Rydapt

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

KAPSLER, myke 25 mg: Hver kapsel inneh.: Midostaurin 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172), karmin (E 120).

Indikasjoner

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med standard kjemoterapi som induksjonsbehandling (daunorubicin og cytarabin) og konsolideringsbehandling (høydose cytarabin), og for pasienter med komplett respons etterfulgt av monoterapi med midostaurin som vedlikeholdsbehandling, hos voksne med nylig diagnostisert AML med FLT3-mutasjon. Aggressiv systemisk mastocytose (ASM), systemisk mastocytose med assosiert hematologisk neoplasi (SM-AHN) eller mastcelleleukemi (MCL): Som monoterapi til behandling av voksne med ASM, SM-AHN eller MCL.

Dosering

Behandling skal igangsettes av lege med erfaring innen kreftbehandling. Før bruk skal det bekreftes med validert test at AML-pasienten har FLT3-mutasjon (intern tandemduplikasjon [ITD] eller tyrosinkinasedomene [TKD]). Antiemetika bør gis profylaktisk.
AML: Anbefalt dose 50 mg 2 ganger daglig. Gis på dag 8‑21 under syklusene med induksjons- og konsolideringsbehandling, og deretter for pasienter med komplett respons daglig som monoterapi i opptil 12 sykluser à 28 dager, som vedlikeholdsbehandling frem til tilbakefall. Ved hematopoetisk stamcelletransplantasjon (SCT), bør midostaurin avbrytes 48 timer før forberedende behandling for SCT gis. Anbefalinger for dosereduksjon, -avbrudd og seponering:

Kriterier	Dosering
Induksjons-, konsoliderings- og vedlikeholdsfasen
Grad 3/4 lungeinfiltrater	Avbryt behandlingen resten av syklusen. Gjenoppta behandling ved samme dose når infiltratet er bedret til grad ≤1.
Øvrige grad 3/4 ikke-hematologiske toksisiteter	Avbryt behandling til toksisiteter vurdert å være midostaurinrelatert er bedret til grad ≤2, gjenoppta deretter behandlingen.
QT_C-intervall >470 og ≤500 msek	Reduser til 50 mg 1 gang daglig resten av syklusen. Gjenoppta med startdosen i neste syklus såfremt QT_C-intervallet er bedret til ≤470 msek ved starten av den syklusen. Hvis ikke, fortsett med 50 mg 1 gang daglig.
QT_C-intervall >500 msek	Utsett eller avbryt behandlingen resten av syklusen. Såfremt QT_C bedres til ≤470 msek rett før neste syklus, gjenoppta med startdosen. Hvis QT_C-intervallet ikke er bedret ved start av neste syklus, skal midostaurin ikke gis i den syklusen. Midostaurin kan utsettes i så mange sykluser som nødvendig til QT_C bedres.
Kun vedlikeholdsfasen
Nøytropeni grad 4 (nøytrofiltall <0,5 × 10⁹/liter)	Avbryt behandling til nøytrofiltall ≥1 × 10⁹/liter, gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig. Seponer dersom nøytropeni (nøytrofiltall <1 × 10⁹/liter) vedvarer >2 uker og mistenkes å være midostaurinrelatert.
Vedvarende grad 1/2‑toksisitet	Ved vedvarende grad 1 eller 2 toksisitet som pasienten opplever som uakseptabel, kan behandlingen avbrytes i opptil 28 dager.

ASM, SM-AHN og MCL: Anbefalt dose 100 mg 2 ganger daglig. Behandlingen bør fortsette så lenge klinisk nytte sees eller inntil uakseptabel toksisitet. Anbefalinger for dosereduksjon, -avbrudd og seponering:

Kriterier		Dosering
Nøytrofiltall <1 × 10⁹/liter relatert til midostaurin hos pasienter uten MCL, eller nøytrofiltall <0,5 × 10⁹/liter relatert til midostaurin hos pasienter med baseline nøytrofiltall på 0,5-1,5 × 10⁹/liter		Avbryt behandling inntil nøytrofiltall ≥1 × 10⁹/liter, gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig, og øk til 100 mg 2 ganger daglig hvis det tolereres. Seponer dersom lavt nøytrofiltall vedvarer i >21 dager og mistenkes å skyldes midostaurin.

Platetall <50 × 10⁹/liter relatert til midostaurin hos pasienter uten MCL, eller platetall <25 × 10⁹/liter relatert til midostaurin hos pasienter med baseline platetall på 25-75 × 10⁹/liter		Avbryt behandling inntil platetall ≥50 × 10⁹/liter, gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig, og øk til 100 mg 2 ganger daglig hvis det tolereres. Seponer dersom lavt platetall vedvarer i >21 dager og mistenkes å skyldes midostaurin.

Hemoglobin <8 g/dl relatert til midostaurin hos pasienter uten MCL, eller livstruende anemi relatert til midostaurin hos pasienter med baseline hemoglobinnivå på 8-10 g/dl		Avbryt behandling inntil hemoglobinnivå ≥8 g/dl, gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig, og øk til 100 mg 2 ganger daglig hvis det tolereres. Seponer dersom lavt hemoglobin vedvarer i >21 dager og mistenkes å skyldes midostaurin.

Grad 3/4 kvalme og/eller oppkast til tross for optimal antiemetisk behandling		Avbryt behandling i 3 dager (6 doser), gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig, og øk gradvis til 100 mg 2 ganger daglig hvis det tolereres.

Øvrige grad 3/4 ikke-hematologiske toksisiteter		Avbryt behandling inntil toksisiteten bedres til grad ≤2, gjenoppta så med 50 mg 2 ganger daglig, og øk til 100 mg 2 ganger daglig hvis det tolereres. Seponer hvis toksisiteten ikke bedres til grad ≤2 innen 21 dager eller hvis alvorlig toksisitet returnerer ved redusert dose.

Alvorlighetsgrad iht. CTCAE: Grad 1 = milde symptomer; 2 = moderate symptomer; 3 = alvorlige symptomer; 4 = livstruende symptomer.

Glemt dose/Oppkast: Ved glemt dose tas neste dose til planlagt tid. Ved oppkast skal ny dose ikke tas, men neste dose tas som planlagt.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A/B). Ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ingen data for terminal nyresykdom. Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering hos eldre >65 år. Begrenset erfaring hos AML-pasienter 60-70 år, og ingen erfaring hos AML-pasienter >70 år. Bør ved ≥60 år kun brukes hos pasienter egnet til å få intensiv kjemoterapi som induksjonsbehandling med tilfredsstillende funksjonsstatus og uten signifikante komorbiditeter. Akutt promyelocyttleukemi: Mangler data. Anbefales ikke.

Administrering: Bør tas 2 ganger daglig med ca. 12 timers intervall. Bør tas med mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke åpnes, knuses eller tygges, for å sikre korrekt dosering og unngå vond smak.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer, f.eks. rifampicin, johannesurt (prikkperikum), karbamazepin, enzalutamid og fenytoin.

Forsiktighetsregler

Nøytropeni: Alvorlig nøytropeni er sett, vanligvis reversibel ved seponering eller avbrudd inntil restitusjon. Antall hvite blodceller bør kontrolleres jevnlig, spesielt ved oppstart. Se Dosering for anbefalinger for avbrudd og seponering. Ev. aktiv alvorlig infeksjon bør være under kontroll før monoterapi igangsettes. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon, inkl. utstyrsrelaterte infeksjoner. Ved ev. infeksjon må egnet behandling startes umiddelbart, og midostaurin ev. seponeres. Hjerte: Hjertedysfunksjon som kongestiv hjertesvikt og forbigående reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (LVEF) er sett. Forsiktighet utvises hos risikopasienter, og pasienten skal overvåkes nøye ved å vurdere LVEF ved behov, ved baseline og under behandling. Forsiktighet må utvises ved risiko for QT_C-forlengelse (f.eks. pga. samtidig brukte legemidler og/eller elektrolyttforstyrrelser). QT-intervallmålinger ved EKG bør vurderes ved samtidig bruk med legemidler som kan forlenge QT-intervallet. Lunge: Pasienten bør overvåkes mht. lungesymptomer som tyder på interstitiell lungesykdom eller pneumonitt, og behandling skal seponeres ved symptomer grad ≥3. Lever/nyre: Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, og pasienten bør følges nøye mht. toksisitet. Hjelpestoffer: Inneholder makrogolglyserolhydroksystearat, som kan gi ubehag i mage og diaré. En dose på 100 mg inneholder 333 mg alkohol, som tilsv. 8,4 ml øl eller 3,5 ml vin. Alkohol kan være skadelig ved alkoholrelaterte problemer, epilepsi, leverproblemer, graviditet eller amming. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og vertigo. Dette bør tas i betraktning når evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner vurderes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metaboliseres primært via CYP3A4. Sterke CYP3A4-induktorer er kontraindisert. Sterke CYP3A4-hemmere kan øke blodkonsentrasjonen av midostaurin, spesielt ved oppstart. Alternative legemidler som ikke er sterke CYP3A4-hemmere bør vurderes. Dersom tilfredsstillende alternativ behandling ikke finnes, bør pasienten følges nøye mht. toksisitet. Effekt på andre legemidler: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk med legemidler med smalt terapeutisk vindu som er substrater av CYP1A2, CYP2D6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2E1, CYP3A4/5, CYP2B6, P‑gp, BCRP eller OATP1B1.Dosejustering kan kreves for å oppnå optimal eksponering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk bør unngås. Dyrestudier viser fosterskade. Gravide skal informeres om potensiell risiko for fosteret. Kvinner som kan bli gravide bør ta en graviditetstest innen 7 dager før behandling, og informeres om å bruke sikker prevensjon under og i minst 4 måneder etter behandlingsslutt. Ukjent om midostaurin påvirker hormonelle antikonseptiva, og bruk av en barrieremetode som tilleggsprevensjon anbefales.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal unngås under og i minst 4 måneder etter behandlingsslutt.

Fertilitet: Dyrestudier viser nedsatt fertilitet.

Bivirkninger

AML: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, petekkier, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, stomatitt, smerter i øvre abdomen, hemorroider. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Utstyrsrelatert infeksjon. Luftveier: Neseblødning, laryngeale smerter, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Undersøkelser: Redusert hemoglobin, redusert nøytrofiltall, økt ALAT, økt ASAT, hypokalemi, hyperglykemi, hypernatremi, forlenget aktivert partiell tromboplastintid. Øvrige: Feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Anorektalt ubehag, abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Sinustakykardi, hypertensjon, perikardeffusjon. Hud: Tørr hud, keratitt. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier. Luftveier: Pleuraeffusjon, nasofaryngitt, akutt åndenødssyndrom. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerter, smerter i ekstremitetene, nakkesmerter. Nevrologiske: Synkope, tremor. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi. Undersøkelser: Hyperkalsemi, vektøkning. Øye: Øyelokksødem. Øvrige: Kateterrelatert trombose. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Infeksiøse: Nøytropen sepsis. ASM, SM-AHN og MCL: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, infeksjon i øvre luftveier. Luftveier: Dyspné, hoste, pleuraeffusjon, neseblødning. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Undersøkelser: Hyperglykemi, redusert absolutt lymfocyttall, redusert nøytrofiltall, økt totalbilirubin, økt lipase, økt ASAT, økt ALAT, økt amylase. Øvrige: Perifert ødem, fatigue, feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dyspepsi, gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hypotensjon, hematom. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Pneumoni, sepsis, bronkitt, oral herpes, cystitt, sinusitt, erysipelas, herpes zoster. Luftveier: Orofaryngeale smerter. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelse, tremor. Undersøkelser: Vektøkning, bloduttredelse, fall. Øre: Vertigo. Øvrige: Asteni, frysninger, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser opptil 600 mg gitt med akseptabel akutt tolerabilitet.

Symptomer: Diaré, magesmerter og oppkast.

Behandling: Symptomatisk og støttende behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer flere tyrosinkinasereseptorer, inkl. FLT3- og KIT-kinase. Hemmer FLT3-reseptorsignalering og gir cellesyklusarrest og apoptose hos leukemiske celler som uttrykker FLT3 ITD- eller TKD-muterte reseptorer eller overuttrykker FLT3 villtypereseptorer. Hemmer D816V-muterte KIT-reseptorer og dermed mastcelleproliferasjon og -overlevelse og frigjørelse av histamin.

Absorpsjon: T_max etter 1-3 timer.

Proteinbinding: 98%.

Fordeling: Vz/F 95,2 liter.

Halveringstid: Median t_¹/₂ for midostaurin og de 2 farmakologisk aktive hovedmetabolittene i plasma er hhv. 20,9, 32,3 og 471 timer. Steady state nås etter 28 dager. Gjennomsnittlig tilsynelatende Cl/F er 2,4-3,1 liter/time hos friske. Hos pasienter med AML og med ASM, SM-AHN og MCL er estimert clearance ved steady state hhv. 5,9 liter/time og 4,4 liter/time.

Metabolisme: Via CYP3A4, hovedsakelig oksidative mekanismer. De 2 aktive hovedmetabolitter sto for hhv. 27% og 38% av total plasmaeksponering 96 timer etter enkeltdose midostaurin.

Utskillelse: 78% i feces (3% uendret), og 4% i urin.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Rydapt, KAPSLER, myke:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 mg	56 stk. (blister) 519755		H-resept -	77449,80	C
25 mg	112 stk. (blister) 500476		H-resept -	154863,30	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 07.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.06.2020

Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Aktivert partiell tromboplastintid (aPTT): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

Akutt myelogen leukemi (AML, Akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Antiemetika (Antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

Cystitt (Blærekatarr, Urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Dermatitt (Hudinflammasjon): Hudbetennelse.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

Erysipelas (Rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hyperglykemi (Høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperhidrose (Økt svetting, Overdreven svetting, Diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

Keratitt (Hornhinnebetennelse, Korneal inflammasjon): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Petekkier (Punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

Pneumoni (Lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

Sinusitt (Bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Trombose (Trombedannelse, Blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Merking 1:	PKC
Merking 2:	NVR
Form:	Oval
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	9.2x25.4 mm
Offisiell farge:	Lys oransje
Farge:	Oransje

Rydapt

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på H-resept

Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking

Står ikke på WADAs dopingliste.