Saizen

Merck

Somatropin.

ATC-nr.: H01A C01

  Somatropin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 H01A C01
Somatropin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.01.2019) er utarbeidet av Novo Nordisk.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 5,83 mg/ml og 8 mg/ml: Hver sylinderampulle inneh.: Somatropin (rekombinant humant veksthormon) 6 mg (1,03 ml), resp. 12 mg (1,5 ml), og 20 mg (2,5 ml), sukrose, poloksamer 188, fenol, sitronsyre (for pH-justering), natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Barn og ungdom: Retardert vekst som følge av nedsatt eller opphevet sekresjon av endogent veksthormon. Retardert vekst hos jenter med gonadedysgenesi (Turners syndrom) bekreftet ved kromosomtest. Vekstretardasjon hos barn som følge av kronisk nyresvikt. Vekstforstyrrelse hos kortvokste barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) med fødselsvekt og/eller -lengde <-2 SD, som ikke har tatt igjen manglende vekst (HV SDS <0 i løpet av det siste året) ved 4-års alder eller senere. Voksne: Substitusjonsbehandling hos voksne med uttalt veksthormonmangel diagnostisert ved en dynamisk test for veksthormonmangel. Følgende kriterier må også oppfylles: Sykdomsdebut i barndom: Pasienter som har fått diagnostisert veksthormonmangel som barn, må testes igjen, og veksthormonmangelen må bekreftes før substitusjonsbehandling med Saizen igangsettes. Sykdomsdebut i voksen alder: Før substitusjonsbehandling med veksthormon kan igangsettes må veksthormonmangelen ha bakgrunn i hypotalamisk eller hypofysær sykdom, og minst én annen hormonmangel må være diagnostisert (unntatt prolaktin) og adekvat substitusjonsbehandling må være instituert.

Dosering

Individuell, basert på kroppsoverflate (m2) eller kroppsvekt (kg). Maks. anbefalt daglig dose skal ikke overskrides.
Retardert vekst hos barn og ungdom: 0,7-1 mg/m2 eller 0,025-0,035 mg/kg pr. dag.
Turners syndrom hos barn og ungdom: 1,4 mg/m2 eller 0,045-0,05 mg/kg pr. dag. Samtidig behandling med ikke-androgene anabole steroider til pasienter med Turners syndrom kan øke vekstresponsen.
Vekstretardasjon hos barn som følge av kronisk nyresvikt: 1,4 mg/m2 eller 0,045-0,05 mg/kg pr. dag.
Vekstretardasjon hos kortvokste barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA): Anbefalt dose 0,035 mg/kg pr. dag (eller 1 mg/m2/dag).
Behandlingsvarighet for barn og ungdom: Behandlingen bør avsluttes når pasienten har nådd tilfredsstillende voksenhøyde, eller når epifysene er sammenvokst. For barn med SGA anbefales normalt behandling til full høyde er nådd. Behandling bør avsluttes etter 1. år hvis veksthastighet SDS er <+1. Behandling bør avsluttes når endelig høyde er nådd (definert som veksthastighet <2 cm/år) og ved nødvendig bekreftelse dersom benkjernealderen er >14 år (jenter) eller >16 år (gutter), i samsvar med lukning av epifyseskivene.
Veksthormonmangel hos voksne: Ved behandlingsstart anbefales lave doser somatropin, 0,15-0,3 mg, gitt daglig. Dosen bør justeres trinnvis og iht. verdier av IGF-1. Anbefalt sluttdose av veksthormon vil sjeldent overstige 1 mg/dag. Generelt bør lavest mulig effektiv dose gis. Kvinner kan ha behov for høyere doser enn menn. Menn viser økende IGF-1-følsomhet over tid. Det er derfor en risiko for at kvinner, spesielt de som behandles med østrogen, underbehandles mens menn overbehandles. Hos eldre eller overvektige pasienter kan det være behov for å redusere dosen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ingen doseanbefaling kan gis. Eldre >60 år: Begrenset erfaring.
Tilberedning/Håndtering: Skal kun brukes med easypod autoinjektor eller aluetta penninjektor. Hver aluetta penninjektor er fargekodet, og må kun brukes med tilsvarende fargekoder på Saizen sylinderampuller for å gi korrekt dose. Aluetta penninjektor 6 (blå) må kun brukes med sylinderampuller som inneholder 6 mg somatropin (blå). Aluetta penninjektor 12 (rød) må kun brukes med sylinderampuller som inneholder 12 mg somatropin (rød). Aluetta penninjektor 20 (gul) må kun brukes med sylinderampuller som inneholder 20 mg somatropin (gul). Oppløsningen til injeksjonsvæske skal være klar og uten partikler. Dersom oppløsningen inneholder partikler, skal den ikke injiseres. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis s.c., helst ved sengetid. Injeksjonsstedet bør varieres for å unngå lipoatrofi. Følg instruksjonene for administrering gitt i pakningsvedlegget og i bruksanvisningen for easypod autoinjektor eller aluetta penninjektor. Easypod autoinjektor er ment for bruk til barn ≥7 år og opptil voksen alder. Bruk av easypod autoinjektor hos barn bør kun skje under overvåkning av en voksen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bør ikke brukes til vekststimulering hos barn med sammenvokste epifyser. Skal ikke brukes ved tegn på tumoraktivitet. Intrakranielle tumorer skal være inaktive og antitumorbehandling fullført før oppstart av veksthormonbehandling. Behandling skal avsluttes ved tegn på tumorvekst. Skal ikke brukes ved proliferativ eller preproliferativ diabetisk retinopati. Pasienter med akutt kritisk sykdom med komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi, bukoperasjon, multippelt trauma etter ulykke, respirasjonssvikt eller lignende tilstand, bør ikke behandles med somatropin. Hos barn med kronisk nyresykdom bør behandling med somatropin avbrytes ved nyretransplantasjon.

Forsiktighetsregler

Behandling med veksthormon bør utføres av eller i samråd med lege som har erfaring med å diagnostisere og behandle pasienter med veksthormonmangel. Pasienter med intra- eller ekstrakraniell neoplasi i remisjon som får behandling med veksthormoner bør undersøkes grundig og med jevne mellomrom. Pasienter med veksthormonmangel sekundært til en intrakraniell tumor bør undersøkes jevnlig for progresjon eller residiv av underliggende sykdomsprosess. Neoplasi: Hos pasienter som har hatt kreft i barndommen er det rapportert om økt risiko for en andre neoplasi, dersom pasientene er behandlet med somatropin etter deres første neoplasi. Hos pasienter behandlet med stråling mot hodet for deres første neoplasi er interkranielle svulster, spesielt meningiomer, de vanligste av disse andre neoplasiene. Prader-Willis syndrom: Somatropin er ikke indisert for langtidsbehandling av barn som har retardert vekst pga. genetisk konstatert Prader-Willis syndrom, med mindre de også er diagnostisert med veksthormonmangel. Søvnapné og plutselig død er rapportert etter behandlingstart med veksthormon hos barn med Prader-Willis syndrom som hadde en eller flere av følgende risikofaktorer: Alvorlig fedme, tidligere øvre luftveisobstruksjon eller søvnapné, eller uidentifisert luftveisinfeksjon. Leukemi: Er rapportert hos et fåtall pasienter med veksthormonmangel, noen av disse er blitt behandlet med somatropin. Det er imidertid ikke vist at forekomsten av leukemi er økt hos mottakere av veksthormon uten predisponerende faktorer. Insulinsensitivitet: Pasienter bør monitoreres for tegn på glukoseintoleranse siden somatropin kan redusere insulinsensitivitet. Ved diabetes mellitus kan det være nødvendig å justere insulindosen. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør monitoreres nøye ved behandling med somatropin. Stabil bakgrunnsretinopati er ikke grunn for å avbryte substitusjonsbehandling med somatropin. Thyreoideafunksjonen: Veksthormon øker den ekstra omdannelsen av T4 til T3 i thyreoidea og kan avdekke begynnende hypotyreoidisme. Monitorering av thyreoideafunksjonen bør derfor utføres hos alle pasienter. Ved hypopituitarisme må standard substitusjonsbehandling monitoreres nøye. Idiopatisk (benign) intrakraniell hypertensjon: Ved alvorlig eller gjentatt hodepine, synsproblemer, uvelhet og/eller brekninger, anbefales øyebunnsundersøkelse (fundoskopi) for å kartlegge papilleødem. Ved bekreftet papilleødem bør diagnosen idiopatisk (benign) intrakraniell hypertensjon (eller pseudotumor cerebri) vurderes og behandlingen ev. stoppes dersom det er hensiktsmessig. Det er nødvendig med grundig monitorering av symptomer på intrakraniell hypertensjon ved reinstituert behandling med veksthormon. Pankreatitt: Selv om det er sjeldent, bør pankreatitt tas med i vurderingen hos pasienter som behandles med somatropin. Spesielt hos barn som utvikler magesmerter. Skoliose: Hurtig vekst kan forårsake progresjon av skoliose. Somatropin har ikke vist å øke forekomsten av eller alvorligheten av skoliose, men tegn på skoliose bør monitoreres i løpet av behandlingen. Antistoffer: En liten prosentandel av pasientene kan utvikle antistoffer mot somatropin. Bindingskapasiteten til disse antistoffene er liten, og det er ingen effekt på veksthastigheten. Test for antistoffer mot somatropin bør utføres hos alle pasienter som ikke responderer på behandling. Forskyvning av epifyselinjen ved lårbenskulen: Settes ofte i forbindelse med endokrine forstyrrelser, som veksthormonmangel, hypotyreose og vekstspurt. Hos barn som behandles med veksthormon, kan forskyvning av epifyselinjen ved lårbenskulen forårsakes av underliggende endokrine forstyrrelser eller av den økede veksthastigheten som skyldes behandlingen. Vekstspurt kan øke risikoen for leddproblem. Hofteleddet er under spesiell belastning under den prepubertale vekstspurten. Behandlende lege samt pårørende må være observante på om barnet begynner å halte eller klager over hofte- eller kneplager. Pasienter med retardert vekst som følge av kronisk nyresvikt: Bør undersøkes regelmessig med hensyn på å avdekke en mulig progresjon av renal osteodystrofi. Forskyvning av epifyselinjen ved caput femoris eller avaskulær nekrose kan opptre hos barn med fremskreden osteodystrofi, men det er ikke klarlagt hvorvidt disse forandringene skyldes veksthormonbehandlingen. En bør derfor ta røntgenbilder av hofteleddet før en setter i gang behandlingen. Hos barn med kronisk nyresvikt bør nyrefunksjonen ha minsket til under 50% av det normale før en setter i gang behandling. For å stadfeste vekstforstyrrelse, bør en ha fulgt vekstutviklingen i ett år før behandlingsstart. Konservativ behandling av nyreinsuffisiens (inkl. kontroll av acidose, hyperparatyreoidisme og ernæringsstatus i ett år før behandlingen) bør utføres og fortsette under behandlingen. Behandlingen avsluttes når nyretransplantasjon skal foretas. Hos kortvokste barn født små i forhold til gestasjonsalder: Andre medisinske grunner eller behandlinger som kan forklare vekstforstyrrelsen bør utelukkes før behandlingsstart. Hos SGA-pasienter: Det anbefales at fastende insulin og blodglukose måles før behandlingsstart og deretter årlig. Ved økt risiko for diabetes mellitus (f.eks. familiær anamnese av diabetes, fedme, økt kroppsmasseindeks, alvorlig insulinresistens, acanthosis nigricans) bør oral glukosetoleransetesting (OGTT) utføres. Veksthormon bør ikke gis dersom manifest diabetes inntreffer. Hos SGA-pasienter anbefales det at IGF-1-nivået måles før behandlingsstart og deretter 2 ganger årlig. Dersom IGF-1-nivået ved gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med referanser for alder- og pubertalstatus, kan IGF-1-/IGFBP-3-ratio vurderes mht. dosejustering. Erfaring med behandlingsstart hos SGA-pasienter som nærmer seg starten på puberteten er begrenset. Det anbefales derfor ikke å påbegynne behandling nær pubertetsstart. Erfaring med SGA-pasienter med Silver-Russells syndrom er begrenset. Litt av den vekstøkning som oppnås ved behandling av kortvokste barn født SGA med somatropin kan gå tapt dersom behandlingen avsluttes før endelig høyde er nådd. Væskeretensjon: Kan forventes ved substitusjonsbehandling med veksthormon til voksne. Dosen bør reduseres ved tilfeller av vedvarende ødem eller alvorlig parestesi for å unngå utvikling av karpaltunnelsyndrom. Hos alle pasienter som utvikler akutt, kritisk sykdom: Mulig gevinst av behandlingen med somatropin bør veies opp mot potensiell risiko. Interaksjon med glukokortikoider: Initiering av substitusjonsbehandling med veksthormon kan avsløre sekundær binyreinsuffisiens ved å redusere aktiviteten av 11β-hydroksysteroid dehydrogenase, type 1 (11β-HSD1), et enzym som omdanner inaktivt kortison til kortisol. Substitusjonsbehandling med glukokortikoid kan være nødvendig. Initiering av somatropin hos pasienter som får glukokortikoid substitusjonsbehandling kan føre til manifestasjon av kortisolmangel. Justering av dosen med glukokortikoid kan være nødvendig. Bruk av peroral østrogenbehandling: Begynner en kvinne, som bruker somatropin, med østrogenbehandling, kan det være nødvendig å øke somatropindosen for å opprettholde IGF-1-serumnivåene innenfor referanseområdet for gjeldende aldersgruppe. Avsluttes behandlingen med peroral østrogen kan det være behov for å redusere somatropindosen for å unngå overskudd av veksthormon og/eller bivirkninger. Generelt: Veksthormonmangel hos voksne er en livslang tilstand og bør behandles iht. dette. Erfaring med behandling av pasienter >60 år og langvarig behandling er imidlertid begrenset. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ampulle, dvs. praktisk talt natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01A C01
Samtidig behandling med glukokortikoider hemmer de vekstfremmende effektene av somatropin. Pasienter med ACTH-mangel bør få justert glukokortikoidsubstitusjonsbehandlingen deres nøye for å unngå ev. hemmende effekt på veksthormon. Veksthormon reduserer omdannelsen av kortison til kortisol og kan avdekke uoppdaget sentral hypoadrenalisme, eller gjøre lave doser av substitusjonsbehandling med glukokortikoid ineffektive. Hos kvinner som tar substitusjonsbehandling med østrogen peroralt, kan det være nødvendig med høyere doser av veksthormon for å oppnå behandlingsmålet. Data fra en interaksjonsstudie utført på voksne med veksthormonmangel antyder at administrering av somatropin kan øke clearance av forbindelser som metaboliseres av CYP450-isoenzymer. Clearance av forbindelser som metaboliseres av CYP3A4 kan øke spesielt mye, noe som kan resultere i lavere plasmanivåer av disse forbindelsene. Den kliniske betydningen av dette er ukjent.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Reproduksjonsstudier utført på dyr viser ingen økt risiko for bivirkninger på embryo eller foster. Anbefales likevel ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Kliniske studier hos ammende er ikke utført. Administrering til ammende bør derfor gjøres med forsiktighet.
Fertilitet: Prekliniske toksisitetsstudier har vist at rekombinant humant veksthormon ikke gir skadelige effekter på mannlig og kvinnelig fertilitet.
Somatropin

Bivirkninger

Opptil 10% kan oppleve rødhet og svie på injeksjonsstedet. Behandling med veksthormon kan i svært sjeldne tilfeller, hvor lav vekst skyldes at veksthormon-genkomplekset mangler, indusere antistoffer som svekker veksten. Leukemi er rapportert hos et fåtall pasienter som behandles med veksthormon. Det er imidlertid ikke vist at forekomsten av leukemi er økt uten predisponerende faktorer. Pankreatitt er rapportert ved veksthormonbehandling. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine (isolert), karpaltunnelsyndrom (hos voksne). Stoffskifte/ernæring: Voksne: Væskeretensjon (perifert ødem, stivhet, artralgi, myalgi, parestesi). Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Lokal lipoatrofi som kan unngås ved å variere injeksjonssted. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Nevrologiske: Idiopatisk (benign) intrakraniell hypertensjon, karpaltunnelsyndrom (hos barn). Stoffskifte/ernæring: Barn: Væskeretensjon (perifert ødem, stivhet, artralgi, myalgi, parestesi). Svært sjeldne (<1/10 000): Endokrine: Hypotyreoidisme. Muskel-skjelettsystemet: Epifysiolyse i hofteleddet eller avaskulær nekrose i lårbenskulen. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Pankreatitt. Immunsystemet: Lokale og systemiske hypersensitivitetsreaksjoner. Stoffskifte/ernæring: Insulinresistens kan gi hyperinsulinisme og i sjeldne tilfeller hyperglykemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering av anbefalt dose kan gi bivirkninger. Overdosering kan føre til hypoglykemi og senere til hyperglykemi. Overdosering vil trolig lede til væskeretensjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: H01A C01

Egenskaper

Klassifisering: Rekombinant humant veksthormon, fremstilt ved genteknologi i transformerte mammalske celler. Identisk med humant hypofysært veksthormon mht. aminosyresekvens og sammensetning.
Virkningsmekanisme: Avhengig av dose: Økning av IGF-1, IGFBP-3, ikke-forestrede fettsyrer og glyserol, reduksjon av ureakonsentrasjon i plasma og nedsatt utskillelse av nitrogen, natrium og kalium i urinen. Varigheten av det økte veksthormonnivået kan innvirke på omfanget av disse effektene. En relativ metning av effektene kan forekomme ved høye doser. Dette gjelder ikke ved glykemi og urin C-peptid utskillelsen, som bare er signifikant forhøyet etter inntak av høye doser (20 mg). Veksthormon har anabolsk og antikatabolsk effekt, og påvirker ikke bare vekst, men også kroppssammensetning og metabolisme. Interagerer med spesifikke reseptorer på flere celletyper som myocytter, hepatocytter, adipocytter, lymfocytter og hematopoetiske celler. Noen effekter medieres via en annen hormongruppe kjent som somatomediner (IGF-1 og IGF-2).
Halveringstid: Etter enkeltdose gitt s.c. eller i.m. er tilsynelatende terminal t1/2 ca. 2-4 timer. Cmax nås etter ca. 4 timer, og plasmanivåene returnerer til utgangsverdiene innen 24 timer. Dette indikerer at veksthormon ikke akkumuleres ved gjentatt dosering.
Utskillelse: Total metabolsk clearance er ca. 15 liter/time mens nyreclearance er ubetydelig. Eliminasjons t1/2 20-35 minutter.

Oppbevaring og holdbarhet

Ubrukt sylinderampulle oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter bruk/anbrudd: Etter 1. injeksjon skal Saizen sylinderampulle, easypod autoinjektor eller aluetta penninjektor (som inneholder en sylinderampulle), oppbevares i kjøleskap (2-8°C) i maks. 28 dager. Av disse kan opptil 7 dager være ved eller under 25°C. Ved oppbevaring utenfor kjøleskap i opptil 7 dager skal Saizen sylinderampulle legges tilbake i kjøleskapet og brukes innen 28 dager etter 1. injeksjon. Ved bruk av easypod autoinjektor eller aluetta penninjektor oppbevares sylinderampullen i autoinjektoren.

Sist endret: 29.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Saizen, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5,83 mg/ml5 × 1,03 ml (sylinderamp.)
197614
H-resept
-
7541,20CSPC_ICON
8 mg/ml5 × 1,5 ml (sylinderamp.)
412175
H-resept
-
14968,50CSPC_ICON
5 × 2,5 ml (sylinderamp.)
599064
H-resept
-
24713,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

androgen: Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.