Scandonest Plain

Lokalanestetikum til odontologisk bruk.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Mepivakainhydroklorid 30 mg, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH 6-6,8. Uten konserveringsmiddel.

Indikasjoner

Lokalanestetikum indisert til lokal og lokoregional anestesi ved dental kirurgi hos voksne, ungdom og barn >4 år (ca. 20 kg kroppsvekt).

Dosering

Preparatet skal kun brukes av, eller under oppsyn av, tannleger, odontologer eller andre klinikere med tilstrekkelig opplæring og kjennskap til diagnostisering og behandling av systemisk toksisitet. Det anbefales at egnet gjenopplivningsutstyr, medisiner og opplært personell er tilgjengelig før induksjon av regionalanestesi med lokalbedøvende midler, slik at eventuelle nødsituasjoner i forbindelse med respirasjons- eller hjerteproblemer raskt kan behandles. Pasientens bevissthetstilstand skal overvåkes etter hver injeksjon. Lavest mulig dose som gir effektiv anestesi bør brukes pga. individuell følsomhet. For mer omfattende prosedyrer kan det brukes én eller flere sylindretter, men uten å overskride maks. anbefalt dose.
Voksne: Maks. anbefalt dose er 4,4 mg/kg kroppsvekt. Absolutt maks. dose pr. 70 kg pasient er 300 mg (dvs. 10 ml som tilsv. 5,9 sylindretter (1 sylindrett = 1,7 ml)). Merk at maks. dose må ta pasientens kroppsvekt i betraktning. Ettersom pasienter har forskjellig kroppsvekt, har hver enkelt pasient forskjellig grense for hva som er maks. tolerert mepivakaindose. I tillegg er det viktige individuelle variasjoner når det gjelder start og varighet av dosering. Følgende tabell viser maks. tillatt dosering hos voksne ved de vanligst brukte anestesiteknikker, og tilsvarende antall sylindretter:

Vekt (kg)	Dose (mg)	Volum (ml)	Tilsvarende¹ antall sylindretter à 1,7 ml
50	220	7,3 ml	4 sylindretter
60	264	8,8 ml	5 sylindretter
≥70	300	10 ml	5,5 sylindretter

¹Avrundet til nærmeste halve sylindrett.
Barn >4 år med kroppsvekt ≥20 kg: Anbefalt terapeutisk dose: Mengden som injiseres baseres på barnets vekt og inngrepets omfang. Gjennomsnittlig dosering er 0,75 mg/kg (= 0,025 ml/kg): ~ ¹/₄ sylindrett (15 mg) til et barn på 20 kg. Maks. dose på 3 mg/kg (tilsv. 0,1 ml/kg) skal ikke overskrides. Følgende tabell viser maks. tillatt dosering hos barn, og tilsvarende antall sylindretter:

Vekt (kg)	Dose (mg)	Volum (ml)	Tilsvarende¹ antall sylindretter à 1,7 ml
20	60	2 ml	1,2 sylindretter
35	105	3,5 ml	2 sylindretter
45	135	4,5 ml	2,5 sylindretter

¹Avrundet til nærmeste halve sylindrett.
Samtidig bruk av beroligende midler for å redusere tannlegeskrekk hos pasienter: Ved administrering av beroligende midler, kan maks. sikker mepivakaindose reduseres pga. den additive effekten av en slik kombinasjon på depresjon av CNS.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pga. manglende kliniske data bør det utvises spesiell forsiktighet slik at den laveste dosen som fører til effektiv anestesi administreres. Mepivakain metaboliseres i leveren og kan føre til økte plasmanivåer hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, særlig etter gjentatt bruk. Dersom det kreves en ny injeksjon, skal pasienten overvåkes for å kunne identifisere tegn på relativ overdosering. Barn <4 år (<20 kg kroppsvekt): Kontraindisert. Eldre: Pga. manglende kliniske data bør det utvises spesiell forsiktighet slik at den laveste dosen som fører til effektiv anestesi administreres.

Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Membranen skal desinfiseres før bruk; tørk den forsiktig med enten 70% etylalkohol eller med 90% ren isopropylalkohol til farmasøytisk bruk. Sylindrettene skal ikke under noen omstendigheter dyppes i noen som helst slags oppløsning. Administrering skal gjøres umiddelbart etter at sylindretten er åpnet. Preparatet skal ikke brukes hvis oppløsningen er uklar eller misfarget. Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende uforlikelighetsstudier.

Administrering: Infiltrasjon og perinevral bruk. Forsiktighetsregler før administrering: Injiseringen skal skje svært langsomt (1 ml/minutt). Injeksjonshastigheten skal ikke overskride 1 ml pr. minutt. Lokalanestetika skal injiseres med forsiktighet ved inflammasjon og/eller infeksjon på injeksjonsstedet. Risiko forbundet med utilsiktet intravaskulær injeksjon: Utilsiktet intravaskulær injeksjon (dvs. uforsettlig i.v. injeksjon i den systemiske sirkulasjonen, utilsiktet i.v. eller intraarteriell injeksjon i hode- og nakkeområdet) kan være forbundet med alvorlige bivirkninger, som f.eks. krampeanfall etterfulgt av CNS- eller kardiorespiratorisk depresjon og koma, som til slutt kan føre til respiratorisk stans pga. det plutselige høye nivået av mepivakain i systemisk sirkulasjon. For å sørge for at kanylen ikke penetrerer et blodkar under en injeksjon skal det derfor utføres aspirasjon før det lokalbedøvende midlet injiseres. Fravær av blod i sprøyten er imidlertid ingen garanti for at intravaskulær injeksjon ikke har funnet sted. Risiko forbundet med intranevral injeksjon: Utilsiktet intranevral injeksjon kan føre til at preparatet kan få en retrograd transport langs nerven. For å unngå intranevral injeksjon og forhindre nerveskade i forbindelse med nerveblokader, skal kanylen alltid trekkes litt tilbake dersom pasienten får en følelse av elektrisk sjokk under injeksjonen eller dersom injeksjonen er spesielt smertefull. Hvis det oppstår nerveskader fra kanylen, kan den nevrotoksiske effekten forverres av mepivakains potensielle nevrotoksisitet da den kan dempe perinevral blodtilførsel og forhindre lokal utskylling av mepivakain.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for lokalanestetika av amidtypen. Barn <4 år (ca. 20 kg kroppsvekt). Alvorlige tilstander i forbindelse med atrioventrikulær ledning som ikke kontrolleres av pacemaker. Pasienter med dårlig kontrollert epilepsi.

Forsiktighetsregler

Spesielle advarsler: Hvis det er noen som helst risiko for en allergisk reaksjon skal det brukes et annet legemiddel til anestesi, se Kontraindikasjoner. Mepivakain må brukes på en sikker og effektiv måte under passende forhold: Lokalbedøvende effekt kan reduseres når preparatet injiseres på et betent eller infisert sted. Det er risiko for bittskader (lepper, kinn, slimhinner og tunge), særlig hos barn; pasienten må få beskjed om å unngå å tygge tyggegummi eller spise før følelsen er kommet tilbake. Mepivakain må brukes med forsiktighet hos: Pasienter med kardiovaskulære sykdommer: Perifer vaskulær sykdom, arytmier - spesielt ventrikulære, atrioventrikulære overledningsforstyrrelser, hjertesvikt, hypotensjon. Mepivakain skal gis med forsiktighet hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon da de kan ha vanskeligere for å kompensere for eller kan forverre endringer pga. forlengelse i atrioventrikulær ledning. Epileptiske pasienter: Pga. krampeanfall må alle lokalanestetika brukes med stor forsiktighet, se Kontraindikasjoner. Pasienter med lever-/nyresykdom: Se Dosering. Pasienter med porfyri: Preparatet skal kun brukes hos pasienter med akutt porfyri i tilfeller hvor det ikke finnes et tryggere alternativ. Det må utvises forsiktighet hos alle pasienter med porfyri, ettersom dette legemidlet kan utløse porfyri. Pasienter med acidose: Det bør utvises forsiktighet i tilfeller av acidose, som f.eks. forverret nedsatt nyrefunksjon eller dårlig kontroll av type 1 diabetes mellitus. Eldre pasienter: Se Dosering. Pasienter som bruker blodplatehemmere/antikoagulantia eller som lider av en koaguleringssykdom: Pga. høyere blødningsrisiko skal preparatet gis med forsiktighet hos disse. Høyere blødningsrisiko er i større grad forbundet med selve prosedyren enn med preparatet. Forsiktighetsregler ved bruk: Lokalanestetika skal kun brukes av helsepersonell som er godt kjent med diagnose og behandling av doserelatert toksisitet og andre akutte nødstilfeller som kan oppstå fra blokaden som settes i verk. Oksygen skal være umiddelbart tilgjengelig, og andre gjenopplivningsmedisiner, kardiopulmonalt gjenopplivningsutstyr og personell som kreves til riktig håndtering av toksiske reaksjoner og relaterte nødsituasjoner, må overveies (se Dosering). Utsettelse av korrekt håndtering av doserelatert toksisitet, ventilasjonssvikt uansett årsak, og/eller endret sensitivitet kan føre til utvikling av acidose, hjertestans, og muligens død. Hypoksemi og metabolsk acidose kan potensere kardiovaskulær toksisitet. Tidlig kontroll av krampeanfall og god opprettholdelse av åpne luftveier for å behandle hypoksemi og acidose kan forebygge hjertestans. Samtidig bruk av de andre legemidlene kan kreve grundig overvåking, se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder 24,67 mg natrium pr. 10 ml (maks. anbefalt dose), tilsv. 1,23% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak for en voksen. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en mindre påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet (bl. a. vertigo, synsforstyrrelser og utmattelse) kan oppstå etter administrering. Pasienten bør derfor ikke forlate tannlegekontoret før pasienten har kommet seg igjen (generelt innen 30 minutter) etter behandlingen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Additive interaksjoner med andre lokalanestetika: Toksisitet ved lokalanestetika er additiv. Den totale dosen av administrert mepivakain skal aldri overskride maks. anbefalt dose. Histamin H₂-antagonister (cimetidin): Økte serumnivåer av anestetika av amidtypen er sett etter samtidig administrering (cimetidin reduserer clearance av mepivakain). Sedativer (midler som virker CNS-dempende): Ved bruk av beroligende midler for å redusere pasientens uro/engstelse, skal det brukes reduserte doser av bedøvelse, da anestetika, på samme måte som sedativet, virker CNS-dempende, noe som i kombinasjon kan ha en additiv effekt. Antiarytmika: Pasienter som bruker antiarytmika kan oppleve en akkumulering av bivirkninger etter bruk av mepivakain pga. lignende strukturer (f.eks. klasse I legemidler, dvs. lidokain). CYP1A2-hemmere: Mepivakain metaboliseres hovedsakelig av enzymet CYP1A2. CYP1A2-hemmere kan redusere mepivakains metabolisme, øke risikoen for bivirkninger og bidra til forlengede eller toksiske blodnivåer. Økte serumnivåer av anestetika av amidtypen er også sett etter samtidig administrering av cimetidin, noe som sannsynligvis forårsakes av den hemmende effekten av cimetidin på CYP1A2. Det anbefales å utvise forsiktighet når preparatet brukes sammen med disse legemidlene, da svimmelhet kan vare lenger. Propranolol: Clearance av mepivakain kan reduseres når det brukes sammen med propranolol, og kan føre til høyere serumkonsentrasjoner av bedøvelsesmidlet. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. reproduktiv toksisitet. Som et forebyggende tiltak er det derfor bedre å unngå bruk under graviditet, med mindre det er nødvendig.

Amming: Pga. manglende data kan risiko for nyfødte/spedbarn ikke utelukkes. Ammende rådes derfor til ikke å amme innen 10 timer etter bruk.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Bivirkningene er generelt doserelatert, og muligens et resultat av høye plasmanivåer forårsaket av overdosering, hurtig absorpsjon eller utilsiktet intravaskulær injeksjon. De kan også oppstå som et resultat av overfølsomhet, idiosynkrasi eller nedsatt toleranse hos pasienten. Alvorlige bivirkninger er som regel systemiske.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Sjeldne	Eksfoliasjon/ulcerasjon av tannkjøtt/munnslimhinner, hevelse (i tunge, lepper og tannkjøtt)⁸, kvalme, oppkast
Ukjent frekvens	Gingivitt, glossitt, stomatitt, økt spyttsekresjon
Generelle
Sjeldne	Hevelse på injeksjonsstedet, lokalisert hevelse
Ukjent frekvens	Asteni (svakhet), brystsmerte, fatigue, smerte på injeksjonsstedet, varmefølelse
Hjerte
Sjeldne	Angina pectoris⁶, bradyarytmi, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk), hjertestans, palpitasjoner, takyarytmi (inkl. ventrikulære ekstrasystoler og ventrikkelflimmer)⁵, takykardi
Ukjent frekvens	Myokarddepresjon
Hud
Sjeldne	Ansiktshevelse, erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Immunsystemet
Sjeldne	Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer)¹, bronkospasme/astma², overfølsomhet, urticaria
Kar
Sjeldne	Hypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
Svært sjeldne	Hypertensjon
Ukjent frekvens	Lokal/regional hyperemi, vasodilatasjon
Luftveier
Sjeldne	Apné, bradypné, dyspné², gjesping, respirasjonsdepresjon, takypné
Ukjent frekvens	Dysfoni (heshet)¹, hyperkapni⁷, hypoksi (inkl. cerebral)⁷
Muskel-skjelettsystemet
Sjeldne	Kuldeskjelvinger, muskelrykninger
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Sjeldne	Balanseforstyrrelser, desorientering, forvirringstilstand, presynkope, rastløshet/agitasjon³, somnolens, sterk hemming på CNS (bevissthetstap, koma, krampeanfall inkl. tonisk-kloniske anfall), synkope, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri, logoré)³
	Nevropatier (ageusi, nevralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, oral og perioral parestesi (dvs. svie, stikking, kløe, kribling, lokal følelse av varme eller kulde, uten noen ytre påvirkning), svimmelhet, tremor)³^,⁴
Ukjent frekvens	Nystagmus
Psykiske
Ukjent frekvens	Angst/nervøsitet³, eufori
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Nerveskade
Øre
Sjeldne	Vertigo
Ukjent frekvens	Hyperakusi, tinnitus, øreubehag
Øye
Sjeldne	Akkommodasjonsforstyrrelser, synssvekkelse, tåkesyn
Ukjent frekvens	Amaurose (blindhet), diplopi (oftalmoplegi), enoftalmus, Horners syndrom, miose, mydriasis, øyelokksptose

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Nevrologiske	Hodepine
Sjeldne
Gastrointestinale	Eksfoliasjon/ulcerasjon av tannkjøtt/munnslimhinner, hevelse (i tunge, lepper og tannkjøtt)⁸, kvalme, oppkast
Generelle	Hevelse på injeksjonsstedet, lokalisert hevelse
Hjerte	Angina pectoris⁶, bradyarytmi, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk), hjertestans, palpitasjoner, takyarytmi (inkl. ventrikulære ekstrasystoler og ventrikkelflimmer)⁵, takykardi
Hud	Ansiktshevelse, erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Immunsystemet	Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer)¹, bronkospasme/astma², overfølsomhet, urticaria
Kar	Hypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
Luftveier	Apné, bradypné, dyspné², gjesping, respirasjonsdepresjon, takypné
Muskel-skjelettsystemet	Kuldeskjelvinger, muskelrykninger
Nevrologiske	Balanseforstyrrelser, desorientering, forvirringstilstand, presynkope, rastløshet/agitasjon³, somnolens, sterk hemming på CNS (bevissthetstap, koma, krampeanfall inkl. tonisk-kloniske anfall), synkope, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri, logoré)³
	Nevropatier (ageusi, nevralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, oral og perioral parestesi (dvs. svie, stikking, kløe, kribling, lokal følelse av varme eller kulde, uten noen ytre påvirkning), svimmelhet, tremor)³^,⁴
Øre	Vertigo
Øye	Akkommodasjonsforstyrrelser, synssvekkelse, tåkesyn
Svært sjeldne
Kar	Hypertensjon
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Gingivitt, glossitt, stomatitt, økt spyttsekresjon
Generelle	Asteni (svakhet), brystsmerte, fatigue, smerte på injeksjonsstedet, varmefølelse
Hjerte	Myokarddepresjon
Kar	Lokal/regional hyperemi, vasodilatasjon
Luftveier	Dysfoni (heshet)¹, hyperkapni⁷, hypoksi (inkl. cerebral)⁷
Nevrologiske	Nystagmus
Psykiske	Angst/nervøsitet³, eufori
Skader/komplikasjoner	Nerveskade
Øre	Hyperakusi, tinnitus, øreubehag
Øye	Amaurose (blindhet), diplopi (oftalmoplegi), enoftalmus, Horners syndrom, miose, mydriasis, øyelokksptose

¹Laryngofaryngealt ødem kan typisk forekomme med heshet og/eller dysfagi.

²Bronkospasme (bronkokonstriksjon) kan typisk forekomme med dyspné.

³Flere bivirkninger, som agitasjon, angst/nervøs tremor, taleforstyrrelser, kan være varseltegn på demping av CNS. Ved slike tegn bør pasienten bes om å hyperventilere, og bør deretter overvåkes (se Overdosering/Forgiftning).

⁴Nervesykdommer som kan oppstå med de forskjellige symptomene på unormale fornemmelser (f.eks. parestesi, hypoestesi, dysestesi, hyperestesi, osv.) i lepper, tunge og oralt vev. Disse er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig etter nerveblokade i kjeven, som involverte forskjellige grener av trillingnerven.

⁵Hovedsakelig hos pasienter med underliggende hjertesykdom eller pasienter som får visse legemidler.

⁶Hos predisponerte pasienter eller pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom.

⁷Hypoksi og hyperkapni er sekundære til respirasjonsdepresjon og/eller til krampeanfall og vedvarende muskelanstrengelse.

⁸Ved utilsiktet biting eller tygging av lepper eller tunge før bedøvelsen går ut.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering av lokalanestetika kan være absolutt, som skyldes injeksjon av en usedvanlig høy dose, eller relativ, som skyldes injeksjon av en normal, ikke-toksisk dose under spesielle omstendigheter. Disse kan bl.a. være intravaskulær injeksjon eller unormal hurtig absorpsjon til systemisk sirkulasjon, eller utsatt metabolisme og utskillelse av preparatet.

Symptomer: I tilfeller av relativ overdosering vil pasienten generelt presentere symptomer innen 1-3 minutter. Ved absolutt overdosering vil tegn på toksisitet, avhengig av injeksjonsstedet, vise seg ca. 20-30 minutter etter injeksjonen. Toksiske effekter er doseavhengige, og får tiltagende mer alvorlige nevrologiske manifestasjoner, etterfulgt av vaskulære, respiratoriske og til slutt kardiovaskulære tegn, som f.eks. hypotensjon, bradykardi, arytmi og hjertestans. CNS-toksisitet er en gradvis respons hvor symptomer og reaksjoner skjer med tiltagende alvorlighetsgrad. Første symptomer er bl.a. agitasjon, en følelse av forgiftning/intoksikasjon, en følelse av nummenhet i lepper og tunge, parestesi rundt munnen, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, og ringing i ørene. Tegn på slike effekter mens injeksjon av preparatet pågår er et varselsignal, og injeksjonen skal stanses umiddelbart. Kardiovaskulære symptomer oppstår ved plasmanivåer over nivåer som forårsaker CNS-toksisitet, og innledes derfor generelt med tegn på CNS-toksisitet, med mindre pasienten er under full narkose eller kraftig sedasjon (f.eks. med benzodiazepin eller barbiturater). Tap av bevissthet og debut av generaliserte krampeanfall forutgås som regel av varselsymptomer som ledd- og muskelstivhet, eller muskelrykninger. Anfall kan vare fra noen få sekunder til flere minutter, og raskt føre til hypoksi og hyperkapni som et resultat av økt muskelaktivitet og utilstrekkelig respirasjon. I alvorlige tilfeller kan det oppstå respirasjonsstans. Uønskede toksiske effekter kan oppstå ved plasmakonsentrasjoner >5 mg/liter, og krampetrekninger kan oppstå ved ≥10 mg/liter. Begrensede data for overdosering er tilgjengelige. Acidose forverrer den toksiske effekten av lokalanestetika. Ved en rask intravaskulær administrering, kan høy blodkonsentrasjon av mepivakain i kransarteriene føre til myokarddepresjon etterfulgt av hjertesvikt før CNS påvirkes. Data om denne effekten fortsetter å være kontroversiell (se SPC).

Behandling: Dersom tegn på akutt systemisk toksisitet oppstår skal injeksjon av lokalanestetikumet stanses umiddelbart. CNS-symptomer (krampeanfall, CNS-depresjon) må umiddelbart behandles med relevant luftveis-/respirasjonsstøtte og administrering av antikonvulsiva. Optimal oksygenering og ventilasjons- og sirkulasjonsstøtte samt behandling av acidose er livsviktig. Hvis en kardiovaskulær depresjon oppstår (hypotensjon, bradykardi), skal relevant behandling med i.v. væske, vasopressor, og/eller inotrope midler overveies. Barn skal få doser i samsvar med deres alder og vekt. Hvis hjertestans oppstår kan det være nødvendig med langvarig gjenopplivning for et vellykket utfall. Dialyse er ingen effektiv behandling ved overdosering med mepivakain. Eliminasjon kan akselereres ved å gjøre urinen surere.

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen. Inneholder ikke vasokonstriktor.

Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel blokkering av nerveimpulsenes transmisjon.

Absorpsjon: C_max oppnås etter ca. 30-60 minutter. Effekt inntrer raskt (som regel innen 3-5 minutter) ved dental perifer nerveblokade. Pulpaanestesi varer som regel ca. 25 minutter etter maksillær infiltrasjon, og rundt 40 minutter etter blokade av n. alveolaris inf. mens anestesi i mykt vev varer i ca. 90 minutter etter maksillær infiltrasjon og rundt 165 minutter etter blokade av n. alveolaris inf.

Fordeling: Dekker alle kroppsvev. Høyere konsentrasjoner ble funnet i vev med høy blodgjennomstrømning, som i lever, lunger, hjerte og hjerne. Har en plasmabinding på opptil ca. 75%, og kan passere placentabarrieren ved enkel diffusjon.

Halveringstid: 2 timer i plasma for voksne. Varigheten er ikke relatert til t_¹/₂ ettersom effekten opphører når legemidlet fjernes fra reseptoren.

Metabolisme: I lever, av CYP1A2.

Utskillelse: I urin, hvorav <10% uendret mepivakain.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Scandonest Plain, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
30 mg/ml	50 × 1,7 ml (sylindretter av glass) 002846		- -	329,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 16.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.04.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP1A2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erytem (Rødhet i huden, Hudrødme): Diffus rødhet i huden.

Eufori (Oppstemthet, Euforisk sinnsstemning): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gingivitt (Tannkjøttinflammasjon, Tannkjøttbetennelse): Inflammasjon i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

Nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

Sedativ: Avslappende, beroligende.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.