Resonium-Calcium

sanofi-aventis

Ionebytter for behandling av hyperkalemi.

ATC-nr.: V03A E01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V03A E01
Polystyrensulfonat
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av polystyrensulfonat kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av polystyrensulfonat kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at polystyrensulfonat er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.04.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL MIKSTUR/REKTALVÆSKE, suspensjon: 1 g inneh.: Kalsiumpolystyrensulfonat 1 g, smaksstoffer (vanillin og sakkarin).


Indikasjoner

Hyperkalemi ved akutt og kronisk nyreinsuffisiens. Kan anvendes som supplement til dialysebehandling, spesielt ved diettproblem eller ved forlenget dialyseintervall pga. shuntkomplikasjoner.

Dosering

Anbefalingene er veiledende. Eksakte doser baseres på regelmessig bestemmelse av serumelektrolytter. Hvis brekninger gjør peroral administrering vanskelig, kan rektal suspensjon gis. I innledningsfasen kan rektal, så vel som peroral administrering hjelpe til å senke kaliumnivået raskere. Om begge administreringsformene benyttes fra begynnelsen, er det formodentlig unødig å fortsette med rektal administrering når den peroralt gitte ionebytteren har nådd rektum.
Voksne, inkl. eldre: Peroralt: 15 g pulver 3-4 ganger daglig. Rektalt: 30 g pulver 1 gang daglig.
Barn og ungdom: Peroralt: 1 g/kg kroppsvekt daglig, oppdelt i flere doser ved akutt hyperkalemi. Vedlikeholdsdosen reduseres til 0,5 g/kg kroppsvekt daglig. Rektalt: Samme dose som ved oral bruk, utspedd i 10% glukose.
Nyfødte: Skal ikke gis peroralt til nyfødte. Rektalt: Minste effektive dose (0,5-1 g/kg kroppsvekt).
Tilberedning/Håndtering: Et strøket doseringsmål tar ca. 15 g pulver. Peroralt: Pulveret røres ut i litt (beregn ca. 3-4 ml pr. g pulver) vann, honning, grøt, saft (ikke fruktjuice pga. dens høye kaliuminnhold) eller syltetøy. Rektalt: Tilberedning gjøres på apotek; 30 g pulver røres ut i ca. 150 ml metylcellulose 2%, vann eller glukose 10%. Sorbitol skal ikke brukes som hjelpestoff i rektal suspensjon.
Administrering: Peroralt: Tilberedt pulver inntas minst 3 timer før eller etter andre perorale legemidler. 6 timer bør vurderes ved gastroparese. Rektalt: Gis rektalt i form av en suspensjon (se Tilberedning/Håndtering). Hos voksne, inkl. eldre, skal klysteret om mulig beholdes i minst 9 timer. Etter tilbakeholding skal tykktarm skylles for å fjerne ionebytteren.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kaliumverdier <5 mmol/liter. Tilstander forbundet med hyperkalsemi, som hyperparatyreoidisme, multippelt myelom, sarkoidose eller cancermetastaser. Obstruktiv tarmsykdom. Skal ikke gis peroralt til nyfødte og er kontraindisert til nyfødte med nedsatt tarmmotorikk (f.eks. postoperativt eller forårsaket av medisiner).

Forsiktighetsregler

Binding til andre peroralt administrerte medisiner: Unngå samtidig administrering med andre perorale legemidler da binding kan forekomme og medføre redusert gastrointestinal absorpsjon/effekt, se Dosering. Samtidig bruk av sorbitol (peroralt eller rektalt): Gastrointestinal stenose, intestinal iskemi med påfølgende komplikasjoner (tarmnekrose og perforasjon) kan oppstå, særlig hos pasienter som bruker sorbitol. Tilfeller av tarmnekrose og andre alvorlige gastrointestinale bivirkninger (som kan være fatalt) er rapportert. Samtidig bruk av sorbitol og kalsiumpolystyrensulfonat anbefales derfor ikke. Hypokalemi: Ta hensyn til risiko for alvorlig kaliumtap. Klinisk overvåkning og laboratoriekontroll er vesentlig, særlig ved digitalisbehandling. Avbryt behandlingen ved serumkalium ≤5 mmol/liter. Andre elektrolyttforstyrrelser: Preparatet er ikke fullstendig selektivt for kalium. Hyperkalsemi og/eller hypomagnesemi kan utvikles. Aktuelle serumelektrolytter bør monitoreres. Annen risiko: Ved klinisk signifikant forstoppelse skal behandlingen avbrytes inntil normal tarmaktivitet. Laksantia som inneholder magnesium bør ikke brukes (se Interaksjoner). Pasientens stilling ved inntak av ionebytteren bør tilrettelegges for å unngå aspirasjon som kan medføre bronkopulmonale komplikasjoner. Barn og ungdom: Skal ikke gis peroralt til nyfødte. Hos barn og nyfødte kreves spesiell omsorg ved rektal administrering ettersom for store doser eller utilstrekkelig utblanding kan føre til fekal sammenpakking av preparatet. Ekstra forsiktighet bør utvises hos premature barn og barn med lav fødselsvekt pga. fare for tarmblødning/nekrose.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V03A E01
Samtidig bruk ikke anbefalt: Samtidig bruk av andre peroralt administrerte legemidler: Se Forsiktighetsregler og Dosering. Sorbitol (peroralt eller rektalt): Samtidig bruk anbefales ikke, se Forsiktighetsregler. Utvis forsiktighet ved samtidig bruk av: Kation-donerende midler: Kan redusere ionebytterens kaliumbindende effekt. Ikke-absorberbare kation-donerende antacida og laksantia (f.eks. magnesiumhydroksid og aluminiumkarbonat): Kan føre til systemisk alkalose ved oral administrering av kation-ionebytter. Aluminiumhydroksid: Samtidig bruk kan føre til intestinal obstruksjon pga. sammenklumping av aluminiumhydroksid. Tyroksin og litium: Mulig redusert absorpsjon av tyroksin og litium. Digitalis: Toksiske effekter av digitalis på hjertet kan forsterkes dersom hypokalemi eller hyperkalsemi utvikles.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Absorberes ikke fra mage-tarmkanalen. Ukjent om polystyrensulfonat påvirker foster/diende barn.
Polystyrensulfonat

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvensAnoreksi, forstoppelse, kvalme, mageirritasjon, oppkast, tidvis diaré
Fekal sammenpakking etter rektal administrering, spesielt hos barn, og gastrointestinale sammenpakninger (besoar) etter oral administrering.
Gastrointestinal stenose og intestinal obstruksjon, muligens pga. koeksisterende patologi eller inadekvat fortynning av ionebytteren.
Gastrointestinal iskemi, iskemisk kolitt, ulcerasjon og nekrose av mage-tarmkanalen som kan føre til tarmperforasjon og kan være fatalt. De fleste tilfellene er rapportert etter samtidig bruk av sorbitol.1
Luftveier
Ukjent frekvensAkutt bronkitt og/eller bronkopneumoni etter inhalasjon av kalsiumpolystyrensulfonatpartikler.
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensHyperkalsemi2, hypokalemi2, hypomagnesemi
FrekvensBivirkning
Ukjent frekvens
GastrointestinaleAnoreksi, forstoppelse, kvalme, mageirritasjon, oppkast, tidvis diaré
Fekal sammenpakking etter rektal administrering, spesielt hos barn, og gastrointestinale sammenpakninger (besoar) etter oral administrering.
Gastrointestinal stenose og intestinal obstruksjon, muligens pga. koeksisterende patologi eller inadekvat fortynning av ionebytteren.
Gastrointestinal iskemi, iskemisk kolitt, ulcerasjon og nekrose av mage-tarmkanalen som kan føre til tarmperforasjon og kan være fatalt. De fleste tilfellene er rapportert etter samtidig bruk av sorbitol.1
LuftveierAkutt bronkitt og/eller bronkopneumoni etter inhalasjon av kalsiumpolystyrensulfonatpartikler.
Stoffskifte/ernæringHyperkalsemi2, hypokalemi2, hypomagnesemi

1Se Forsiktighetsregler og Interaksjoner.

2Se Forsiktighetsregler og Overdosering/Forgiftning.

Hyperkalsemi og nyresvikt: Hyperkalsemi er rapportert hos veldialyserte pasienter som har fått kalsiumionebytter, samt hos enkelte pasienter med kronisk nyresvikt. Mange pasienter med kronisk nyresvikt har lavt serumkalsium og høyt serumfosfat, men enkelte (som ikke kan screenes ut på forhånd) får raskt høye serumkalsiumnivåer etter behandling med kalsiumionebytter. Denne risikoen forsterker behovet for adekvat biokjemisk kontroll.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hypokalemi inkl. irritabilitet, konfusjon, sen tankevirksomhet, muskelsvakhet, hyporefleksi og til slutt komplett paralyse. Apné kan være en alvorlig konsekvens av denne progresjonen. Elektrokardiografiske forandringer kan være overensstemmende med hypokalemi eller hyperkalsemi; hjertearytmier kan opptre.
Behandling: Korrigering av serumelektrolytter (kalium og kalsium), og ionebytteren bør fjernes fra mage-tarmkanalen ved passende bruk av laksantia eller klyster.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: for polystyrensulfonat V03A E01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fjerner kalium fra kroppen ved å bytte det med kalsium i tarmkanalen (skjer hovedsakelig i tykktarmen, der kalium utskilles i større grad enn i tynntarmen). Graden av kaliumbytte er uforutsigbar. Ionebytteren er ikke selektiv for kalium. Preparatet har in vitro bindingskapasitet på ca. 1,3-2 mmol kalium pr. g resin. In vivo vil bundet kalium være mindre.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Etter rekonstituering: Suspensjoner skal ikke oppbevares >24 timer.

Sist endret: 27.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Resonium-Calcium, PULVER TIL MIKSTUR/REKTALVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 g (boks)
123462
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.