Rhophylac

CSL Behring


Humant immunglobulin mot Rh(D)-immunisering.

J06B B01 (Immunglobulin mot Rh-immunisering)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1500 IU/2 ml: Hver ferdigfylt sprøyte (2 ml) inneh.: Immunglobulin anti-D (humant) 300 μg (1500 IU), humant albumin, glysin, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Preparatet inneholder maks. 30 mg/ml humane plasmaproteiner hvorav humant albumin 10 mg/ml, IgA ≤5 μg/ml. Minst 95% av de andre plasmaproteiner er IgG. Fordeling av IgG-subklasser (omtrentlige verdier): IgG1 84,1%, IgG2 7,6%, IgG3 8,1%, IgG4 1%.


Indikasjoner

Profylakse mot Rh(D)-alloimmunisering hos Rh(D)-negative kvinner: 1) Antepartum profylakse: Planlagt profylakse før fødsel. Antepartum profylakse etter svangerskapskomplikasjoner, inkl. abort/truende abort, ekstrauterin graviditet eller mola hydatidosa, intrauterin føtal død, transplacentell blødning som et resultat av antepartum-blødning, amniocentese, korionbiopsi eller obstetriske prosedyrer f.eks. ytre vending av foster, invasive intervensjoner, kordocentese, abdominalt traume eller føtal terapeutisk intervensjon. 2) Postpartum profylakse: Fødsel med et Rh(D)-positivt (D, Dsvak, Dpartial) barn. Rh-uforlikelighet hos gravide antas å oppstå dersom fosteret/barnet er enten Rh(D)-positivt eller Rh(D) er ukjent, eller hvis far er enten Rh(D)-positiv eller Rh(D) er ukjent. Behandling av Rh(D)-negative voksne, barn og ungdom (0-18 år) etter uforlikelige transfusjoner av Rh(D)-positivt blod eller andre produkter inneholdende erytrocytter, f.eks. blodplatekonsentrat.

Dosering

Ved hver administrering skal preparatets navn og batchnummer noteres i pasientens journal for å ha et bindeledd mellom pasient og produktets batch. Dosen bestemmes på bakgrunn av eksponering av Rh(D)-positive erytrocytter (RBC) og baseres på erfaringen at 0,5 ml av pakkede Rh(D)-positive RBC eller 1 ml Rh(D)-positivt blod nøytraliseres med ca. 10 μg (50 IU).
Profylakse mot Rh(D)-alloimmunisering hos Rh(D)-negative kvinner: Antepartum profylakse: 1 enkeltdose 300 μg (1500 IU) i.v. eller i.m. Planlagt profylakse før fødsel: 1 enkeltdose 300 μg (1500 IU) i.v. eller i.m. i 28.-30. svangerskapsuke. Hvis det er påvist behov for antepartum profylakse i tiden etter 30. svangerskapsuke, skal immunglobulin anti-D uansett gis, og så raskt som mulig. Antepartum profylakse etter svangerskapskomplikasjoner: 1 enkeltdose 300 μg (1500 IU) så raskt som mulig og innen 72 timer. Har det gått mer enn 72 timer, skal immunglobulin anti-D uansett gis, og så raskt som mulig. Hvis nødvendig kan dosen gjentas med 6-12 ukers intervall gjennom hele graviditeten. Postpartum profylakse: 1 enkeltdose à 300 μg (1500 IU) i.v. eller i.m. Ved i.v. administrering kan en minimumsdose på 200 μg være tilstrekkelig, forutsatt at stor føto-maternell blødning er utelukket. Bør gis så snart som mulig innen 72 timer etter fødselen, selv når profylakse er gitt før fødselen, og selv om restaktivitet fra antepartum profylakse kan påvises i maternalt serum. Dersom det er gått mer enn 72 timer etter fødselen skal immunglobulin anti-D uansett gis, og så raskt som mulig. Ved mistanke om stor føto-maternell blødning (blødningsvolum >4 ml av Rh(D)-positivt føtalt blod), f.eks. ved føtal/neonatal anemi eller intrauterin føtal død, bør omfanget bestemmes vha. egnet metode (f.eks. Kleihauer-Betke-test eller flow cytometri) og ytterligere doser av anti-D-immunglobulin bør administreres som angitt (10 µg (50 IU) pr. 0,5 ml Rh(D)-positive føtale RBC eller pr. 1 ml Rh(D)-positivt føtalt blod).
Uforlikelige transfusjoner: 20 μg (100 IU) i.v. pr. 2 ml transfundert Rh-(D)-positivt blod eller pr. 1 ml Rh(D)-positivt erytrocyttkonsentrat. Passende dose bør bestemmes i samråd med spesialist i blodtransfusjon. Tester for oppfølging av Rh(D)-positive RBC bør gjentas hver 48. time og ytterligere anti-D immunglobulin bør administreres inntil alle Rh(D)-positive RBC er ute av sirkulasjonen. Maks. 3000 μg (15000 IU), selv om >300 ml eller 150 ml Rh(D)-positivt erytrocyttkonsentrat ble transfundert. Pga. mulig hemolyserisiko anbefales ikke overskridelse av dosen på 3000 µg (15 000 IU). I.v. bruk anbefales for umiddelbart å gi tilstrekkelige plasmanivåer. Ved i.m. administrering bør store doser gis over en periode på flere dager.
Oppsummering av doseringsanbefalinger for profylakse mot Rh(D)-alloimmunisering:

Indikasjon

Tidspunkt for administrering

Dose

Planlagt antepartum profylakse før fødsel

I 28.-30. svangerskapsuke

300 µg (1500 IU) som enkeltdose

Antepartum profylakse etter
svangerskapskomplikasjoner

Innen 72 timer etter
komplikasjon

300 µg (1500 IU) som enkeltdose1

Postpartum profylaksev

Innen 72 timer etter fødsel

300 µg (1500 IU) som enkeltdose1

Stor føtomaternell blødning (>4 ml)

Innen 72 timer etter
komplikasjon

300 µg (1500 IU) som enkeltdose og i tillegg
- 10 µg (50 IU) pr. 0,5 ml Rh(D)-positive føtale RBC
eller
- 10 µg (50 IU) pr. 1 ml Rh(D)-positivt føtalt blod

Uforlikelige transfusjoner

Innen 72 timer etter
eksponering

- 10 µg mikrogram (50 IU) pr. 0,5 ml transfundert Rh(D)-positivt erytrocyttkonsentrat
eller
- 10 µg (50 IU) pr. 1 ml Rh(D)-positivt transfundert blod

1Det kan være at dosen må økes hvis pasienten er eksponert for >15 ml Rh(D)-positivet føtale RBC. I så tilfelle skal doseringsretningslinjene for stor føtomaternell blødning følges.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom 0-18 år: Da dosering ved uforlikelig transfusjon avhenger av volumet av Rh(D)-positivt blod eller Rh(D)-positivt RBC-konsentrat transfundert, er ikke anbefalt dose ansett å være forskjellig fra dosering hos voksne. Passende dose bør imidlertid bestemmes i samråd med spesialist i blodtransfusjon. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos barn etter uforlikelig transfusjon av Rh(D)-postitivt blod eller andre preparater med RBC. Eldre: Siden doseringen i tilfelle av uforlikelig transfusjon avhenger av volumet av Rh(D)-positivt blod eller Rh(D)-positivt RBC-konsentrat transfundert, er ikke anbefalt dose hos eldre ≥65 år ansett å være forskjellig fra dosering hos voksne. Passende dose bør bestemmes i samråd med spesialist i blodtransfusjon.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler. Oppløsning skal være klar eller lett opaliserende og fargeløs eller svakt gul. Foreta en visuell kontroll for å kontrollere om det finnes ev. partikler og misfarging før administrering. Bruk ikke oppløsninger som er uklare eller har utfellinger.
Administrering: Bør ha romtemperatur (25°C) før bruk. Pasienten bør observeres i minst 20 minutter etter administrering. Kan gis i.v. eller i.m. Gis som langsom injeksjon ved i.v. eller i.m. bruk. Ved BMI ≥30 bør i.v. administrering vurderes. Ved blødningsforstyrrelser hvor i.m. injeksjon er kontraindisert, skal preparatet administreres i.v. Ved i.m. injeksjon >2 ml til barn eller >5 ml til voksne, er det tilrådelig å gi oppdelte doser på forskjellige steder.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. I.m. injeksjon er kontraindisert hos personer med alvorlig trombocytopeni eller andre blødningsforstyrrelser.

Forsiktighetsregler

Ved bruk etter fødsel er anti-D-immunglobulin tiltenkt moren og skal ikke gis til barnet. Det er ikke tiltenkt bruk hos Rh(D)-positive individer eller individer som allerede er immunisert for Rh(D)-antigen. Overfølsomhet: Allergisk reaksjon mot anti-D-immunglobulin kan forekomme selv hos pasienter som har tolerert tidligere administreringner. Pasienten bør informeres om tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner, inkl. elveblest, generalisert urticaria, stramming i brystet, hvesende pust, hypotensjon og anafylaksi. Hvilken behandling som trengs er avhengig av hvilke bivirkninger som forekommer og hvor alvorlige de er. Ved sjokk skal gjeldende medisinsk standard for sjokkbehandling følges. Ved symptomer på en type allergisk eller anafylaktisk reaksjon, skal behandlingen avsluttes umiddelbart. Konsentrasjonen av IgA i preparatet var under deteksjonsgrensen på 5 µg/ml. Preparatet kan imidlertid inneholde spor av IgA. Pasienter med IgA-mangel kan utvikle IgA-antistoffer og få anafylaktiske reaksjoner etter administrering. Nytten av behandling må derfor veies mot mulig risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Hemolytiske reaksjoner: Pasienter som mottar en uforlikelig transfusjon, som får svært store doser av anti-D-immunglobulin, bør overvåkes klinisk og ved biologiske parametre pga. risiko for hemolytisk reaksjon. Overvekt: Ved BMI ≥30 er i.m. administrering assosiert med økt risiko for manglende effekt, og i.v. administrering bør derfor vurderes for disse pasientene. Standardtiltak for å forebygge infeksjoner grunnet bruk av legemidler fra humant blod eller plasma inkluderer utvelgelse av donorer, screening for spesifikke markører for infeksjon av individuelle donasjoner og plasmapooler, og inklusjon av trinn i produksjonsprosessen som er effektive mht. inaktivering/fjerning av virus. Til tross for dette kan muligheten for å overføre infeksjonsagens ikke utelukkes fullstendig når det gjelder legemidler fremstilt fra humant blod og plasma. Det gjelder også ukjente virus og andre patogener. Tiltakene anses som effektive for kappevirus som hiv, HBV og HCV, men kan ha begrenset verdi overfor nakne virus som HAV og parvovirus B19. Det foreligger betryggende klinisk erfaring mht. manglende overføring av hepatitt A eller parvovirus B19 med immunglobuliner, og det antas også at antistoffinnholdet gir et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver sprøyte, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Aktiv immunisering med levende virusvaksiner (f.eks. meslinger, kusma, røde hunder eller vannkopper) bør utsettes til 3 måneder etter siste administrering av anti-D-immunglobulin, da effekten av den levende virusvaksinen kan svekkes. Hvis anti-D-immunglobulin må administreres innen 2-4 uker etter en levende virusvaksinasjon, kan effekten av en slik vaksinasjon svekkes. Etter injeksjon av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt tilførte antistoffer i pasientens blod føre til falske positive resultater i serologiske analyser. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. blodgruppe A eller B, Rh(C) og Rh(D) kan interferere med visse serologiske analyser for RBC-antistoffer, f.eks. antiglobulintesten (Coombs test) spesielt hos Rh(D)-positive nyfødte hvis mødre har fått antepartum profylakse.

 

Bivirkninger

Mest alvorlig er hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner som i sjeldne tilfeller kan føre til plutselig blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk, selv om pasienten ikke har vist hypersensitivitet ved tidligere administrering. Når anti-D-immunglobuliner blir administrert i.m., kan lokal smerte og ømhet observeres på injeksjonsstedet.
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
SjeldneKvalme, oppkast
Generelle
Mindre vanligeDiffust ubehag, feber, frysninger
SjeldneHevelse, smerte, erytem, indurasjon, varme, pruritus, og utslett på injeksjonsstedet
Hjerte
SjeldneTakykardi
Hud
Mindre vanligeErytem, hudreaksjon, kløe
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk sjokk, overfølsomhet
Kar
SjeldneHypotensjon
Luftveier
SjeldneDyspné
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneArtralgi
Nevrologiske
Mindre vanligeHodepine
FrekvensBivirkning
Mindre vanlige
GenerelleDiffust ubehag, feber, frysninger
HudErytem, hudreaksjon, kløe
NevrologiskeHodepine
Sjeldne
GastrointestinaleKvalme, oppkast
GenerelleHevelse, smerte, erytem, indurasjon, varme, pruritus, og utslett på injeksjonsstedet
HjerteTakykardi
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk, overfølsomhet
KarHypotensjon
LuftveierDyspné
Muskel-skjelettsystemetArtralgi

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen data. Konsekvensene av en overdosering er ikke kjent.

Egenskaper

Klassifisering: Spesifikke IgG-antistoffer mot Rh(D)-antigenet hos humane erytrocytter.
Virkningsmekanisme: Under graviditet, og spesielt ved fødsel, kan RBC fra fosteret komme over i morens sirkulasjon. Når moren er Rh(D)-negativ og fosteret Rh(D)-positivt, kan moren bli immunisert mot Rh(D)-antigen og produsere anti-Rh(D)-antistoffer som passerer placenta og kan forårsake hemolytisk sykdom hos den nyfødte. Passiv immunisering med anti-D-immunglobulin, gitt i tilstrekkelig mengde tidlig nok etter eksponering for Rh(D)-positive føtale RBC, forhindrer Rh(D)-immunisering i mer enn 99% av tilfellene.
Absorpsjon: Fullstendig og umiddelbar biotilgjengelighet etter i.v. injeksjon. IgG distribueres raskt mellom plasma og ekstravaskulær væske. Langsom absorpsjon etter i.m. injeksjon, Cmax etter 2-3 dager.
Halveringstid: Ca. 3-4 uker. Varierer fra pasient til pasient.
Metabolisme: IgG og IgG-komplekser brytes ned i celler i retikuloendotelialsystemet.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Skal ikke fryses. Skal ikke brukes etter utløpsdatoen angitt på den ytre esken. Beskyttes mot lys. Kun til engangsbruk.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Rhophylac, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1500 IU/2 ml1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
013172
-
-
686,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 10.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.07.2019