Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Sirolimus 1 mg, polysorbat 80, Phosal 50 PG (fosfatidylkolin, propylenglykol, mono- og diglyserider, etanol ≤25 mg, soya fettsyrer, askorbylpalmitat).
TABLETTER 1 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Sirolimus 1 mg, resp. 2 mg, laktose, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Profylakse mot organrejeksjon etter nyretransplantasjon hos voksne med lav til moderat immunologisk risikoprofil. Innledningsvis er det anbefalt å bruke sirolimus i kombinasjon med ciklosporin mikroemulsjon og kortikosteroider i 2-3 måneder. Vedlikeholdsbehandling med sirolimus kan fortsettes sammen med kortikosteroider bare hvis ciklosporin mikroemulsjon kan seponeres etter gradvis nedtrapping. Behandling av sporadisk lymfangioleiomyomatose med moderat lungesykdom eller sviktende lungefunksjon.Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Sirolimusclearance kan reduseres ved nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er det anbefalt at vedlikeholdsdosen reduseres med ca. 50%. Sirolimus-minimumskonsentrasjonene i fullblod mellom 2 doser bør overvåkes nøye ved nedsatt leverfunksjon. Endring av startdosen er ikke nødvendig. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør monitorering, etter dosejustering eller etter bolusdose, utføres hver 5.-7. dag inntil 3 etterfølgende minimumsnivåer har vist stabile konsentrasjoner, grunnet forsinkelsen i å oppnå steady state pga. forlenget halveringstid.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefaling kan gis.
- Eldre: Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne si om spesifikke doseanbefalinger er nødvendig.
- Farget/mørkhudet populasjon: Begrenset informasjon indikerer at fargede/mørkhudede nyretransplanterte pasienter (spesielt afroamerikanere) trenger høyere dose og minimumsblodkonsentrasjonsnivåer mellom 2 doser for å oppnå samme effekt som pasienter med lys hud. Effekt- og sikkerhetsdata er for begrenset til å kunne gi spesifikke anbefalinger for bruk.
Rapamune «Pfizer» tabletter 1 mg
Merking 1: | RAPAMUNE 1 mg |
---|---|
Form: | Trekantet |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.9x9.9 mm |
Farge: | Hvit |
Rapamune «Pfizer» tabletter 2 mg
Merking 1: | RAPAMUNE 2 mg |
---|---|
Form: | Trekantet |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.9x9.9 mm |
Farge: | Gul |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Miksturen inneholder soyaolje og skal ikke brukes ved peanøtt- eller soyaallergi.Forsiktighetsregler
Bruk av sirolimus er ikke tilstrekkelig studert hos nyretransplanterte med høy immunologisk risiko, og anbefales derfor ikke. Hos nyretransplanterte med forsinket transplantatfunksjon, kan sirolimus forsinke bedring av nyrefunksjon. Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem, eksfoliativ dermatitt og overfølsomhetsvaskulitt, er blitt satt i sammenheng med sirolimus. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved samtidig administrering av sirolimus og ciklosporin. Ved forhøyede serumkreatininnivåer bør egnet justering av immunsuppressiv behandling overveies. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre legemidler som er kjent for å ha skadelig effekt på nyrefunksjonen. Ved samtidig behandling med sirolimus og ciklosporin i >3 måneder er det sett høyere serumkreatininnivåer og lavere kalkulert glomerulærfiltrasjon enn ved behandling med ciklosporin og placebo eller azatioprin. Når ciklosporinbehandlingen kan seponeres, er serumkreatininnivåene lavere, beregnet glomerulærfiltrasjon høyere, og insidens av maligne tilstander lavere enn ved fortsatt ciklosporinbehandling. Vedvarende samtidig administrering kan ikke anbefales. Bruk av sirolimus, mykofenolatmofetil og kortikosteroider i kombinasjon med induksjon av IL-2 reseptor antistoff (IL-2R Ab) hos de novo nyretransplanterte, anbefales ikke. Periodevis kvantitativ monitorering av proteinutskillelse i urin anbefales. Økt proteinutskillelse i urin er sett 6-24 måneder etter bytte fra kalsineurinhemmer til sirolimus. Nyoppstått nefrose (nefrotisk syndrom) er også rapportert. Bytte fra kalsineurinhemmeren takrolimus til sirolimus hos nyretransplanterte på vedlikeholdsbehandling er forbundet med ugunstig sikkerhetsprofil uten effekt/nytte, og anbefales derfor ikke. Samtidig bruk av sirolimus og kalsineurinhemmer kan øke risikoen for kalsineurinhemmerindusert hemolytisk uremisk syndrom/trombotisk trombocytopenisk purpura/trombotisk mikroangiopati. Samtidig bruk av sirolimus og HMG-CoA-reduktasehemmere og/eller fibrater tolereres godt i kliniske studier. Pasienten bør overvåkes for forhøyede lipider, og pasienter som får HMG-CoA-reduktasehemmer og/eller fibrat bør overvåkes for utvikling av rabdomyolyse og andre bivirkninger som beskrevet i de resp. preparatomtalene for disse legemidlene. Samtidig bruk av sirolimus og sterke induktorer eller hemmere av CYP3A4 og/eller P-gp anbefales ikke. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås anbefales minimumskonsentrasjoner av sirolimus i fullblod og klinisk monitorering av pasienten ved administrering og etter seponering. Immunsuppressiver kan påvirke vaksinasjonsresponsen. Ved behandling med immunsuppressiver, inkl. sirolimus, kan vaksinasjonen være mindre effektiv. Bruk av levende vaksiner bør unngås ved sirolimusbehandling. Immunsuppresjon kan gi økt risiko for infeksjoner og ev. utvikling av lymfomer og annen malign sykdom, spesielt i hud. Eksponering for sollys og UV-lys skal begrenses ved å benytte beskyttende klær og solkrem med høy faktor. For kraftig immunsuppresjon kan øke risikoen for infeksjoner inkl. opportunistiske infeksjoner (bakterielle, sopp, virus og protozo), infeksjoner med dødelig utgang og sepsis. Hos nyretransplanterte er BK-virusassosiert nefropati og JC-virusassosiert progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) blant infeksjonene som kan oppstå. Infeksjonene er ofte relatert til stor, total immunsuppressiv belastning, som kan medføre alvorlige eller fatale tilstander som legene bør vurdere som differensialdiagnose hos immunsupprimerte pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Pneumocystis carinii-pneumoni er rapportert hos nyretransplanterte som ikke fikk antimikrobiell profylakse. Antimikrobiell profylakse mot Pneumocystis carinii-pneumoni bør derfor gis de første 12 månedene etter transplantasjonen. Cytomegalovirus-profylakse anbefales i 3 måneder etter nyretransplantasjon, særlig hos pasienter med økt risiko. Sikkerhet og effekt av sirolimus til lever- og lungetransplanterte er ikke klarlagt og anbefales derfor ikke. Bruk av sirolimus og ciklosporin/takrolimus hos de novo levertransplanterte er assosiert med en økning i hepatisk arterietrombose, hvorav de fleste tilfellene førte til organavstøtning eller død. I en klinisk studie med levertransplanterte pasienter som enten byttet fra en kalsineurinhemmer til sirolimus eller fortsatte med kalsineurinhemmer, er det ikke vist overlegen GFR ved 12 måneder for sirolimus. Antall dødsfall er større hos gruppen som byttet til sirolimus, men ikke signifikant forskjellig. Antallet som avbrøt studien prematurt, bivirkninger generelt (og spesielt infeksjoner) og biopsi påvist akutt avstøtning av lever ved 12 måneder, er alle signifikant større hos gruppen som byttet til sirolimus. For ytterligere informasjon se SPC. Bronkial anastomoseruptur (flest fatale tilfeller) er rapportert hos de novo lungetransplanterte ved bruk av sirolimus. Nedsatt eller forsinket sårheling hos nyretransplanterte som bruker sirolimus, inkl. lymfocele og sårdehiscens, er rapportert. Pasienter med BMI >30 kg/m2 kan ha økt risiko for unormal sårheling. Væskeakkumulasjon, inkl. perifert ødem, lymfeødem, pleuraeffusjon og perikardiale effusjoner (inkl. hemodynamisk signifikante effusjoner hos barn og voksne), er rapportert hos pasienter som bruker sirolimus. Bruk av sirolimus kan gi økt serumnivå av kolesterol og triglyserider, som kan kreve behandling. Hyperlipidemi bør overvåkes, og dersom dette oppdages bør tiltak som diett, trening og lipidsenkende midler igangsettes. Før en setter i gang med immunsuppressiv behandling som inkl. sirolimus, bør risiko/nytte overveies hos pasienter med stadfestet hyperlipidemi. På samme måte bør risiko/nytte av videre sirolimusbehandling revurderes ved alvorlig refraktær hyperlipidemi. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder sukrose og laktose, og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon, sukrase-isomaltasemangel, galaktoseintoleranse eller total laktasemangel. Miksturen inneholder ≤3,17% (v/v) etanol. En bolusdose på 6 mg inneholder ≤150 mg alkohol, tilsv. 3,8 ml øl eller 1,58 ml vin. Denne dosen kan være skadelig for personer som har alkoholproblemer, og bør tas hensyn til hos gravide, ammende, barn og høyrisikogrupper (f.eks. ved leversykdommer eller epilepsi). Vedlikeholdsdoser på ≤4 mg inneholder ≤100 mg etanol, som sannsynligvis er for lite til å være skadelig.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang, men trolig betydelig), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til adagrasib.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimu (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av sirolimus vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av sirolimus og med monitorering av blodkonsentrasjonen av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 60-80% reduksjon av sirolimus mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Dersom erytromycin velges, bør serumkonsentrasjon av sirolimus monitoreres
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, vil konsentrasjon av sirolimus kunne øke til minst det dobbelte).
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (i størrelesorden 5-10 ganger), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis reduseres (forslagsvis til 1/5-1/10 av vanlig dose) under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av konsentrasjonen av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Fluvastatin, pravastatin og rosuvastatin interagerer ikke med azolantimykotika i klinisk signifikant grad.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (rundt 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Mangelfull effekte av sirolimus må påregnes.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 11 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Klaritromycin hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 60-80% reduksjon av sirolimus mens klaritromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Dersom klaritromycin velges, bør serumkonsentrasjon av sirolimus monitoreres
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av sirolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli, men trolig betydelig, dvs. en flerdobling av sirolimuskonsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i sirolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (inntil 60 % basert på data med det følsomme CYP3A4-substratet midazolam).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges opp med konsentrasjonsmålinger av sirolimus og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig ca. 9 ganger i interaksjonsstudie, økt risiko for bivirkninger)
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av konsentrasjon
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av sirolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En betydelig reduksjon i sirolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie med rifampicin). Terapisvikt av sirolimus må påregnes. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av sirolimus forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen. Anslagsvis må en doseøkning på i størrelsesorden 5 ganger påregnes ved samtidig bruk av rifampicin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (ekstremt kraftig effekt, trolig i størrelsesorden inntil 35-40 ganger), betydelig økt risiko for toksiske effekter.
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, vil dosebehovet av sirolimus være ekstremt lavt. I et tilfelle av kombinasjonsbehandling med ritonavir og sirolimus hos pasient med hiv ble terapeutiske sirolimuskonsentrasjoner oppnådd med sirolimusdoser på 1-1,5 mg én gang PER UKE; andre steder anbefales dosereduksjon ned til 0,2 mg to ganger per uke. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp svært nøye med klinisk og biokjemisk overvåking, inklusive konsentrasjonsmålinger av sirolimus. Ved korttidsbehandling med nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) mot covid-19: et opphold i sirolimusbehandlingen kan forsøkes dersom terapeutisk legemiddelmonitorering er tilgjengelig og konsentrasjonen av sirolimus følges svært nøye. Etter avsluttet behandling med nirmatrelvir/ritonavir bestemmes tidspunktet for reoppstart med sirolimus ut fra sirolimuskonsentrasjonen.
Monitorering
Samtidig administrering bør kun vurderes dersom nøye og regelmessig overvåking av konsentrasjonen av sirolimus utføres. Det er viktig at overvåking av konsentrasjonen ikke bare utføres under samtidig administrering, men også etter at behandlingen med ritonavir (eller nirmatrelvir/ritonavir) er avsluttet.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Alternativ til nirmatrelvir/ritonavir (Paxlovid) ved behandling av covid-19 må vurderes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
J07B X07 - Chikungunyavaksiner
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder ikke darvadstrocel. For zilukoplan, se preparatomtalen.
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det immunsuppressive midlet er seponert.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjengelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 9-11 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Vfend.
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Vfend og bør unngås
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med amiodaron pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av sirolimus ved kombinert bruk av amiodaron, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Amlodipin kan hemme metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av sirolimus, og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av sirolimus, og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av sirolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (kanskje i størrelsesorden 30-40 % basert på indirekte data med andre induktorer og substrater). Eventuelt økt konsentrasjon av bosentan.
Interaksjonsmekanisme
Bosentan øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4. Det er ukjent hvorfor konsentrasjonen av bosentan eventuelt kan øke.
Dosetilpasning
Pasienten bør følges opp svært nøye med tanke på nedsatt effekt av sirolimus. Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres og sirolimusdosen justeres i forhold til dette. Det må forventes at en doseøkning av sirolimus vil være nødvendig. Pasienten bør også følges opp med tanke på bivirkninger av bosentan.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang, kanskje inntil 30 % reduksjon). Ifølge preparatomtalen til brigatinib bør kombinasjonen unngås. Dette synes imidlertid svært strengt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Cannabidiol forventes å kunne hemme metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus. En betydelig reduksjon i sirolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (opptil 80 % avhengig av tidsintervallet mellom legemidlene)
Interaksjonsmekanisme
Ciklosporin hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4/utpumping via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil være inntil 40 % lavere i kombinasjon med ciklosporin. Interaksjonsgrad vil variere mye og sirolimusdosen bør tilpasses ut fra monitorering av serumkonsentrasjonen, klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 1,6 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Diltiazem hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved indikasjon hypertensjon eller angina pectoris
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus og sirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Mulig økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 60 % i interaksjonsstudie CYP3A4-hemmeren fedratinib), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med fedratinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Anslagvis 60-80% reduksjon av sirolimus mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av sirolimus anslagsvis vil være 10 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og effekten og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus. En betydelig reduksjon i sirolimusdosen kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Isavukonazol hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Lumakaftor øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (det er usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres nøye, pasienten bør følges opp med tanke på effekt av sirolimus, og sirolimusdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av sirolimus bli mangedoblet.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
En dosereduksjon av sirolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av sirolimus. Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av sirolimus. Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (3-4 ganger, trolig enda høyere hvis ciklosporin også brukes).
Interaksjonsmekanisme
Letermovir hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
En doseredukasjon av sirolimus må forventes.
Monitorering
Konsentrasjonen av sirolimus i fullblod bør monitoreres og sirolimusdosen justeres etter dette. Pasienten bør også følges opp nøye med tanke på bivirkninger/effekt av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Mykofenolat interagerer ikke med letermovir.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av sirolimus via CYP3A4 og redusert utpumping av sirolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av sirolimus. Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Muligens redusert konsentrasjon av sirolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Muligens økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4 og økt utpumping av sirolimus via p-glykoprotein.
Monitorering
Konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (50-70 % basert på data med andre enzyminduktorer), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pirtobutrinib hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Pitolisant øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av blodkonsentrasjonen av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Sotorasib øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av takrolimus.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent. Redusert absorpsjon av takrolimus har vært foreslått.
Monitorering
Konsentrasjonen av takrolimus i fullblod bør monitoreres og takrolimusdosen justeres etter dette. I en studie måtte takrolimusdosen i gjennomsnitt økes med 70 %, med variasjon fra 22 % økning til mer enn en tredoblet dose.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Tekovirimat antas å øke metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av sirolimus og monitorering av serumkonsentrasjon
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 60 % i interaksjonsstudie med CYP3A4-hemmeren tukatinib), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med tukatinib. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Kildegrunnlag
Indirekte data
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksineveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene). Interaksjonen gjelder ikke darvadstrocel. For zilukoplan, se preparatomtalen.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener.
Interaksjonsmekanisme
En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon.
Justering av doseringstidspunkt
Ved bruk av et immunsuppresivt middel som gis med lang tids intervall mellom dosene, vil immunresponsen på vaksinen ideelt sett være best når det nærmer seg tid for neste dose av det immunsuppresivt middelet. Likevel vil fordelen med å få gitt vaksinen tidlig i mange tilfeller være større enn å måtte vente. Det kan eventuelt vurderes om neste dose av det immunsuppresive middelet kan utsettes for å optimalisere immunresponsen på vaksinen.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Venetoklaks kan hemme utpumpingen av sirolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein.
Monitorering
Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og justerer sirolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 2,2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Verapamil hemmer metabolisme av sirolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Vokseletor kan hemme metabolismen av legemidler via CYP3A4. Effekten forventes å være relativt svak.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med konsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Zanubrutinib øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og sirolimusdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrajon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Mulig hemming av metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Sirolimus (MM-kategori 4)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, leukopeni, trombocytopeni |
Vanlige | Hemolytisk uremisk syndrom, nøytropeni |
Mindre vanlige | Pancytopeni, trombotisk trombocytopenisk purpura |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme |
Vanlige | Ascites, pankreatitt, stomatitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Feber, perifert ødem, smerter, svekket tilheling, ødem |
Hjerte | |
Svært vanlige | Takykardi |
Vanlige | Perikardeffusjon |
Hud | |
Svært vanlige | Akne, utslett |
Mindre vanlige | Eksfoliativ dermatitt |
Sjeldne | Overfølsomhetsvaskulitt |
Immunsystemet | |
Vanlige | Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem, anafylaktisk reaksjon og anafylaktoid reaksjon) |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Bakteriell infeksjon, herpes simplex, pneumoni, soppinfeksjon, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
Vanlige | Cytomegalovirus-infeksjon, herpes zoster forårsaket av varicella zostervirus, pyelonefritt, sepsis |
Mindre vanlige | Clostridioides difficile-kolitt, Epstein-Barr-virusinfeksjon, mykobakterie-infeksjon (inkl. tuberkulose) |
Kar | |
Svært vanlige | Hypertensjon, lymfocele |
Vanlige | Venetrombose (inkl. dyp venetrombose) |
Mindre vanlige | Lymfødem |
Kjønnsorganer/bryst | |
Svært vanlige | Menstruasjonsforstyrrelser (inkl. amenoré og menoragi) |
Vanlige | Ovariecyste |
Lever/galle | |
Svært vanlige | Unormale leverfunksjonstester (inkl. økt ALAT, økt ASAT) |
Mindre vanlige | Leversvikt |
Luftveier | |
Vanlige | Epistakse, lungeembolisme, pleuraeffusjon, pneumonitt |
Mindre vanlige | Lungeblødning |
Sjeldne | Alveolær proteinose |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi |
Vanlige | Osteonekrose |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Ukjent frekvens | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
Nyre/urinveier | |
Svært vanlige | Proteinuri |
Mindre vanlige | Fokal segmentell glomerulosklerose, nefrotisk syndrom |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperlipidemi (inkl. hyperkolesterolemi), hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi |
Svulster/cyster | |
Vanlige | Ikke-melanom hudkreft |
Mindre vanlige | Lymfom, malignt melanom, posttransplantasjonslymfoproliferativ sykdom |
Ukjent frekvens | Kutant nevroendokrint karsinom |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Økt blodkonsentrasjon av kreatinin, økt blodkonsentrasjon av laktatdehydrogenase |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme |
Generelle | Feber, perifert ødem, smerter, svekket tilheling, ødem |
Hjerte | Takykardi |
Hud | Akne, utslett |
Infeksiøse | Bakteriell infeksjon, herpes simplex, pneumoni, soppinfeksjon, urinveisinfeksjon, virusinfeksjon |
Kar | Hypertensjon, lymfocele |
Kjønnsorganer/bryst | Menstruasjonsforstyrrelser (inkl. amenoré og menoragi) |
Lever/galle | Unormale leverfunksjonstester (inkl. økt ALAT, økt ASAT) |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
Nevrologiske | Hodepine |
Nyre/urinveier | Proteinuri |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, hyperglykemi, hyperlipidemi (inkl. hyperkolesterolemi), hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi |
Undersøkelser | Økt blodkonsentrasjon av kreatinin, økt blodkonsentrasjon av laktatdehydrogenase |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Hemolytisk uremisk syndrom, nøytropeni |
Gastrointestinale | Ascites, pankreatitt, stomatitt |
Hjerte | Perikardeffusjon |
Immunsystemet | Overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem, anafylaktisk reaksjon og anafylaktoid reaksjon) |
Infeksiøse | Cytomegalovirus-infeksjon, herpes zoster forårsaket av varicella zostervirus, pyelonefritt, sepsis |
Kar | Venetrombose (inkl. dyp venetrombose) |
Kjønnsorganer/bryst | Ovariecyste |
Luftveier | Epistakse, lungeembolisme, pleuraeffusjon, pneumonitt |
Muskel-skjelettsystemet | Osteonekrose |
Svulster/cyster | Ikke-melanom hudkreft |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni, trombotisk trombocytopenisk purpura |
Hud | Eksfoliativ dermatitt |
Infeksiøse | Clostridioides difficile-kolitt, Epstein-Barr-virusinfeksjon, mykobakterie-infeksjon (inkl. tuberkulose) |
Kar | Lymfødem |
Lever/galle | Leversvikt |
Luftveier | Lungeblødning |
Nyre/urinveier | Fokal segmentell glomerulosklerose, nefrotisk syndrom |
Svulster/cyster | Lymfom, malignt melanom, posttransplantasjonslymfoproliferativ sykdom |
Sjeldne | |
Hud | Overfølsomhetsvaskulitt |
Luftveier | Alveolær proteinose |
Ukjent frekvens | |
Nevrologiske | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
Svulster/cyster | Kutant nevroendokrint karsinom |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Mikstur: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalbeholderen for å beskytte mot lys. Hvis nødvendig, kan glassflasken oppbevares ved romtemperatur ≤25°C i en kortere periode (24 timer). Åpnet flaske er holdbar i 30 dager. Miksturen kan oppbevares 24 timer i doseringssprøyten (ved romtemperatur, ≤25°C). Bør brukes umiddelbart etter fortynning.Pakninger, priser og refusjon
Rapamune, MIKSTUR, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
1 mg/ml | 60 ml (glassflaske m/sprøyteadapter og 30 doseringssprøyter) 467514 |
2 238,10 | C |
Rapamune, TABLETTER:
SPC (preparatomtale)
Rapamune MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml Rapamune TABLETTER 1 mg Rapamune TABLETTER 2 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
09.09.2024
Sist endret: 15.08.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Akne (Kviser):
ALAT (Alaninaminotransferase):
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Anemi (Blodmangel):
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Angionevrotisk ødem (Angioødem, Quinckes ødem):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Ascites (Væske i bukhulen):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Biotilgjengelighet:
BMI (Body mass index, Kroppsmasseindeks, KMI):
Clearance:
Clostridioides difficile-kolitt (C. difficile-kolitt, Clostridium difficile-kolitt):
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Cytomegalovirus (CMV):
Cytomegalovirus-infeksjon (CMV-infeksjon):
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dyp venetrombose (Dyp venøs blodproppdannelse, Dyp venøs trombose, DVT):
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Epilepsi:
Epistakse (Neseblødning):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
GFR (Glomerulær filtrasjonsrate):
Gulfeber:
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Hemolytisk uremisk syndrom (HUS):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Herpes zoster (Helvetesild):
hiv (Humant immunsviktvirus):
HMG-CoA-reduktasehemmere (Statiner):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd):
Hyperlipidemi (Hyperlipemi, Lipidoverskudd):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Influensa:
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Karsinom:
Kolera:
Kolesterol:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreatinin:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lungeembolisme (Pulmonal embolisme, Lungeemboli):
Lymfangioleiomyomatose (LAM):
Lymfom (Lymfekreft, Lymfecancer):
Malignt melanom (Føflekkreft):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Metabolitt:
Nefropati:
Nefrotisk syndrom:
Nøytropeni (Neutropeni):
Pancytopeni:
Pleuraeffusjon (Lungesekkeffusjon, Pleural effusjon):
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pneumonitt:
Pris (kr):
Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML):
Pulmonal fibrose (Lungefibrose):
Purpura:
Pyelonefritt:
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rubella (Røde hunder):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
SSRI:
Steady state:
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Takykardi:
Tetanus (Stivkrampe):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Tuberkulose (TB):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Varicella (Vannkopper):
Venetrombose (Venøs trombose, Venøs blodproppdannelse):