilsyn av helsepersonell med spesielt fokus på respirasjonsfunksjon. Høyere doser kan være nødvendig for smertelindrende effekt, noe som gir større potensial for toksisitet. Hvis opioidbehandling er nødvendig som en del av bedøvelsen, skal pasienten overvåkes kontinuerlig under anestesi av personer som ikke er involvert i kirurgisk​/​diagnostisk prosedyre. Opioidbehandling skal gis av helsepersonell med opplæring i bruk av anestetika og i håndtering av effekten av potente opioider på respirasjonssystemet, spesielt ved etablering og vedlikehold av åpne luftveier og assistert ventilering. Nedsatt nyrefunksjon: Metabolitter akkumuleres ved nyresvikt. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hud: Kontraindisert ved keloid eller hypertrofisk arrdannelse i området for s.c innsetting i anamnesen, da fjerning av implantatene kan bli vanskelig. Forsiktighet skal utvises ved bindevevssykdommer i anamnesen (f.eks. skleroderma) eller historikk av tilbakevendende meticillinresistente Staphylococcus aureus-infeksjoner. Generelle forholdsregler for administrering av opioider: Opioider kan gi ortostatisk hypotensjon hos oppegående pasienter. Opioider kan heve cerebrospinalvæsketrykket og gi krampeanfall, og skal derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader, intrakranielle lesjoner, andre omstendigheter der cerebrospinaltrykket kan økes, samt ved krampeanfall i anamnesen. Opioider skal brukes med forsiktighet ved hypotensjon, prostatisk hypertrofi eller urinveisstenose. Opioidindusert miose, endret bevissthetsnivå eller endret smerteoppfatning som symptom på sykdom, kan påvirke pasientevalueringen eller komplisere diagnosen eller det kliniske forløpet av samtidig sykdom. Opioider skal brukes med forsiktighet ved myksødem, hypotyreose eller binyrebarkinsuffisiens (f.eks. Addisons sykdom). Opioider kan øke gallegangstrykket og skal brukes med forsiktighet ved gallegangsdysfunksjon. Forsiktighet skal utvises ved administrering av opioider til eldre eller svekkede. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet, somnolens eller sedasjon, spesielt de første 24-48 timene etter innsetting. Somnolens kan forekomme i opptil 1 uke etter innsetting. Pasienter bør advares mot å kjøre bil eller bruke farlige maskiner inntil man vet at behandlingen ikke påvirker evnen til å utføre slike aktiviteter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Opioidantagonister (naltrekson, nalmefen) er kontraindisert pga. blokkering av buprenorfins farmakologiske virkning. Samtidig bruk kan utløse plutselig innsettende forlengede og intense symptomer på opioidabstinenser. Skal ikke brukes sammen med alkoholholdig drikke eller legemidler som inneholder alkohol, pga. økt sedativ effekt. Skal brukes med forsiktighet sammen med benzodiazepiner, pga. økt CNS-dempende effekt og risiko for respirasjonsdepresjon og død. Doser skal begrenses, og kombinasjonen skal unngås ved risiko for misbruk. Pasienten bør advares om at selvmedisinering med benzodiazepiner er ekstremt farlig. Samtidig bruk med gabapentinoider kan føre til død pga. respirasjonsdepresjon. Dosene må derfor overvåkes nøye, og kombinasjonen må unngås ved risiko for misbruk. Pasienten bør advares om at samtidig bruk av gabapentinoider (som pregabalin og gabapentin) kun skal skje etter legens anvisning. Skal brukes med forsiktighet sammen med andre opioidderivater (f.eks. metadon, analgetika og antitussiva), noen antidepressiver, sedative H1-reseptorantagonister, barbiturater, andre anxiolytika, nevroleptika, klonidin og beslektede substanser, pga. økt CNS-dempende effekt. Tilstrekkelig analgesi kan være vanskelig å oppnå ved administrering av opioid-fullagonist hos pasienter som får buprenorfin. Det er derfor fare for overdosering med fullagonist, særlig ved forsøk på å overgå buprenorfins partielle agonisteffekt eller når plasmanivået avtar. Skal brukes med forsiktighet sammen med serotonerge legemidler slik som MAO-hemmere, SSRI, SNRI eller TCA, pga. økt risiko for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Hvis samtidig behandling med andre serotonerge legemidler er klinisk nødvendig, er nøye observasjon anbefalt, spesielt ved behandlingsstart og doseøkninger. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan gi økt buprenorfinkonsentrasjon. Pasienter behandlet med CYP3A4-hemmere må overvåkes nøye for tegn og symptomer på toksisitet eller overdose (miose, leppecyanose, sedasjon, bradykardi, hypotensjon, respirasjonsdepresjon). Ved symptomer på toksisitet​/​overdosering, skal implantatene fjernes og det må byttes til et legemiddel som muliggjør dosejustering. Pasientens behandlingshistorikk for samtidig bruk av CYP3A4-hemmere må gjennomgås før Sixmo-behandling initieres for å fastslå egnethet. Samtidig bruk av CYP3A4-induktor kan gi redusert buprenorfineffekt. Kombinasjon med MAO-hemmer kan gi forsterket opioideffekt.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data på bruk hos gravide. Mot slutten av svangerskapet kan buprenorfin gi respirasjonshemming hos nyfødte, selv etter kort tids bruk. Langvarig bruk i 3. trimester kan gi neonatalt abstinenssyndrom som kan være mildere og mer langvarig enn etter bruk av hurtigvirkende full my-opioidagonist. Syndromet er som regel forsinket i timer til dager etter fødsel, og kan variere avhengig av mors historikk av rusmisbruk. Neonatal overvåkning bør vurderes i flere dager ved slutten av graviditeten for å forhindre risiko for respirasjonsdepresjon eller abstinenssyndrom hos nyfødte. Behandling skal ikke startes hos gravide. Bør ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker effektiv prevensjon. Ved graviditet under behandlingen, skal nytte veies opp mot risiko for fosteret. Andre buprenorfinbehandlinger​/​-formuleringer der doseøkning kan foretas er da bedre egnet.
AmmingUtskilles i morsmelk. Effekter på nyfødte​/​spedbarn er sannsynlig. Skal ikke brukes ved amming.
FertilitetIngen​/​begrensede humane data.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerMiose, sedasjon, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og død.
BehandlingOppretthold frie luftveier og igangsett assistert ventilering ved behov. Støttetiltak (inkl. oksygen, vasospressorer) bør brukes ved sirkulasjonssjokk og lungeødem. Hjertestans eller arytmier krever avanserte livsopprettholdende teknikker. Nalokson kan være nyttig. Høyere doser enn normalt og gjentatt administrering kan være nødvendig. Fjerning av impantater bør vurderes ved samtidig bruk av andre legemidler som CNS-dempende legemidler, CYP3A4-hemmere, andre opioider og ved nedsatt leverfunksjon.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismePartiell opioidagonist​/​-antagonist som bindes til my- og kappa-reseptorene. Langsomt reversibel binding til my-reseptorer, som over tid minimerer behovet for bruk av andre opioider.
AbsorpsjonMedian Tmax ca. 12 timer etter innsetting. Steady state nås ca. uke 4 og opprettholdes i 20 uker.
ProteinbindingCa. 96%.
HalveringstidGjennomsnittlig 24-48 timer.
MetabolismePrimært via CYP3A4 (CYP2C8 også involvert) til den aktive metabolitten norbuprenorfin, med påfølgende glukuronidering av buprenorfin og norbuprenorfin.
UtskillelseVia feces (69%) og urin (30%).

 

Pakninger, priser og refusjon

Sixmo, IMPLANTAT:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
74,2 mg 1 sett (4 implantater + 1 implantatinjektor)
058816

-

 24 809,60 A

SPC (preparatomtale)

Sixmo IMPLANTAT 74,2 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

27.03.2024


Sist endret: 23.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)