Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mepivakain kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mepivakain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mepivakain er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.09.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Mepivakainhydroklorid 30
mg, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. pH
6,2-6,6. Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner
Lokalanestesi ved kortvarige, ukompliserte
behandlinger i dental praksis.
Dosering
Lavest mulig dose som gir effektiv
anestesi
bør brukes. Doseringen avhenger også av hvilket område i munnen som
skal bedøves, vaskulariteten i vevet og hvilken anestesiteknikk som
benyttes. Totaldosen må justeres i forhold til pasientens alder, vekt
og fysiske tilstand.
Voksne: Maks. dose pr. 70 kg pasient: 300 mg dvs. 10
ml som tilsv. 5,9 sylindretter (1 sylindrett = 1,7 ml).
Infiltrasjon: 1-2 ml (30-60 mg).
Blokade: 1,5-5 ml (45-150 mg).
Barn >4 år med kroppsvekt ≥20 kg,
inkl. eldre: Doseringen baseres på en vurdering av pasientens
alder og vekt samt inngrepets omfang. Anbefalt dosering er 0,75 mg/kg
som tilsv. 0,025 ml/kg. Maks. dose på 3 mg/kg som tilsv. 0,1 ml/kg
skal ikke overskrides.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Lateksfrie sylindretter. Kun beregnet til engangsbruk.
Hvis det er nødvendig å desinfisere sylindretten skal den tørkes av
med et desinfeksjonsmiddel. Sylindretten skal ikke legges i desinfiserende
oppløsninger pga. risiko for at desinfeksjonsmiddelet kan komme i
kontakt med injeksjonsvæsken.
Administrering: Lokal infiltrasjon eller blokade. Skal gis
som langsom injeksjon. Aspirasjon anbefales før, og med visse mellomrom
under, injeksjonen for å unngå utilsiktet rask intravaskulær injeksjon,
som kan ha toksisk effekt. Skal ikke injiseres i.v.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet
for lokalanestetika av amidtypen. Barn <4 år (<20 kg kroppsvekt).
Forsiktighetsregler
Sikkerhet og effekt avhenger av riktig dose,
korrekt injeksjonsteknikk, tilstrekkelige forholdsregler og kriseapparat.
Før bruk bør en sørge for at sikkerhetsutstyr som nødvendig utstyr
for oksygenering og assistert ventilasjon, samt legemidler for behandling
av toksiske reaksjoner er umiddelbart tilgjengelig. Pasienten bør
gjøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i leppe, tunge,
kinn, slimhinner eller myke gommer når disse områdene er bedøvet.
Matinntak bør derfor utsettes til munnens tilstand er normal igjen.
Legemiddelet må ikke injiseres
intravenøst.
Intravaskulære injeksjoner
av selv små doser i nakke-/hodeområdet kan, da det ligger svært nært
CNS, føre til systemiske bivirkninger. Symptomene ligner de som ses
ved utilsiktet injeksjon av større doser i andre områder. For å redusere
faren for intravasal injeksjon skal nøye aspirasjon utføres før løsningen
injiseres. Injiseringen skal skje langsomt. Dosen reduseres til barn,
eldre, svake pasienter, pasienter med fremskreden leversykdom eller
alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk hos
pasienter med alvorlig eller ubehandlet
hypertensjon, alvorlig hjertesykdom,
alvorlig
anemi eller sirkulasjonssvikt av enhver art, eller andre
patologiske tilstander. Lokalanestetika bør unngås om det er
infeksjon
i det området en ønsker å injisere. Legemidlet antas normalt ikke
å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Avhengig av
dose kan lokalanestetika ha en ganske svak virkning på mental funksjon
og midlertidig svekke bevegelses- og koordinasjonsevnen.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
N01B B03| Er ikke blitt vurdert for interaksjoner |
Cimetidin reduserer
clearance av mepivakain
med redusert dosebehov som mulig konsekvens. Pga. fare for additiv
toksisk effekt bør preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter
som får lokalanestetika, eller legemidler som er strukturelt like
lokalanestetika av amidtypen.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko
for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det
nyfødte barnet.
Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite
sannsynlig at barnet som ammes blir påvirket.
Mepivakain
Bivirkninger
Bivirkninger er meget sjeldent ved dentale
prosedyrer.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Allergiske reaksjoner og i alvorligere tilfeller
anafylaktisk sjokk.
Generelt: Ved relativ overdosering,
i forbindelse med aksidentell intravasal injeksjon eller absolutt
overdosering, kan følgende bivirkninger inntreffe: Myokarddepresjon,
hjertestans, bevisstløshet, kramper, nervepåvirkning, f.eks. parestesier.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
De fleste bivirkninger ved bruk av preparatet
skyldes overdosering. Overdosering i dental praksis er som regel forårsaket
av intravasal injeksjon.
Symptomer: Relativ overdosering: CNS-symptomer kan oppstå,
også dersom lave doser mepivakain aksidentelt injiseres intravasalt.
Absolutt overdosering: CNS- og kardiovaskulære bieffekter kan oppstå.
Ved aksidentell intravasal injeksjon kan følgende CNS-bivirkninger
oppstå: Diplopi, eufori, hørselsendringer, angstfølelse, trykkfølelse
over bryst eller panne, artikulasjonsvansker, muskelfascikulasjoner.
Om noen av disse symptomene opptrer, skal injiseringen stanses umiddelbart.
Dersom CNS-påvirkningen tiltar, kan bevisstløshet, muskelkramper og
til slutt respirasjonsstans inntreffe. Dersom kardiovaskulære bivirkninger
oppstår, er det som regel sent i forløpet. Men ved rask intravasal
injeksjon, kan høy blodkonsentrasjon av mepivakain i koronarkar gi
myokarddepresjon og ev. hjertestans før CNS påvirkes.
Behandling: Alvorlige komplikasjoner må behandles raskt.
Ved respirasjonsvikt: Oksygen og kunstig åndedrett, senking av hodeenden
og plasmasubstitutt eller passende elektrolyttoppløsning i.v. Hjertemassasje
gis umiddelbart ved mistenkt hjertestans. Konvulsjoner behandles med
oksygen, kunstig åndedrett samt små doser korttidsvirkende barbiturater
eller suksameton i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01B B03 Egenskaper
Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtype. Inneholder ikke
vasokonstriktor.
Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes
transmisjon.
Absorpsjon: Ved infiltrasjon fås full virkning i løpet
av 2-3 minutter. Ved mandibularblokade kreves minimum 5 minutter for
å oppnå full effekt. Ingen iskemisk effekt. Virkningstid ca. 20 minutter
ved infiltrasjonsanestesi. Etter regionalanestesi varer bedøvelsen
i minimum 2 timer.
Metabolisme: I lever.
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares i ytteremballasjen ved maks. 25°C.
Skal ikke fryses.
Sist endret: 14.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:15.11.2016
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Scandonest
Plain, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 30 mg/ml | 50 × 1,7 ml (sylindretter)
002846 | -
- | 329,50 | C | SPC_ICON |
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment,
hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som
smertesans.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr.
tidsenhet, vanligvis via nyrene.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse
legemidler som f.eks. opioider.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne
kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk)
over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn
i en organisme og begynner å formere seg.
intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravaskulært.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Finn oss på Facebook