Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Landiololforbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner.
Forbudt metodeIntravenøs infusjon og/eller injeksjon av mer enn 100 milliliter i løpet av en 12 timers periode er forbudt, unntatt som ledd i legitim medisinsk behandling i forløpet av sykehusbehandling, ved utførelse av kirurgiske prosedyrer eller ved kliniske diagnostiske undersøkelser.
PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Landiololhydroklorid 300 mg tilsv. landiolol 280 mg, mannitol, natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneholder landiololhydroklorid 6 mg.
Indikasjoner
Supraventrikulær takykardi og for rask kontroll av ventrikkelfrekvens hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter i perioperative, postoperative eller andre tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med et korttidsvirkende legemiddel er ønskelig. Ikke-kompensatorisk sinustakykardi der den raske hjerterytmen etter legens vurdering krever spesielle tiltak. Ikke indisert til bruk ved kroniske tilstander.
Er innført ID2020_075: Behandling av supraventrikulær takykardi og rask kontroll av ventrikkelfrekvens hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter i tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med et korttidsvirkende legemiddel er ønskelig.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet. NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Preparatet er beregnet til i.v. bruk i overvåket setting, og bør kun administreres av godt kvalifisert helsepersonell.
Voksne inkl. eldre (≥65 år)
Dosen bør justeres individuelt. Infusjonen innledes vanligvis med infusjonshastighet på 10-40 µg/kg/minutt, som vil gi hjertefrekvensreduserende effekt innen 10-20 minutter. Dersom rask effekt er ønskelig (innen 2-4 minutter), kan startdose (loadingdose) 100 µg/kg/minutt i 1 minutt ev. overveies, etterfulgt av kontinuerlig i.v. infusjon på 10-40 µg/kg/minutt. Lavere startdoser bør benyttes ved hjertedysfunksjon, se Spesielle pasientgrupper. Vedlikeholdsdosen kan økes opptil 80 µg/kg/minutt i et begrenset tidsrom, dersom pasientens kardiovaskulære status krever det og tillater en slik doseøkning, og dersom maks. daglig dose ikke overskrides. Maks. anbefalt daglig dose av landiololhydroklorid er 57,6 mg/kg/dag (f.eks. infusjon med 40 µg/kg/minutt over 24 timer). Begrenset erfaring ved infusjonsvarighet >24 timer for doser >10 µg/kg/minutt. Omregningsformel for kontinuerlig i.v. infusjon µg/kg/minutt til ml/time: Landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml. Måldose (µg/kg/minutt × kroppsvekt (kg)/100 = infusjonshastighet (ml/time). Omregningstabell (eksempel): Vær oppmerksom på at doseområde for pasienter med hjertedysfunksjon er 1-10 µg/kg/minutt.
Kropps- vekt (kg)
1 µg/kg/ minutt
2 µg/kg/ minutt
5 µg/kg/ minutt
10 µg/kg/ minutt
20 µg/kg/ minutt
30 µg/kg/ minutt
40 µg/kg/ minutt
40
0,4
0,8
2
4
8
12
16
ml/time
50
0,5
1
2,5
5
10
15
20
ml/time
60
0,6
1,2
3
6
12
18
24
ml/time
70
0,7
1,4
3,5
7
14
21
28
ml/time
80
0,8
1,6
4
8
16
24
32
ml/time
90
0,9
1,8
4,5
9
18
27
36
ml/time
100
1
2
5
10
20
30
40
ml/time
Eventuell bolusadministrering for hemodynamisk stabile pasienter: Omregningsformel fra 100 µg/kg/minutt til ml/time (landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml): Infusjonshastighet for startdose (ml/time) i 1 minutt = kroppsvekt (kg). Eksempel: 70 ml/time infusjonshastighet for startdose i 1 minutt for en pasient på 70 kg. Generelt: Ved bivirkninger bør landiololdosen reduseres eller infusjonen seponeres, og egnet medisinsk behandling bør gis om nødvendig. Ved hypotensjon eller bradykardi kan administrering startes igjen ved en lavere dose etter at blodtrykk/hjertefrekvens er tilbake til et akseptabelt nivå. Hos pasienter med lavt systolisk blodtrykk er stor forsiktighet nødvendig ved dosejustering og under vedlikeholdsinfusjon.
Overgang til alternativt legemiddel
Når tilstrekkelig kontroll over hjertefrekvens og en stabil klinisk tilstand er oppnådd, kan overgang til alternative legemidler (som perorale antiarytmika) gjennomføres. Preparatomtale og dosering for valgt alternativt legemiddel bør nøye vurderes. Landiololdosen kan reduseres som følger: I løpet av 1. time etter administrering av 1. dose av alternativt legemiddel reduseres infusjonshastigheten av landiolol med 50%. Etter administrering av 2. dose av alternativt legemiddel overvåkes pasientens respons, og hvis tilfredsstillende kontroll opprettholdes den første timen, avbrytes landiololinfusjonen.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data. Forsiktig dosering som begynner med laveste dose anbefales ved alle grader av nedsatt leverfunksjon.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Hjertedysfunksjon: Ved nedsatt funksjon i venstre ventrikkel (LVEF <40%, CI <2,5 liter/minutt/m2, NYHA klasse III-IV), f.eks. etter hjertekirurgi, ved iskemi eller ved septiske tilstander, er det brukt lavere doser som økes trinnvis, for å oppnå kontroll over hjertefrekvensen. Dosene startes på 1 µg/kg/minutt og økes trinnvis under nøye blodtrykksovervåkning opptil 10 µg/kg/minutt. Hvis nødvendig kan ytterligere doseøkninger vurderes, under nøye hemodynamisk overvåkning og om pasientens kardiovaskulære status tillater det.
Tilberedning/Håndtering Må rekonstitueres før administrering og brukes umiddelbart etter åpning. 1 hetteglass rekonstitueres med 50 ml av en av følgende oppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning, glukose 50 mg/ml (5%) oppløsning, Ringers oppløsning, Ringer-laktatoppløsning. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Bland forsiktig til det hvite/nesten hvite pulveret er helt oppløst og en klar oppløsning er oppnådd. Rekonstituert oppløsning bør undersøkes visuelt for partikkelutfelling og misfarging. Kun klare og fargeløse oppløsninger må brukes. Se pakningsvedlegg.
Administrering Bør gis i.v. via sentralt eller perifert kateter, og bør ikke gis gjennom samme i.v. kateter som andre legemidler. Landiolol har ikke vist rebound-takykardi som respons på brå seponering etter 24 timers kontinuerlig infusjon. Pasienten bør likevel overvåkes nøye når administreringen stanses.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Syk sinus-syndrom (SSS). Alvorlige atrioventrikulære (AV) nodale ledningsfeil (uten pacemaker): AV-blokk grad II eller III. Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Dekompensert hjertesvikt som ikke anses relatert til arytmien. Pulmonal hypertensjon. Ikke-behandlet feokromocytom. Akutte astmaanfall. Alvorlig, ikke-korrigerbar metabolsk acidose.
Forsiktighetsregler
Brukes med forsiktighet ved diabetes eller tilfeller av hypoglykemi. Betablokkere kan maskere de prodromale symptomene på hypoglykemi, slik som takykardi. Det er imidlertid ikke sikkert at svimmelhet og svette vil påvirkes. Hyppigste bivirkningen er hypotensjon, som er raskt reversibel ved dosereduksjon/seponering. Kontinuerlig overvåkning av blodtrykk og utførelse av EKG anbefales hos alle som behandles med landiolol. Betablokkere bør unngås hos pasienter med preeksitasjonssyndrom i kombinasjon med atrieflimmer. Hos disse pasientene kan betablokade av AV-knuten øke ledningen gjennom den aksessoriske banen og fremkalle ventrikkelflimmer. Hos pasienter med AV-blokk grad I bør betablokkere gis med forsiktighet pga. den negative effekten på atrioventrikulær ledningstid. Hos pasienter med atrioventrikulære ledningsanomalier er samtidig bruk av landiolol og verapamil eller diltiazem ikke anbefalt. Hos pasienter med Prinzmetal-angina (vasospastisk angina) kan betablokkere øke antallet og varigheten av anginaanfall pga. uhemmet alfa-reseptormediert vasokonstriksjon i koronararteriene. Ikke-selektive betablokkere bør ikke brukes hos disse pasientene, og β1-selektive blokkere skal kun brukes med stor forsiktighet. Bruk av landiolol til kontroll av ventrikulær respons hos pasienter med supraventrikulære arytmier bør utføres med forsiktighet hos pasienter med (foreliggende) hjertesvikt eller hos pasienter som er hemodynamisk kompromitterte. Landiolol bør også brukes med forsiktighet i slike tilfeller hos pasienter som bruker andre legemidler som reduserer noen eller alle av følgende: Perifer motstand, fylling av myokard, myokardial kontraktilitet eller elektrisk impulsoverføring i myokardiet. Fordel ved en potensiell frekvenskontroll bør sees i forhold til risikoen ved ytterligere undertrykking av hjertets kontraktilitet. Ved første tegn/symptomer på ytterligere forverring, bør ikke dosen økes, og om det anses nødvendig, bør landiolol seponeres og pasienten gis egnet medisinsk behandling. Hovedmetabolitten av landiolol (M1) utskilles via nyrene og vil trolig akkumuleres ved nedsatt nyrefunksjon. Til tross for at denne metabolitten ikke har betablokkerende aktivitet, selv ved doser 200 × høyere enn morsubstansen, bør landiolol brukes med forsiktighet ved utilstrekkelig nyrefunksjon. Hos pasienter med feokromocytom bør landiolol brukes med forsiktighet og kun etter forhåndsbehandling med alfa-reseptorblokkere. Pasienter med bronkospastisk sykdom bør vanligvis ikke få betablokkere. Pga. høy relativ β1-selektivitet og -titrerbarhet, må landiolol brukes med forsiktighet hos pasienter med bronkospastisk sykdom. Landiolol bør titreres forsiktig for å oppnå lavest mulig effektiv dose. Ved bronkospasme bør infusjonen stanses umiddelbart, og en β2-agonist bør gis hvis nødvendig. Dersom pasienten allerede bruker et β2-reseptorstimulerende legemiddel, kan det være nødvendig å revurdere dosen av dette legemidlet. Hos pasienter med perifere sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds sykdom eller syndrom, claudicatio intermittens), bør betablokkere brukes med stor forsiktighet, da forverring av disse sykdommene kan forekomme. Betablokkere kan øke både følsomheten overfor allergener, og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Det kan hende at pasienter som bruker betablokkere, ikke responderer på vanlige adrenalindoser som brukes til å behandle anafylaktiske reaksjoner.
Interaksjoner
Bør unngås
Betablokkere C07
Disopyramid C01B A03
Klinisk konsekvens
Risiko for alvorlig bradykardi. Lett økt konsentrasjon av disopyramid (ca. 20 %) i kombinasjon med atenolol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av nedsatt ledningshastighet.
Monitorering
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan kombinasjonen verapamil og metoprolol øke hverandres konsentrasjonen med i størrelsesorden 30-60 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller går bra, kan konsekvensene være så dramatiske at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør det skje unde nøye overvåking initialt, fortrinnsvis i sykehus.
Legemiddelalternativer
Ved høyt blodtrykk: Et dihydropyridin som for eksempel amlodipin i stedet for verapamil
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger.
Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. En risiko for symptomatisk bradyarytmi på 10-15 % er foreslått.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan diltiazem øke konsentrasjonen av metoprolol og propranolol med 30-50 %.
Monitorering
Selv om kombinasjonen i mange tilfeller er gunstig, for eksempel ved angina, kan konsekvensene noen ganger være dramatiske, ikke minst hos pasienter med allerede eksistrende tendens til dysfunkjson i sinus- eller AV-knuten, eller nedsatt ventrikkelfunksjon. Kombinasjon av midlene bør skje unde nøye overvåking, fremfor alt initialt.
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt risiko for perifer vasokonstriksjon og ergotisme (hos de fleste kan midlene kombineres uten risiko, men perifer vasokonstriksjon er rapportert i enkelttilfeller).
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør informeres om å ta kontakt ved sympomer på perifer vasokonstriksjon (kalde ekstremiteter, nummenhet, prikking pg stikking perifert).
Risiko for paradoksal blodtrykksøkning ved samtidig pågående behandling med klonidin og betablokker. Hypertensiv reaksjon etter brå seponering av klonidin kan bli forsterket ved fortsatt pågående betablokkerbehandling.
Interaksjonsmekanisme
Mekanismen bak den paradoksale blodtrykksøkningen ved samtidig behandling er ukjent. Mekanismen bak seponeringsreaksjonen er økte nivåer av sirkulerende katakolaminer (en økning på 20 ganger er beskrevet). Når betasereptorene er blokkert, vil alfaeffekten dominere og gi en netto vasokonstriksjon med tilhørende blodtrykksøkning.
Dosetilpasning
Ved seponering av klonidin bør hvis mulig betabokkeren seponeres langsomt først, før klonidin seponeres lamngsomt. Hvis ikke betablokkeren kan sepoenres, kan den byttes ut med en kombinert alfa- og betablokker, som labetalol, før seponering av klonidin.
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Situasjonskriterium
Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt.
Interaksjonsmekanisme
NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer.
Legemiddelalternativer
Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater.
Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol (vist i noen studier, ikke i andre). Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av betablokkere.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske vasodilatatoriske effekter ved enkeltinntak av alkohol. I tillegg er alkohol vist å øke konsentrasjonen av noen betablokkere (tydeligst vist for propranolol). Kronisk inntak av alkohol kan øke blodtrykket, mest trolig via økte nivåer av glukokortikoider og mineralokortikoider.
Behandling med betablokkere kan redusere effekten av adrenalin hvis det blir nødvendig å gi adrenalin pga. anafylaksi. Ved bruk av uselektive betablokkere kan alvorlig blodtrykksstigning og alvorlig bradykardi oppstå. Kombinasjonen med betablokkere er nevnt som en kontraindikasjon i preparatomtalen for Alutard, men ikke for andre allergenekstrakter. Det anses som unødvendig og overforsiktig å ha dette som en kontraindikasjon.
N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden
N05A C01 - Periciazin
N05A C02 - Tioridazin
N05A C03 - Mesoridazin
N05A C04 - Pipotiazin
N05A D03 - Melperon
N05A F03 - Klorprotiksen
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt (vist for pindolol eller propranolol i kombinasjon med klorpromazin eller tioridazin).
Interaksjonsmekanisme
1) Farmakodynamisk: Additiv blodtrykkssenkende effekter via hhv. betablokade og alfablokade (gjelder alle kombinasjoner). 2) Farmakokinetisk: Gjensidig hemming av levermetabolisme (inntil 2-5 ganger økning i respektive konsentrasjoner ved de fire aktuelle komibnasjonene pindolol eller propranolol sammen med klorpormazin eller tioridazin).
Monitorering
Ved noen av de fire aktuelle kombinasjonene bør pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk og serumkonsetrasjoner av de antipsykotiske midlene.
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Det er ukjent om legemiddelinteraksjonene er tilsvarende hos barn. Kalsiumantagonister, som dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin) kan øke risikoen for hypotensjon. Hos pasienter med hjerteinsuffisiens kan samtidig behandling med betablokkere føre til hjertesvikt. Nøyaktig titrering av landiolol og egnet hemodynamisk overvåkning anbefales. Ved samtidig bruk av verapamil, diltiazem, antiarytmika klasse I, amiodaron eller digitalispreparater bør landiolol titreres med forsiktighet, siden samtidig administrering kan gi for kraftig undertrykkelse av hjertefunksjon og/eller atrioventrikulære ledningsanomalier. Hos pasienter med atrioventrikulær ledningsanomali bør landiolol ikke brukes samtidig med verapamil eller diltiazem. Samtidig bruk av landiolol og insulin eller orale antidiabetika kan påvirke den blodsukkersenkende effekten. Ta hensyn til blodsukkernivået ved samtidig bruk, da betaadrenerg blokade kan maskere tegn på hypoglykemi, som takykardi. Legemidler som brukes under anestesi: Fortsatt bruk av betablokkere under induksjon av narkose, intubering og avslutning av narkose reduserer risikoen for arytmi. Hvis pasientens intravaskulære volumstatus er uviss, eller antihypertensive legemidler (inkl. andre betablokkere) administreres samtidig med landiolol, kan reflekstakykardi svekkes og risikoen for hypotensjon øke. De hypotensive effektene av inhalasjonsanestetika kan øke i nærvær av landiolol. Doseringen av det ene eller det andre legemidlet kan justeres etter behov for å opprettholde ønsket hemodynamikk. Ved samtidig bruk av landiolol og et anestesimiddel med hjertefrekvensreduserende effekt, esterasesubstrater (f.eks. suksametoniumklorid) eller kolinesterasehemmere (f.eks. neostigmin) bør administrering av landiolol titreres med forsiktighet, da samtidig administrering kan forsterke den hjertefrekvensreduserende effekten eller forlenge effekten av landiolol. En in vitro-studie ved bruk av humant plasma viste at samtidig administrering av suksametonium kan øke maks. konsentrasjon av landiololhydroklorid i blodet med ca. 20%. Antagonistisk hemming kan også gi forlengelse av den suksametoniumkloridinduserte nevromuskulære blokaden. Interaksjon med andre legemidler: Kombinasjonen av landiolol og ganglieblokkerende midler kan forsterke den hypotensive effekten. NSAID kan redusere de hypotensive effektene av betablokkere. Ved samtidig bruk av floktafenin eller amisulprid med betablokkere må spesiell forsiktighet utvises. Samtidig administrering av landiolol og TCA, barbiturater, fentiaziner eller antihypertensiver kan øke den blodtrykkssenkende effekten. For å unngå uventet hypotensjon bør administreringen av landiolol justeres forsiktig. Effektene av landiolol kan motvirkes ved samtidig administrering med sympatomimetiske legemidler med betaadrenerg agonistaktivitet. Det kan være nødvendig å justere doseringen av det ene eller det andre legemidlet etter pasientens respons, eller bruk av alternative legemidler kan vurderes. Katekolamindepleterende midler eller sympatolytiske legemidler (f.eks. reserpin, klonidin, deksmedetomidin) kan ha en additiv effekt når de gis samtidig med landiolol. Pasienter som behandles samtidig med landiolol og noen av disse legemidlene, bør overvåkes nøye for tegn på hypotensjon eller uttalt bradykardi. Samtidig bruk av klonidin og betablokkere øker risikoen for rebound-hypertensjon. Selv om rebound-hypertensiv effekt ikke er sett etter administrering av landiolol i 24 timer, kan en slik effekt ikke utelukkes dersom landiolol brukes sammen med klonidin. Anafylaktiske reaksjoner forårsaket av andre legemidler, kan være mer alvorlige hos pasienter som bruker betablokkere. Disse pasientene kan være resistente for behandling med adrenalin i normal dose, men i.v. injeksjon av glukagon er effektivt. Ved i.v. administrering av heparin under landiololinfusjon hos pasienter som gjennomgikk kardiovaskulær kirurgi, var det en reduksjon på 50% i plasmanivået av landiolol i tillegg til en heparinindusert reduksjon i blodtrykk og en økning i sirkuleringstiden til landiolol. Hjerterytmeverdien ble ikke endret i denne situasjonen.
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetIngen data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen klinisk relevante skadelige effekter mtp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. På grunnlag av den farmakologiske virkningen til betablokkere i siste del av graviditeten, bør det tas hensyn til bivirkningene på fosteret og den nyfødte (særlig hypoglykemi, hypotensjon og bradykardi). Dersom landiololbehandling anses nødvendig, bør den uteroplacentale blodgjennomstrømningen og fosterveksten overvåkes. Den nyfødte må overvåkes nøye.
AmmingDet er ukjent om landiolol/metabolitter utskilles i morsmelk. Tilgjengelige dyrestudier har vist utskillelse i melk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetLandiolol ble ikke påvist å endre fertiliteten ved dyrestudier.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Protein i urin påvist, senket ST-segment på EKG, unormal ALAT, unormal ASAT, unormal CK i blod, unormal hematokrit, unormal hjerteindeks, unormal karbamid i blod, unormal LDH i blod, unormale triglyserider i blod, unormalt albumin i blod, unormalt bilirubin i blod, unormalt erytrocyttall, unormalt hemoglobin, unormalt kalium i blod, unormalt kolesterol i blod, unormalt leukocyttall, unormalt natrium i blod, unormalt totalprotein, unormalt trombocyttall, økt kreatinin i blod
Sjeldne
Forlenget QRS-kompleks på EKG, glukose i urin påvist, invertert T-bølge på EKG, redusert hjerterytme, redusert PO2, unormal ALP i blod, unormal leukocytisk ALP, unormale frie fettsyrer, unormalt klorid i blod, unormalt nøytrofiltall, økt blodtrykk, økt pulmonalt arterietrykk
Protein i urin påvist, senket ST-segment på EKG, unormal ALAT, unormal ASAT, unormal CK i blod, unormal hematokrit, unormal hjerteindeks, unormal karbamid i blod, unormal LDH i blod, unormale triglyserider i blod, unormalt albumin i blod, unormalt bilirubin i blod, unormalt erytrocyttall, unormalt hemoglobin, unormalt kalium i blod, unormalt kolesterol i blod, unormalt leukocyttall, unormalt natrium i blod, unormalt totalprotein, unormalt trombocyttall, økt kreatinin i blod
Sjeldne
Blod/lymfe
Trombocytopeni, trombocyttlidelser
Gastrointestinale
Dårlig ånde, oral sekresjon, ubehag i magen
Generelle
Brystubehag, feber, frysninger, smerter på administreringsstedet
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Selektiv og kortvirkende. Kun til injeksjon.
Klinikk og behandling: Se Betablokkere, ikke-selektive, C07A A
SymptomerAlvorlig hypotensjon, alvorlig bradykardi, AV-blokk, hjerteinsuffisiens, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, respiratorisk insuffisiens, tap av bevissthet til koma, kramper, kvalme, brekninger, hypoglykemi og hyperkalemi.
BehandlingVed overdose bør administreringen stanses umiddelbart. Tiden det tar før symptomene forsvinner avhenger av mengden landiolol som er administrert. Selv om den hjerterytmereduserende effekten til landiolol raskt reduseres etter avsluttet administrering, kan det ta lengre tid enn de 30 minuttene det tar ved seponering av terapeutiske dosenivåer. Kunstig respirasjon kan være nødvendig. Basert på observerte kliniske effekter bør også følgende generelle tiltak vurderes: Bradykardi: Atropin eller annet antikolinergt legemiddel bør gis i.v. og deretter et β1-stimulerende legemiddel (dobutamin osv.). Dersom bradykardien ikke kan behandles tilstrekkelig, kan det være nødvendig med bruk av pacemaker. Bronkospasme: β2-sympatomimetika via nebulisator bør gis. Dersom denne behandlingen ikke er tilstrekkelig, kan i.v. β2-sympatomimetika eller aminofyllin vurderes. Symptomatisk hypotensjon: Væsker og/eller pressormidler bør gis i.v. Kardiovaskulær depresjon eller kardiogent sjokk: Diuretika (ved lungeødem) eller sympatomimetika kan gis. Dosen av sympatomimetika (avhengig av symptomene, f.eks. dobutamin, dopamin, noradrenalin, adrenalin etc.) avhenger av terapeutisk effekt. Dersom videre behandling er nødvendig, kan følgende midler gis i.v.: Atropin, inotrope midler, kalsiumioner.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSvært selektiv β1-adrenoseptorantagonist som hemmer de positive kronotrope effektene av katekolaminer på hjertet. Reduserer det sympatiske drivet, slik at hjerterytmen reduseres, den spontane utløsningen av ektopiske pacemakere reduseres, ledningsevnen reduseres og den refraktære perioden til AV-knuten økes. Har ingen membranstabiliserende aktivitet eller iboende sympatomimetisk aktivitet in vitro. Ved prekliniske og kliniske studier kontrollerte landiolol takykardi med svært kort virkningstid, rask innsettende effekt og utviste i tillegg anti-iskemiske hjertebeskyttende effekter.
AbsorpsjonHos friske frivillige er gjennomsnittlig Cmax 0,294 µg/ml etter 1 enkelt bolusadministrering på 100 µg/kg. Respektive steady state-plasmanivåer etter 2 timers infusjon ved 10, 20 og 40 µg/kg/minutt er hhv. 0,2, 0,4 og 0,8 µg/ml. Hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter var Cmax 0,52-1,77 µg/ml etter dose 40 µg/kg/minutt i opptil 190 minutter uten doseeskalering. Ved doser eskalert til 80 µg/kg/minutt i 14-174 minutter var Cmax 1,51-3,33 µg/ml. Ved administrering via kontinuerlig i.v. infusjon nås steady state etter ca. 15 minutter. Steady state kan også oppnås raskere (ca. 2-5 minutter) med regimer som bruker høyere startdose (loading dose) infundert i 1 minutt etterfulgt av kontinuerlig infusjon med en lavere dosering.
Proteinbinding<10% og doseavhengig.
FordelingVd ca. 0,3-0,4 liter/kg etter 1 enkelt bolusadministrering på 100-300 µg/kg eller ved steady state under en landiololinfusjon på 20-80 µg/kg/minutt.
HalveringstidEliminasjons t1/2 er 3,2 minutter etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 4,52 minutter etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.
MetabolismeVia hydrolyse av esterdelen, hovedsakelig i plasma av pseudokolinesteraser og karboksylesteraser. Den β1-adrenoseptorblokkerende aktiviteten til metabolittene M1 og M2 er ≤1/200 av morsubstansen, noe som antyder en ubetydelig effekt på farmakodynamikken. Hverken landiolol eller metabolittene (M1 og M2) hemmer CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro. Ingen data om potensiell CYP450-induksjon eller tidsavhengig hemming.
UtskillelsePrimært via urin. Ca. 75% av dosen (54,4% som metabolitt M1 og 11,5% som metabolitt M2) utskilles i løpet av 4 timer. Total kroppsclearance av landiolol er 66,1 ml/kg/minutt etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 57 ml/kg/minutt ved steady state etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.
Oppbevaring og holdbarhet
Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet etter fortynning er påvist i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar. Skal ikke fryses.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
SPC (preparatomtale)
Raploc PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
12.12.2022
Sist endret: 19.01.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)