RoActemra

Immunsuppressivt middel, interleukinhemmer.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/penn 162 mg: Hver ferdigfylte sprøyte/penn inneh.: Tocilizumab 162 mg, L-histidin, L-histidinmonohydrokloridmonohydrat, L-arginin/L-argininhydroklorid, L-metionin, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Tocilizumab 20 mg, sukrose, polysorbat 80, dinatriumfosfatdodekahydrat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Revmatoid artritt (RA): Injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn) og infusjonsvæske: Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av moderat til alvorlig, aktiv RA hos voksne som enten ikke har respondert tilfredsstillende på eller som har vist intoleranse for tidligere terapi med ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD) eller tumornekrosefaktor (TNF)-hemmere. Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av alvorlig, aktiv og progressiv RA hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat. Hos begge disse pasientgruppene nevnt ovenfor kan tocilizumab gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat, eller hvor fortsatt behandling med metotreksat anses som uegnet. Målt med røntgen, har tocilizumab vist å redusere raten av leddskadeprogresjon og å forbedre fysisk funksjon når det er gitt i kombinasjon med metotreksat. Koronavirussykdom 2019 (covid-19): Infusjonsvæske: Behandling av covid-19 hos voksne som får systemiske kortikosteroider og trenger supplerende oksygen eller mekanisk ventilasjon. Kjempecellearteritt (GCA): Injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn): Behandling av GCA hos voksne. Systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA): Ferdigfylt sprøyte: Behandling av aktiv sJIA hos pasienter ≥1 år som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med NSAID og systemiske kortikosteroider. Tocilizumab kan brukes som monoterapi (ved intoleranse for metotreksat eller når behandling med metotreksat er uegnet) eller i kombinasjon med metotreksat. Ferdigfylt penn: Behandling av aktiv sJIA hos pasienter ≥12 år som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med NSAID og systemiske kortikosteroider. Tocilizumab kan brukes som monoterapi (ved intoleranse for metotreksat eller når behandling med metotreksat er uegnet) eller i kombinasjon med metotreksat. Den ferdigfylte pennen bør ikke brukes til å behandle pasienter <12 år pga. potensiell risiko for i.m. injeksjon pga. tynnere lag med subkutant vev. Infusjonsvæske: Behandling av aktiv sJIA hos pasienter ≥2 år som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med NSAID og systemiske kortikosteroider. Tocilizumab kan brukes som monoterapi (ved intoleranse for metotreksat eller når behandling med metotreksat er uegnet) eller i kombinasjon med metotreksat. Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (pJIA) Ferdigfylt sprøyte og infusjonsvæske: Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av pJIA (revmatoid faktor positiv eller negativ og utvidet oligoartritt) hos pasienter ≥2 år som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med metotreksat. Tocilizumab kan gis som monoterapi i tilfeller ved intoleranse for metotreksat eller når videre behandling med metotreksat er uegnet. Ferdigfylt penn: Behandling, i kombinasjon med metotreksat, av pJIA (revmatoid faktor positiv eller negativ og utvidet oligoartritt) hos pasienter ≥12 år som ikke har respondert adekvat på tidligere behandling med metotreksat. Tocilizumab kan gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat eller når videre behandling med metotreksat er uegnet. Den ferdigfylte pennen bør ikke brukes til å behandle pasienter <12 år pga. potensiell risiko for i.m. injeksjon pga. tynnere lag med subkutant vev. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Infusjonsvæske: Behandling av kimær antigenreseptor (CAR) T-celleindusert alvorlig eller livstruende CRS hos pasienter ≥2 år.

De regionale helseforetakenes anbefalinger

TNF/BIO (Nord/SørØst)

TNF/BIO (Vest/Midt)

Dosering

For å forbedre sporbarhet bør preparatnavn og batchnr. tydelig registreres i pasientjournalen. Behandling skal initieres av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av revmatoid artritt (RA), covid-19, kjempecellearteritt (GCA), systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA), polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (pJIA) eller cytokinfrigjøringssyndrom (CRS). Alle som behandles med tocilizumab skal få utdelt pasientkort.

RA hos voksne ved bruk av injeksjonsvæske (ferdigfylt penn/sprøyte)

Anbefalt dosering er 162 mg s.c. 1 gang hver uke. Ved overgang fra i.v. infusjonsvæske til s.c. injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn), skal pasienten administrere den første dosen av ferdigfylt sprøyte/penn s.c. under oppsyn av kvalifisert helsepersonell.

RA hos voksne ved bruk av infusjonsvæske

Anbefalt dosering er 8 mg/kg kroppsvekt gitt 1 gang hver 4. uke. For personer som veier >100 kg, anbefales ikke doser >800 mg pr. infusjon. Doser >1,2 g er ikke undersøkt.

Dosejustering pga. unormale laboratorieprøver ved RA hos voksne ved bruk av infusjonsvæske

Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 × øvre normalverdi (ULN) justeres metotreksatdosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres tocilizumabdosen til 4 mg/kg eller tocilizumab seponeres inntil ASAT/ALAT er normalisert. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg eller 8 mg/kg iht. klinikk. ASAT/ALAT >3-5 × ULN: Tocilizumab seponeres inntil ASAT/ALAT <3 × ULN og anbefalinger for >1-3 × ULN følges. Ved vedvarende forhøyede verdier >3 × ULN, seponeres tocilizumab. ASAT/ALAT >5 × ULN: Tocilizumab seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler × 10⁹/liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: Tocilizumab seponeres inntil ANC >1 × 10⁹/liter. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg og økes til 8 mg/kg iht. klinikk. ANC <0,5: Tocilizumab seponeres. Lavt platetall (celler × 10³/μl): Platetall 50-100: Tocilizumab seponeres inntil platetall >100 × 10³/μl. Behandlingen gjenopptas deretter med 4 mg/kg og økes til 8 mg/kg iht. klinikk. Platetall <50: Tocilizumab seponeres.

Covid-19 hos voksne ved bruk av konsentrat til infusjonsvæske

Anbefalt dose er 1 enkelt dose på 8 mg/kg. Ved manglende klinisk forbedring av tegn og symptomer etter 1. dose, kan 1 ekstra dose gis. Doseringsintervallet skal være minst 8 timer. For personer som veier >100 kg, anbefales ikke doser >800 mg pr. infusjon.

GCA hos voksne ved bruk av injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn)

Anbefalt dose er 162 mg s.c. 1 gang hver uke, kombinert med gradvis nedtrapping av glukokortikoider. Kan brukes alene etter seponering av glukokortikoider. Monoterapi skal ikke brukes til behandling av akutt tilbakefall. Behandling >52 uker bestemmes mhp. sykdomsaktivitet, legens skjønn og pasientens valg.

Dosejustering pga. unormale laboratorieprøver ved RA og GCA hos voksne ved bruk av injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn)

Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 × øvre normalverdi (ULN) justeres dosen med DMARD/immunmodulerende hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres tocilizumabdosen til injeksjoner hver 2. uke eller tocilizumab seponeres inntil ASAT/ALAT er normalisert. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner ukentlig eller hver 2. uke dersom klinisk hensiktsmessig. ASAT/ALAT >3-5 × ULN: Tocilizumab seponeres inntil ASAT/ALAT <3 × ULN, og anbefalinger for >1-3 × ULN følges. Ved vedvarende forhøyede verdier >3 × ULN, seponeres tocilizumab. ASAT/ALAT >5 × ULN: Tocilizumab seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler × 10⁹/liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: Tocilizumab seponeres inntil ANC >1 × 10⁹/liter. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner hver 2. uke, og økes til injeksjoner hver uke dersom klinisk hensiktsmessig. ANC <0,5: Tocilizumab seponeres. Lavt platetall (celler × 10³/μl): Platetall 50-100: Tocilizumab seponeres inntil platetall >100 × 10³/μl. Behandlingen gjenopptas deretter med injeksjoner hver 2. uke, og økes til injeksjoner hver uke dersom klinisk hensiktsmessig. Platetall <50: Tocilizumab seponeres.

CRS hos pasienter ≥2 år ved bruk av konsentrat til infusjonsvæske

Anbefalt dose er 8 mg/kg til pasienter ≥30 kg, eller 12 mg/kg for pasienter <30 kg. Kan gis alene eller i kombinasjon med kortikosteroider. Ved manglende klinisk forbedring av tegn og symptomer på CRS etter 1. dose, kan inntil 3 ekstra doser gis. Doseringsintervall skal være minst 8 timer. Doser >800 mg pr. infusjon anbefales ikke hos CRS-pasienter. Ved alvorlig/livstruende CRS forekommer ofte cytopeni eller forhøyet ALAT/ASAT pga. den underliggende maligniteten, lymfocyttdepleterende kjemoterapi eller CRS.

sJIA hos pasienter ≥1 år ved bruk av injeksjonsvæske i ferdigfylt sprøyte eller ≥12 år ved bruk av injeksjonsvæske i ferdigfylt penn

Anbefalt dose er 162 mg s.c. 1 gang pr. uke til pasienter ≥30 kg, og 162 mg s.c. 1 gang hver 2. uke til pasienter <30 kg. Pasienten må ha en kroppsvekt på minst 10 kg.

sJIA hos pasienter ≥2 år ved bruk av konsentrat til infusjonsvæske

Anbefalt dose er 8 mg/kg 1 gang hver 2. uke til pasienter ≥30 kg, og 12 mg/kg 1 gang hver 2. uke til pasienter <30 kg. Dosen bør beregnes ut i fra pasientens kroppsvekt ved hver administrering.

pJIA hos pasienter ≥2 år ved bruk av injeksjonsvæske i ferdigfylt sprøyte eller ≥12 år ved bruk av injeksjonsvæske i ferdigfylt penn

Anbefalt dose er 162 mg s.c. 1 gang hver 2. uke til pasienter ≥30 kg, og 162 mg s.c. 1 gang hver 3. uke til pasienter <30 kg.

pJIA hos pasienter ≥2 år ved bruk av konsentrat til infusjonsvæske

Anbefalt dose er 8 mg/kg hver 4. uke til pasienter ≥30 kg, eller 10 mg/kg 1 gang hver 4. uke til pasienter <30 kg. Dosen bør beregnes ut ifra pasientens kroppsvekt ved hver administrering.

Dosejustering ved sJIA og pJIA

Doseendring skal bare skje som følge av vedvarende endret kroppsvekt over tid. Tilgjengelige data tyder på at klinisk bedring kan sees innen 12 uker etter behandlingsstart. Fortsatt behandling bør revurderes nøye dersom pasienten ikke viser bedring i løpet av denne tiden. Seponering anbefales ved unormale laboratoriesvar som beskrevet nedenfor. Dersom det er hensiktsmessig, bør dosen av samtidig administrert metotreksat og/eller andre legemidler justeres eller seponeres, og tocilizumab-administreringen avbrytes, inntil klinisk situasjon er vurdert. Det er mange komorbide tilstander som kan påvirke laboratorieverdiene ved sJIA eller pJIA, og beslutningen om å seponere tocilizumab pga. unormale laboratoriesvar bør være basert på klinisk vurdering av den enkelte pasient. Det foreligger ikke tilstrekkelige kliniske data for å vurdere virkningen av en dosereduksjon av tocilizumab hos sJIA-pasienter som har hatt unormale laboratoriesvar. Reduksjon av tocilizumabdosen pga. unormale laboratoriesvar, er ikke undersøkt ved pJIA. Unormale leverenzymverdier (ASAT/ALAT): Ved ASAT/ALAT >1-3 × øvre normalverdi (ULN) justeres metotreksatdosen hvis nødvendig. Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduseres tocilizumabdosen inntil ASAT/ALAT er normalisert. ASAT/ALAT >3-5 × ULN: Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. Tocilizumab seponeres inntil ASAT/ALAT <3 × ULN og anbefalinger for >1-3 × ULN følges. ASAT/ALAT >5 × ULN: Tocilizumab seponeres. Lavt absolutt nøytrofiltall, ANC (celler × 10⁹/liter): ANC >1: Ingen dosejustering nødvendig. ANC 0,5-1: Tocilizumab seponeres. Behandlingen gjenopptas når ANC øker til >1 × 10⁹/liter. ANC <0,5: Tocilizumab seponeres. Lavt platetall (celler × 10³/µl): Platetall 50-100: Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig. Tocilizumab seponeres inntil platetall >100 × 10³/µl. Platetall <50: Tocilizumab seponeres.

Glemt dose Se pakningsvedlegg/SPC.
Pakningsvedlegg: RoActemra Roche ferdigfylt penn, RoActemra Roche ferdigfylt sprøyte og RoActemra Roche konsentrat til infusjonsvæske, hetteglass

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Ikke studert, doseanbefaling kan ikke gis.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør monitoreres nøye ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt av infusjonsvæske hos barn <2 år er ikke fastslått. Sikkerhet og effekt av injeksjonsvæske hos barn <1 år er ikke fastslått. Ingen data er tilgjengelige. Sikkerhet og effekt av injeksjonsvæske hos barn med andre tilstander enn sJIA eller pJIA er ikke fastslått.
Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering Injeksjonsvæske i ferdigfylt sprøyte/penn: Se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Konsentrat til infusjonsvæske i hetteglass: Steril, pyrogenfri natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml (0,9%) trekkes opp aseptisk fra en infusjonspose (100 ml pose for pasienter ≥30 kg og 50 ml pose for sJIA-/pJIA-/CRS-pasienter <30 kg), tilsv. det volumet av konsentratet som pasienten skal ha. Forskrevet mengde konsentrat (0,4 ml/kg for pasienter ≥30 kg, 0,6 ml/kg for sJIA-/CRS-pasienter <30 kg og 0,5 ml/kg for pJIA-pasienter <30 kg) trekkes opp fra hetteglasset og overføres til infusjonsposen, som da får et bestemt sluttvolum. For pasienter ≥30 kg skal konsentratet fortynnes til et sluttvolum på 100 ml. For sJIA-/pJIA-/CRS-pasienter <30 kg skal konsentratet fortynnes til et sluttvolum på 50 ml. Oppløsningen blandes ved sakte å vende posen for å unngå skumdannelse. Tilberedes aseptisk. Se for øvrig pakningsvedlegget. Kun til engangsbruk.

Administrering Injeksjonsvæske: Det totale innholdet (0,9 ml) av én ferdigfylt sprøyte/penn administreres s.c., se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Anbefalte injeksjonssteder (mage, lår og overarm) skal roteres, og injeksjoner bør aldri gis i føflekker, arr, eller områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød, hard, eller ikke er intakt. Ferdigfylt sprøyte/penn skal ikke ristes. Pasienten eller foreldre/foresatte kan injisere ferdigfylt sprøyte/penn selv etter tilstrekkelig opplæring i injeksjonsteknikk, og dersom legen mener det er hensiktsmessig. Pasientens/foresattes egnethet for s.c. bruk hjemme bør vurderes, og de bør instrueres til å snakke med lege før administrering av neste dose ved symptomer på allergisk reaksjon. Lege skal oppsøkes umiddelbart ved symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner (se Forsiktighetsregler). Konsentrat til infusjonsvæske: Ferdig tilberedt infusjonsvæske gis i.v. over 1 time. Ved tegn/symptomer på infusjonsrelaterte reaksjoner, senk hastigheten eller stopp infusjonen, og gi egnede legemidler/støttende behandling umiddelbart.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive, alvorlige infeksjoner med unntak av covid-19.

Forsiktighetsregler

S.c. formulering skal ikke gis i.v. Injeksjonsvæske og konsentrat til infusjonsvæske: Infeksjoner: Alvorlige og iblant dødelige infeksjoner er rapportert hos pasienter som får immunsuppressiver. Behandling skal ikke initieres ved aktiv infeksjon. Dersom pasienten utvikler alvorlig infeksjon, bør tocilizumab seponeres inntil infeksjonen er under kontroll. Det bør utvises forsiktighet ved vurdering av bruk hos pasienter med residiverende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller underliggende tilstander (f.eks. divertikulitt, diabetes og interstitiell lungesykdom) som kan predisponere for infeksjoner. Overvåkning for snarlig diagnostisering av alvorlig infeksjon anbefales, da tegn og symptomer ved akutt inflammasjon kan reduseres pga. suppresjon av akuttfasereaksjonen. Effekten av tocilizumab på C-reaktivt protein (CRP), nøytrofiler og infeksjonssymptomer skal vurderes når en pasient evalueres for mulig infeksjon. Pasienten og foreldre/foresatte skal rådes til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på infeksjon, for å sikre rask undersøkelse og egnet behandling. Tuberkulose (TB): Pasienten bør screenes for latent TB før behandling startes. Ved latent TB bør det behandles med standard antimykobakteriell terapi før tocilizumab initieres. Viral reaktivering: Viral reaktivering (f.eks. hepatitt B-virus) er rapportert ved biologisk terapi for RA. I kliniske studier ble pasienter som testet positivt for hepatitt ekskludert. Komplikasjoner ved divertikulitt: Bør brukes med forsiktighet ved intestinal ulcerasjon eller divertikulitt i anamnesen. Pasienter med symptomer på komplisert divertikulitt, f.eks. abdominalsmerter, blødning og/eller uforklarlig endring i avføringsmønster med feber, skal undersøkes snarest med tanke på gastrointestinal perforasjon. Hypersensitivitetsreaksjoner: Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylakse er rapportert for tocilizumab. Slike reaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere behandling, selv om de har fått premedisinering med kortikosteroider og antihistaminer. Ved anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig hypersensitivitetsreaksjon, skal egnet behandling initieres, og behandling med tocilizumab stoppes umiddelbart og seponeres permanent. Aktiv leversykdom og nedsatt leverfunksjon: Behandling med tocilizumab, spesielt ved samtidig bruk av metotreksat, kan være forbundet med forhøyede hepatiske transaminaser. Det bør derfor utvises forsiktighet ved aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon. Levertoksisitet: Forbigående eller intermitterende mild til moderat økning av hepatiske transaminaser er rapportert. Økt frekvens av forhøyede verdier ble observert når potensielt hepatotoksiske legemidler (f.eks. metotreksat) ble gitt i tillegg til tocilizumab. Når klinisk indisert bør andre leverfunksjonstester, inkl. bilirubin, vurderes. Alvorlige tilfeller av legemiddelinduserte leverskader er sett, inkl. akutt leversvikt, leversvikt som resulterte i levertransplantasjon, hepatitt og gulsott. Dette kan oppstå >5 år etter oppstart av behandling. Pasienten skal rådes til å søke medisinsk hjelp øyeblikkelig ved tegn og symptomer på leverskade. Det bør utvises forsiktighet ved vurdering av initiering av tocilizumabbehandling ved ASAT/ALAT >1,5 × ULN. Ved ASAT/ALAT >5 × ULN ved baseline anbefales ikke behandling. Ved RA, GCA, pJIA og sJIA, bør ASAT og ALAT måles hver 4.-8. uke i de første 6 behandlingsmånedene, deretter hver 12. uke. Ved ASAT/ALAT >3-5 × ULN bør tocilizumab seponeres. Anbefalinger om dosejustering eller seponering ut fra transaminaseverdier er gitt under Dosering. Hematologiske forandringer: Reduserte verdier for nøytrofile granulocytter og trombocytter er sett ved behandling med tocilizumab 8 mg/kg i kombinasjon med metotreksat. Det kan være økt risiko for nøytropeni hos pasienter som tidligere er behandlet med en TNF-hemmer. For pasienter som ikke tidligere er behandlet med tocilizumab er initiering ikke anbefalt ved absolutt nøytrofiltall (ANC) <2 × 10⁹/liter. Det skal utvises forsiktighet hvis det vurderes å starte behandling ved lave trombocyttverdier (trombocyttall <100 × 10³/µl). Uavbrutt behandling frarådes ved ANC <0,5 × 10⁹/liter eller trombocyttall <50 × 10³/µl. Alvorlig nøytropeni kan være assosiert med økt risiko for alvorlige infeksjoner, selv om det hittil ikke har vært noen klar assosiasjon mellom nedgang i nøytrofiler og forekomst av alvorlige infeksjoner i kliniske studier. Ved RA og GCA bør nøytrofile granulocytter og trombocytter monitoreres 4-8 uker etter behandlingsstart og deretter iht. standard klinisk praksis. Ved sJIA og pJIA bør nøytrofile granulocytter monitoreres ved tidspunkt for 2. administrering og deretter iht. god klinisk praksis. Lipidverdier: Økning i lipidverdier inkl. totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider er observert. Hos flertallet av pasientene var det ikke tegn på økt forekomst av aterogenese, og pasienter med økt totalkolesterol responderte på behandling med lipidsenkende legemidler. Måling av lipidverdier bør gjøres 4-8 uker etter initiert behandling. Pasienter bør behandles for hyperlipidemi iht. lokale kliniske retningslinjer. Nevrologiske sykdommer: Behandlende lege bør være oppmerksom på symptomer på nyoppstått demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Risiko for demyeliniserende sykdom ved bruk av tocilizumab er ukjent. Maligne lidelser: RA-pasienter har økt risiko for maligne lidelser. Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for malignitet. Vaksinasjon: Levende og svekkede levende vaksiner bør ikke gis samtidig med tocilizumab, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Det anbefales at alle pasienter, særlig barn og eldre, er à jour mht. all immunisering i samsvar med gjeldende retningslinjer for immunisering, før oppstart av behandling. Tidsintervallet mellom administrering av levende vaksiner og oppstart av behandling, bør være i samsvar med gjeldende retningslinjer for vaksinering og immunsuppressive midler. Kardiovaskulær risiko: RA-pasienter har økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og risikofaktorer (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi) bør håndteres iht. klinisk praksis. Kombinasjon med TNF-hemmere: Ingen erfaring med bruk av tocilizumab kombinert med TNF-hemmere eller annen biologisk behandling. Bruk av tocilizumab sammen med andre biologiske legemidler anbefales ikke. Makrofagaktivering-syndrom (MAS): Alvorlig, livstruende sykdom som kan utvikles hos sJIA-pasienter. Det er ikke utført kliniske forsøk med pasienter med aktiv MAS. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter med svimmelhet i forbindelse med behandlingen, skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner før svimmelheten har forsvunnet. Konsentrat til infusjonsvæske: Infeksjoner: Pasienter (også inkl. yngre barn med sJIA eller pJIA som ikke har evne til å kommunisere sine symptomer) og foreldre/foresatte av sJIA- eller pJIA-pasienter, skal rådes til å kontakte lege umiddelbart ved symptomer på infeksjon, for å sikre rask undersøkelse og adekvat behandling. Hypersensitivitetsreaksjoner: Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere infusjoner, selv om de har fått premedisinering med kortikosteroider og antihistaminer. Egnet anafylaksibehandling bør derfor være tilgjengelig. Økt hepatisk transaminase: Hos sJIA- og pJIA-pasienter bør ALAT- og ASAT-nivået måles på tidspunktet for 2. infusjon, og deretter iht. god klinisk praksis. Hematologiske forandringer: Hos sJIA- og pJIA-pasienter bør nøytrofile granulocytter og trombocytter monitoreres på tidspunktet for 2. infusjon, og deretter iht. god klinisk praksis. Natrium: Preparatet inneholder 1,17 mmol (26,55 mg) natrium pr. maks. dose på 1200 mg. Må tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett (saltfattig diett). Doser <1025 mg av dette legemidlet inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, dvs. så godt som natriumfritt. Covid-19: Effekt er ikke fastslått hos pasienter som ikke har forhøyede CRP-nivåer. Skal ikke gis til pasienter som ikke får systemiske kortikosteroider. Infeksjoner: Skal ikke gis ved andre pågående alvorlige aktive infeksjoner. Det bør utvises forsiktighet ved residiverende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller underliggende tilstander (f.eks. divertikulitt, diabetes og interstitiell lungesykdom) som kan predisponere for infeksjoner. Levertoksisitet: Multiorgansvikt med involvering av leveren er en kjent komplikasjon av alvorlig covid-19. Behandling anbefales ikke ved ASAT/ALAT >10 × ULN. Hematologiske forandringer: Behandling anbefales ikke ved ANC <1 × 10⁹/liter eller trombocyttall <50 × 10³/µl.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ekspresjon av hepatiske CYP450-enzymer hemmes av cytokiner, f.eks. IL-6, som stimulerer kronisk inflammasjon. Enzymekspresjonen kan derfor normaliseres under behandling med potent cytokinhemmende terapi, som tocilizumab. IL-6 reduserer ekspresjon av CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19 og CYP3A4 in vitro. Tocilizumab normaliserer ekspresjonen av disse enzymene. Ved oppstart eller seponering av tocilizumabbehandling, bør pasienter som tar legemidler som justeres individuelt, og som metaboliseres via CYP3A4, CYP1A2, CYP2C9 eller CYP2C19, monitoreres da doseøkning kan bli nødvendig for å beholde terapeutisk effekt. Effekten av tocilizumab på CYP450-enzymaktiviteten kan vedvare i flere uker etter seponering, pga. lang t_¹/₂. Levende og svekkede levende vaksiner bør ikke gis samtidig med tocilizumab, se Forsiktighetsregler.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKvinner i fertil alder må bruke adekvat prevensjon under og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Ikke tilstrekkelige data; potensiell human risiko er ukjent. Preparatet bør ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Ved ev. behandling må nytten av amming for barnet vurderes mot nytten av behandling for kvinnen.

FertilitetTilgjengelige data antyder ingen effekt på fertilitet.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Hyppigst rapportert for RA, sJIA, pJIA og CRS er øvre luftveisinfeksjoner, nasofaryngitt, hodepine, hypertensjon og forhøyet ALAT. Hyppigst rapportert for covid-19 er forhøyede hepatiske transaminaser, forstoppelse og urinveisinfeksjon.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Hypofibrinogenemi, leukopeni, nøytropeni, redusert trombocyttall
Svært sjeldne	Pancytopeni
Endokrine
Mindre vanlige	Hypotyreose
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, gastritt, sår i munnen
Mindre vanlige	Magesår, stomatitt
Ukjent frekvens	Gastrointestinal perforasjon
Generelle
Svært vanlige	Reaksjoner på administreringsstedet (injeksjonsvæske)
Vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon, perifert ødem
Hud
Vanlige	Kløe, urtikaria, utslett
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhetsreaksjon, utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon (dødelig)
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Cellulitt, herpes zoster, oral herpes simplex, pneumoni
Mindre vanlige	Divertikulitt
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Lever/galle
Sjeldne	Gulsott, hepatitt, legemiddelindusert leverskade
Svært sjeldne	Leversvikt
Luftveier
Vanlige	Dyspné, hoste
Ukjent frekvens	Interstitiell lungesykdom
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Nyrestein
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Hyperkolesterolemi
Mindre vanlige	Hypertriglyseridemi
Undersøkelser
Vanlige	Økt bilirubin, økt vekt, økte transaminaser
Øye
Vanlige	Konjunktivitt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Generelle	Reaksjoner på administreringsstedet (injeksjonsvæske)
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Stoffskifte/ernæring	Hyperkolesterolemi
Vanlige
Blod/lymfe	Hypofibrinogenemi, leukopeni, nøytropeni, redusert trombocyttall
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, gastritt, sår i munnen
Generelle	Infusjonsrelatert reaksjon, perifert ødem
Hud	Kløe, urtikaria, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon, utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer
Infeksiøse	Cellulitt, herpes zoster, oral herpes simplex, pneumoni
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, hoste
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Undersøkelser	Økt bilirubin, økt vekt, økte transaminaser
Øye	Konjunktivitt
Mindre vanlige
Endokrine	Hypotyreose
Gastrointestinale	Magesår, stomatitt
Infeksiøse	Divertikulitt
Nyre/urinveier	Nyrestein
Stoffskifte/ernæring	Hypertriglyseridemi
Sjeldne
Hud	Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon (dødelig)
Lever/galle	Gulsott, hepatitt, legemiddelindusert leverskade
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Pancytopeni
Lever/galle	Leversvikt
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Gastrointestinal perforasjon
Luftveier	Interstitiell lungesykdom

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, kvalme
Generelle
Vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer
Infeksiøse
Svært vanlige	Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Undersøkelser
Vanlige	Redusert nøytrofiltall, økte transaminaser
Mindre vanlige	Redusert trombocyttall, økt kolesterol i blod

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, kvalme
Generelle	Infusjonsrelatert reaksjon
Undersøkelser	Redusert nøytrofiltall, økte transaminaser
Mindre vanlige
Undersøkelser	Redusert trombocyttall, økt kolesterol i blod
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré
Generelle
Vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon
Immunsystemet
Vanlige	Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer
Ukjent frekvens	Overfølsomhetsreaksjon
Infeksiøse
Svært vanlige	Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert nøytrofiltall
Vanlige	Redusert trombocyttall, økt kolesterol i blod
Ukjent frekvens	Redusert IgG

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon
Undersøkelser	Redusert nøytrofiltall
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Infusjonsrelatert reaksjon
Immunsystemet	Utvikling av anti-tocilizumab-antistoffer
Nevrologiske	Hodepine
Undersøkelser	Redusert trombocyttall, økt kolesterol i blod
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon
Undersøkelser	Redusert IgG

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper og miljø

KlassifiseringHumant IgG₁ monoklonalt antistoff mot human interleukin-6 (IL-6)-reseptor. Produsert i kinesiske hamsterovarie (CHO)-celler ved rekombinant DNA-teknologi.

VirkningsmekanismeBindes spesifikt til løselige og membranbundne IL-6-reseptorer (sIL-6R og mIL-6R) og inhiberer sIL-6R- og mIL-6R-mediert signalisering. IL-6R er et pleiotropisk proinflammatorisk cytokin som bl.a. er medvirkende i patogenesen av inflammasjonssykdommer, osteoporose og neoplasi. Blokkering av IL6-reseptorer reduserer symptomene ved RA. Absorpsjon, fordeling, halveringstid: Se SPC.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Injeksjonsvæske (ferdigfylt sprøyte/penn): Beskyttes mot lys og fuktighet. Dersom den ferdigfylte sprøyten ikke brukes innen 5 minutter etter at hetten er fjernet, skal den kastes. Dersom den ferdigfylte pennen ikke brukes innen 3 minutter etter at hetten er fjernet, skal den kastes. Konsentrat til infusjonsvæske: Beskyttes mot lys. Etter fortynning: Infusjonsoppløsningen bør brukes umiddelbart. Ferdig oppløsning er fysisk og kjemisk stabil i opptil 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Fra et mikrobiologisk synspunkt bør ferdig tilberedt infusjonsoppløsning brukes umiddelbart. Om oppløsningen ikke benyttes umiddelbart, er oppbevaringstid og oppbevaringsbetingelser før bruk brukerens eget ansvar. Oppbevaringstiden bør normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, hvis ikke fortynningen er foretatt under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser og refusjon

RoActemra, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/penn:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
162 mg	4 × 0,9 ml (ferdigfylt sprøyte) 063926	H-resept	11 348,40	C
162 mg	4 × 0,9 ml (ferdigfylt penn) 577505	H-resept	11 348,40	C

RoActemra, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
20 mg/ml	4 ml (hettegl.) 170062	-	1 581,60	C
	10 ml (hettegl.) 170085	-	3 883,50	C
	20 ml (hettegl.) 170107	-	7 730,80	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

RoActemra INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte/penn 162 mg

RoActemra KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.12.2021

Sist endret: 21.12.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absolutt nøytrofiltall (ANC, Absolute Neutrophil Count): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 10⁹/liter.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.

Anafylakse (Anafylaktisk reaksjon, Anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Cytopeni (Blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Divertikulitt (Inflammasjon i divertikler, Betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

DMARD (Disease Modifying Antirheumatic Drugs): Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

HDL-kolesterol (HDL, High density-lipoprotein): Et lipoprotein som har til funksjon at transportere kolesterol fra kroppens vev og celler tilbake til leveren. Lave verdier sees ofte ved f.eks. overvekt, hypertriglyseridemi, fysisk inaktivitet og røyking. Høye verdier kan sees ved behandling med noen legemidler og ved regelmessig moderat alkoholinntak, samt ved noen sjeldne arvelige tilstander.

Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd): Tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd): Økte nivåer av triglyserider i blodet.

Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte): Tilstand som oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som fatigue, kuldefølelse, forstoppelse og økt vekt. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Idiopatisk: Uten kjent årsak.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.

Kjempecellearteritt (Temporalarteritt, Tinningarteritt): Inflammasjon i tinningsarterie.

Kolesterol: Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Inflammasjon i øyets bindehinne (conjunctiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

LDL-kolesterol (LDL, Low density-lipoprotein): Et lipoprotein som har til funksjon at transportere kolesterol til kroppens celler. Høye nivåer av LDL kan føre til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Risikoen øker ytterligere ved samtidig forekomst av faktorer som f.eks. røyking, hypertensjon, fysisk inaktivitet, alder, arvelighet og diabetes mellitus. Lave LDL-verdier kan forekomme ved alvorlig leverskade og hypertyreose. LDL er et nedbrytningsprodukt av VLDL.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Nyrestein (Nyrekonkrement, Nefrolithiasis): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

Nøytrofil granulocytt (Nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

Pancytopeni: Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.

Pneumoni (Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.

Revmatoid artritt (RA, Leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og ev. lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.

Sentralnervesystemet (CNS): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Trombocytter (Blodplater): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Tuberkulose (TB): En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ULN (Upper Limit of Normal range): Øvre normalgrense.

Urinveisinfeksjon (UVI): Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.

Urtikaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.