Raploc

Amomed


Selektiv betablokker.

C07A B14 (Landiolol)



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Landiololhydroklorid 300 mg tilsv. landiolol 280 mg, mannitol, natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneholder landiololhydroklorid 6 mg.


Indikasjoner

Supraventrikulær takykardi og for rask kontroll av ventrikkelfrekvens hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter i perioperative, postoperative eller andre tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med et korttidsvirkende legemiddel er ønskelig. Ikke-kompensatorisk sinustakykardi der den raske hjerterytmen etter legens vurdering krever spesielle tiltak. Ikke indisert til bruk ved kroniske tilstander.

Dosering

Preparatet er beregnet til i.v. bruk i overvåket setting, og bør kun administreres av godt kvalifisert helsepersonell.
Voksne inkl. eldre (≥65 år): Dosen bør justeres individuelt. Infusjonen innledes vanligvis med infusjonshastighet på 10-40 µg/kg/minutt, som vil gi hjertefrekvensreduserende effekt innen 10-20 minutter. Dersom rask effekt er ønskelig (innen 2-4 minutter), kan startdose (loadingdose) 100 µg/kg/minutt i 1 minutt ev. overveies, etterfulgt av kontinuerlig i.v. infusjon på 10-40 µg/kg/minutt. Lavere doser bør benyttes ved hjertedysfunksjon, se Spesielle pasientgrupper. Vedlikeholdsdosen kan økes opptil 80 µg/kg/minutt i et begrenset tidsrom, dersom pasientens kardiovaskulære status krever det og tillater en slik doseøkning, og dersom maks. daglig dose ikke overskrides. Maks. anbefalt daglig dose av landiololhydroklorid er 57,6 mg/kg/dag (basert på 40 µg/kg/minutt og en maks. infusjonsvarighet på 24 timer). Begrenset erfaring ved infusjonsvarighet >24 timer. Omregningsformel for kontinuerlig i.v. infusjon µg/kg/minutt til ml/time: Landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml. Måldose (µg/kg/minutt × kroppsvekt (kg)/100 = infusjonshastighet (ml/time). Omregningstabell (eksempel): Vær oppmerksom på at doseområde for pasienter med hjertedysfunksjon er 1-10 µg/kg/minutt.

Kroppsvekt (kg)

1 µg/kg/
minutt

2 µg/kg/
minutt

5 µg/kg/
minutt

10 µg/kg/
minutt

20 µg/kg/
minutt

30 µg/kg/
minutt

40 µg/kg/
minutt

 

40

0,4

0,8

2

4

8

12

16

ml/time

50

0,5

1

2,5

5

10

15

20

ml/time

60

0,6

1,2

3

6

12

18

24

ml/time

70

0,7

1,4

3,5

7

14

21

28

ml/time

80

0,8

1,6

4

8

16

24

32

ml/time

90

0,9

1,8

4,5

9

18

27

36

ml/time

100

1

2

5

10

20

30

40

ml/time

Eventuell bolusadministrering for hemodynamisk stabile pasienter: Omregningsformel fra 100 µg/kg/minutt til ml/time (landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml): Infusjonshastighet for startdose (ml/time) i 1 minutt = kroppsvekt (kg). Eksempel: 70 ml/time infusjonshastighet for startdose i 1 minutt for en pasient på 70 kg. Generelt: Ved bivirkninger bør landiololdosen reduseres eller infusjonen seponeres, og egnet medisinsk behandling bør gis om nødvendig. Ved hypotensjon eller bradykardi kan administrering startes igjen ved en lavere dose etter at blodtrykk/hjertefrekvens er tilbake til et akseptabelt nivå. Hos pasienter med lavt systolisk blodtrykk er stor forsiktighet nødvendig ved dosejustering og under vedlikeholdsinfusjon.
Overgang til alternativt legemiddel: Når tilstrekkelig kontroll over hjertefrekvens og en stabil klinisk tilstand er oppnådd, kan overgang til alternative legemidler (som perorale antiarytmika) gjennomføres. Preparatomtale og dosering for valgt alternativt legemiddel bør nøye vurderes. Landiololdosen kan reduseres som følger: I løpet av 1. time etter administrering av 1. dose av alternativt legemiddel reduseres infusjonshastigheten av landiolol med 50%. Etter administrering av 2. dose av alternativt legemiddel overvåkes pasientens respons, og hvis tilfredsstillende kontroll opprettholdes den første timen, avbrytes landiololinfusjonen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data. Forsiktig dosering som begynner med laveste dose anbefales ved alle grader av nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Hjertedysfunksjon: Ved nedsatt funksjon i venstre ventrikkel (LVEF <40%, CI <2,5 liter/minutt/m2, NYHA klasse III-IV), f.eks. etter hjertekirurgi, ved iskemi eller ved septiske tilstander, er det brukt lavere doser som økes trinnvis, for å oppnå kontroll over hjertefrekvensen. Dosene startes på 1 µg/kg/minutt og økes trinnvis under nøye blodtrykksovervåkning opptil 10 µg/kg/minutt.
Tilberedning/Håndtering: Må rekonstitueres før administrering og brukes umiddelbart etter åpning. 1 hetteglass rekonstitueres med 50 ml av en av følgende oppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning, glukose 50 mg/ml (5%) oppløsning, Ringers oppløsning, Ringer-laktatoppløsning. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Bland forsiktig til det hvite/nesten hvite pulveret er helt oppløst og en klar oppløsning er oppnådd. Rekonstituert oppløsning bør undersøkes visuelt for partikkelutfelling og misfarging. Kun klare og fargeløse oppløsninger må brukes. Se pakningsvedlegg.
Administrering: Bør gis i.v. via sentralt eller perifert kateter, og bør ikke gis gjennom samme i.v. kateter som andre legemidler. Landiolol har ikke vist rebound-takykardi som respons på brå seponering etter 24 timers kontinuerlig infusjon. Pasienten bør likevel overvåkes nøye når administreringen stanses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Syk sinus-syndrom (SSS). Alvorlige atrioventrikulære (AV) nodale ledningsfeil (uten pacemaker): AV-blokk grad II eller III. Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Dekompensert hjertesvikt som ikke anses relatert til arytmien. Pulmonal hypertensjon. Ikke-behandlet feokromocytom. Akutte astmaanfall. Alvorlig, ikke-korrigerbar metabolsk acidose.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved diabetes eller tilfeller av hypoglykemi. Betablokkere kan maskere de prodromale symptomene på hypoglykemi, slik som takykardi. Det er imidlertid ikke sikkert at svimmelhet og svette vil påvirkes. Hyppigste bivirkningen er hypotensjon, som er raskt reversibel ved dosereduksjon/seponering. Kontinuerlig overvåkning av blodtrykk og utførelse av EKG anbefales hos alle som behandles med landiolol. Betablokkere bør unngås hos pasienter med preeksitasjonssyndrom i kombinasjon med atrieflimmer. Hos disse pasientene kan betablokade av AV-knuten øke ledningen gjennom den aksessoriske banen og fremkalle ventrikkelflimmer. Hos pasienter med AV-blokk grad I bør betablokkere gis med forsiktighet pga. den negative effekten på ledningstiden. Hos pasienter med atrioventrikulære ledningsanomalier er samtidig bruk av landiolol og verapamil eller diltiazem ikke anbefalt. Hos pasienter med Prinzmetal-angina kan betablokkere øke antallet og varigheten av anginaanfall pga. uhemmet alfa-reseptormediert vasokonstriksjon i koronararteriene. Ikke-selektive betablokkere bør ikke brukes hos disse pasientene, og β1-selektive blokkere skal kun brukes med stor forsiktighet. Bruk av landiolol til kontroll av ventrikulær respons hos pasienter med supraventrikulære arytmier bør utføres med forsiktighet hos pasienter med (foreliggende) hjertesvikt eller hos pasienter som er hemodynamisk kompromitterte. Landiolol bør også brukes med forsiktighet i slike tilfeller hos pasienter som bruker andre legemidler som reduserer noen eller alle av følgende: Perifer motstand, fylling av myokard, myokardial kontraktilitet eller elektrisk impulsoverføring i myokardiet. Fordel ved en potensiell frekvenskontroll bør sees i forhold til risikoen ved ytterligere undertrykking av hjertets kontraktilitet. Ved første tegn/symptomer på ytterligere forverring, bør ikke dosen økes, og om det anses nødvendig, bør landiolol seponeres og pasienten gis egnet medisinsk behandling. Hovedmetabolitten av landiolol (M1) utskilles via nyrene og vil trolig akkumuleres ved nedsatt nyrefunksjon. Til tross for at denne metabolitten ikke har betablokkerende aktivitet, selv ved doser 200 × høyere enn morsubstansen, bør landiolol brukes med forsiktighet ved utilstrekkelig nyrefunksjon. Hos pasienter med feokromocytom bør landiolol brukes med forsiktighet og kun etter forhåndsbehandling med alfa-reseptorblokkere. Pasienter med bronkospastisk sykdom bør vanligvis ikke få betablokkere. Pga. høy relativ β1-selektivitet og -titrerbarhet, må landiolol brukes med forsiktighet hos pasienter med bronkospastisk sykdom. Landiolol bør titreres forsiktig for å oppnå lavest mulig effektiv dose. Ved bronkospasme bør infusjonen stanses umiddelbart, og en β2-agonist bør gis hvis nødvendig. Dersom pasienten allerede bruker et β2-reseptorstimulerende legemiddel, kan det være nødvendig å revurdere dosen av dette legemidlet. Hos pasienter med perifere sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds sykdom eller syndrom, claudicatio intermittens), bør betablokkere brukes med stor forsiktighet, da forverring av disse sykdommene kan forekomme. Betablokkere kan øke både følsomheten overfor allergener, og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Det kan hende at pasienter som bruker betablokkere, ikke responderer på vanlige adrenalindoser som brukes til å behandle anafylaktiske reaksjoner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Det er ukjent om legemiddelinteraksjonene er tilsvarende hos barn. Kalsiumantagonister, som dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin) kan øke risikoen for hypotensjon. Hos pasienter med hjerteinsuffisiens kan samtidig behandling med betablokkere føre til hjertesvikt. Nøyaktig titrering av landiolol og egnet hemodynamisk overvåkning anbefales. Ved samtidig bruk av verapamil, diltiazem, antiarytmika klasse I, amiodaron eller digitalispreparater bør landiolol titreres med forsiktighet, siden samtidig administrering kan gi for kraftig undertrykkelse av hjertefunksjon og/eller atrioventrikulære ledningsanomalier. Hos pasienter med atrioventrikulær ledningsanomali bør landiolol ikke brukes samtidig med verapamil eller diltiazem. Samtidig bruk av landiolol og insulin eller orale antidiabetika kan påvirke den blodsukkersenkende effekten. Ta hensyn til blodsukkernivået ved samtidig bruk, da betaadrenerg blokade kan maskere tegn på hypoglykemi, som takykardi. Legemidler som brukes under anestesi: Fortsatt bruk av betablokkere under induksjon av narkose, intubering og avslutning av narkose reduserer risikoen for arytmi. I situasjoner der pasientens intravaskulære volumstatus er usikker eller hvor det samtidig brukes antihypertensive legemidler, kan det forekomme svekkelse av reflekstakykardi og økt risiko for hypotensjon. Anestesilegen bør informeres hvis pasienten får en betablokker i tillegg til landiolol. De hypotensive effektene av inhalasjonsanestetika kan øke i nærvær av landiolol. Doseringen av det ene eller det andre legemidlet kan justeres etter behov for å opprettholde ønsket hemodynamikk. Ved samtidig bruk av landiolol og et anestesimiddel med hjertefrekvensreduserende effekt, esterasesubstrater (f.eks. suksametoniumklorid) eller kolinesterasehemmere (f.eks. neostigmin) bør administrering av landiolol titreres med forsiktighet, da samtidig administrering kan forsterke den hjertefrekvensreduserende effekten eller forlenge effekten av landiolol. En in vitro-studie ved bruk av humant plasma viste at samtidig administrering av suksametonium kan øke maks. konsentrasjon av landiololhydroklorid i blodet med ca. 20%. Antagonistisk hemming kan også gi forlengelse av den suksametoniumkloridinduserte nevromuskulære blokaden. Interaksjon med andre legemidler: Kombinasjonen av landiolol og ganglieblokkerende midler kan forsterke den hypotensive effekten. NSAID kan redusere de hypotensive effektene av betablokkere. Ved samtidig bruk av floktafenin eller amisulprid med betablokkere må spesiell forsiktighet utvises. Samtidig administrering av landiolol og TCA, barbiturater, fentiaziner eller antihypertensiver kan øke den blodtrykkssenkende effekten. For å unngå uventet hypotensjon bør administreringen av landiolol justeres forsiktig. Effektene av landiolol kan motvirkes ved samtidig administrering med sympatomimetiske legemidler med betaadrenerg agonistaktivitet. Det kan være nødvendig å justere doseringen av det ene eller det andre legemidlet etter pasientens respons, eller bruk av alternative legemidler kan vurderes. Katekolamindepleterende midler eller sympatolytiske legemidler (f.eks. reserpin, klonidin, deksmedetomidin) kan ha en additiv effekt når de gis samtidig med landiolol. Pasienter som behandles samtidig med landiolol og noen av disse legemidlene, bør overvåkes nøye for tegn på hypotensjon eller uttalt bradykardi. Samtidig bruk av klonidin og betablokkere øker risikoen for rebound-hypertensjon. Selv om rebound-hypertensiv effekt ikke er sett etter administrering av landiolol i 24 timer, kan en slik effekt ikke utelukkes dersom landiolol brukes sammen med klonidin. Anafylaktiske reaksjoner forårsaket av andre legemidler, kan være mer alvorlige hos pasienter som bruker betablokkere. Disse pasientene kan være resistente for behandling med adrenalin i normal dose, men i.v. injeksjon av glukagon er effektivt. Ved i.v. administrering av heparin under landiololinfusjon hos pasienter som gjennomgikk kardiovaskulær kirurgi, var det en reduksjon på 50% i plasmanivået av landiolol i tillegg til en heparinindusert reduksjon i blodtrykk og en økning i sirkuleringstiden til landiolol. Hjerterytmeverdien ble ikke endret i denne situasjonen.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen klinisk relevante skadelige effekter mtp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. På grunnlag av den farmakologiske virkningen til betablokkere i siste del av graviditeten, bør det tas hensyn til bivirkningene på fosteret og den nyfødte (særlig hypoglykemi, hypotensjon og bradykardi). Dersom landiololbehandling anses nødvendig, bør den uteroplacentale blodgjennomstrømningen og fosterveksten overvåkes. Den nyfødte må overvåkes nøye.
Amming: Det er ukjent om landiolol/metabolitter utskilles i morsmelk. Tilgjengelige dyrestudier har vist utskillelse i melk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Landiolol ble ikke påvist å endre fertiliteten ved dyrestudier.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneBlodplatelidelse, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanligeKvalme, oppkast
SjeldneDårlig ånde, mageubehag, oral sekresjon
Generelle
SjeldneBrystubehag, feber, frysninger, smerte på administreringsstedet
Ukjent frekvensReaksjon på injeksjonsstedet, smerte på innstikkstedet, trykkfølelse
Hjerte
VanligeBradykardi
Mindre vanligeHjertestans, sinusarrest, takykardi
SjeldneAV-blokk, atrieflimmer, hjerteinfarkt, høyre grenblokk, lavt hjerteminuttvolum-syndrom (LCOS), supraventrikulære ekstrasystoler, ventrikkeltakykardi, ventrikulære ekstrasystoler
Hud
SjeldneErytem, kaldsvette
Infeksiøse
Mindre vanligePneumoni
SjeldneMediastinitt
Kar
VanligeHypotensjon
Mindre vanligeHypertensjon
SjeldneHetetokter, sjokk
Lever/galle
Mindre vanligeLeversykdom
SjeldneHyperbilirubinemi
Luftveier
Mindre vanligeLungeødem
SjeldneAstma, bronkospasme, dyspné, hypoksi, pustebesvær, respirasjonsforstyrrelse
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneMuskelkramper
Nevrologiske
Mindre vanligeCerebral iskemi, hodepine
SjeldneAnfall, cerebralt infarkt, cerebrovaskulær hendelse
Nyre/urinveier
SjeldneAkutt nyreskade, nyresvikt, oliguri
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHyponatremi
SjeldneHyperglykemi
Undersøkelser
VanligeRedusert blodtrykk
Mindre vanligeProtein i urinen påvist, senket ST-segment på EKG, unormal ALAT, unormal ASAT, unormal hjerteindeks, unormale hematokritverdier, unormale hemoglobinverdier, unormalt CK-nivå i blod, unormalt LDH-nivå i blod, unormalt albuminnivå i blod, unormalt antall hvite blodceller, unormalt antall røde blodceller, unormalt bilirubinnivå i blod, unormalt kaliumnivå i blod, unormalt karbamidnivå i blod, unormalt kolesterolnivå i blod, unormalt natriumnivå i blod, unormalt platetall, unormalt totalt proteinnivå, unormalt triglyseridnivå i blod, økt kreatinin i blod
SjeldneForlenget QRS-kompleks på EKG, glukose i urinen, redusert PO2, redusert hjerterytme, T-bølgeinversjon i EKG, unormal leukocytt alkalisk fosfatase, unormalt ALP-nivå i blod, unormalt kloridnivå i blod, unormalt nivå av frie fettsyrer, unormalt nøytrofiltall, økt blodtrykk, økt pulmonalt arterietrykk
FrekvensBivirkning
Vanlige
HjerteBradykardi
KarHypotensjon
UndersøkelserRedusert blodtrykk
Mindre vanlige
GastrointestinaleKvalme, oppkast
HjerteHjertestans, sinusarrest, takykardi
InfeksiøsePneumoni
KarHypertensjon
Lever/galleLeversykdom
LuftveierLungeødem
NevrologiskeCerebral iskemi, hodepine
Stoffskifte/ernæringHyponatremi
UndersøkelserProtein i urinen påvist, senket ST-segment på EKG, unormal ALAT, unormal ASAT, unormal hjerteindeks, unormale hematokritverdier, unormale hemoglobinverdier, unormalt CK-nivå i blod, unormalt LDH-nivå i blod, unormalt albuminnivå i blod, unormalt antall hvite blodceller, unormalt antall røde blodceller, unormalt bilirubinnivå i blod, unormalt kaliumnivå i blod, unormalt karbamidnivå i blod, unormalt kolesterolnivå i blod, unormalt natriumnivå i blod, unormalt platetall, unormalt totalt proteinnivå, unormalt triglyseridnivå i blod, økt kreatinin i blod
Sjeldne
Blod/lymfeBlodplatelidelse, trombocytopeni
GastrointestinaleDårlig ånde, mageubehag, oral sekresjon
GenerelleBrystubehag, feber, frysninger, smerte på administreringsstedet
HjerteAV-blokk, atrieflimmer, hjerteinfarkt, høyre grenblokk, lavt hjerteminuttvolum-syndrom (LCOS), supraventrikulære ekstrasystoler, ventrikkeltakykardi, ventrikulære ekstrasystoler
HudErytem, kaldsvette
InfeksiøseMediastinitt
KarHetetokter, sjokk
Lever/galleHyperbilirubinemi
LuftveierAstma, bronkospasme, dyspné, hypoksi, pustebesvær, respirasjonsforstyrrelse
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeAnfall, cerebralt infarkt, cerebrovaskulær hendelse
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, nyresvikt, oliguri
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
UndersøkelserForlenget QRS-kompleks på EKG, glukose i urinen, redusert PO2, redusert hjerterytme, T-bølgeinversjon i EKG, unormal leukocytt alkalisk fosfatase, unormalt ALP-nivå i blod, unormalt kloridnivå i blod, unormalt nivå av frie fettsyrer, unormalt nøytrofiltall, økt blodtrykk, økt pulmonalt arterietrykk
Ukjent frekvens
GenerelleReaksjon på injeksjonsstedet, smerte på innstikkstedet, trykkfølelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Alvorlig hypotensjon, alvorlig bradykardi, AV-blokk, hjerteinsuffisiens, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, respiratorisk insuffisiens, tap av bevissthet til koma, kramper, kvalme, brekninger, hypoglykemi og hyperkalemi.
Behandling: Ved overdose bør administreringen stanses umiddelbart. Tiden det tar før symptomene forsvinner avhenger av mengden landiolol som er administrert. Selv om den hjerterytmereduserende effekten til landiolol raskt reduseres etter avsluttet administrering, kan det ta lengre tid enn de 30 minuttene det tar ved seponering av terapeutiske dosenivåer. Kunstig respirasjon kan være nødvendig. Basert på observerte kliniske effekter bør også følgende generelle tiltak vurderes: Bradykardi: Atropin eller annet antikolinergt legemiddel bør gis i.v. og deretter et β1-stimulerende legemiddel (dobutamin osv.). Dersom bradykardien ikke kan behandles tilstrekkelig, kan det være nødvendig med bruk av pacemaker. Bronkospasme: β2-sympatomimetika via nebulisator bør gis. Dersom denne behandlingen ikke er tilstrekkelig, kan i.v. β2-sympatomimetika eller aminofyllin vurderes. Symptomatisk hypotensjon: Væsker og/eller pressormidler bør gis i.v. Kardiovaskulær depresjon eller kardiogent sjokk: Diuretika (ved lungeødem) eller sympatomimetika kan gis. Dosen av sympatomimetika (avhengig av symptomene, f.eks. dobutamin, dopamin, noradrenalin, adrenalin etc.) avhenger av terapeutisk effekt. Dersom videre behandling er nødvendig, kan følgende midler gis i.v.: Atropin, inotrope midler, kalsiumioner.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Svært selektiv β1-adrenoseptorantagonist som hemmer de positive kronotrope effektene av katekolaminer på hjertet. Reduserer det sympatiske drivet, slik at hjerterytmen reduseres, den spontane utløsningen av ektopiske pacemakere reduseres, ledningsevnen reduseres og den refraktære perioden til AV-knuten økes. Har ingen membranstabiliserende aktivitet eller iboende sympatomimetisk aktivitet in vitro. Ved prekliniske og kliniske studier kontrollerte landiolol takykardi med svært kort virkningstid, rask innsettende effekt og utviste i tillegg anti-iskemiske hjertebeskyttende effekter.
Absorpsjon: Hos friske frivillige er gjennomsnittlig Cmax 0,294 µg/ml etter 1 enkelt bolusadministrering på 100 µg/kg. Respektive steady state-plasmanivåer etter 2 timers infusjon ved 10, 20 og 40 µg/kg/minutt er hhv. 0,2, 0,4 og 0,8 µg/ml. Hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter var Cmax 0,52-1,77 µg/ml etter dose 40 µg/kg/minutt i opptil 190 minutter uten doseeskalering. Ved doser eskalert til 80 µg/kg/minutt i 14-174 minutter var Cmax 1,51-3,33 µg/ml. Ved administrering via kontinuerlig i.v. infusjon nås steady state etter ca. 15 minutter. Steady state kan også oppnås raskere (ca. 2-5 minutter) med regimer som bruker høyere startdose (loading dose) infundert i 1 minutt etterfulgt av kontinuerlig infusjon med en lavere dosering.
Proteinbinding: <10% og doseavhengig.
Fordeling: Vd ca. 0,3-0,4 liter/kg etter 1 enkelt bolusadministrering på 100-300 µg/kg eller ved steady state under en landiololinfusjon på 20-80 µg/kg/minutt.
Halveringstid: Eliminasjons t1/2 er 3,2 minutter etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 4,52 minutter etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.
Metabolisme: Via hydrolyse av esterdelen, hovedsakelig i plasma av pseudokolinesteraser og karboksylesteraser. Den β1-adrenoseptorblokkerende aktiviteten til metabolittene M1 og M2 er ≤1/200 av morsubstansen, noe som antyder en ubetydelig effekt på farmakodynamikken. Hverken landiolol eller metabolittene (M1 og M2) hemmer CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro. Ingen data om potensiell CYP450-induksjon eller tidsavhengig hemming.
Utskillelse: Primært via urin. Ca. 75% av dosen (54,4% som metabolitt M1 og 11,5% som metabolitt M2) utskilles i løpet av 4 timer. Total kroppsclearance av landiolol er 66,1 ml/kg/minutt etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 57 ml/kg/minutt ved steady state etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter rekonstituering: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet etter fortynning er påvist i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Hvis oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold brukerens ansvar. Skal ikke fryses.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Raploc, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
300 mg1 stk. (hettegl.)
467802
-
-
4020,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 09.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.10.2020