Sivextro

MSD

Antibakterielt middel. Oksazolidinon.

ATC-nr.: J01X X11

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01X X11
Tedizolid
 
PNEC: 3 μg/liter
Salgsvekt: 0,1044 kg
Miljørisiko: Bruk av tedizolid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Tedizolid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Tedizolid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 03.04.2018) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 200 mg: Hvert hetteglass inneh.: Dinatriumtedizolidfosfat tilsv. tedizolidfosfat 200 mg, mannitol, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering).


TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg: Hver tablett inneh.: Tedizolidfosfat 200 mg, mannitol. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av akutte bakterielle infeksjoner i hud og hudstruktur (ABSSSI, acute bacterial skin and skin structure infections) hos voksne.

Dosering

Voksne: 200 mg 1 gang daglig i 6 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Begrenset klinisk erfaring hos eldre ≥75 år.
Tilberedning/Håndtering: Infusjonsvæske: Skal ikke blandes med oppløsningsvæske som inneholder divalente kationer, f.eks. Ringer-laktat og Hartmanns oppløsning. Se SPC for rekonstituering og fortynning.
Administrering: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Ferdig tilberedt infusjonsvæske gis i.v. over en periode på 60 minutter. Skal ikke gis som bolus. Tabletter: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Nøytropeni: Sikkerhet og effekt ved nøytropeni er ikke undersøkt, og alternativ terapi bør vurderes. Overfølsomhetsreaksjoner: Gis med forsiktighet ved overfølsomhet for andre oksazolidinoner, da kryssallergi kan forekomme. C. difficile-assosiert diaré (CDAD): Er rapportert, og skal overveies hos alle som får alvorlig diaré etter antibiotikabruk. Ved mistanke eller bekreftet CDAD, skal tedizolidfosfat seponeres og adekvat terapi iverksettes umiddelbart. Serotoninergt syndrom: Er rapportert med annet oksazolidinon kombinert med serotoninergt legemiddel. Ingen kliniske erfaringer med tedizolidfosfat. Perifer nevropati og forstyrrelser i synsnerven: Perifer samt optisk nevropati som kan utvikles til synstap er rapportert med annet oksazolidinon, men ikke ved 6 dagers tedizolidfosfatbehandling og heller ikke sett i dyrestudier opptil 9 måneder og høyere doser enn normalt (se SPC). Informer pasienten om å rapportere endringer i synsskarphet, fargesyn, tåkesyn eller synsfeltdefekter. I slike tilfeller anbefales umiddelbar utredning, og om nødvendig henvisning til oftalmolog. Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Begrensninger i kliniske data: Sikkerhet og effekt ved behandling >6 dager er ikke fastslått. For behandling av ABSSSI er behandlede infeksjonstyper begrenset til cellulitis/erysipelas eller alvorlige hudabscesser og sårinfeksjoner. Begrenset erfaring med pasienter med både ABSSSI og sekundær bakteriemi. Ingen erfaring med behandling av ABSSSI med alvorlig sepsis eller septisk sjokk. Ikke-følsomme mikroorganismer: Bruk uten bekreftet eller sterk mistanke om bakteriell infeksjon øker risikoen for utvikling av resistente bakterier. Tedizolidfosfat har som regel ikke effekt på gramnegative bakterier.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X X11
Se også SPC for detaljert informasjon om interaksjonsstudier.Tedizolid gitt oralt kan gi hemming av BCRP på intestinalt nivå. Hvis mulig, bør det vurderes å avbryte behandling med BCRP-substrater, slik som imatinib, lapatinib, metotreksat, pitavastatin, rosuvastatin, sukfasalazin og topotekan, i de 6 dagene oral tedizolidbehandling pågår. Tedizolid er reversibel MAO-hemmer in vitro. Ingen interaksjon forventes når IC50 for hemming av MAO-A og forventet plasmaeksponering sammenlignes. Studier for å bestemme effekt av 200 mg oral tedizolid ved steady state på pseudoefedrin- og tyraminpressoreffekter, viser ingen relevante endringer i blodtrykk eller puls ved samtidig administrert pseudoefedrin, og ingen klinisk relevant økning i tyraminsensitivitet. Potensialet for serotoninerge interaksjoner er ikke undersøkt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Bør ikke brukes under graviditet.
Amming: Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ikke undersøkt hos mennesker. Dyrestudier tyder ikke på skadelige effekter.
Tedizolid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast. Hud: Generell pruritus. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Tretthet. For den i.v. formuleringen: Reaksjoner på infusjonsstedet (flebitt). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfadenopati. Gastrointestinale: Abdominale smerter og ubehag, konstipasjon, munntørrhet, dyspepsi, smerter i øvre abdomen, flatulens, gastroøsofageal refluks, hematochezi. Hjerte/kar: Bradykardi, rødme, hetetokter. Hud: Hyperhidrose, diverse hudutslett, urticaria, alopesi, akne, allergisk pruritus. Immunsystemet: Legemiddeloverfølsomhet. Infeksiøse: Soppinfeksjon i underlivet (f.eks. candidainfeksjon), soppinfeksjon, abscess, kolitt forårsaket av C. difficile, dermatofytose, oral candidainfeksjon, luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Luftveier: Hoste, tørrhet i nesen, lungeødem. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer, ryggsmerter, ubehag i lemmene, nakkesmerter. Nevrologiske: Somnolens, dysgeusi, tremor, parestesi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Unormal urinlukt. Psykiske: Insomnia, søvnforstyrrelse, angst, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, ukontrollerbar diabetes mellitus, hyperkalemi. Undersøkelser: Redusert gripestyrke, forhøyet transaminase, redusert antall hvite blodceller. Øvrige: Frysninger, irritabilitet, pyreksi, perifert ødem. Mitokondrielle sykdommer: Hemmer syntesen av mitokondrielle proteiner. Bivirkninger som lactacidose, anemi og nevropati kan opptre (klasseeffekt). Myelosuppresjon: Reduksjon i antall blodplater, hemoglobinnivå og antall nøytrofiler er observert. Myelosuppresjon er rapportert med annet oksazolidinon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Preparatet seponeres og generell støttebehandling gis. Hemodialyse fjerner ikke tedizolid tilstrekkelig fra sirkulasjonen. Største enkeltdose administrert er 1200 mg. Bivirkninger ved denne dosen var lette eller moderate.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Prodrug som vha. fosfataser raskt konverteres til tedizolid (mikrobiologisk aktiv). Antibakteriell effekt medieres av binding til subenhet 50S i bakteriens ribosom, og gir hemming av proteinsyntesen. Tedizolid er hovedsakelig aktiv mot grampositive bakterier. In vitro er tedizolid bakteriostatisk mot enterokokker, stafylokokker og streptokokker. Kliniske studier har vist effekt mot følgende patogener: Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae, Streptococcus anginosus-gruppen.
Absorpsjon: Tabletter: Absolutt biotilgjengelighet >90%. Tmax ca. 3 timer. Cmax reduseres med ca. 26% og forsinkes med 6 timer når administrert etter fettrikt måltid. AUC forblir uendret.
Proteinbinding: Til plasmaproteiner, ca. 70-90%.
Fordeling: Vd: I.v. enkeltdose 200 mg 67-80 liter.
Halveringstid: T1/2: Ca. 12 timer. Steady state nås innen 3 dager. Plasmaclearance er 6-7 liter/time.
Metabolisme: Hovedsakelig via lever. Flere sulfotransferaseenzymer er involvert, og danner et inaktivt og ikke-sirkulerende sulfatkonjugat.
Utskillelse: Via feces og urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Infusjonsvæske: Samlet oppbevaringstid fra rekonstituering til fortynning og administrering skal ikke overstige 24 timer ved romtemperatur eller 2-8°C.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 26.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sivextro, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg6 × 10 ml (hettegl.)
423010
Blå resept
-
12150,20CSPC_ICON

Sivextro, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg6 stk. (blister)
562019
Blå resept
-
12150,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

absssi: Akutte bakterielle infeksjoner i hud og hudstruktur.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.