Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Saksagliptinhydroklorid tilsv. saksagliptin 5 mg, dapagliflozinpropandiolmonohydrat tilsv. dapagliflozin 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172), skjellakk, indigokarmin aluminiumpigment (E 132).
Indikasjoner
Voksne ≥18 år med diabetes mellitus type 2: For å bedre glykemisk kontroll når metformin og/eller sulfonylurea og en av Qterns monokomponenter ikke gir adekvat glykemisk kontroll, når pasienten allerede er behandlet med fri kombinasjon av dapagliflozin og saksagliptin.Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Kan brukes ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon bør evalueres før oppstart og under behandling. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke benyttes ved GFR <45 ml/minutt eller hos pasienter med terminal nyresykdom (ESRD).
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Qtern «AstraZeneca» tabletter, filmdrasjerte 5 mg/10 mg
Merking 1: | 5/10 |
---|---|
Merking 2: | 1122 |
Form: | Rund |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 8.0x8.0 mm |
Farge: | Lysebrun |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, eller tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk og angioødem, mot enhver dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4)-hemmer eller enhver hemmer av natriumglukose-kotransportør-2 (SGLT2-hemmer).Forsiktighetsregler
Akutt pankreatitt: Bruk av DPP-4-hemmere er assosiert med risiko for akutt pankreatitt. Pasienten bør informeres om symptomene på dette: Vedvarende, kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandling ikke gjenopptas. Forsiktighet må utvises ved tidligere pankreatitt. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Evaluering av nyrefunksjon anbefales før behandlingsoppstart og deretter periodisk iht. normale rutiner. Dersom nyrefunksjonen faller vedvarende til GFR <45 ml/minutt skal behandlingen seponeres. Volumdeplesjon og/eller hypotensjon: Dapagliflozin øker diuresen, noe som kan gi en moderat blodtrykksreduksjon. Dette kan være mer uttalt hos pasienter med svært høy blodglukosekonsentrasjon. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som behandles med antihypertensiver og som tidligere har hatt hypotensjon, og hos eldre. I tilfelle tilstander som kan gi volumdeplesjon anbefales nøye overvåkning av volumstatus (f.eks. fysisk undersøkelse, blodtrykksmåling, laboratorietester, inkl. hematokrit) og elektrolytter. Ved volumdeplesjon anbefales midlertidig seponering inntil deplesjonen er korrigert. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller, inkl. livstruende og fatale, er rapportert hos pasienter behandlet med SGLT2-hemmere, inkl. dapagliflozin. Det er ukjent om høyere doser dapagliflozin gir økt sannsynlighet for DKA. Risikoen for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer, som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose dersom disse symptomene oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Behandling skal avbrytes umiddelbart hos pasienter med mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandling skal avbrytes hos pasienter som er innlagt på sykehus for større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. Overvåkning av ketoner anbefales hos disse pasientene. Blodmålinger foretrekkes fremfor urinmålinger. Behandlingen med dapagliflozin kan gjenopptas når ketonverdiene er normale og pasientens tilstand er stabilisert. Før oppstart skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose. Pasienter som kan ha økt risiko for DKA, inkl. pasienter med lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. pasienter med diabetes mellitus type 2 med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller pasienter med pankreatitt i anamnesen), pasienter med tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Reoppstart av behandling med SGLT2-hemmer hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen tydelig utløsende faktor er påvist og løst. Sikkerhet og effekt av Qtern hos pasienter med diabetes mellitus type 1 er ikke fastslått, og preparatet skal ikke brukes til behandling av disse. Nekrotiserende fasciitt i perineum (Fourniers gangren): Er rapportert ved bruk av SGLT2‑hemmere. Sjelden, men alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar kirurgisk intervensjon og antibiotikabehandling. Urogenital infeksjon eller perineal abscess kan innlede nekrotiserende fasciitt. Pasienter bør rådes til å oppsøke lege ved kombinasjon av symptomer som smerte, ømhet, erytem eller hevelse i genital- eller perinealområdet, med feber eller malaise. Hvis Fourniers gangren mistenkes, bør preparatet seponeres og umiddelbar behandling igangsettes. Overfølsomhetsreaksjoner: Skal ikke brukes ved tidligere alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot DPP-4-hemmer eller SGLT2-hemmer. Ved mistanke om alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal behandling seponeres. Urinveisinfeksjon (UVI): Utskillelse av glukose i urin kan øke risiko for urinveisinfeksjon. Midlertidig seponering bør derfor vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Eldre (≥65 år): Behandling med antihypertensiver kan forårsake forandringer i nyrefunksjon. Monitorering av nyrefunksjon anbefales. Hudlidelser: Sår og nekrotiske hudlesjoner er rapportert. Monitorering av hudlidelser som blemmer, sår eller utslett, anbefales ved rutineoppfølging av diabetespasienter. Bulløs pemfigoid: Tilfeller med behov for sykehusinnleggelse er rapportert. Pasientene har vanligvis respondert på topikal eller systemisk immunsuppressiv behandling og seponering av DPP4-hemmeren. Dersom blemmer eller erosjoner utvikles under saksagliptinbehandling, og bulløs pemfigoid mistenkes, skal preparatet seponeres og henvisning til dermatolog bør vurderes for diagnose og hensiktsmessig behandling. Hjertesvikt: Forsiktighet er påkrevd ved kjente risikofaktorer for sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt, som tidligere hjertesvikt eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienten bør informeres om symptomer på hjertesvikt, og om å rapportere slike symptomer umiddelbart. Artralgi: Leddsmerter, som kan være alvorlige, er rapportert for DPP-4-hemmere. Symptomer kan oppstå raskt, eller etter langtidsbehandling. Ved alvorlige leddsmerter bør videre behandling vurderes individuelt. Immunsupprimerte pasienter: Effekt- og sikkerhetsprofil er ikke fastslått. Amputasjoner av nedre ekstremitet: Det er sett en økning i tilfeller av amputasjoner av nedre ekstremiteter (hovedsakelig tær) ved bruk av en annen SGLT2-hemmer. Det er ukjent om dette er en klasseeffekt. Alle pasienter med diabetes må gis råd om rutinemessig forebyggende fotpleie. Samtidig bruk med legemidler kjent for å forårsake hypoglykemi: Legemidler som stimulerer insulinutskillelsen, som sulfonylurea, kan øke risikoen for hypoglykemi. Redusert sulfonylureadose kan være nødvendig. Laboratorievurdering av urin: Pasienter som bruker Qtern vil teste positivt på uringlukose. Interferens med analyse av 1,5-anhydroglucitol (1,5-AG): Overvåkning av glykemisk kontroll ved å analysere for 1,5-AG er ikke anbefalt, da analyser av 1,5-AG er upålitelige til å vurdere glykemisk kontroll hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Bruk alternative metoder for å overvåke glykemisk kontroll. Bruk sammen med potente CYP3A4-induktorer: Bruk av CYP3A4-induktorer kan redusere den glukosesenkende effekten av preparatet. Glykemisk kontroll bør vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium i hver dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bilkjøring eller bruk av maskiner bør det tas hensyn til at svimmelhet er rapportert. Pasienten bør være klar over risikoen for hypoglykemi ved kombinasjon med andre antidiabetiske midler som kan gi hypoglykemi.Interaksjoner
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre.
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Situasjonskriterium
Gjelder inntak av større mengder alkohol.
Klinisk konsekvens
Risiko for sent innsettende hypoglykemisk effekt ved engangsinntak av større mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret. Større mengder alkohol kombinert med metformin øker risikoen for laktacidose. Langvarig høyt inntak av alkohol kan øke risikoen for diabetisk ketoacidose.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er imidlertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av insulin og sulfonylureapreparater) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning.
Monitorering
Pasientene bør informeres om at inntak av større mengder alkohol bør unngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra oppmerksom på at noen alkoholdrikker inneholder mye sukker, samt at følingssymptomene kan bli annerledes ved inntak av alkohol. Det er spesielt viktig å informere pasienter med insulingavhengig type 1-diabetes om risikoen for sen hypoglykemi ved inntak av større mengder alkohol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Aloe vera
Situasjonskriterium
Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør oppfordres til å kontrollere blodsukkeret nøye.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
A10B D15 - Metformin og dapagliflozin
A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin
A10B K01 - Dapagliflozin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for dehydrering og hypotensjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Kinidin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika
P01B C01 - Kinin
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig stimulerer kinin insulinsekresjonen fra pancreas.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert.
Interaksjonsmekanisme
En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Klozapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Redusert blodsukker med økt hypoglykemisk effekt (vanlig) eller økt blodsukker (sjelden).
Interaksjonsmekanisme
Lanreotid kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre, eventuelt øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika øker.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet endres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått.
Monitorering
Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt. Risikoen er størst ved bruk av insulin eller legemidler som øker insulinutskillelsen i pankreas, som for eksempel sulfonylurea-preparater.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
I løpet av de første to ukene etter oppstart med metrelepin, kan det være nødvendig å redusere insulindosen med 50 % eller mer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og målinger av HbA1c ved oppstart og avslutning av metreleptin. Ved oppstart bør det dessuten følges nøye med pga. økt risiko for hypoglykemi.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater).
Interaksjonsmekanisme
Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon).
Interaksjonsmekanisme
Somatistatinreseptoragonister kan påvirke sekresjon av insulin og glukosehomeostasen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Pegvisomant kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Doseøkning av antidiabetika kan bli nødvendig.
Interaksjonsmekanisme
Somatropin kan redusere insulinfølsomheten.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på endringer i blodsukkerkonsentrasjonen og dosen av antidiabetiske midler eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C09A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A - ACE-hemmere, usammensatte
C09A A01 - Kaptopril
C09A A02 - Enalapril
C09A A03 - Lisinopril
C09A A04 - Perindopril
C09A A05 - Ramipril
C09A A06 - Kinapril
C09A A07 - Benazepril
C09A A08 - Cilazapril
C09A A09 - Fosinopril
C09A A10 - Trandolapril
C09A A11 - Spirapril
C09A A12 - Delapril
C09A A13 - Moeksipril
C09A A14 - Temokapril
C09A A15 - Zofenopril
C09A A16 - Imidapril
C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner
C09B A - ACE-hemmere og diuretika
C09B A01 - Kaptopril og diuretika
C09B A02 - Enalapril og diuretika
C09B A03 - Lisinopril og diuretika
C09B A04 - Perindopril og diuretika
C09B A05 - Ramipril og diuretika
C09B A06 - Kinapril og diuretika
C09B A07 - Benazepril og diuretika
C09B A08 - Cilazapril og diuretika
C09B A09 - Fosinopril og diuretika
C09B A12 - Delapril og diuretika
C09B A13 - Moeksipril og diuretika
C09B A15 - Zofenopril og diuretika
C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
C09B B06 - Enalapril og nitrendipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B B10 - Trandolapril og verapamil
C09B B12 - Delapril og manidipin
C09B B13 - Benazepril og amlodipin
C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X02 - Perindopril og bisoprolol
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09B X05 - Ramipril og bisoprolol
C09B X06 - Perindopril, bisoprolol, amlodipin og indapamid
C09B X07 - Zofenopril og nebivolol
Klinisk konsekvens
Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes.
Interaksjonsmekanisme
Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater.
Interaksjonsmekanisme
Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av tiazider i høye doser (50-100 mg daglig eller mer),
Klinisk konsekvens
Forverrelse av diabetes.
Interaksjonsmekanisme
Tiazider kan øke blodsukkeret, trolig ved å hemme insulinfrisettingen fra pancreas, slik at behovet for antidiabetika blir større.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret kortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A10B D15 - Metformin og dapagliflozin
A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin
A10B K01 - Dapagliflozin
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dapagliflozin (20-30 %). Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Effektene anses å ikke være klinisk relevante.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av dapagliflozin via det glukuroniderende enzymet UGT1A9.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR, ved samtidig behandling med sulfonylureaderivater (lite og delvis motstridende data). Noe data antyder en økning ved samtidig bruk av glibenklamid, en studie med glimepirid fant ingen signifikant økning, mens glipizid ikke er studert. Ingen sikker påvirkning ved samtidig behandling med andre perorale antidiabetika.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig kan sulfonylureapreparatene, i alle fall glibenklamid, hemme CYP2C9 hos visse, følsomme individer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Schaaf LJ, Sisson TA, Dietz AJ et al. Influence of multiple dose glimepiride on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of racemic warfarin in healthy volunteers. Pharm Res 1994; 11 (10 Suppl): S359.
Graviditet, amming og fertilitet
Dapagliflozin (MM-kategori 3)
Saksagliptin (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, dyspepsi, gastritt, kvalme, magesmerter, oppkast |
Mindre vanlige | Forstoppelse, munntørrhet, pankreatitt |
Generelle | |
Vanlige | Perifert ødem, utmattelse |
Hud | |
Vanlige | Utslett |
Mindre vanlige | Dermatitt, kløe, urtikaria |
Sjeldne | Angioødem |
Ukjent frekvens | Bulløs pemfigoid |
Immunsystemet | |
Mindre vanlige | Overfølsomhetsreaksjoner |
Sjeldne | Anafylaktiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk) |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Øvre luftveisinfeksjon |
Vanlige | Balanitt og relaterte genitale infeksjoner, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, vulvovaginitt |
Mindre vanlige | Soppinfeksjon |
Svært sjeldne | Fourniers gangren |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Erektil dysfunksjon, genital kløe, vulvovaginal kløe |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, myalgi, ryggsmerter |
Nevrologiske | |
Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Dysuri, polyuri |
Mindre vanlige | Nokturi |
Svært sjeldne | Tubulointerstitiell nefritt |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Hypoglykemi (når brukt med sulfonylurea) |
Vanlige | Dyslipidemi |
Mindre vanlige | Hypovolemi, tørste |
Sjeldne | Diabetisk ketoacidose |
Undersøkelser | |
Vanlige | Nedsatt kreatininclearance under initiell behandling, økt hematokrit |
Mindre vanlige | Redusert vekt, økt karbamid i blod under initiell behandling, økt kreatinin i blod |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Infeksiøse | Øvre luftveisinfeksjon |
Stoffskifte/ernæring | Hypoglykemi (når brukt med sulfonylurea) |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, dyspepsi, gastritt, kvalme, magesmerter, oppkast |
Generelle | Perifert ødem, utmattelse |
Hud | Utslett |
Infeksiøse | Balanitt og relaterte genitale infeksjoner, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, vulvovaginitt |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi, ryggsmerter |
Nevrologiske | Hodepine, svimmelhet |
Nyre/urinveier | Dysuri, polyuri |
Stoffskifte/ernæring | Dyslipidemi |
Undersøkelser | Nedsatt kreatininclearance under initiell behandling, økt hematokrit |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Forstoppelse, munntørrhet, pankreatitt |
Hud | Dermatitt, kløe, urtikaria |
Immunsystemet | Overfølsomhetsreaksjoner |
Infeksiøse | Soppinfeksjon |
Kjønnsorganer/bryst | Erektil dysfunksjon, genital kløe, vulvovaginal kløe |
Nyre/urinveier | Nokturi |
Stoffskifte/ernæring | Hypovolemi, tørste |
Undersøkelser | Redusert vekt, økt karbamid i blod under initiell behandling, økt kreatinin i blod |
Sjeldne | |
Hud | Angioødem |
Immunsystemet | Anafylaktiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk) |
Stoffskifte/ernæring | Diabetisk ketoacidose |
Svært sjeldne | |
Infeksiøse | Fourniers gangren |
Nyre/urinveier | Tubulointerstitiell nefritt |
Ukjent frekvens | |
Hud | Bulløs pemfigoid |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Qtern, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
5 mg/10 mg | 98 stk. (kalenderpakn.) 372149 |
2 547,10 | C |
SPC (preparatomtale)
Qtern TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/10 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
18.07.2024
Sist endret: 13.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abscess (Byll, Verkebyll):
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Adrenerg:
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Anamnese:
Androgen:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Anoreksi:
Antihypertensiv:
Antiinflammatorisk:
Autoimmun:
Balanitt (Inflammasjon på glans penis, Betennelse på penishodet):
Biotilgjengelighet:
Clearance:
CYP2C9:
CYP3A4:
CYP3A4-induktor:
CYP3A5:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diabetes mellitus:
Diabetes mellitus type 1 (Diabetes type 1, Type 1-diabetes):
Diabetes mellitus type 2 (Diabetes type 2, Type 2-diabetes):
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dyslipidemi:
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dysuri (Smertefull vannlating, Smertefull miksjon, Smertefull urinering):
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Erosjon:
Erytem (Hudrødhet):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gangren (Koldbrann):
Gastritt (Magekatarr):
Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse):
GFR (Glomerulær filtrasjonsrate):
Glukagon:
Glukokortikoider:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
HbA1c:
Hemodialyse:
Hudlesjon (Kutan lesjon, Dermal lesjon):
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Hypovolemi (Volumdeplesjon):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Immunsuppressivt (Immunsuppressiv):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Ketoacidose:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kreatininclearance (ClCR):
Kvalme:
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
Malaria:
MAO (Monoaminoksidase):
MAO-hemmere (MAOH):
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering):
Pemfigoid:
Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse):
Pris (kr):
Pyelonefritt:
R.gr.:
Refusjon:
Søvnighet (Somnolens, Døsighet):
Urinveisinfeksjon (UVI):
Urosepsis:
Urtikaria (Elveblest):
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Vulvovaginitt: