Rekambys

Antiviralt middel, ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 900 mg: Hvert hetteglass (3 ml) inneh.: Rilpivirin 900 mg, poloksamer 338, sitronsyremonohydrat, glukosemonohydrat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (til pH-justering og sikring av isotonisitet), vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

I kombinasjon med kabotegravir injeksjonsvæske, til behandling av humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1)-infeksjon hos voksne som er virologisk supprimert (hiv-1-RNA <50 kopier/ml) på et stabilt antiretroviralt regime, uten eksisterende eller tidligere tegn på viral resistens mot, og ingen tidligere virologisk svikt med, legemidler i NNRTI- og INI-gruppen.

Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids

De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (HIV)

Dosering

Behandlingen skal forskrives av lege med erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Alle injeksjoner skal administreres av helsepersonell. Før behandlingsstart skal helsepersonell foreta en grundig utvelgelse av pasienter som samtykker til den nødvendige injeksjonsplanen, og informere dem om viktigheten av å møte til de oppsatte injeksjonstimene for å opprettholde viral suppresjon og redusere risikoen for viralt tilbakefall og mulig utvikling av resistens forbundet med glemte doser. Etter seponering av rilpivirin i kombinasjon med kabotegravirinjeksjon, er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige rilpivirininjeksjon eller 2 måneder etter siste rilpivirininjeksjon ved dosering hver 2. måned. Se preparatomtale for kabotegravir for anbefalt kabotegravirdosering. Oppstart av behandling kan enten startes med oral behandling eller uten (direkte på injeksjon). For å vurdere toleransen kan helsepersonell og pasienten vurdere å benytte rilpivirintabletter som en oral startbehandling før oppstart av Rekambys-injeksjoner (se tabell 1), eller de kan starte behandling med Rekambys direkte (se tabell 2 og 3 for anbefalinger om hhv. månedlig dosering og dosering hver 2. måned).

Oral startbehandling

Før behandlingsstart skal rilpivirintabletter, sammen med kabotegravirtabletter, tas i ca. 1 måned (minst 28 dager) for å vurdere hvordan rilpivirin og kabotegravir tolereres (se Forsiktighetsregler). 1 rilpivirintablett à 25 mg skal tas sammen med 1 kabotegravirtablett à 30 mg 1 gang daglig, til et måltid.
Tabell 1: Doseringsplan for oral startbehandling hos voksne:

Legemiddel	I 1 måned (minst 28 dager), etterfulgt av innledende injeksjon¹
Rilpivirin	25 mg 1 gang daglig til et måltid
Kabotegravir	30 mg 1 gang daglig

¹Se tabell 2 for doseringsplan for månedlig injeksjon og tabell 3 for doseringsplan for injeksjon hver 2. måned.

Dosering 1 gang i måneden

Innledende injeksjon: På den siste dagen med nåværende antiretroviral behandling eller oral startbehandling er den anbefalte innledende injeksjonsdosen 1 i.m. injeksjon av 900 mg (3 ml) rilpivirin. Påfølgende injeksjon: Etter den innledende injeksjonen er den anbefalte påfølgende injeksjonsdosen 1 månedlig i.m. injeksjon av 600 mg (2 ml) rilpivirin. Pasienten kan få injeksjoner opptil 7 dager før eller etter datoen i planen for månedlige injeksjoner.
Tabell 2: Anbefalt doseringsplan for månedlig i.m. injeksjon hos voksne:

	Innledende injeksjon	Påfølgende injeksjoner
Legemiddel	Direkte på injeksjon: Måned 1 - eller - Etter oral startbehandling: Måned 2	Én måned etter innledende injeksjon og deretter månedlig
Rilpivirin	900 mg	600 mg
Kabotegravir	600 mg	400 mg

Dosering hver 2. måned

Innledende injeksjoner - 1 måneds intervall: På den siste dagen med nåværende antiretroviral behandling eller oral startbehandling er anbefalt innledende injeksjonsdose1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin. 1 måned senere skal en 2. i.m. injeksjon på 900 mg (3 ml) rilpivirin gis. Pasienten kan få den 2. injeksjonen opptil 7 dager før eller etter planlagt doseringsdato. Påfølgende injeksjoner - 2 måneders intervall: Etter de innledende injeksjonene er anbefalt påfølgende injeksjonsdose 1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin gitt hver 2. måned. Pasienten kan få injeksjoner opptil 7 dager før eller etter datoen i planen for injeksjoner hver 2. måned.
Tabell 3: Anbefalt doseringsplan for i.m. injeksjon hver 2. måned hos voksne:

	Innledende injeksjoner	Påfølgende injeksjoner
Legemiddel	Direkte på injeksjon: Måned 1 og 2 - eller - Etter oral startbehandling: Måned 2 og 3	2 måneder etter siste innledende injeksjon og deretter hver 2. måned
Rilpivirin	900 mg	900 mg
Kabotegravir	600 mg	600 mg

Doseringsanbefaling ved bytte fra månedlige injeksjoner til injeksjoner hver 2. måned

Ved bytte fra en plan med påfølgende månedlige injeksjoner til en plan med påfølgende injeksjoner hver 2. måned, skal pasienten få 1 i.m. injeksjon med 900 mg (3 ml) rilpivirin 1 måned etter siste påfølgende injeksjonsdose med 600 mg (2 ml) rilpivirin og deretter 900 mg (3 ml) hver 2. måned.

Doseringsanbefaling ved bytte fra injeksjoner hver 2. måned til månedlige injeksjoner

Ved bytte fra en plan med påfølgende injeksjoner hver 2. måned til en plan med påfølgende månedlige injeksjoner, skal pasienten få 1 i.m. injeksjon med 600 mg (2 ml) rilpivirin 2 måneder etter siste påfølgende injeksjonsdose med 900 mg (3 ml) rilpivirin, og deretter 600 mg (2 ml) hver måned.

Glemt/uteblitt dose Pasient som går glipp av et injeksjonsbesøk skal revurderes klinisk for å sikre at det er relevant å gjenoppta behandlingen. Se tabell 4 og 5 for doseringsanbefalinger etter en uteblitt injeksjon. Uteblitt injeksjon ved dosering 1 gang i måneden: Hvis en pasient planlegger å utsette en planlagt injeksjon >7 dager, kan daglig oral behandling (1 rilpivirintablett à 25 mg og 1 kabotegravirtablett à 30 mg) brukes som erstatning for opptil 2 påfølgende månedlige injeksjonsbesøk. 1. dose med oral behandling skal tas 1 måned (±7 dager) etter siste injeksjonsdose med rilpivirin og kabotegravir. Injeksjonsdosering skal gjenopptas den dagen oral dosering er fullført, som anbefalt i tabell 4. Ved behov for å dekke opp for >2 måneder, dvs. >2 uteblitte månedlige injeksjoner, skal et alternativt oralt regime innledes 1 måned (±7 dager) etter siste rilpivirininjeksjon.
Tabell 4: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved månedlig dosering:

Tid siden siste injeksjon	Anbefaling for rilpivirin
≤2 måneder	Fortsett med plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml) snarest mulig.
>2 måneder	Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), og fortsett deretter å følge plan for månedlig injeksjon med 600 mg (2 ml).

Uteblitt injeksjon ved dosering hver 2. måned: Hvis en pasient planlegger å utsette en planlagt injeksjon >7 dager, kan daglig oral behandling (1 rilpivirintablett à 25 mg og 1 kabotegravirtablett à 30 mg) brukes som erstatning for 1 besøk ved injeksjon hver 2. måned. 1. dose med oral behandling skal tas 2 måneder (±7 dager) etter siste injeksjonsdose med rilpivirin og kabotegravir. Injeksjonsdosering skal gjenopptas den dagen oral dosering er fullført, som anbefalt i tabell 5. Ved behov for å dekke opp for >2 måneder, dvs. >1 uteblitt injeksjon hver 2. måned, skal et alternativt oralt regime innledes 2 måneder (±7 dager) etter siste rilpivirininjeksjon.
Tabell 5: Rilpivirin doseringsanbefalinger etter uteblitte injeksjoner eller oral behandling for pasienter ved dosering hver 2. måned:

Uteblitt injeksjons- besøk	Tid siden siste injeksjon	Anbefaling
Injeksjon 2	≤2 måneder	Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned.
	>2 måneder	Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned.
Injeksjon 3 eller senere	≤3 måneder	Fortsett injeksjon med 900 mg (3 ml) snarest mulig og fortsett med plan for injeksjon hver 2. måned.
	>3 måneder	Gi pasienten en innledende dose på 900 mg (3 ml), etterfulgt av en 2. innledende injeksjon à 900 mg (3 ml) 1 måned senere. Følg deretter plan for injeksjon hver 2. måned.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B), men forsiktighet anbefales ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen tilgjengelige data for alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og bruk er derfor ikke anbefalt.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, skal kombinasjon av rilpivirin og en sterk CYP3A-hemmer kun brukes dersom fordel oppveier risiko. Forsøkspersoner med anslått Cl_CR <50 ml/minutt/1,73 m² ble ikke inkludert i fase 3‑studiene. Ingen tilgjengelige data for forsøkspersoner på dialyse, men det forventes ingen forskjell i farmakokinetikk hos disse.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Eldre >65 år: Begrenset informasjon. Dosejustering ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Skal ikke blandes med andre legemidler eller fortynningsvæsker. Før administrering skal hetteglasset oppnå romtemperatur (≤25°C), og kan oppbevares i esken ved romtemperatur i opptil 6 timer. Dersom det ikke brukes innen 6 timer, skal det kastes. Hetteglasset bør holdes godt og ristes kraftig i 10 sekunder. Deretter bør det snus opp ned og sjekkes at alt er resuspendert; suspensjonen skal se homogen ut. Dersom suspensjonen ikke er homogen, bør hetteglasset ristes på nytt. Små luftbobler er normalt å se. Etter at suspensjonen er trukket opp i sprøyten, skal injeksjonen gis snarest mulig, men den kan oppbevares i sprøyten i opptil 2 timer. Dersom det går >2 timer, skal legemidlet, sprøyten og nålen kastes.

Administrering Gis i.m., ventroglutealt (anbefalt) eller dorsoglutealt, se pakningsvedlegget. Forsiktighet skal utvises for å unngå utilsiktet injeksjon i en blodåre. Suspensjonen skal injiseres langsomt. Før administrering skal hetteglasset oppnå romtemperatur. Rilpivirin skal alltid injiseres samtidig med en kabotegravirinjeksjon (se preparatomtalen for kabotegravir), rekkefølgen er ikke viktig. Injeksjoner med rilpivirin og kabotegravir skal gis på separate injeksjonssteder i glutealregionen ved samme legebesøk. Helsepersonellet skal ta pasientens kroppsmasseindeks (BMI) i betraktning for å sikre at nålen er lang nok til å nå glutealmuskelen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Skal ikke gis samtidig med følgende legemidler, da rilpivirins plasmakonsentrasjon kan reduseres signifikant (pga. CYP3A-enzyminduksjon), noe som kan medføre tap av terapeutisk effekt: Antiepileptika (karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin), antimykobakterielle midler (rifabutin, rifampicin, rifapentin), systemisk deksametason (unntatt enkeltdosebehandling), johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Resistensrisiko etter seponering: For å minimere risiko for utvikling av viral resistens er det nødvendig å etablere et alternativt, fullstendig suppressivt, antiretroviralt regime senest 1 måned etter siste månedlige injeksjon eller 2 måneder etter siste injeksjon ved dosering hver 2. måned. Ved mistanke om virologisk svikt skal et alternativt regime etableres snarest mulig. Langtidsvirkninger: Restkonsentrasjoner av rilpivirin kan forbli i systemisk sirkulasjon hos pasienten i lang tid (opptil 4 år hos enkelte), og dette skal tas hensyn til ved seponering. Baselinefaktorer forbundet med virologisk svikt: Før behandlingsoppstart skal det tas hensyn til at en kombinasjon av minst 2 av følgende baselinefaktorer kan være forbundet med økt risiko for virologisk svikt: Lagrede rilpivirinresistensmutasjoner, hiv-1 subtype A6/A1 og BMI ≥30 kg/m². Hos pasienter med ufullstendig eller usikker behandlingshistorie uten resistensanalyse før behandling, skal det utvises forsiktighet ved BMI ≥30 kg/m² eller hiv-1 subtype A6/A1. Reaksjoner etter injeksjon: Utilsiktet i.v. administrering kan medføre bivirkninger som følge av forbigående høy plasmakonsentrasjon. Alvorlige reaksjoner etter injeksjon er rapportert innen minutter etter injeksjon. Disse bivirkningene inkluderte symptomer som dyspné, bronkospasme, agitasjon, abdominalkramper, utslett/urticaria, svimmelhet, flushing, svetting, oral nummenhet, blodtrykksendringer og smerter (f.eks. i rygg og thorax); hendelsene var svært sjeldne og begynte å opphøre noen minutter etter injeksjonen. Enkelte av pasientene fikk symptomatisk behandling, valgt av behandlende lege. Følg bruksanvisningen i pakningsvedlegget nøye. Observer pasienten en kort periode (ca. 10 minutter) etter injeksjonen. Ved reaksjon etter injeksjon skal pasienten overvåkes og behandles som klinisk indisert. Kardiovaskulært: Skal brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av legemiddel med kjent risiko for torsades de pointes. Ved supraterapeutiske doser (75 og 300 mg 1 gang daglig) er oralt rilpivirin forbundet med forlengelse av QT_C-intervallet i EKG. Oralt rilpivirin i anbefalt dose 25 mg 1 gang daglig er ikke forbundet med klinisk relevant effekt på QT_C. Plasmakonsentrasjonen etter rilpivirininjeksjoner er sammenlignbar med den ved oral rilpivirinbehandling. Samtidig infeksjon med HBV/HCV: Pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon ble ekskludert fra rilpivirinstudier. Det anbefales ikke å starte med rilpivirin ved samtidig hepatitt B-infeksjon. Hos pasienter med samtidig hepatitt B-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt B-infeksjon. Legen skal sjekke gjeldende retningslinjer for behandling av hiv-infeksjon hos pasienter med samtidig HBV-infeksjon. Data for pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon er begrensede. Hos pasienter med samtidig hepatitt C-infeksjon som fikk oralt rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos de som ikke hadde samtidig hepatitt C-infeksjon. Farmakokinetisk eksponering av oralt og injisert rilpivirin hos pasienter med samtidig infeksjon var sammenlignbar med de uten samtidig hepatitt C-infeksjon. Overvåkning av leverfunksjon anbefales ved samtidig hepatitt C-infeksjon. Immunreaktiveringssyndrom: Ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller latente opportunistiske patogener som kan forårsake alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er vanligvis sett de første ukene eller månedene etter CART-oppstart. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Alle inflammatoriske symptomer skal evalueres og behandling innledes ved behov. Autoimmune sykdommer (slik som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er også rapportert i forbindelse med immunrekonstituering, men tid til forekomst er mer variabel, og disse hendelsene kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Overføring av hiv: Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling er vist å redusere risikoen for seksuell overføring betydelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å hindre overføring skal tas i overensstemmelse med nasjonale retningslinjer. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal informeres om at rilpivirin eller enhver annen antiretroviral terapi ikke kurerer hiv-infeksjonen, og at de fremdeles kan få opportunistiske infeksjoner og andre hiv-infeksjonsrelaterte komplikasjoner. Pasienten skal derfor fortsatt være under nøye klinisk overvåkning av lege med erfaring innen behandling av hiv-relaterte sykdommer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Rilpivirin, i kombinasjon med kabotegravirinjeksjon, er tiltenkt som et komplett regime til behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke administreres sammen med andre antiretrovirale hiv-1-legemidler. Informasjon om interaksjoner med andre antiretrovirale legemidler oppgis derfor ikke. Fra et interaksjonsperspektiv er det ingen begrensninger for bruk av andre antiretrovirale legemidler etter seponering av rilpivirin. Ved oral startbehandling med rilpivirin, og dersom glemte/uteblitte parenterale doser erstattes av oral rilpivirinbehandling, se preparatomtalen til rilpivirintabletter for informasjon om interaksjoner. Legemidler som påvirker rilpivirineksponering: Rilpivirin metaboliseres primært av CYP3A. CYP3A-induktorer eller -hemmere kan dermed påvirke rilpivirins clearance. Samtidig bruk av CYP3A-induktorer og -hemmere hhv. reduserer og øker plasmakonsentrasjonen av rilpivirin. CYP3A-induktorer kan dermed redusere rilpivirins terapeutiske effekt. Ved bruk av oralt rilpivirin er protonpumpehemmere kontraindisert. Samtidig bruk av klaritromycin eller erytromycin er ikke undersøkt; økt eksponering av rilpivirin forventes. Hvis mulig, skal alternativer som azitromycin vurderes. Rilpivirin skal brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Legemidler som påvirkes av rilpivirin: Det er lite sannsynlig at rilpivirin har klinisk relevant effekt på eksponeringen av legemidler som metaboliseres av CYP-enzymer. Ingen dosejustering nødvendig: Samtidig bruk antimykotika av azoltypen kan gi økt plasmakonsentrasjon av rilpivirin. Ingen dosejustering nødvendig ved oppstart av samtidig bruk av metadon og rilpivirin; klinisk overvåkning er imidlertid anbefalt, da justering av metadons vedlikeholdsdose kan være nødvendig hos enkelte pasienter. Rilpivirin skal ikke brukes: Karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital og fenytoin skal ikke brukes samtidig med rilpivirin, da dette kan medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin (signifikant redusert plasmakonsentrasjon forventes). Rifabutin og rilpivirin skal ikke kombineres, da spesifikke doseringsanbefalinger ikke er fastslått; samtidig bruk vil sannsynligvis medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin. Rifampicin eller preparater inneholdende johannesurt (prikkperikum) skal ikke kombineres med rilpivirin, da dette sannsynligvis vil medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin. Systemisk deksametason (unntatt som enkeltdose) skal ikke kombineres med rilpivirin, da dette kan medføre tap av terapeutisk effekt av rilpivirin; alternativer bør vurderes, spesielt ved langtidsbruk.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetEffekt mht. graviditet er ukjent. Begrensede data. Data for oralt rilpivirin (utfallet av mellom 300-1000 graviditeter) indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. En studie med 19 gravide behandlet med oralt rilpivirin i kombinasjon med et bakgrunnsregime under 2. og 3. trimester, og postpartum, viste lavere eksponering av oralt rilpivirin under graviditet, og virusmengden skal derfor overvåkes nøye dersom rilpivirin brukes under graviditet. Dyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Rilpivirin er ikke anbefalt under graviditet med mindre forventet fordel oppveier mulig risiko. Et alternativ oralt regime skal vurderes i samsvar med gjeldende behandlingsretningslinjer. Etter seponering kan rilpivirin foreligge i systemisk sirkulasjon i opptil 4 år hos enkelte pasienter.

AmmingBasert på dyredata forventes det at rilpivirin vil skilles ut i human morsmelk, selv om dette ikke er bekreftet. Rilpivirin kan forekomme i human morsmelk i opptil 4 år hos enkelte pasienter etter seponering. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke under noen omstendigheter ammer sine spedbarn, for å unngå hiv-overføring.

FertilitetIngen data mht. human fertilitet. Ingen klinisk relevante effekter er sett i dyrestudier.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Redusert hemoglobin¹, redusert leukocyttall¹, redusert trombocyttall¹
Gastrointestinale
Svært vanlige	Økt pankreatisk amylase¹
Vanlige	Abdominalsmerter², abdominalt ubehag¹, diaré, flatulens, kvalme, munntørrhet¹, oppkast, økt lipase¹
Generelle
Svært vanlige	Feber⁴, reaksjoner på injeksjonsstedet⁵
Vanlige	Asteni, fatigue, malaise, reaksjoner på injeksjonsstedet⁶
Mindre vanlige	Reaksjoner på injeksjonsstedet⁷
Hud
Vanlige	Utslett³
Immunsystemet
Mindre vanlige	Immunrekonstitusjonssyndrom¹
Lever/galle
Mindre vanlige	Hepatotoksisitet
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Myalgi
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Svimmelhet
Mindre vanlige	Somnolens, vasovagal reaksjon (som følge av injeksjon)
Psykiske
Vanlige	Angst, depresjon, insomni, nedstemthet¹, søvnforstyrrelse¹, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Økt LDL-kolesterol (fastende)¹, økt totalkolesterol (fastende)¹
Vanlige	Redusert appetitt¹, økte triglyserider (fastende)¹
Undersøkelser
Vanlige	Økt vekt
Mindre vanlige	Økt bilirubin i blod, økte transaminaser

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Økt pankreatisk amylase¹
Generelle	Feber⁴, reaksjoner på injeksjonsstedet⁵
Nevrologiske	Hodepine
Stoffskifte/ernæring	Økt LDL-kolesterol (fastende)¹, økt totalkolesterol (fastende)¹
Vanlige
Blod/lymfe	Redusert hemoglobin¹, redusert leukocyttall¹, redusert trombocyttall¹
Gastrointestinale	Abdominalsmerter², abdominalt ubehag¹, diaré, flatulens, kvalme, munntørrhet¹, oppkast, økt lipase¹
Generelle	Asteni, fatigue, malaise, reaksjoner på injeksjonsstedet⁶
Hud	Utslett³
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nevrologiske	Svimmelhet
Psykiske	Angst, depresjon, insomni, nedstemthet¹, søvnforstyrrelse¹, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt¹, økte triglyserider (fastende)¹
Undersøkelser	Økt vekt
Mindre vanlige
Generelle	Reaksjoner på injeksjonsstedet⁷
Immunsystemet	Immunrekonstitusjonssyndrom¹
Lever/galle	Hepatotoksisitet
Nevrologiske	Somnolens, vasovagal reaksjon (som følge av injeksjon)
Undersøkelser	Økt bilirubin i blod, økte transaminaser

¹Sett med oralt rilpivirin i andre studier.

²Omfatter øvre abdominalsmerte.

³Omfatter erytematøst utslett, generalisert utslett, makuløst utslett, makulopapuløst utslett, morbilliformt utslett, papuløst utslett, kløende utslett.

⁴Omfatter varmefølelse, økt kroppstemperatur. De fleste feberhendelsene ble rapportert i løpet av den første uken med injeksjoner.

⁵Smerter og ubehag, nodulus, indurasjon.

⁶Hevelse, erytem, kløe, blåmerke, varmefølelse, hematom.

⁷Cellulitt, abscess, anestesi, blødning, misfarging.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring fra overdosering.

BehandlingStøttende behandling som klinisk indisert, med overvåkning av vitale tegn og EKG (QT-intervall) etter behov. Da rilpivirin er sterkt proteinbundet, er det lite sannsynlig at dialyse i signifikant grad vil fjerne virkestoffet.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAktiviteten medieres av ikke-kompetitiv hemming av hiv-1 revers transkriptase. Rilpivirin hemmer ikke humane cellulære DNA-polymerase α, β og γ.

AbsorpsjonRilpivirin depotinjeksjonsvæske har absorpsjonshastighetsbegrenset kinetikk (dvs. flip-flop-farmakokinetikk) som gir en langsom absorpsjon fra glutealmuskelen til systemisk sirkulasjon, noe som igjen medfører langvarig plasmakonsentrasjon. Etter en i.m. dose kan plasmakonsentrasjonen påvises 1. dag, og den øker gradvis til C_max etter en median på 3-4 dager. Rilpivirin er påvist i plasma ≥52 uker etter administrering. Etter 1 år med injeksjoner månedlig eller hver 2. måned nås ca. 80% av eksponeringen ved steady state. Plasmaeksponeringen øker proporsjonalt eller litt mindre enn proporsjonalt med dosen, etter enkle og gjentatte i.m. injeksjoner ved doser 300-1200 mg.

ProteinbindingCa. 99,7%, primært til albumin.

FordelingTilsynelatende Vc/F etter i.m. administrering anslått til 132 liter, noe som gjenspeiler moderat distribusjon til perifert vev. Rilpivirin distribueres til cerebrospinalvæske (CSF).

HalveringstidGjennomsnittlig tilsynelatende t_¹/₂ etter administrering er absorpsjonshastighetsbegrenset og anslått til 13-28 uker. Tilsynelatende plasmaclearance (CL/F) er anslått til 5,08 liter/time.

MetabolismeGjennomgår primært oksidativ metabolisme mediert av CYP3A.

UtskillelseI gjennomsnitt 85% og 6,1% av radioaktiviteten gjenfinnes i hhv. feces og urin etter administrering av oralt ¹⁴C-rilpivirin. I feces tilsvarte uendret rilpivirin i gjennomsnitt 25% av dosen. Kun spormengder av uendret rilpivirin (<1% av dosen) ble påvist i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Kjemisk og fysikalsk stabilitet er vist i 6 timer ved 25°C (se Tilberedning/Håndtering). Etter at suspensjonen er trukket opp i sprøyten, skal injeksjonen administreres snarest mulig, men den kan oppbevares i sprøyten i opptil 2 timer. Dersom det går >2 timer, skal legemidlet, sprøyten og nålen kastes.

Andre opplysninger

Pakningen inneholder 1 injeksjonsnål.

Pakninger, priser og refusjon

Rekambys, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
900 mg	1 stk. (hettegl.) 139539	H-resept	7 118,70	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Rekambys DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 900 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01/2022

Sist endret: 25.02.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Abscess (Byll, Verkebyll): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon: Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.

Anestesi: Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antiepileptika (Antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

Antimykotika (Antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

BMI (Body mass index, Kroppsmasseindeks, KMI): Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

Cellulitt (Infeksiøs bindevevsinflammasjon, Infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP (Cytokrom P-450, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A-induktor: Se CYP3A4-induktor.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Erytem (Hudrødme, Hudrødhet): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Flushing (Sprutrødme): Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematom (Blodansamling): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

Hemoglobin (Hb): Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.

Hepatitt C (HCV, Hepatitt C-virusinfeksjon): Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

LDL-kolesterol (LDL, Low density-lipoprotein): Et lipoprotein som har til funksjon at transportere kolesterol til kroppens celler. Høye nivåer av LDL kan føre til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Risikoen øker ytterligere ved samtidig forekomst av faktorer som f.eks. røyking, hypertensjon, fysisk inaktivitet, alder, arvelighet og diabetes mellitus. Lave LDL-verdier kan forekomme ved alvorlig leverskade og hypertyreose. LDL er et nedbrytningsprodukt av VLDL.

Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Nummenhet (Hypoestesi, Dovenhetsfølelse, Hypestesi): Redusert berøringssans i et organ eller område.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Pneumoni (Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av redusert bevissthet.

Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

Torsades de pointes: En sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.