Scandonest Plain

Septodont

Lokalanestetikum til odontologisk bruk.

ATC-nr.: N01B B03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N01B B03
Mepivakain
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mepivakain kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mepivakain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mepivakain er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.09.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Mepivakainhydroklorid 30 mg, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. pH 6,2-6,6. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Lokalanestesi ved kortvarige, ukompliserte behandlinger i dental praksis.

Dosering

Lavest mulig dose som gir effektiv anestesi bør brukes. Doseringen avhenger også av hvilket område i munnen som skal bedøves, vaskulariteten i vevet og hvilken anestesiteknikk som benyttes. Totaldosen må justeres i forhold til pasientens alder, vekt og fysiske tilstand.
Voksne: Maks. dose pr. 70 kg pasient: 300 mg dvs. 10 ml som tilsv. 5,9 sylindretter (1 sylindrett = 1,7 ml). Infiltrasjon: 1-2 ml (30-60 mg). Blokade: 1,5-5 ml (45-150 mg).
Barn >4 år med kroppsvekt ≥20 kg, inkl. eldre: Doseringen baseres på en vurdering av pasientens alder og vekt samt inngrepets omfang. Anbefalt dosering er 0,75 mg/kg som tilsv. 0,025 ml/kg. Maks. dose på 3 mg/kg som tilsv. 0,1 ml/kg skal ikke overskrides.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Lateksfrie sylindretter. Kun beregnet til engangsbruk. Hvis det er nødvendig å desinfisere sylindretten skal den tørkes av med et desinfeksjonsmiddel. Sylindretten skal ikke legges i desinfiserende oppløsninger pga. risiko for at desinfeksjonsmiddelet kan komme i kontakt med injeksjonsvæsken.
Administrering: Lokal infiltrasjon eller blokade. Skal gis som langsom injeksjon. Aspirasjon anbefales før, og med visse mellomrom under, injeksjonen for å unngå utilsiktet rask intravaskulær injeksjon, som kan ha toksisk effekt. Skal ikke injiseres i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for lokalanestetika av amidtypen. Barn <4 år (<20 kg kroppsvekt).

Forsiktighetsregler

Sikkerhet og effekt avhenger av riktig dose, korrekt injeksjonsteknikk, tilstrekkelige forholdsregler og kriseapparat. Før bruk bør en sørge for at sikkerhetsutstyr som nødvendig utstyr for oksygenering og assistert ventilasjon, samt legemidler for behandling av toksiske reaksjoner er umiddelbart tilgjengelig. Pasienten bør gjøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i leppe, tunge, kinn, slimhinner eller myke gommer når disse områdene er bedøvet. Matinntak bør derfor utsettes til munnens tilstand er normal igjen. Legemiddelet må ikke injiseres intravenøst. Intravaskulære injeksjoner av selv små doser i nakke-/hodeområdet kan, da det ligger svært nært CNS, føre til systemiske bivirkninger. Symptomene ligner de som ses ved utilsiktet injeksjon av større doser i andre områder. For å redusere faren for intravasal injeksjon skal nøye aspirasjon utføres før løsningen injiseres. Injiseringen skal skje langsomt. Dosen reduseres til barn, eldre, svake pasienter, pasienter med fremskreden leversykdom eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved bruk hos pasienter med alvorlig eller ubehandlet hypertensjon, alvorlig hjertesykdom, alvorlig anemi eller sirkulasjonssvikt av enhver art, eller andre patologiske tilstander. Lokalanestetika bør unngås om det er infeksjon i det området en ønsker å injisere. Legemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Avhengig av dose kan lokalanestetika ha en ganske svak virkning på mental funksjon og midlertidig svekke bevegelses- og koordinasjonsevnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B03
Cimetidin reduserer clearance av mepivakain med redusert dosebehov som mulig konsekvens. Pga. fare for additiv toksisk effekt bør preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter som får lokalanestetika, eller legemidler som er strukturelt like lokalanestetika av amidtypen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.
Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barnet som ammes blir påvirket.
Mepivakain

Bivirkninger

Bivirkninger er meget sjeldent ved dentale prosedyrer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Allergiske reaksjoner og i alvorligere tilfeller anafylaktisk sjokk. Generelt: Ved relativ overdosering, i forbindelse med aksidentell intravasal injeksjon eller absolutt overdosering, kan følgende bivirkninger inntreffe: Myokarddepresjon, hjertestans, bevisstløshet, kramper, nervepåvirkning, f.eks. parestesier.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

De fleste bivirkninger ved bruk av preparatet skyldes overdosering. Overdosering i dental praksis er som regel forårsaket av intravasal injeksjon.
Symptomer: Relativ overdosering: CNS-symptomer kan oppstå, også dersom lave doser mepivakain aksidentelt injiseres intravasalt. Absolutt overdosering: CNS- og kardiovaskulære bieffekter kan oppstå. Ved aksidentell intravasal injeksjon kan følgende CNS-bivirkninger oppstå: Diplopi, eufori, hørselsendringer, angstfølelse, trykkfølelse over bryst eller panne, artikulasjonsvansker, muskelfascikulasjoner. Om noen av disse symptomene opptrer, skal injiseringen stanses umiddelbart. Dersom CNS-påvirkningen tiltar, kan bevisstløshet, muskelkramper og til slutt respirasjonsstans inntreffe. Dersom kardiovaskulære bivirkninger oppstår, er det som regel sent i forløpet. Men ved rask intravasal injeksjon, kan høy blodkonsentrasjon av mepivakain i koronarkar gi myokarddepresjon og ev. hjertestans før CNS påvirkes.
Behandling: Alvorlige komplikasjoner må behandles raskt. Ved respirasjonsvikt: Oksygen og kunstig åndedrett, senking av hodeenden og plasmasubstitutt eller passende elektrolyttoppløsning i.v. Hjertemassasje gis umiddelbart ved mistenkt hjertestans. Konvulsjoner behandles med oksygen, kunstig åndedrett samt små doser korttidsvirkende barbiturater eller suksameton i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01B B03

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtype. Inneholder ikke vasokonstriktor.
Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes transmisjon.
Absorpsjon: Ved infiltrasjon fås full virkning i løpet av 2-3 minutter. Ved mandibularblokade kreves minimum 5 minutter for å oppnå full effekt. Ingen iskemisk effekt. Virkningstid ca. 20 minutter ved infiltrasjonsanestesi. Etter regionalanestesi varer bedøvelsen i minimum 2 timer.
Metabolisme: I lever.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen ved maks. 25°C. Skal ikke fryses.

Sist endret: 14.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Scandonest Plain, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg/ml50 × 1,7 ml (sylindretter)
002846
-
-
329,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.