Syntetisk somatostatinanalog.

H01C B05 (Pasireotid)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,6 mg/ml og 0,9 mg/ml: 1 ml inneh.: Pasireotiddiaspartat tilsv. pasireotid 0,6 mg, resp. 0,9 mg, mannitol, vinsyre, natriumhydroksid, sterilt vann.


PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 10 mg, 20 mg, 40 mg og 60 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Pasireotidpamoat tilsv. pasireotid 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 60 mg, poly(D,L-laktid-ko-glykolid). II) Ferdigfylt sprøyte: Karmellosenatrium, mannitol, poloksamer 188, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Injeksjonsvæske: Behandling av Cushings sykdom hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller hvor operasjon ikke har vært vellykket. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Behandling av akromegali hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller ikke har vært kurativ, og som er utilstrekkelig kontrollert ved behandling med annen somatostatinanalog. Behandling av Cushings sykdom hos voksne hvor operasjon ikke er et alternativ eller hvor operasjon ikke har vært tilstrekkelig. Styrken 60 mg skal kun brukes for behandling av akromegali.

Dosering

Cushings sykdom hos voksne: Injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 0,6 mg 2 × daglig. Klinisk nytte av behandling bør evalueres 2 måneder etter oppstart. Behandlingen bør fortsettes ved signifikant reduksjon av nivået av fritt kortisol (UFC), så lenge fordelaktige effekter oppnås. Doseøkning til 0,9 mg kan vurderes basert på behandlingsrespons, hvis dosen på 0,6 mg tolereres godt. Ved manglende respons etter 2 måneder bør seponering vurderes. Midlertidig dosereduksjon kan være nødvendig ved mistanke om bivirkninger. Dosen kan reduseres til 0,3 mg 2 × daglig. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 10 mg som dyp i.m. injeksjon hver 4. uke. Klinisk nytte bør vurderes etter 1. måned og periodisk etter dette. Dosen kan titreres hver 2.-4. måned basert på respons og toleranse. Maks. dose er 40 mg hver 4. uke. Ved manglende respons bør seponering vurderes. Ved mistenkte bivirkninger eller over-respons (kortisolnivåer <nedre normalgrense) kan det være nødvendig med dosereduksjon, avbrudd eller seponering.
Akromegali: Pulver og væske til injeksjonsvæske: Anbefalt startdose er 40 mg hver 4. uke. Kan økes til maks. 60 mg dersom veksthormon (GH)- og/eller IGF-1-nivåene ikke er tilfredsstillende kontrollert etter 3 måneders behandling med 40 mg. Midlertidig dosereduksjon kan være nødvendig ved mistanke om bivirkninger.
Glemt dose: Injeksjonsvæske: Ved glemt dose skal neste injeksjon gis som planlagt. Det skal ikke gis dobbel dose som erstatning for glemt dose. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Ved glemt dose skal glemt injeksjon gis så snart som mulig. Neste dose bør planlegges 4 uker etter injeksjonen, for å gjenoppta dosering hver 4. uke iht. normal doseringsplan.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Injeksjonsvæske: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon er anbefalt startdose 0,3 mg 2 × daglig. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon hos akromegalipasienter er anbefalt statdose 20 mg hver 4. uke, og maks. anbefalt dose 40 mg hver 4. uke. Ved moderat nedsatt leverfunksjon hos pasienter med Cushings sykdom er anbefalt startdose 10 mg hver 4. uke, og maks. anbefalt dose 20 mg hver 4. uke. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom ≤18 år: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Ingen data. Eldre ≥65 år: Begrensede data, men dosejustering er trolig ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler. Injeksjonsvæske: Skal være fri for synlige partikler, klar og fargeløs. Skal ikke brukes dersom oppløsningen er uklar/inneholder partikler. Se pakningsvedlegg. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Tilberedes umiddelbart før bruk. La stå i romtemperatur i minst 30 minutter før rekonstituering, men ikke >24 timer. Etter tilsetning av oppløsningsvæske ristes hetteglasset moderat i minst 30 sekunder til en homogen suspensjon. Se SPC/pakningsvedlegg.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis som s.c. selvinjeksjon etter instruksjon fra helsepersonell. Foretrukket injeksjonssted er øverst på lår og mage (bortsett fra navle og midje). Bruk av samme injeksjonssted for 2 påfølgende injeksjoner anbefales ikke. Områder som viser tegn til inflammasjon eller irritasjon bør unngås. Bytte fra pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m.) til injeksjonsvæske (s.c): Data mangler. Det anbefales å opprettholde et intervall på minst 28 dager mellom siste i.m. injeksjon og 1. s.c. injeksjon, og å initiere de s.c. injeksjonene med en dose på 0,6 mg 2 × daglig. Pasienten bør overvåkes for respons og toleranse, og videre dosejustering kan bli nødvendig. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Skal kun administreres av opplært helsepersonell. Gis dypt i.m. Injeksjonssted for gjentatte i.m. injeksjoner bør varieres mellom venstre og høyre setemuskel. Bytte fra injeksjonsvæske (s.c.) til pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m.) ved Cushings sykdom: Data mangler. Anbefalt startdose er 10 mg dypt i.m. hver 4. uke. Pasienten bør overvåkes for respons og toleranse, og videre dosejustering kan bli nødvendig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for pasireotid, beslektede peptider eller noen av hjelpestoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C).

Forsiktighetsregler

Glukosemetabolisme: Endringer i blodglukosenivå (hyper- eller hypoglykemi) er rapportert, trolig grunnet reduksjon i insulinsekresjon, inkretinhormoner og GIP. Pasienter som utvikler hyperglykemi kan behandles med antidiabetikum. Dosereduksjon eller seponering pga. hyperglykemi er sjeldent. Glykemisk status bør undersøkes før behandlingsstart og monitoreres under behandling iht. etablerte retningslinjer. Selvmonitorering av blodglukose bør gjøres ukentlig de første 2-3 månedene ved s.c. behandling, og de første 3 månedene ved i.m. behandling, og deretter regelmessig, i tillegg til de første 2-4 ukene ved s.c. behandling og 4-6 ukene ved i.m. behandling etter enhver doseøkning. Ved hyperglykemi anbefales oppstart eller justering av antidiabetisk behandling iht. etablerte retningslinjer. Ved vedvarende ukontrollert hyperglykemi bør dosen reduseres eller behandling seponeres. Pasienter med Cushings sykdom og dårlig glykemisk kontroll kan ha høyere risiko for utvikling av hyperglykemi og relaterte komplikasjoner (f.eks. ketoacidose). Levertester: Monitorering av leverfunksjon anbefales før behandlingsstart og etter 1, 2, 4, 8 og 12 uker ved s.c. behandling, og de første 2-3 ukene og deretter månedlig i 3 måneder under i.m behandling. Deretter når det anses klinisk nødvendig. Behandlingen bør seponeres ved gulsott eller andre symptomer som tyder på leversvikt, forhøyede transaminasenivåer eller bilirubinverdier. Etter seponering bør pasienten monitoreres til resolusjon. Behandlingen skal ikke gjenopptas ved mistanke om årsakssammenheng med pasireotid. Kardiovaskulære hendelser: Bradykardi er rapportert, og nøye monitorering anbefales ved hjertesykdom og/eller risikofaktorer for bradykardi. Dosejustering av betablokkere, kalsiumkanalblokkere eller legemidler som kontrollerer elektrolyttbalansen, kan være nødvendig. Pasireotid bør brukes med forsiktighet og nytte-/risikoforholdet bør vurderes nøye ved betydelig risiko for utvikling av QT-forlengelse. Baseline EKG anbefales før oppstart av i.m. behandling. Overvåkning av effekt på QTC-intervallet anbefales hhv. 1 uke etter oppstart av s.c. behandling, og 21 dager etter i.m behandling, deretter som klinisk indisert. Hypokalemi eller hypomagnesemi må korrigeres før administrering og monitoreres jevnlig. Hyperkortisolisme: Suppresjon av adrenokortikotropt hormon (ACTH) kan gi hypokortisolisme. Pasienten bør overvåkes og informeres om symptomer på hypokortisolisme. Ved hypokortisolisme kan midlertidig substitusjonsbehandling med steroider (glukokortikoider) og/eller dosereduksjon eller seponering av behandling være nødvendig. Rask reduksjon i kortisolnivå kan være forbundet med reduksjon i antall hvite blodceller. Kolelitiasis: Er hyppig rapportert ved bruk av pasireotid, og ultralydscanning av galleblæren før og etter 6-12 måneder er anbefalt. Hypofysehormoner: Hemming av andre hypofysehormoner enn GH og/eller IGF-1 hos akromegalipasienter og ACTH-/kortisol-pasienter med Cushings sykdom kan ikke utelukkes, og monitorering av hypofysefunksjonen før og periodevis under behandling bør vurderes. Kvinnelig fertilitet: Reduksjon eller normalisering av kortisolnivåer i serum kan potensielt gjenopprette fertiliteten hos kvinner med Cushings sykdom. Hos kvinner med akromegali kan reduksjon av GH og normalisering av IGF-1, potensielt føre til at de blir fertile igjen. Sikker prevensjon anbefales under behandling. Antikoagulanter: Kombinasjon med antikoagulanter er ikke klarlagt. Hvis samtidig bruk av antikoagulerende kumarin- eller heparinderivater med i.m. pasireotid ikke kan unngås, bør det overvåkes jevnlig for endringer i koagulasjonsparametre (PT og PTT), og antikoagulantdosen justeres tilsvarende. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, pga. økt eksponering av ubundet legemiddel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør oppfordres til å utvise varsomhet når de kjører bil eller bruker maskiner i tilfelle de opplever tretthet, svimmelhet eller hodepine.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pasireotid kan forventes å redusere biotilgjengeligheten av ciklosporin. Ved samtidig bruk kan dosejustering av ciklosporin være nødvendig. Pasireotid bør brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som gir QT-forlengelse, slik som antiarytmika klasse IA og III, enkelte antibiotika, enkelte antipsykotika, enkelte antihistaminer, antimalariamidler og enkelte soppmidler. Klinisk overvåkning av puls, spesielt ved behandlingsstart, anbefales ved bruk av pasireotid sammen med betablokkere, acetylkolinesterasehemmere, enkelte kalsiumkanalblokkere og enkelte antiarytmika. Dosejustering (reduksjon/økning) av insulin og antidiabetika kan være nødvendig ved samtidig bruk av pasireotid.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt. Begrensede data. S.c. bruk til dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Skal ikke brukes.
Fertilitet: S.c. bruk hos hunnrotter har vist effekter på reproduktive parametere. Human påvirkning er ukjent.

 

Bivirkninger

Injeksjonsvæske (s.c. administrering)

Bivirkninger av grad 1 og 2 er sett hos 57,4% av pasientene. Bivirkninger av grad 3 er sett hos 35,8% og grad 4 hos 2,5%. Grad 3 og 4 bivirkninger er for det meste relatert til hyperglykemi.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi
Endokrine
VanligeBinyreinsuffisiens
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, kvalme
VanligeOppkast, øvre abdominalsmerte
Generelle
Svært vanligeFatigue, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
VanligeForlenget QT-tid, sinusbradykardi
Hud
VanligeAlopesi, kløe
Kar
VanligeHypotensjon
Lever/galle
Svært vanligeGallestein
VanligeKolecystitt (inkl. akutt kolecystitt), kolestase
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeDiabetes mellitus, hyperglykemi
VanligeDiabetes mellitus type 2, redusert appetitt, redusert glukosetoleranse
Ukjent frekvensDiabetisk ketoacidose
Undersøkelser
Svært vanligeØkt HbA1c
VanligeForlenget protrombintid, økt ALAT, økt ASAT, økt amylase i blod, økt blodglukose, økt lipase, økt γ-GT
Pankreatitt er en potensiell bivirkning forbundet med bruk av somatostatinanaloger pga. forbindelsen mellom gallestein og akutt pankreatitt.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger (forstyrret glukosemetabolisme, gastrointestinale sykdommer, reaksjoner på injeksjonsstedet, lever- og pankreasenzymer), se SPC.

Injeksjonsvæske (s.c. administrering)

Bivirkninger av grad 1 og 2 er sett hos 57,4% av pasientene. Bivirkninger av grad 3 er sett hos 35,8% og grad 4 hos 2,5%. Grad 3 og 4 bivirkninger er for det meste relatert til hyperglykemi.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, kvalme
GenerelleFatigue, reaksjon på injeksjonsstedet
Lever/galleGallestein
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus, hyperglykemi
UndersøkelserØkt HbA1c
Vanlige
EndokrineBinyreinsuffisiens
GastrointestinaleOppkast, øvre abdominalsmerte
HjerteForlenget QT-tid, sinusbradykardi
HudAlopesi, kløe
KarHypotensjon
Lever/galleKolecystitt (inkl. akutt kolecystitt), kolestase
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus type 2, redusert appetitt, redusert glukosetoleranse
UndersøkelserForlenget protrombintid, økt ALAT, økt ASAT, økt amylase i blod, økt blodglukose, økt lipase, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi
Ukjent frekvens
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose
Pankreatitt er en potensiell bivirkning forbundet med bruk av somatostatinanaloger pga. forbindelsen mellom gallestein og akutt pankreatitt.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger (forstyrret glukosemetabolisme, gastrointestinale sykdommer, reaksjoner på injeksjonsstedet, lever- og pankreasenzymer), se SPC.

Pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m. administrering)

Bivirkninger av grad 3 og 4 er for det meste relatert til hyperglykemi.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Endokrine
VanligeBinyreinsuffisiens (inkl. redusert kortisol i blod)
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, kvalme
VanligeAbdominal distensjon, oppkast
Generelle
Svært vanligeFatigue (inkl. asteni)
VanligeReaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, nodulus, ubehag, blåmerker, kløe, overfølsomhet og hevelse)
Hjerte
VanligeForlenget QT-tid, sinusbradykardi (inkl. bradykardi)
Hud
VanligeAlopesi, kløe
Lever/galle
Svært vanligeGallestein
VanligeKolecystitt (inkl. akutt og kronisk kolecystitt), kolestase
Nevrologiske
VanligeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeDiabetes mellitus, hyperglykemi
VanligeDiabetes mellitus type 2, redusert appetitt, redusert glukosetoleranse
Ukjent frekvensDiabetisk ketoacidose
Undersøkelser
VanligeØkt ALAT, økt ASAT, økt CK, økt HbA1c, økt blodglukose, økt lipase, økt γ-GT
Mindre vanligeForlenget protrombintid, økt amylase
Pankreatitt er en potensiell bivirkning forbundet med bruk av somatostatinanaloger pga. forbindelsen mellom gallestein og akutt pankreatitt.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger (forstyrret glukosemetabolisme, Cushings sykdom, gastrointestinale sykdommer, reaksjoner på injeksjonsstedet, QT-forlengelse, lever- og pankreasenzymer), se SPC.

Pulver og væske til injeksjonsvæske (i.m. administrering)

Bivirkninger av grad 3 og 4 er for det meste relatert til hyperglykemi.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, kvalme
GenerelleFatigue (inkl. asteni)
Lever/galleGallestein
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus, hyperglykemi
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
EndokrineBinyreinsuffisiens (inkl. redusert kortisol i blod)
GastrointestinaleAbdominal distensjon, oppkast
GenerelleReaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, nodulus, ubehag, blåmerker, kløe, overfølsomhet og hevelse)
HjerteForlenget QT-tid, sinusbradykardi (inkl. bradykardi)
HudAlopesi, kløe
Lever/galleKolecystitt (inkl. akutt og kronisk kolecystitt), kolestase
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Stoffskifte/ernæringDiabetes mellitus type 2, redusert appetitt, redusert glukosetoleranse
UndersøkelserØkt ALAT, økt ASAT, økt CK, økt HbA1c, økt blodglukose, økt lipase, økt γ-GT
Mindre vanlige
UndersøkelserForlenget protrombintid, økt amylase
Ukjent frekvens
Stoffskifte/ernæringDiabetisk ketoacidose
Pankreatitt er en potensiell bivirkning forbundet med bruk av somatostatinanaloger pga. forbindelsen mellom gallestein og akutt pankreatitt.

For beskrivelse av utvalgte bivirkninger (forstyrret glukosemetabolisme, Cushings sykdom, gastrointestinale sykdommer, reaksjoner på injeksjonsstedet, QT-forlengelse, lever- og pankreasenzymer), se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved s.c. doser opptil 2,1 mg 2 × daglig ble diaré observert med høy forekomst.
Behandling: Støttende behandling iht. klinisk status, inntil symptomene opphører.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Binder og aktiverer 4 av 5 humane somatostatinreseptorsubtype (hsst)-reseptorer med høy affinitet, spesielt hsst5, hos kortikotroper av ACTH-produserende adenom, som fører til hemming av ACTH-sekresjon. Stimulering av subtype hsst2 og hsst5 er relevant for hemming av GH- og IGF-1-sekresjon, og er derfor effektiv til behandling av akromegali.
Absorpsjon: Injeksjonsvæske: Rask. Tmax 0,25-0,5 timer.
Proteinbinding: 88%.
Fordeling: Vd >100 liter.
Halveringstid: Ca. 12 timer etter s.c. injeksjon. Injeksjonsvæske: Lav clearance, ca. 3,8 liter/time ved Cushings sykdom. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Tilsynelatende clearance 4,5-8,5 liter/time hos friske. Estimert CL/F ca. 4,8-6,5 liter/time ved Cushings sykdom og ca. 5,6-8,2 liter/time ved akromegali.
Utskillelse: Hovedsakelig uforandret i feces via lever (ekskresjon via galle), i mindre grad via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Injeksjonsvæske: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Pulver og væske til injeksjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Signifor, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
0,6 mg/ml60 × 1 ml (amp.)
162261
H-resept
-
34296,80C
0,9 mg/ml60 × 1 ml (amp.)
172895
H-resept
-
39435,00C

Signifor, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
589263
H-resept
-
33708,80C
20 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
049116
H-resept
-
33708,80C
40 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
058207
H-resept
-
33708,80C
60 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte)
386133
H-resept
-
33708,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 03.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2020