Antidiabetikum, DPP-4- og SGLT2-hemmer.

ATC-nr.: A10B D21

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10B X09
Dapagliflozin
 
PNEC: 100 μg/liter
Salgsvekt: 34,811142 kg
Miljørisiko: Bruk av dapagliflozin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dapagliflozin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dapagliflozin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A10B H03
Saksagliptin
 
PNEC: 950 μg/liter
Salgsvekt: 2,299717 kg
Miljørisiko: Bruk av saksagliptin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Saksagliptin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Saksagliptin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 24.05.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Saksagliptinhydroklorid tilsv. saksagliptin 5 mg, dapagliflozinpropandiolmonohydrat tilsv. dapagliflozin 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172), skjellakk, indigokarmin aluminiumpigment (E 132).


Indikasjoner

Voksne ≥18 år med diabetes mellitus type 2: For å bedre glykemisk kontroll når metformin og/eller sulfonylurea og en av Qterns monokomponenter ikke gir adekvat glykemisk kontroll, når pasienten allerede er behandlet med fri kombinasjon av dapagliflozin og saksagliptin.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig.
Glemt dose: Dosen tas om det er ≥12 timer til neste dose. Om det er <12 timer til neste dose skal den glemte dosen hoppes over og neste dose tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kan brukes ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon bør evalueres før oppstart og under behandling. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Kan brukes ved lett nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke brukes ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt eller eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom (ESRD). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Nyrefunksjon og risiko for volumdeplesjon bør tas i betraktning. Anbefales ikke til eldre >75 år pga. svært begrenset erfaring.
Administrering: Kan tas når som helst på dagen, med eller uten mat. Skal svelges hele med 1/2 glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, eller tidligere alvorlig overfølsomhetsreaksjon, inkl. anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk og angioødem, mot enhver dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4)-hemmer eller enhver hemmer av natriumglukose-kotransportør-2 (SGLT2-hemmer).

Forsiktighetsregler

Akutt pankreatitt: Bruk av DPP-4-hemmere er assosiert med risiko for akutt pankreatitt. Pasienten bør informeres om symptomene på dette: Vedvarende, kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal preparatet seponeres. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandling ikke gjenopptas. Forsiktighet må utvises ved tidligere pankreatitt. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Nyrefunksjonen bør overvåkes før oppstart og deretter minst 1 gang årlig, før oppstart med samtidig administrerte legemidler som kan redusere nyrefunksjonen og deretter periodisk, og minst 2-4 ganger årlig for nyrefunksjon som nærmer seg moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <60 ml/minutt eller eGFR <60 ml/minutt/1,73 m2 skal behandling seponeres. Volumdeplesjon, hypotensjon og/eller elektrolyttubalanse: Anbefales ikke til pasienter med risiko for volumdeplesjon, f.eks. pga. slyngediuretika eller har volumdeplesjon, f.eks. pga. akutt sykdom (slik som akutt gastrointestinal sykdom med kvalme, oppkast eller diaré). Økt diurese kan gi en liten blodtrykksreduksjon som kan være mer uttalt hos pasienter med svært høy blodglukosekonsentrasjon. Forsiktighet bør utvises ved kjent kardiovaskulær sykdom, hos pasienter som behandles med antihypertensiver og som tidligere har hatt hypotensjon, og hos eldre. I tilfelle tilstander som kan gi volumdeplesjon anbefales nøye overvåkning av volumstatus (f.eks. fysisk undersøkelse, blodtrykksmåling, laboratorietester, inkl. hematokrit) og elektrolytter. Ved volumdeplesjon anbefales midlertidig seponering inntil deplesjonen er korrigert. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller, inkl. livstruende og fatale, er rapportert hos pasienter behandlet med SGLT2-hemmere, inkl. dapagliflozin. Det er ukjent om høyere doser dapagliflozin gir økt sannsynlighet for DKA. Risikoen for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer, som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for ketoacidose dersom disse symptomene oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Behandling skal avbrytes umiddelbart hos pasienter med mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandling skal avbrytes hos pasienter som er innlagt på sykehus for større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. I begge tilfeller kan behandlingen med dapagliflozin gjenopptas straks pasientens tilstand er stabilisert. Før oppstart skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose. Pasienter som kan ha økt risiko for DKA, inkl. pasienter med lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. pasienter med diabetes mellitus type 2 med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller pasienter med pankreatitt i anamnesen), pasienter med tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. SGLT2-hemmere skal brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Reoppstart av behandling med SGLT2-hemmer hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer anbefales ikke, med mindre en annen tydelig utløsende faktor er påvist og løst. Sikkerhet og effekt av dapagliflozin hos pasienter med diabetes mellitus type 1 er ikke fastslått, og preparatet skal ikke brukes til behandling av disse. Overfølsomhetsreaksjoner: Skal ikke brukes ved tidligere alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot DPP-4-hemmer eller SGLT2-hemmer. Ved mistanke om alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal behandling seponeres. Urinveisinfeksjon (UVI), urosepsis og pyelonefritt: Alvorlige urinveisinfeksjoner er rapportert, inkl. urosepsis og pyelonefritt som krever sykehusinnleggelse. Behandling med SGLT2-hemmer øker risikoen for UVI. Pasienter med tegn og symptomer på UVI bør evalueres, og raskt få behandling hvis indisert. Eldre: Behandling med antihypertensiver kan forårsake volumdeplesjon og/eller forandringer i nyrefunksjon. Ta hensyn til nyrefunksjon og risikoen for volumdeplesjon før behandlingsoppstart. Monitorering av nyrefunksjon anbefales. Hudlidelser: Sår og nekrotiske hudlesjoner er rapportert. Monitorering for hudlidelser som blemmer, sår eller utslett, anbefales ved rutineoppfølging av diabetespasienter. Hjertesvikt: Erfaring med NYHA-klasse I‑II er begrenset. Forsiktighet er påkrevd ved kjente risikofaktorer for sykehusinnleggelse pga. hjertesvikt, som tidligere hjertesvikt eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pasienten bør informeres om symptomer på hjertesvikt, og om å rapportere slike symptomer umiddelbart. Artralgi: Leddsmerter, som kan være alvorlige, er rapportert for DPP-4-hemmere. Symptomer kan oppstå raskt, eller etter langtidsbehandling. Ved alvorlige leddsmerter bør videre behandling vurderes individuelt. Bruk hos pasienter som behandles med pioglitazon: Data for pioglitazon tyder på en liten økt risiko for blærekreft og samtidig bruk anbefales ikke. Immunsupprimerte pasienter: Effekt- og sikkerhetsprofil er ikke fastslått. Økt hematokrit: Observert ved behandling med dapagliflozin. Forsiktighet utvises hos pasienter med økt hematokrit. Amputasjoner av nedre ekstremitet: Det er sett en økning i tilfeller av amputasjoner av nedre ekstremiteter (hovedsakelig tær) ved bruk av en annen SGLT2-hemmer. Det er ukjent om dette er en klasseeffekt. Alle pasienter med diabetes må gis råd om rutinemessig forebyggende fotpleie. Samtidig bruk med legemidler kjent for å forårsake hypoglykemi: Legemidler som stimulerer insulinutskillelsen, som sulfonylurea, kan øke risikoen for hypoglykemi. Redusert sulfonylureadose kan være nødvendig. Laboratorievurdering av urin: Pasienter som bruker Qtern vil teste positivt på uringlukose. Interferens med analyse av 1,5-anhydroglucitol (1,5-AG): Overvåkning av glykemisk kontroll ved å analysere for 1,5-AG er ikke anbefalt, da analyser av 1,5-AG er upålitelige til å vurdere glykemisk kontroll hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Bruk alternative metoder for å overvåke glykemisk kontroll. Bruk sammen med potente CYP3A4-induktorer: Bruk av CYP3A4-induktorer kan redusere den glukosesenkende effekten av preparatet. Glykemisk kontroll bør vurderes. Laktose: Preparatet inneholder laktose. Skal ikke gis til pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bilkjøring eller bruk av maskiner bør det tas hensyn til at svimmelhet er rapportert. Pasienten bør være klar over risikoen for hypoglykemi ved kombinasjon med andre antidiabetiske midler som kan gi hypoglykemi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D21
Det er ikke utført legemiddelinteraksjonsstudier med preparatet, kun med de enkelte virkestoffene. Diuretika: Dapagliflozin kan forsterke diuretisk effekt av tiazid og slyngediuretika, og kan øke risikoen for dehydrering og hypotensjon. Effekt av andre legemidler på saksagliptin eller dapagliflozin: Saksagliptin: Samtidig bruk av den moderate CYP3A4/CYP3A5-hemmeren diltiazem øker Cmax og AUC for saksagliptin med hhv. 63% og 2,1 ganger, og tilsv. verdier for aktiv metabolitt er redusert med hhv. 44% og 34%. Samtidig bruk med den potente CYP3A4/CYP3A5-hemmeren ketokonazol øker Cmax og AUC for saksagliptin med hhv. 62% og 2,5 ganger, og tilsv. verdier for aktiv metabolitt er redusert med hhv. 95% og 88%. Samtidig bruk med den potente CYP3A4/CYP3A5-induktoren rifampicin reduserer Cmax og AUC med hhv. 53% og 76%. Eksponering av aktiv metabolitt og hemming av plasma DPP-4-aktivitet over et doseintervall ble ikke påvirket av rifampicin. Samtidig bruk med andre CYP3A4/CYP3A5-induktorer enn rifampicin er ikke undersøkt, og kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av saksagliptin og økt konsentrasjon av dens hovedmetabolitt. Glykemisk kontroll bør vurderes nøye når saksagliptin brukes samtidig med en potent CYP3A4/CYP3A5-induktor. Dapagliflozin: Etter samtidig bruk med rifampicin er det observert 22% reduksjon i systemisk dapagliflozineksponering (AUC), og ingen klinisk meningsfulle effekter på 24 timers glukoseutskillelse i urinen. Etter samtidig bruk med mefenamsyre (UGT1A9-hemmer) er det sett 55% økning i AUC, men ingen klinisk meningsfull effekt på 24 timers glukoseutskillelse i urinen. Effekt av saksagliptin eller dapagliflozin på andre legemidler: Saksagliptin: Farmakokinetikken endres ikke for metformin, glibenklamid, pioglitazon, digoksin, simvastatin, p-piller (etinyløstradiol og norgestimat), diltiazem eller ketokonazol i betydelig grad. Dapagliflozin: I interaksjonsstudier hos friske, hovedsakelig ved bruk av enkeltdoser, endredes ikke farmakokinetikken til metformin, pioglitazon, sitagliptin, glimepirid, hydroklortiazid, bumetanid, valsartan, digoksin, warfarin eller de antikoagulerende effektene av warfarin målt ved INR.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk er ikke studert. Dyrestudier med saksagliptin har vist reproduksjonstoksisitet ved høye doser. Studier av dapagliflozin hos rotter har vist nyretoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet. Skal seponeres dersom graviditet oppdages.
Amming: Ukjent om saksagliptin og dapagliflozin og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Human effekt er ikke studert.
saksagliptin|dapagliflozin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (når brukt med sulfonylurea). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerte, diaré, dyspepsi, gastritt, kvalme, oppkast. Hud: Utslett. Infeksiøse: UVI, vulvovaginitt, balanitt og relaterte genitale infeksjoner, gastroenteritt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, polyuri. Stoffskifte/ernæring: Dyslipidemi. Undersøkelser: Nedsatt renal ClCR, økt hematokrit. Øvrige: Fatigue, perifert ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, munntørrhet, pankreatitt. Hud: Dermatitt, pruritus, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner. Infeksiøse: Soppinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, genital pruritus, vulvovaginal pruritus. Nyre/urinveier: Nokturi, nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Volumdeplesjon, tørste. Undersøkelser: Forhøyet kreatinin i blod, økt blodurea, redusert vekt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, inkl. anafylaktisk sjokk. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen tilgjengelig informasjon.
Behandling: Hensiktsmessig støttebehandling initieres basert på pasientens kliniske tilstand. Saksagliptin og dens hovedmetabolitt fjernes ved hemodialyse (23% av dosen i løpet av 4 timer). Fjerning av dapagliflozin ved hemodialyse er ikke undersøkt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For saksagliptin A10B H03 og dapagliflozin A10B K01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Saksagliptin forsterker glukosemediert insulinsekresjon (inkretineffekt) via selektiv hemming av DPP-4. Dapagliflozin, en selektiv SGLT2-hemmer, hemmer renal reabsorpsjon av glukose, uavhengig av insulin. Virkningen av begge legemidlene reguleres av glukosenivået i plasma.
Absorpsjon: Saksagliptin: Tmax av saksagliptin og hovedmetabolitt innen hhv. 2 og 4 timer. Dapagliflozin: Tmax innen 2 timer. Absolutt biotilgjengelighet etter dose på 10 mg er 78%.
Proteinbinding: Dapagliflozin: Ca. 91%.
Fordeling: Vdss saksagliptin: 205 liter. Vdss dapagliflozin: 118 liter.
Halveringstid: T1/2 for saksagliptin og dens hovedmetabolitt i plasma er hhv. 2,5 og 3,1 timer. T1/2 for dapagliflozin i plasma er 12,9 timer etter 10 mg hos friske. Gjennomsnittlig total systemisk clearance av dapagliflozin administrert i.v. er 207 ml/minutt.
Metabolisme: Saksagliptin: Primært via CYP3A4/CYP3A5. Dapagliflozin: Primært ved glukuronidkonjugering via UGT1A9.
Utskillelse: Saksagliptin via nyrer og lever. Dapagliflozin og metabolitter, primært via urin.

Sist endret: 24.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Qtern, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/10 mg28 stk. (kalenderpakn.)
433237
Blå resept
-
772,10CSPC_ICON
98 stk. (kalenderpakn.)
372149
Blå resept
-
2553,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttubalanse (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

volumdeplesjon (hypovolemi): Redusert blodvolum.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.