Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av CSL Behring.
Riastap
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Humanfibrinogen 1 g, humant albumin, L-argininhydroklorid, natriumhydroksid, natriumklorid, natriumsitrat.
Indikasjoner
Behandling av blødning hos pasienter med medfødt hypo- eller afibrinogenemi med blødningstendens.Dosering
Navn og batchnummer anbefales registrert hver gang preparatet gis. Behandlingen bør initieres under tilsyn av lege med erfaring fra behandling av koagulasjonssykdommer. Dosering og substitusjonsbehandlingens varighet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, lokalisering, blødningens omfang og pasientens kliniske tilstand. Det funksjonelle fibrinogennivået bør bestemmes for å beregne individuell dosering. Administrert mengde og frekvens bør bestemmes for hver enkelt pasient basert på regelmessig måling av plasmafibrinogennivå, samt kontinuerlig overvåkning av pasientens klinisk tilstand og øvrig substitusjonsterapi. Normalt plasmafibrinogennivå er i området 1,5-4,5 g/liter. Blødninger kan oppstå dersom nivået kommer under kritisk plasmafibrinogennivå som er ca. 0,5-1 g/liter. Ved større kirurgiske intervensjoner er en nøyaktig overvåkning av substitusjonsbehandlingen gjennom koagulasjonsprøver svært viktig.Startdose: Dersom pasientens fibrinogennivå er ukjent, anbefales 70 mg pr. kg kroppsvekt.
Påfølgende doser:
Fibrinogendose |
| [Ønsket nivå (g/liter) - målt nivå (g/liter)] |
(mg/kg kroppsvekt) | 0,017 (g/liter pr. mg/kg kroppsvekt) |
Spesielle pasientgrupper: Nyfødte, spedbarn og barn: Resultater fra begrensede studier til barn
og fra langtids klinisk erfaring med fibrinogenpreparater tilsier
at doseringsanbefalingene for barn er lik som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres med 50 ml vann til injeksjonsvæsker
til en konsentrasjon på 20 mg/ml. Må ikke blandes med andre legemidler.
Oppløsninger som er blakket eller inneholder partikler, skal ikke
brukes. Oppløsning bør varmes til romtemperatur eller kroppstemperatur
før administrering. Se for øvrig SPC/pakningsvedlegg for ytterligere
informasjon.
Administrering: Gis som i.v. infusjon eller injeksjon. Standard
infusjonssett anbefales. Injeksjons- eller infusjonshastigheten bør
ikke overstige ca. 5 ml pr. minutt.
Forsiktighetsregler
Pasienten bør observeres nøye for tegn og symptomer på trombose, spesielt ved høy dose eller gjentatt dosering. Mulig nytte av behandlingen skal veies mot risikoen for tromboemboliske komplikasjoner hos pasienter med kjent koronar hjertesykdom eller myokardinfarkt, leversykdom, peri- og postoperative pasienter, nyfødte, eller pasienter med risiko for tromboemboliske hendelser eller disseminert intravaskulær koagulasjon. Forsiktighet og nøye oppfølging bør utvises. Dersom allergiske eller anafylaktiske reaksjoner oppstår bør injeksjonen/infusjonen stoppes umiddelbart. Ved anafylaktisk sjokk følges gjeldende retningslinjer for behandling av sjokk. Ved substitusjonsbehandling med koagulasjonsfaktorer ved andre medfødte mangler er det sett antistoffreaksjoner, men det foreligger ingen data mht. fibrinogen. Inneholder inntil 164 mg (7,1 mmol) natrium pr. hetteglass, som tilsvarer 11,5 mg (0,5 mmol) natrium pr. kg kroppsvekt ved anbefalt startdose. Dette bør tas i betraktning ved saltkontrollert diett. Standardtiltak for å hindre infeksjoner ved bruk av legemidler som er fremstilt av humant blod eller plasma omfatter donorutvelgelse, screening av individuelle donasjoner og innsamlet plasma med henblikk på særskilte infeksjonsmarkører, samt effektive fremstillingsmetoder for å inaktivere/fjerne virus. Til tross for dette kan faren for overføring av smittsomme agens ikke fullstendig utelukkes. Dette gjelder også for ukjente eller nyoppståtte virus eller andre patogener. Tiltakene som settes inn betraktes som effektive for kappekledde virus som hiv, HBV og HCV samt for det ikke-kappekledde viruset HAV. Tiltakene kan være av begrenset verdi mot ikke-kappekledde virus som parvovirus B19. Infeksjoner med parvovirus B19 kan være alvorlige for gravide (føtal infeksjon) og for individer med immundefekt eller økt erytropoiese (f.eks. hemolytisk anemi). Passende vaksinasjon (hepatitt A og B) bør generelt vurderes for pasienter på regelmessig/gjentatt behandling med humane plasmaderiverte legemidler.Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
etablert i kontrollerte kliniske studier. Siden virkestoffet er av
human opprinnelse vil det nedbrytes på samme måte som pasientens eget
protein. Disse fysiologiske bestanddelene av humant blod forventes
ikke å indusere uheldige effekter på reproduksjonen, fosteret eller
det nyfødte barnet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bruk hos ammende
er ikke undersøkt i kliniske studier. Risiko for det diende barn kan
ikke utelukkes, og barnets nytte av morsmelk versus behandlingsnytten
for kvinnen må tas i betraktning ved en vurdering om hvorvidt amming
skal avbrytes eller en skal stoppe/avstå fra behandling.
Fibrinogen
Bivirkninger
Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Tromboemboliske hendelser (inkl. fatale). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk). Ukjent frekvens: Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. generell urticaria, utslett, dyspné, takykardi, kvalme, oppkast, frysninger, pyreksi, brystsmerter, hoste, blodtrykksfall). Angitt hyppighet er basert på pasienter som har fått utført aortakirurgi med eller uten andre kirurgiske inngrep.Overdosering/Forgiftning
For å unngå overdosering anbefales regelmessig overvåkning av plasmafibrinogen. I tilfelle overdosering er det økt risiko for utvikling av tromboemboliske komplikasjoner.Egenskaper
Klassifisering: Humant fibrinogenkonsentrat.
Virkningsmekanisme: Økning i plasmafibrinogennivå kan midlertidig
korrigere koagulasjonsdefekter ved fibrinogenmangel. I nærvær av trombin,
aktivert koagulasjonsfaktor XIII (F XIIIa) og kalsiumioner, vil fibrinogen
konverteres til et stabilt og elastisk tredimensjonalt fibrinkoagel.
En farmakokinetisk studie har vurdert enkeltdosekinetikk før og etter
administrering av humant fibrinogenkonsentrat hos personer 8-61 år
med afibrinogenemi. Median dose var 77 mg/kg kroppsvekt (område 76,6-77,4
mg/kg). Trinnvis in vivo-recovery (IVR), definert som maks. økning
i plasmafibrinogennivå pr. doserte mg/kg kroppsvekt ble bestemt inntil
4 timer etter infusjon. Median trinnvis IVR var 1,7 (område 1,3-2,73)
mg/dl pr. mg/kg kroppsvekt.
Fordeling: Vdss: 52,7 ± 7,48 ml/kg.
Halveringstid: 78,7 ± 18,13 timer.
Sist endret: 12.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
21.03.2016
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Riastap, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
afibrinogenemi (medfødt hypofibrinogenemi): Blødersykdom som skyldes en komplett mangel på blodlevringsfaktor-I (fibrinogen) i blodet. Sykdommen er arvelig, medfødt og livslang.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
disseminert intravaskulær koagulasjon (dic, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.
hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).
myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Finn oss på Facebook