Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Acidose (Syreforgiftning):
Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Ageusi:
Fravær eller tap av smakssansen.
Agitasjon:
Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Akutt porfyri:
Gruppe porfyrier med akutte symptomer, slik som kraftige abdominalsmerter, kvalme, oppkast, nevrologiske og psykiske symptomer.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Anestesi:
Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe):
Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse):
Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Antagonist:
Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
Apné:
Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
Astma:
Anfall av åndenød pga. kramper og inflammasjon i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Cerebral:
Som har med hjernen å gjøre.
Clearance:
Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
CYP1A2:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.
CYP1A2-hemmer:
Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.
Desorientering:
Kognitiv funksjonshemming hvor sansene for tid, retning og gjenkjennelse av f.eks. ting og steder er vanskelig å identifisere.
Dialyse:
Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diplopi (Dobbeltsyn):
Synsfeil som fører til at man ser to bilder av én gjenstand.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Forstyrret evne til å tale tydelig.
Dysestesi:
Forandret følelse av hudberøring som ofte oppleves ubehagelig.
Dysfagi (Svelgevansker):
Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.
Dysfoni:
Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Enoftalmus (Innsunket øye):
Tilstand der ett eller begge øynene ligger unormalt dypt i øyehulen.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Epilepsi:
En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Eufori (Euforisk sinnsstemning):
Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse):
Inflammasjon i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig inflammasjon. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hjertestans (Hjertestopp):
Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
Horners syndrom (Bernard-Horners syndrom, Okulosympatisk paralyse):
Et sjeldent syndrom som påvirker den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Syndromet karakteriseres av en samsidig og oftest ensidig miose, ptose, anhidrose og enoftalmus. Årsaken er som regel interferens med de sympatiske nervebanene til øyeregionen og kan variere veldig, fra trykk årsaket av hevelser fra f.eks. insektsbitt, svulster eller skader, til omfattende skader på halsvirvlene og lungekreft. Dersom mistanke finnes for Horners syndrom bør pasienten henvises til en spesialist, slik at den underliggende årsaken kan avklares.
Hyperemi:
Økt tilførsel av blod til et sted i kroppen.
Hyperestesi:
Forsterket berøringsfølsomhet i huden.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypoksemi:
Lavt oksygeninnhold i blodet.
Hypoksi:
Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Intravaskulær (Intravaskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært, altså direkte inn i blodåresystemet. Intravaskulært refererer generelt til noe som befinner seg innenfor blodårene, enten det er i arterier, vener eller kapillærer.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller):
Utvidet pupill.
Narkose:
Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.
Nevropati:
Sykdom i perifere nerver.
Nystagmus:
Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved lidelser relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Porfyri:
En sjelden gruppe arvelige stoffskiftelidelser der kroppen har problemer med å lage hem (et viktig stoff i
hemoglobin) som fører til at porfyriner (eller porfyrinstadier) hoper seg opp i kroppen. Porfyrier kan gi gastrointestinale og nevrologiske symptomer, men det finnes ulike varianter av porfyri med ulike symptombilder. For å sjekke om legemidler er trygge eller ikke trygge å gi ved
akutt porfyri, se NAPOS legemiddeldatabase:
https://drugsporphyria.net/. Her finner du legemidler klassifisert ut fra hvor sannsynlig det er at de utløser akutte anfall hos personer som har eller er disponert for akutt intermitterende porfyri (AIP), porphyria variegata (VP) og hereditær koproporfyri (HCP). På
NAPOS nettsider finner du også oppdaterte retningslinjer som inneholder anbefalinger om legemiddelbruk hos pasienter med akutte porfyrisykdommer knyttet til en del vanlige problemstillinger.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming):
Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Noen legemidler som f.eks. opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) kan forårsake respirasjonsdepresjon som bivirkning.
Ringing i ørene (Tinnitus, Øresus):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Sedativ:
Avslappende, beroligende.
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
Lett grad av redusert bevissthet.
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Type 1-diabetes (Diabetes mellitus type 1, Diabetes type 1):
Oppstår fordi pankreas slutter å produsere insulin. Krever behandling hvor man tilfører kroppen insulin.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Følelse av konstant tretthet og/eller svakhet som kan være fysisk, psykisk eller en kombinasjon av begge. Typisk for utmattelse er at tilstanden ikke blir bedre av å hvile.
Vann til injeksjonsvæsker:
Vann til injeksjonsvæsker er sterilt vann til injeksjon, som brukes som oppløsningsvæske og til fortynning av legemidler som skal injiseres (parenteral bruk). Det er fri for bakterier og andre mikroorganismer, og inneholder ingen tilsatte stoffer. Dette sterile vannet brukes ofte når legemidlet kommer i form av et pulver som må løses opp/rekonstitueres før det skal fortynnes videre eller ev. injiseres direkte.
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Utvidelse av blodårer.
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):
Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.
Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt):
Overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.
Øyelokksptose (Blefaroptose, Ptose):
Nedsunket øyelokk.