Recarbrio

MSD

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01D H56

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg/500 mg/250 mg: Hvert hetteglass inneh.: Imipenemmonohydrat tilsv. imipenem 500 mg, cilastatinnatrium tilsv. cilastatin 500 mg, relebaktammonohydrat tilsv. relebaktam 250 mg, natriumhydrogenkarbonat.


Indikasjoner

Voksne >18 år: Til behandling av infeksjoner forårsaket av aerobe gramnegative organismer hos voksne med begrensede behandlingsalternativer. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Brukes kun etter vurdering av lege med relevant erfaring i behandling av infeksjonssykdommer. Daglig dose og varighet bør baseres på infeksjonstype. F.eks. ved kompliserte urinveisinfeksjoner, inkl. pyelonefritt, og kompliserte intraabdominale infeksjoner er anbefalt behandlingsvarighet 5-10 dager, og kan fortsette opptil 14 dager. Ved sykehuservervet pneumoni/ventilatorassosiert pneumoni (HAP/VAP) er anbefalt behandlingsvarighet 7-14 dager. Dosen tilpasses pasientens nyrefunksjon. Ved varierende nyrefunksjon bør ClCR monitoreres.
Voksne >18 år med normal nyrefunksjon (ClCR ≥90-<150 ml/minutt): Anbefalt dosering er 500 mg/500 mg/250 mg (1 hetteglass/100 ml) hver 6. time. Alternativ behandling bør vurderes ved ClCR ≥150 ml/minutt, da anbefalt dose for pasienter med ClCR ≥90-<150 ml/minutt muligens ikke er tilstrekkelig for å behandle pasienter med ClCR ≥150 ml/minutt.
Voksne >18 år med nedsatt nyrefunksjon (ClCR <90 ml/minutt): Fra tabellen velges aktuelt doseregime som er redusert iht. ClCR:

ClCR
(ml/minutt):

Anbefalt dosering imipenem/cilastatin/relebaktam og tilsvarende endelig volum (ml) av infusjonsvæske:

<90-≥60

400 mg/400 mg/200 mg (80 ml)1 hver 6. time

<60-≥30

300 mg/300 mg/150 mg (60 ml)1 hver 6. time

<30-≥15

200 mg/200 mg/100 mg (40 ml)1 hver 6. time

1Se pakningsvedlegg for rekonstituering og fortynning.Preparatet bør ikke brukes ved ClCR <15 ml/minutt, med mindre hemodialyse initieres innen 48 timer.
Pasienter i hemodialyse: Ved behandling av pasienter med ClCR <15 ml/minutt som er i dialyse, brukes doseanbefaling som for pasienter med ClCR 15-29 ml/minutt (se tabell ovenfor). Virkestoffene elimineres fra sirkulasjonen ved hemodialyse, og preparatet bør derfor gis etter hemodialyse. Hos pasienter i peritonealdialyse er det utilstrekkelig data til å anbefale bruk.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Se dosering ovenfor. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig hos eldre med normal nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres og fortynnes iht. anvisningen i pakningsvedlegget. Liste over forlikelige og uforlikelige legemidler, infusjonsposer og -sett er også angitt her. Ved nedsatt nyrefunksjon justeres dosene/volumene iht. tabellen i pakningsvedlegget.
Administrering: Bør administreres umiddelbart etter rekonstituering og fortynning. Gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Tidsintervallet mellom begynnelsen av rekonstitueringen og slutten av den i.v. infusjonen bør ikke overstige 2 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre karbapenemantibiotika. Alvorlig overfølsomhet (f.eks. anafylaktisk reaksjon, alvorlig hudreaksjon) for andre typer betalaktamantibiotika (f.eks. penicilliner, cefalosporiner eller monobaktamer).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Alvorlige, og av og til fatale, overfølsomhets- (anafylaktiske) reaksjoner er sett for betalaktamer. Reaksjonene opptrer oftere ved tidligere overfølsomhet for multiple allergener. Før behandlingsstart bør tidligere overfølsomhetsreaksjoner for karbapenemer, penicilliner, cefalosporiner, andre betalaktamer og allergener undersøkes nøye. Avslutt behandlingen umiddelbart ved allergisk reaksjon. Alvorlige anafylaktiske reaksjoner krever øyeblikkelig behandling. Lever: Leverfunksjonen bør overvåkes nøye pga. risiko for levertoksisitet (transaminaseøkning, leversvikt og fulminant hepatitt). Leverfunksjonen bør også overvåkes hos pasienter med allerede eksisterende leversykdom. Ingen dosejustering er nødvendig. Sentralnervesystemet (CNS): CNS-bivirkninger som anfall, forvirring eller myoklonisk aktivitet er sett, spesielt når anbefalt dose overskrides, og er oftest rapportert hos pasienter med CNS-lidelser (f.eks. hjerneskader eller tidligere anfall) og/eller nedsatt nyrefunksjon. Clostridioides difficile-assosiert diaré (CDAD): Er sett. Alvorlighetsgraden varierer fra mild diaré til fatal kolitt. CDAD er viktig å vurdere hos pasienter som får diaré under/etter behandling. Seponering og spesifikk behandling for C. difficile bør vurderes. Peristaltikkhemmende legemidler skal ikke gis. Pasienter med ClCR ≥150 ml/minutt: Se Dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Nøytropeni og alvorlige infeksjoner: Anbefalte doser av preparatet er muligens ikke optimale for å behandle pasienter med nøytropeni eller svært alvorlige infeksjoner. Alternativ behandling bør vurderes. Begrensninger i antibakterielt spektrum: Ingen aktivitet mot meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) og Staphylococcus epidermis (MRSE) eller mot Enterococcus faecium. Alternative eller ytterligere antibiotika bør brukes når disse patogenene er kjent eller mistenkt for å bidra til infeksjonsforløpet. Hemmende spektrum til relebaktam inkluderer klasse A- og C-betalaktamaser, men ikke klasse D-karbapenemaser eller klasse B-metallobetalaktamaser. Ikke-følsomme organismer: Bruk kan resultere i overvekst av ikke-følsomme organismer, noe som kan gi behov for seponering eller andre hensiktsmessige tiltak. Serokonversjon av Coombs test: En direkte eller indirekte Coombs test kan bli positiv under behandling. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass inneholder 37,5 mg natrium (1,6 mmol), og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. CNS-bivirkninger (anfall, forvirring, myoklonisk aktivitet) er sett, særlig når anbefalt dose overskrides. Forsiktighet bør utvises.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D H56
Ganciklovir: Generaliserte anfall er sett ved samtidig bruk av ganciklovir, bør derfor ikke brukes samtidig med mindre mulig nytte oppveier risiko. Valproinsyre/divalproeksnatrium: Reduksjon i valproinsyrenivå til under terapeutisk nivå er sett (kan føre til mangelfull anfallskontroll) ved samtidig bruk, og er derfor ikke anbefalt. Andre antibiotika enn karbapenemer bør vurderes for å behandle infeksjoner hos pasienter som bruker valproinsyre/divalproeksnatrium for anfallskontroll. Dersom bruk av Recarbrio er nødvendig, bør ytterligere antikonvulsiv behandling vurderes. Orale antikoagulantia: Samtidig bruk av warfarin kan forsterke warfarins antikoagulerende effekt. INR bør overvåkes hyppig under og like etter samtidig administrering av orale antikoagulantia.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen studier på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Skal bare brukes under graviditet dersom potensiell nytte oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Imipenem og cilastatin utskilles i morsmelk i små mengder. Ukjent om relebaktam utskilles. Dyrestudier har vist utskillelse av relebaktam i melk hos rotter. En risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fertilitet.
Imipenem|Cilastatin|Relebaktam

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeEosinofili
Mindre vanligeLeukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, trombocytose
SjeldneAgranulocytose
Svært sjeldneBenmargssuppresjon, hemolytisk anemi
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, oppkast
SjeldneMisfarging av tenner og/eller tunge
Svært sjeldneAbdominalsmerte, glossitt, halsbrann, hemoragisk kolitt, hypertrofi av tungepapiller, økt spyttsekresjon
Generelle
Mindre vanligeFeber, lokal smerte og indurasjon på injeksjonsstedet
Svært sjeldneAsteni/svakhet, brystubehag
Hjerte
Svært sjeldneCyanose, palpitasjoner, takykardi
Hud
VanligeUtslett (f.eks. eksematøst)
Mindre vanligeKløe, urticaria
SjeldneAngioødem, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Svært sjeldneHyperhidrose, strukturforandringer i huden
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
SjeldneCandidiasis, pseudomembranøs kolitt
Svært sjeldneGastroenteritt
Kar
VanligeTromboflebitt
Mindre vanligeHypotensjon
Svært sjeldneFlushing
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneVaginalkløe
Lever/galle
VanligeØkt ALAT, økt ASAT
SjeldneHepatitt, leversvikt
Svært sjeldneFulminant hepatitt
Ukjent frekvensGulsott
Luftveier
Svært sjeldneDyspné, hyperventilering, smerte i farynks
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldnePolyartralgi, smerter i ryggradens torakale del
Nevrologiske
Mindre vanligeForvirringstilstand, hallusinasjon, krampeanfall, myoklonisk aktivitet, somnolens, svimmelhet
SjeldneEncefalopati, fokal tremor, parestesi, smaksforvrengning
Svært sjeldneForverring av myasthenia gravis, hodepine
Ukjent frekvensAgitasjon, dyskinesi
Nyre/urinveier
Mindre vanligeRedusert ClCR, økt kreatinin i blod
SjeldneAkutt nyresvikt, misfarget urin (ufarlig, bør ikke forveksles med hematuri), oliguri/anuri, polyuri
Undersøkelser
VanligeØkt ALP i blod
Mindre vanligeForlenget protrombintid, positiv Coombs test, redusert hemoglobin, økt bilirubin, økt karbamid i blod
Ukjent frekvensØkt LDH i blod
Øre
SjeldneHørselstap
Svært sjeldneTinnitus, vertigo
FrekvensBivirkning
Vanlige
Blod/lymfeEosinofili
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
HudUtslett (f.eks. eksematøst)
KarTromboflebitt
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT
UndersøkelserØkt ALP i blod
Mindre vanlige
Blod/lymfeLeukopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, trombocytose
GenerelleFeber, lokal smerte og indurasjon på injeksjonsstedet
HudKløe, urticaria
KarHypotensjon
NevrologiskeForvirringstilstand, hallusinasjon, krampeanfall, myoklonisk aktivitet, somnolens, svimmelhet
Nyre/urinveierRedusert ClCR, økt kreatinin i blod
UndersøkelserForlenget protrombintid, positiv Coombs test, redusert hemoglobin, økt bilirubin, økt karbamid i blod
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose
GastrointestinaleMisfarging av tenner og/eller tunge
HudAngioødem, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
InfeksiøseCandidiasis, pseudomembranøs kolitt
Lever/galleHepatitt, leversvikt
NevrologiskeEncefalopati, fokal tremor, parestesi, smaksforvrengning
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt, misfarget urin (ufarlig, bør ikke forveksles med hematuri), oliguri/anuri, polyuri
ØreHørselstap
Svært sjeldne
Blod/lymfeBenmargssuppresjon, hemolytisk anemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte, glossitt, halsbrann, hemoragisk kolitt, hypertrofi av tungepapiller, økt spyttsekresjon
GenerelleAsteni/svakhet, brystubehag
HjerteCyanose, palpitasjoner, takykardi
HudHyperhidrose, strukturforandringer i huden
InfeksiøseGastroenteritt
KarFlushing
Kjønnsorganer/brystVaginalkløe
Lever/galleFulminant hepatitt
LuftveierDyspné, hyperventilering, smerte i farynks
Muskel-skjelettsystemetPolyartralgi, smerter i ryggradens torakale del
NevrologiskeForverring av myasthenia gravis, hodepine
ØreTinnitus, vertigo
Ukjent frekvens
Lever/galleGulsott
NevrologiskeAgitasjon, dyskinesi
UndersøkelserØkt LDH i blod

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Seponer preparatet, behandle basert på symptomer og start generell støttende behandling. Imipenem/cilastatin/relebaktam kan fjernes ved hemodialyse, men nytten ved overdosering er ukjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: for karbapenemer J01D H

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Imipenem er et bredspektret betalaktamantibiotikum av karbapenemtypen. Cilastatin hemmer metabolismen av imipenem i nyrene og har ingen antibakteriell aktivitet. Relebaktam er en ikke-betalaktamhemmer av klasse A- og C-betalaktamaser, (inkl. KPC, ESBL, Amp-C-type og PDC). Relebaktam hemmer ikke klasse B-enzymer eller klasse D-karbapenemaser. Imipenem er resistent mot bakteriell betalaktamase og har et meget bredt antibakterielt spektrum (omfatter grampositive og gramnegative aerobe og anaerobe kokker og staver inkl. Staphylococcus aureus (kun meticillin-følsomme), enterokokker, Enterobacterales, Pseudomonas aeruginosa, Bacteroides fragilis og streptokokker i Viridans-gruppen). Imipenem har ikke effekt overfor Stenotrophomonas maltophilia og Legionella. For ytterligere informasjon om resistens, brytningspunkter, klinisk effekt mot spesifikke patogener, se SPC. Imipenem er en potent hemmer av bakterienes celleveggsyntese via spesifikk binding til de såkalte penicillinbindende proteiner (PBPer), som gir en baktericid effekt. Cilastatin hemmer det renale enzymet som inaktiverer imipenem i nyrene. Dermed oppnås effektive konsentrasjoner av imipenem også i urinveiene. Relebaktam motvirker bakteriell resistens ved å hemme betalaktamaser.
Absorpsjon: Cmax og AUC for imipenem, cilastatin og relebaktam øker doseproporsjonalt.
Proteinbinding: Ca. 20% for imipenem, ca. 40% for cilastatin, ca. 22% for relebaktam.
Halveringstid: Ca. 1 time for imipenem og cilastatin, ca. 1,2 timer for relebaktam. T1/2 er doseuavhengig.
Metabolisme: Primært via nyrene.
Utskillelse: I urin, primært uforandret, ca. 63% for imipenem, 77% for cilastatin og >90% for relebaktam.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering og fortynning: Fortynnet oppløsning bør brukes umiddelbart. Tiden fra rekonstitueringen starter til i.v. infusjon avsluttes bør ikke overskride 2 timer.

Sist endret: 04.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.02.2020


 

Pakninger, priser, refusjon og SPC


Recarbrio, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg/500 mg/250 mg25 stk. (hettegl.)
156344
SPC_ICON-
-
59349,30C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.