Antiepileptikum, selektiv og irreversibel hemmer av GABA-transaminase.

ATC-nr.: N03A G04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N03A G04
Vigabatrin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av vigabatrin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Vigabatrin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at vigabatrin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.10.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

GRANULAT TIL MIKSTUR, oppløsning 500 mg: Hver dosepose inneh.: Vigabatrin 500 mg, povidon.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Vigabatrin 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling i kombinasjon med andre antiepileptika av pasienter med resistent partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering, når alle andre hensiktsmessige legemiddelkombinasjoner har vist seg å være inadekvate eller ikke blitt tolerert. Monoterapi ved behandling av infantile spasmer (West syndrom).

Dosering

Behandling skal institueres og følges opp under oppsyn av spesialist i epilepsi, nevrologi eller pediatri. Hvis kontroll av epilepsien ikke er signifikant forbedret etter en prøveperiode, bør ikke behandlingen fortsette.
Voksne: Maks. effekt oppnås vanligvis med 2-3 g/dag. En startdose på 1 g daglig bør legges til pasientens eksisterende antiepileptikabehandling. Den daglige dosen bør deretter titreres med en økning på 0,5 g i ukentlige intervaller, avhengig av klinisk respons og toleranse. Høyeste anbefalte dose er 3 g/dag.
Nyfødte, barn og ungdom: Resistent partiell epilepsi: Anbefalt startdose til nyfødte, barn og ungdom er 40 mg/kg/dag. Anbefalt vedlikeholdsdose er avhengig av kroppsvekt. 10-15 kg: 0,5-1 g/dag. 15-30 kg: 1-1,5 g/dag. 30-50 kg: 1,5-3 g/dag. >50 kg: 2-3 g/dag. Maks. anbefalt dose bør ikke overskrides. Monoterapi ved infantile spasmer (West syndrom): Anbefalt startdose er 50 mg/kg/dag. Dosen kan titreres over en periode på 1 uke om nødvendig. Doser opptil 150 mg/kg/dag er brukt med god toleranse.
Seponering: Bør seponeres gradvis over en periode på 2-4 uker under streng medisinsk kontroll. Plutselig avbrytelse av behandlingen kan føre til tilbakevendende anfall.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Justering av dose eller doseringsfrekvens bør vurderes, særlig til pasienter med ClCR <60 ml/minutt. Bør observeres nøye mhp. bivirkninger som sedasjon og forvirring. Eldre: Forsiktighet bør utvises, justering av dose eller doseringsfrekvens bør vurderes, se Nedsatt nyrefunksjon over.
Administrering: Anbefales administrert 1 eller 2 ganger daglig. Tas før eller etter mat. Granulat til mikstur: Blandes med minst 1 dl drikke (vann, fruktjuice eller melk) umiddelbart før administrering. Brukes straks. Tabletter: Svelges med minst et 1/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør ikke initieres som monoterapi, unntatt ved behandling av infantile spasmer. Synsfeltinnskrenkninger (VFD): Er sett hos ca. 1/3 av pasientene; starter vanligvis etter måneder til år med behandling og graden av VFD kan være alvorlig. De fleste av pasientene med perimetri-bekreftet defekter har ikke selv merket symptomer; bivirkningen kan derfor kun detekteres med sikkerhet ved jevnlige perimetriske målinger som vanligvis bare er mulig hos pasienter med utviklingsalder på >9 år. En spesielt utviklet metode basert på feltspesifikk «Visual Evoked Potentials» (VEP) er tilgjengelig fra firmaet på forespørsel, for å teste perifert syn hos barn ≥3 år (metoden er ikke validert). Elektroretinografi (ERG) kan være nyttig, men bør kun brukes hos voksne som ikke kan gjennomføre perimetri, eller hos barn <3 år. Data tyder på at VFD er irreversible også etter seponering. Forverret VFD etter avsluttet behandling kan ikke utelukkes. Vigabatrin bør derfor kun brukes etter nøye nytte/risiko-utredning sammenlignet med alternativene. Vigabatrin anbefales ikke til pasienter med tidligere klinisk signifikante VFD. Alle pasienter bør gjennomgå oftalmologisk kontroll med synsfeltundersøkelse (standardisert statisk perimetri (Humphrey eller Octopus) eller kinetisk perimetri (Goldmann)) før behandlingsstart, og deretter hver 6. måned i hele behandlingstiden for å detektere VFD og redusert synsskarphet. Det vanligste mønsteret er en konsentrisk konstriksjon av synsfeltet på begge øynene, vanligvis mer uttalt ved nesen enn ved tinningene. I det sentrale synsfeltet (innen 30° eksentrisitet), sees ofte en annulær nasal defekt. Alvorlige tilfeller kan være karakterisert av tunnelsyn. Blindhet er også sett. Basert på data ser det ut til at det første oscillatoriske potensialet og 30Hz flicker på elektroretinogrammet er korrelert med en vigabatrinassosiert VFD. Disse svar er forsinket og reduserte utover normale grenser. Pasienten bør instrueres i å rapportere nye synsforstyrrelser og symptomer på synsfeltkonstriksjon. Dersom synsfeltsymptomer utvikles, skal pasienten henvises til øyelege. Hvis synsfeltkonstriksjon sees under oppfølging, bør gradvis seponering vurderes. Hvis behandlingen skal fortsette, skal tettere oppfølging (perimetri) iverksettes for å oppdage progresjon eller defekter som truer synet. Vigabatrin skal ikke brukes samtidig med andre retinotoksiske legemidler. Barn: Perimetri er sjelden mulig å utføre på barn <9 års utvikling. Risiko av behandlingen må overveies nøye mot ev. nytte hos barn. Det finnes ingen etablert metode for å diagnostisere eller utelukke VFD hos barn der standardisert perimetri ikke kan utføres. En spesielt utviklet metode finnes tilgjengelig hos firmaet (se ovenfor). Hvis metoden viser et normalt sentralt synsfelt som svar, men fravær av perifer respons, må man avveie risiko ift. nytte ved behandling og vurdere gradvis seponering. Hvis perifert syn finnes, utelukker dette ikke muligheten for at en VFD er utviklet. ERG kan være nyttig, men skal kun brukes på barn <3 år. Synsskarphet: Forekomst av redusert synsskarphet ved bruk av vigabatrin er ukjent. Netthinnelidelse, tåkesyn, optisk atrofi eller optisk nevritt kan føre til nedsatt synsskarphet. Synsskarpheten bør vurderes i en synsundersøkelse før oppstart og hver 6. måned under behandling. Nevrologiske og psykiatriske tilstander: Alle pasienter bør følges opp nøye mhp. mulige bivirkninger på nevrologiske funksjoner. Sjeldne rapporter på encefalopatiske symptomer, som utpreget sedasjon, sløvhet og konfusjon i sammenheng med uspesifikk «slow-wave»-aktivitet på elektroencefalogrammet, er sett rett etter behandlingsstart. Risikofaktorer for utvikling av disse reaksjonene inkluderer høyere startdose enn anbefalt, raskere og større doseøkning enn anbefalt, samt nyresvikt, og har vist seg å være reversible ved seponering eller avbrytelse av behandlingen. Tilfeller av unormale funn ved MRI-undersøkelse av hjernen er sett, spesielt hos unge spedbarn behandlet for infantile spasmer med høye doser (klinisk signifikans ukjent). Bevegelsesforstyrrelser inkl. dystoni, dyskinesi og hypertoni er sett hos pasienter behandlet for infantile spasmer. Nytte/risiko av vigabatrin bør vurderes individuelt for hver pasient. Hvis nye bevegelsesforstyrrelser oppstår under behandling, bør dosereduksjon eller gradvis seponering vurderes. Enkelte pasienter kan oppleve økning i anfallsfrekvens eller at nye anfallstyper utvikles. Disse kan også være en konsekvens av overdosering, reduksjon i plasmakonsentrasjon av annen samtidig antiepileptisk behandling, eller er en paradoksal effekt. Brukes med forsiktighet ved tidligere psykose, depresjon eller atferdsforstyrrelser. Psykiske reaksjoner som agitasjon, depresjon, tankeforstyrrelser og paranoide reaksjoner er sett under behandling hos pasienter med og uten kjente psykiske lidelser. Reaksjonene var vanligvis reversible ved dosereduksjon eller gradvis seponering. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd: Er sett. En metaanalyse har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling bør vurderes. Pasienten og pårørende bør oppfordres til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Interferens med diagnostiske tester: Vigabatrin kan redusere ALAT, og i mindre grad, ASAT. ALAT-suppresjonen varierer mellom 30-100%. Leverprøver kan derfor være kvantitativt upålitelige. Vigabatrin kan øke mengden av aminosyrer i urin, noe som kan føre til falsk positiv test for visse sjeldne genetiske metabolske forstyrrelser (f.eks. alfa-aminoadipin-aciduri). Bilkjøring og bruk av maskiner: Generelt får ikke pasienter med ukontrollert epilepsi kjøre bil eller håndtere potensielt farlige maskiner. Pasienten skal advares mot risikoen for døsighet før behandlingsstart. VFD kan signifikant påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner eller utføre andre risikofylte oppgaver. Særlig forsiktighet bør utvises.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A G04
Det er sett en gradvis reduksjon på 16-33% i plasmafenytoinkonsentrasjonen hos behandlede pasienter. I fleste tilfeller har dette ingen klinisk betydning. Samtidig bruk med klonazepam kan forverre den beroligende effekten, og samtidig bruk bør vurderes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klasseeffekt av antiepileptika: Prevalensen av misdannelser er 2-3 ganger høyere enn for den generelle populasjonen. Mest vanlig er leppespalte, kardiovaskulære misdannelser og nevralrørsdefekter. Polyterapi kan være assosiert med en høyere risiko for medfødte misdannelser enn monoterapi, og det er derfor viktig at monoterapi tilstrebes når det er mulig. Spesialistveiledning bør tilbys alle som kan bli gravide eller som er i fertil alder. Behovet for antiepileptika må reevalueres når pasienten planlegger å bli gravid. Hvis pasienten blir gravid, bør ikke effektiv antiepileptisk behandling avsluttes brått, da forverring av sykdommen kan være skadelig for både mor og foster. Sabrilex: Tilgjengelige spontanrapporter har vist abnormaliteter (medfødte avvik eller spontanabort). Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ingen klar konklusjon kan trekkes mht. vigabatrin gir økt risiko for misdannelser under graviditet. Skal ikke brukes under graviditet med mindre kvinnens tilstand krever vigabatrinbehandling.
Amming: Utskilles i human morsmelk. Tilstrekkelig informasjon om effektene på nyfødte/spedbarn mangler. Det må avgjøres om amming eller behandling skal opphøre, basert på nytte-/risikovurdering.
Vigabatrin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Synsfeltsinnskrenkning (milde til alvorlige, hvor alvorlige tilfeller kan være invalidiserende) er rapportert hos ca. 30%, og kan oppstå etter måneder til år med behandling. bivirkninger er rapportert hos ca. 50% av pasientene. Hos voksne er bivirkningene hovedsakelig relatert til CNS slik som sedasjon, somnolens, fatigue og konsentrasjonssvikt. Hos barn forekommer eksitasjon og agitasjon hyppig. Disse bivirkningene er vanligvis hyppigere initialt, og frekvensen avtar med tiden. noen pasienter opplever økt anfallsfrekvens, inkl. status epilepticus. Pasienter med myoklone anfall kan være spesielt følsomme for dette. Nye myoklone anfall og forverring av eksisterende myoklonus kan forekomme i sjeldne tilfeller.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, kvalme, oppkast
Generelle
Svært vanligeFatigue
VanligeIrritabilitet, ødem
Hud
VanligeAlopesi
Mindre vanligeUtslett
SjeldneAngioødem, urticaria
Lever/galle
Svært sjeldneHepatitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi
Nevrologiske
Svært vanligeSomnolens
VanligeHodepine, konsentrasjonssvikt, mental svekkelse (tankeforstyrrelse), parestesi, svekket hukommelse, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
Mindre vanligeAtaksi
SjeldneEncefalopati2
Svært sjeldneOptikusnevritt
Ukjent frekvensBevegelsesforstyrrelser (inkl. dystoni, dyskinesi og hypertoni er sett, enten alene eller i forbindelse med unormale funn ved MR-undersøkelse), unormale funn ved MR-undersøkelse av hjernen
Psykiske
Svært vanligeAgitasjon1, eksitasjon1
VanligeAggresjon, agitasjon, depresjon, insomni, nervøsitet, paranoide reaksjoner
Mindre vanligeHypomani, mani, psykotisk lidelse
SjeldneSelvmordsforsøk
Svært sjeldneHallusinasjon
Undersøkelser
VanligeØkt vekt
Øye
Svært vanligeSynsfeltsinnskrenkning
VanligeDiplopi, nystagmus, tåkesyn
SjeldneRetinaforstyrrelser (hovedsakelig perifere)
Svært sjeldneOptikusatrofi
Ukjent frekvensRedusert synsskarphet

1Sett hos barn og ungdom.

2Sjeldne rapporter på encefalopatiske symptomer som uttalt sedasjon, stupor og forvirring er sett, se Forsiktighetsregler.

Psykiske reaksjoner er sett, både hos pasienter med og uten tidligere kjente psykiske forstyrrelser i anamnesen, og var vanligvis reversible når vigabatrindosen ble redusert eller gradvis seponert. Depresjon var en vanlig psykisk reaksjon i kliniske studier, men det var sjelden behov for seponering. reduserte konsentrasjoner av ASAT og ALAT er sett, og skyldes sannsynligvis hemming av disse enzymene.
Synsfeltsinnskrenkning (milde til alvorlige, hvor alvorlige tilfeller kan være invalidiserende) er rapportert hos ca. 30%, og kan oppstå etter måneder til år med behandling. bivirkninger er rapportert hos ca. 50% av pasientene. Hos voksne er bivirkningene hovedsakelig relatert til CNS slik som sedasjon, somnolens, fatigue og konsentrasjonssvikt. Hos barn forekommer eksitasjon og agitasjon hyppig. Disse bivirkningene er vanligvis hyppigere initialt, og frekvensen avtar med tiden. noen pasienter opplever økt anfallsfrekvens, inkl. status epilepticus. Pasienter med myoklone anfall kan være spesielt følsomme for dette. Nye myoklone anfall og forverring av eksisterende myoklonus kan forekomme i sjeldne tilfeller.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleFatigue
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
NevrologiskeSomnolens
PsykiskeAgitasjon1, eksitasjon1
ØyeSynsfeltsinnskrenkning
Vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte, kvalme, oppkast
GenerelleIrritabilitet, ødem
HudAlopesi
NevrologiskeHodepine, konsentrasjonssvikt, mental svekkelse (tankeforstyrrelse), parestesi, svekket hukommelse, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
PsykiskeAggresjon, agitasjon, depresjon, insomni, nervøsitet, paranoide reaksjoner
UndersøkelserØkt vekt
ØyeDiplopi, nystagmus, tåkesyn
Mindre vanlige
HudUtslett
NevrologiskeAtaksi
PsykiskeHypomani, mani, psykotisk lidelse
Sjeldne
HudAngioødem, urticaria
NevrologiskeEncefalopati2
PsykiskeSelvmordsforsøk
ØyeRetinaforstyrrelser (hovedsakelig perifere)
Svært sjeldne
Lever/galleHepatitt
NevrologiskeOptikusnevritt
PsykiskeHallusinasjon
ØyeOptikusatrofi
Ukjent frekvens
NevrologiskeBevegelsesforstyrrelser (inkl. dystoni, dyskinesi og hypertoni er sett, enten alene eller i forbindelse med unormale funn ved MR-undersøkelse), unormale funn ved MR-undersøkelse av hjernen
ØyeRedusert synsskarphet

1Sett hos barn og ungdom.

2Sjeldne rapporter på encefalopatiske symptomer som uttalt sedasjon, stupor og forvirring er sett, se Forsiktighetsregler.

Psykiske reaksjoner er sett, både hos pasienter med og uten tidligere kjente psykiske forstyrrelser i anamnesen, og var vanligvis reversible når vigabatrindosen ble redusert eller gradvis seponert. Depresjon var en vanlig psykisk reaksjon i kliniske studier, men det var sjelden behov for seponering. reduserte konsentrasjoner av ASAT og ALAT er sett, og skyldes sannsynligvis hemming av disse enzymene.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A G04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vigabatrin er en vannløselig gamma-aminosyre som gir økt konsentrasjon av GABA i hjernen. Innenfor det anbefalte doseringsområdet er konsentrasjonen i plasma og cerebrospinalvæsken lineært relatert til dose. Det er ingen direkte korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon og effekt, derfor er det i klinisk praksis unødvendig å måle plasmakonsentrasjonen av vigabatrin.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Tmax <1 time. Matinntak påvirker ikke absorpsjonen.
Proteinbinding: Ubetydelig bundet til plasmaproteiner.
Fordeling: Vd er noe større enn kroppsvæskens volum.
Halveringstid: Ca. 5-8 timer. Nyfødte: Ca. 7,5 timer. Spedbarn: 5,7 timer. Barn: 5,5 timer.
Metabolisme: Ingen metabolitter er identifisert.
Utskillelse: Ca. 70% av en enkelt peroral dose utskilles uendret i urinen i løpet av de første 24 timer. Ved nyresvikt forlenges utskillelsestiden i forhold til ClCR.

Sist endret: 06.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.02.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Sabrilex, GRANULAT TIL MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg50 stk. (dosepose)
539049
SPC_ICONBlå resept
-
382,90C

Sabrilex, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg100 stk. (blister)
539031
SPC_ICONBlå resept
-
729,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infantile spasmer (west syndrom): Epileptisk syndrom som debuterer i første leveår. Syndromet består av karakteristiske kramper (infantile spasmer), stans i psykomotorisk utvikling samt forandringer i elektriske impulser i hjernebarken (sett som forandringer i EEG, elektroencefalografi).

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.