Rimstar

Sandoz

Tuberkulosemiddel.

ATC-nr.: J04A M06

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J04A C01
Isoniazid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av isoniazid kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Isoniazid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at isoniazid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 J04A B02
Rifampicin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av rifampicin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Rifampicin har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at rifampicin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.10.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte: Hver tablett inneh.: Rifampicin 150 mg, isoniazid 75 mg, pyrazinamid 400 mg, etambutolhydroklorid 275 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Til innledende behandling av tuberkulose i samsvar med Verdens helseorganisasjons (WHOs) retningslinjer. Andre offisielle retningslinjer for riktig bruk av tuberkulosemidler bør også tas hensyn til.

Dosering

Bør administreres under tilsyn av lege med erfaring innen tuberkulosebehandling. Administreres daglig i 2 måneder. Hvis indisert, kan andre tuberkulosemidler som streptomycin legges til i den innledende fasen av behandlingen, se SPC.
Normal døgndose hos voksne og barn >30 kg: 30-39 kg: 2 tabletter. 40-54 kg: 3 tabletter. 55-70 kg: 4 tabletter. >70 kg: 5 tabletter.
Kroniske og multiresistente tuberkulosetilfeller: Ved fortsatt sputumpositivitet etter ny veiledet behandling, anbefales spesialdesignede standardiserte eller individuelle opplegg (kategori IV i WHOs anbefalinger).
Behandlingsavbrudd: Hvis behandlingen avbrytes uavhengig av årsak, inkl. manglende compliance, kan ikke behandling med Rimstar gjenopptas. Ved behandlingsgjenopptak må rifampicin, isoniazid, pyrazinamid og etambutolhydroklorid administreres hver for seg, fordi rifampicin da skal gis i lavere dose. Følg offisielle retningslinjer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet og under streng medisinsk overvåkning ved nedsatt leverfunksjon, se også Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-60 ml/minutt), se også Kontraindikasjoner. Barn: Anbefales ikke til barn <8 år pga. risiko for aspirasjon og mulige problemer med vurdering av endringer av synsskarphet. Eldre: Spesiell dosering er ikke nødvendig, men samtidig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon bør tas i betraktning. Tilskudd av pyridoksin (vitamin B6) kan være nyttig. Pasienter <30 kg: Preparatet skal ikke brukes.
Administrering: Oral bruk. Gis som en enkeltdose på fastende mage, minst 1 time før måltid.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere legemiddelindusert hepatitt, akutt leversykdom uavhengig av opphav. Porfyri. Akutt urinsyregikt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Samtidig bruk av vorikonazol og proteasehemmere, unntatt ritonavir gitt i full dose eller 600 mg 2 ganger daglig.

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke til pasienter <30 kg, barn <8 år og pasienter med ekstremt hurtig eller ekstremt langsom acetyleringsevne. Pasienten bør frarådes å avbryte behandlingen. Seponeres umiddelbart og gjenopptas ikke ved alvorlige, akutte overfølsomhetsreaksjoner som trombocytopeni, purpura, hemolytisk anemi, dyspné og astmalignende anfall, sjokk, nyresvikt, samt andre tegn på overfølsomhet som feber eller hudreaksjoner. Synsfeil: Brukes med forsiktighet og seponeres umiddelbart ved synsforstyrrelser. Øyeundersøkelser av synsskarphet, fargesyn og synsfelt anbefales før og under behandling. Nedsatt leverfunksjon, underernæring, alkoholisme: Nedsatt leverfunksjon, som kan opptre de første behandlingsukene, normaliseres vanligvis spontant, i løpet av 3. behandlingsmåned. Moderat økning av bilirubin- og/eller transaminaseverdier er i seg selv ingen indikasjon for å avbryte behandlingen. Behandlingsavbrudd anbefales ved klinisk gulsott eller transaminaser >3 × øvre normalgrense, og preparatet erstattes av separate formuleringer av komponentene. Alvorlig hepatitt, av og til fatal, kan inntreffe og oppstå selv etter flere måneders behandling. Levertoksisitet er mer vanlig med økende alder, og rammer opptil 3% >50 år. Ved symptomer på levertoksisitet eller leverskade, skal behandlingen avbrytes umiddelbart. Behandling ved kronisk leversykdom, kronisk alkoholisme og underernæring krever nytte-/risikovurdering. Pasienten skal avstå fra alkohol under behandlingen. Gikt: Brukes med forsiktighet ved gikt i anamnesen; serumurinsyre kontrolleres regelmessig. Seponeres ved urinsyregikt. Diabetes mellitus: Kontroll av diabetes kan bli vanskeligere. Epilepsi: Krampesykdommer krever spesiell observasjon pga. nevrotoksisitet. Nevropati: Forsiktighet og regelmessige nevrologiske undersøkelser er nødvendig ved perifer eller optikusnevritt, spesielt ved tidligere alkoholmisbruk. Vitamin B6, gitt i samsvar med offisielle retningslinjer, kan forebygge/redusere nevropati, spesielt hos eldre og underernærte pasienter. Prevensjon: Et ekstra, ikke-hormonelt prevensjonsmiddel må brukes under behandling. Laboratorietester: Blodbildet skal kontrolleres, og lever- og nyrefunksjonstester, og kontroll av S-urinsyre skal foretas før, og regelmessig under behandling. Behandling seponeres for godt ved trombocytopeni eller purpura. Pyrazinamid kan gi uheldig påvirkning av blodlevringstid eller vaskulær integritet ved hemoptyse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J04A M06
Se Kontraindikasjoner. Inntas minst 1 time før antacida for å unngå redusert biotilgjengelighet av rifampicin, isoniazid og etambutol. Rifampicin øker og isoniazid hemmer metabolismen av visse legemidler. Rifampicin er en potent induktor av CYP3A, CYP2C og UDP-glukuronyltransferase. Legemidler som elimineres ved metabolisme skal kun brukes samtidig hvis plasmakonsentrasjon eller klinisk effekt/bivirkninger kan måles og dosen endres på tilfredsstillende måte (inntil 2-3 uker etter seponering). Samtidig bruk av nevirapin, simvastatin, orale prevensjonsmidler og ritonavir anbefales ikke. Tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk med orale prevensjonsmidler. Oral tyfoidvaksine kan inaktiveres ved samtidig antibiotikaadministrering. Mat som inneholder store mengder tyramin (f.eks. ost, rødvin) eller histamin (f.eks. tunfisk) skal unngås pga. fare for hodepine, palpitasjoner, rødme etc. Rifampicin kan forsinke galleutskillelse av kontrastmidler under radiografisk undersøkelse av galleblære. Mikrobiologisk bestemmelse av plasmakonsentrasjoner av folinsyre og vitamin B12 kan ikke brukes under rifampicinbehandling. BSP-test skal foretas morgenen før rifampicinadministrering. Samtidig bruk av en rekke legemidler krever forsiktighetsregler som kontroll av spesifikke parametre eller klinisk overvåkning, se SPC.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Rifampicin, isoniazid og etambutol passerer placenta. Preparatet kan gis under graviditet hvis fordel for mor oppveier mulig risiko for foster. Tilskudd av vitamin B6 anbefales under graviditet, da isoniazid kan gi nevrotoksisk effekt hos barnet. Da rifampicin gitt i 9. måned kan forårsake postnatale blødninger hos mor og nyfødt, anbefales oralt tilskudd av vitamin K.
Amming: Rifampicin, isoniazid, pyrazinamid og etambutol går over i morsmelk, men det er ikke påvist uheldige effekter hos barn som ammes. Amming anbefales imidlertid ikke pga. teoretisk risiko for nevrotoksiske effekter av isoniazid og etambutol.
Rifampicin|Isoniazid|Pyrazinamid|Etambutol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Anoreksi1,3, kvalme1,2,3, oppkast2,3, buksmerter1,3, oppblåsthet1, magebesvær2. Hud: Rødme1, kløe med eller uten hudutslett1, urticaria1. Lever/galle: Forhøyede verdier av leverenzymer uten symptomer1. Forstyrrelser i leverfunksjon (vanligvis liten og forbigående økning av serumtransaminaser)2. De vanligste innledende symptomene er anoreksi, kvalme, oppkast, fatigue, generell sykdomsfølelse (malaise) og svakhet. Moderat og forbigående stigning av serumtransaminaser i tidlig behandlingsfase3. Nevrologiske: Tretthet1, døsighet1, hodepine1, ørhet1, svimmelhet1. Perifer nevropati2 (doseavhengig og vanligere hos underernærte pasienter, alkoholikere, langsomme acetylatorer og diabetikere), parestesier i føtter og hender opptrer vanligvis før denne tilstanden. Nyre/urinveier: Hyperurikemi3 (ofte symptomfri), behandlingskrevende gikt3. Øye: Røde øyne1, permanent misfarging av myke kontaktlinser1. Øvrige: Rødlig misfarging av kroppsvæsker og sekret som urin, sputum, tårer, feces, spytt og svette1. Allergiske og andre reaksjoner som legemiddeleksantem og feber2. Allergiske og andre reaksjoner som mild artralgi og myalgi3. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Buksmerter4, appetittløshet4, kvalme4, oppkast4, anoreksi4. Hud: Kløe4, urticaria4, utslett4. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Svimmelhet4, desorientering4, forvirring4, hodepine4, diffust ubehag4. Nyre/urinveier: Hyperurikemi som kan føre til akutt urinsyregikt (frysninger, verk og hevelser i ledd, spesielt i stortå, ankel eller kne, stram og varm hud rundt rammede ledd)4. Psykiske: Hallusinasjoner4. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Forbigående leukopeni1,4, eosinofili1,2, agranulocytose1. Trombocytopeni1,2,3,4 og trombocytopenisk purpura1 sees oftere ved intermitterende behandling enn ved kontinuerlig behandling, hvor de opptrer kun i svært sjeldne tilfeller. Når administrering av rifampicin har fortsatt etter forekomst av purpura, er cerebrale blødninger og dødsfall rapportert1. Hemolyse1, hemolytisk anemi1,2. Disseminert intravaskulær koagulasjon1, sideroblastisk anemi2,3, negative effekter på blodkoagulasjonen3, splenomegali3. Endokrine: Menstruasjonsforstyrrelser1,2 (i ekstreme tilfeller amenoré), utløsning av krise hos pasienter med Addisons sykdom1. Gynekomasti2, Cushings syndrom2, pubertas praecox2 og vanskelig kontrollerbar diabetes2, hyperglykemi2, metabolsk acidose2. Gastrointestinale: Oppkast1 eller diaré1, isolerte tilfeller av eroderende gastritt1 og pseudomembranøs kolitt1, pankreatitt1. Hud: Alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom1 og generelle overfølsomhetsreaksjoner1, f.eks. eksfoliativ dermatitt, Lyells syndrom og pemfigoid reaksjon. Toksisk epidermal nekrolyse, eosinofili systemiske symptomer. Lever/galle: Hepatitt1,2, inkl. alvorlig2, gulsott1,3, utløsning av porfyri1. Alvorlig levertoksisitet som synes å være doserelatert3, hepatomegali3. Nevrologiske: Ataksi1, muskelsvakhet1, myopati1. Skader på synsnerven2, kramper2, svimmelhet2, ørhet2, hodepine2, toksisk encefalopati2. Høye doser kan øke anfallshyppigheten hos epileptikere2. Perifer nevritt4 (nummenhet, kriblinger, sviende smerte, kraftløshet i hender og føtter). Nyre/urinveier: Forhøyede verdier av BUN (blodureanitrogen) og urinsyre i serum er rapportert1. Akutt nyresvikt som følge av hemoglobinuri, hematuri, interstitiell nefritt, glomerulonefritt og tubulær nekrose er rapportert1. Interstitiell nefritt3, dysuri3. Psykiske: Mental forvirring1, psykose1,2, hyperaktivitet2, eufori2, søvnløshet2. Øye: Synsforstyrrelser, alvorlige tegn og symptomer som f.eks. eksudativ konjunktivitt1. Doseavhengig retrobulbær optikusnevritt4 (tåkesyn, øyesmerter, rød-grønn fargeblindhet, synstap). Øvrige: Kollaps1, sjokk1, ødem1. Allergiske2,3 og andre reaksjoner som munntørrhet2, halsbrann2, vannlatingsvansker2, revmatisk syndrom2, lupus erythematosus-lignende symptomer2, pellagra2, lymfadenopati2, akne2,3, hudutslett3, lysfølsomhet3, urticaria3, kløe3, feber3. Overfølsomhet4 (hudutslett, feber, leddverk), anafylaktiske reaksjoner4. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose2. Lever/galle: Fulminant leverskade2. Øvrige: Hos pasienter som ikke tar rifampicin daglig eller som gjenopptar behandlingen etter et midlertidig avbrudd, kan influensalignende syndrom opptre. Dette har sannsynligvis immunpatologisk opphav. Det karakteriseres av feber, kuldegysninger og ev. hodepine, svimmelhet og verk i muskler og skjelett. I sjeldne tilfeller kan influensasyndromet etterfølges av trombocytopeni, purpura, dyspné, astmalignende anfall, hemolytisk anemi, sjokk og akutt nyresvikt. Disse alvorlige komplikasjonene kan også komme plutselig, uten forutgående influensasyndrom, hovedsakelig når behandlingen gjenopptas etter et midlertidig avbrudd eller når rifampicin bare gis 1 gang i uken i høye doser (≥25 mg/kg). Når rifampicin administreres i lavere doser (600 mg) 2-3 ganger i uken, opptrer syndromet sjeldnere. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Vaskulitt. 1Gjelder rifampicin. 2Gjelder isoniazid. 3Gjelder pyrazinamid. 4Gjelder etambutol.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Nedsatt appetitt, gastrointestinalt ubehag, svimmelhet, kvalme, oppkast, magesmerter, pruritus, hodepine og tiltagende letargi, forvirring, hallusinasjoner. Bevisstløshet ved alvorlig leversykdom. Økning i leverenzymer og/eller bilirubin. Brunrød eller oransje misfarging av hud, urin, svette, spytt, tårer og avføring. Facialt eller periorbitalt ødem er rapportert hos barn. Hypotensjon, arytmier, inkl. takykardi, sinustakykardi og ventrikulær arytmi, anfall og hjertestans. Kramper, metabolsk acidose, ketonuri, hyperglykemi, periorbitale myoklonier, svimmelhet, tinnitus, skjelving, hyperrefleksi, parestesier, svekket bevissthet, åndedrettsdepresjon, apné, blodtrykksfall, feber, rabdomyolyse, DIC, hyperglykemi, hyperkalemi, hyperurikemi.
Behandling: Ventrikkeltømming (forutsatt at pasienten ikke har kramper), medisinsk kull. Blodprøver skal tas for umiddelbar bestemmelse av blodgasser, elektrolytter, BUN, glukose etc. Ved kramper og metabolsk acidose gis pyridoksin 1 g pr. g isoniazid. Ved kramper og ukjent dose gis 5 g pyridoksin i.v. I fravær av kramper gis 2-3 g pyridoksin i.v. som profylakse. Pyridoksin bør fortynnes for å redusere karirritasjon, og gis over 30 minutter via infusjonspumpe eller sprøytepumpe. Dosen gjentas ved behov. Diazepam forsterker effekten til pyridoksin. Hvis pyridoksin ikke er tilgjengelig kan diazepam i høy dose også forsøkes mot kramper. I alvorlige tilfeller, respiratorbehandling. Korrigering av metabolsk acidose og elektrolyttforstyrrelser. Sørg for god diurese. Hemodialyse eller hemoperfusjon ved svært alvorlige forgiftninger, dialyse ved nyresvikt. Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J04A M

Egenskaper

Klassifisering: Rifampicin er et antibiotikum i rifamycingruppen og isoniazid, pyrazinamid og etambutol er baktericide tuberkulosemidler.
Virkningsmekanisme: Rifampicin har baktericid virkning på Mycobacterium tuberculosis, og varierende aktivitet overfor andre atypiske arter av Mycobacterium, både ekstra- og intracellulært. Rifampicin: Hemmer RNA-syntese. Isoniazid: Trolig hemming av syntese av mykolsyre, en viktig bestanddel i mykobakterienes cellevegg. Pyrazinamid: Ukjent, er bare virksomt ved svakt sur pH (pH 5,5). Etambutol: Hemmer celledeling ved påvirkning av RNA-syntesen.
Absorpsjon: Matinntak reduserer absorpsjonshastighet og -grad av rifampicin og isoniazid. Tmax: Rifampicin: 2 timer. Isoniazid: 1-2 timer. Pyrazinamid: 1-2 timer, ca. 3 timer hos barn. Etambutol: 2-4 timer. Biotilgjengelighet ca. 80%.
Proteinbinding: Rifampicin: 80%. Isoniazid: ≤10%. Etambutol: 20-30%.
Fordeling: Vd: Rifampicin: Ca. 55 liter. Isoniazid: Ca. 43 liter. Pyrazinamid: Fordeles raskt i hele kroppen. Etambutol: Ca. 20 liter.
Halveringstid: Rifampicin: 3-5 timer, 2-3 timer ved gjentatt dosering. Isoniazid: Vanligvis 1-4 timer (0,5-6 timer avhengig av acetyleringsgrad). Pyrazinamid: Ca. 10 timer. Etambutol: 3-4 timer.
Metabolisme: Rifampicin deacetyleres i lever til aktiv metabolitt. Isoniazid acetyleres i lever. Pyrazinamid hydrolyseres i lever til aktiv metabolitt. Etambutol metaboliseres via lever.
Utskillelse: Rifampicin: Hovedsakelig via galle, ca. 10% uendret i urin. Isoniazid: Ca. 75-95% via nyrene i løpet av 24 timer, hovedsakelig som inaktive metabolitter. Pyrazinamid: Via nyrene, hovedsakelig som metabolitter, kun 3% uendret. Etambutol: Opptil 80% via nyrene i løpet av 24 timer (minst 50% uforandret), ca. 20% uendret i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet.

Andre opplysninger

Mikrobiologiske metoder brukt til bestemmelse av plasmakonsentrasjoner av folinsyre og cyanokobalamin (vitamin B12) kan ikke brukes under rifampicinbehandling, da rifampicin konkurrerer med bilirubin og BSP. For å unngå falske positive reaksjoner, skal BSP-test foretas morgenen før rifampicinadministrering.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres etter resept/rekvisisjon fra spesialist i infeksjonssykdommer, lungesykdommer eller barnesykdommer, eller fra sykehuslege etter råd fra nevnte spesialister. Navn på spesialist skal oppgis på resepten.

Sist endret: 17.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Rimstar, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
60 stk. (blister)
380114
-
Byttegruppe
656,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

diurese: Urinutskillelse.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobinuri (hemoglobin i urinen): Hemoglobinuri er tilstedeværelse av fritt hemoglobin i urinen, noe som kan tyde på at røde blodceller i blodomløpet av ulike årsaker blir ødelagt.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.